Omtale: The Hunger Games – Catching Fire (Film)

Catching Fire

You saved us. I know that. But I can’t go on acting for the cameras and then just ignoring each other in real life.

– Peeta

Den første filmen fikk ikke stor kjærlighet av meg. I etterkant har jeg fått vite hvordan bøkene fremstiller historien og mye mer av det som ligger bak kulissene. Så i den henseende måtte jeg se filmen på nytt og håpe inntrykket ville være annerledes. Det var det ikke. Den originale filmen er virkelig bare flat og bortimot kjedelig å se på. Men en oppfølger er ikke alltid en dum ting, spesielt ikke når det kommer en ny regissør på banen (). Så jeg var spent på denne, spesielt med tanke på den symbolske ilden som skulle bli tent i folket.

Ett år har gått siden de forrige lekene. Katniss og Peeta skal reise rundt blant distriktene og fortelle hvor flott og vakkert Capitol og samfunnet er. Forholdet dem imellom er fremdeles anstrengt. Peeta er fremdeles glad i Katniss, men Katniss har Gale hun er glad i, men må vise til verden hvor flott hun og Peeta har det sammen. Reisen går ikke etter planen, for selv hvor hardt de prøver å overbevise folk om det de blir tvunget til å fortelle, så husker folket bare én ting: jenta som trosset regjeringen foran hele befolkningen – og fikk slippe fri. President Snow er aldeles ikke fornøyd med at opprør begynner å vokse i folk, så han strammer inn grepet og setter ut Fredsvoktere overalt og kjører et hardt løp, med portforbud hvor brudd på dette fører til å bli drept på stedet.

Det er nå den 75. leken på rad. I den sammenheng – sammen med presidentens desperasjon – blir det en spesiell lek. Høstingen skal nå velges ut fra tidligere vinnere i distrikene. Katniss er selvsagt den eneste jenten fra distrikt 12, og det er en del av planen. Haymitch blir valgt av guttene, men Peeta melder seg frivillig i hans sted. Så langt har filmen vart i 60 minutt, og det har faktisk ikke skjedd all verdens. Vi får noen små innblikk i opprør rundt omkring, men det er kun gjennom Katniss’ øyne som ser dette gjennom monitorer i rom hun ikke skulle vært i. Det er svært lite vi blir fortalt om omverdenen og hvor mye hun betød fra det tidligere, annet enn deres reaksjoner under talen dems der de reiser mellom distriktene.

Etter nesten halvannen time så starter lekene. Lekene denne gangen følte jeg var som om jeg så på en slags Jumanji. Det skjer fryktelig mange ting her, alt fra bavianer som angriper til gasskyer av den ekstremt farlige sorten. En slags «hva kan vi finne på nå»-faktor som jeg ikke kunne sette pris på. Jeg aner ingen ting om hvor mange deltakere som ennå lever. Vi får nesten aldri se nærkamp; vi hører bare kanonene i bakgrunnen. Det blir en slags kamp om overlevelse i stedet for den direkte konflikten deltakerne seg imellom. Allianser og samarbeid er ikke noe problem. Jeg lurer på hvordan folket reagerer på dette, men det får vi ikke se noe til. Det meste om folket og deres reaksjoner er helt skjult. Det kan godt være at det stemmer overens med boka, men jeg savnet å se dette. Hvorfor heter filmen «Catching Fire» når den ikke viser noe av det?

Kort sagt er historien veldig tynn. Vi får levert veldig mye av det samme som den forrige filmen hadde. En introduksjon, oppvarming til lekene, lekene og en slutt. Men det skjer svært lite i denne filmen. Svært lite. Det oppstår en del kjemi mellom Peeta og Katniss som virker interessant, men det kunne blitt fortalt mye fortere. Når filmen er ferdig er det ingen tvil om at neste film har plass til mange store øyeblikk. Men etterpå satt jeg med en følelse av at hele filmen bare er en transportetappe fra den forrige til den neste.

[terningkast:10]

Igjen: jeg har ikke lest bøkene, men ut fra filmene så sitter jeg igjen med en følelse av å ha sett «ingenting». Aldri ble jeg redd for Katniss og aldri følte jeg det var noen ordentlige trusler. De lidelsene hun går gjennom får jeg ikke medfølelse for. Kanskje det er fordi filmen er beregnet på et yngre publikum?

Ut fra mitt ståsted som bare har filmene å forholde meg til så er dette en platt opplevelse. Salen bestod vel av 80% jenter langt under min alder, og det virket som om de tok filmen til seg. Filmen endte med en applaus fra publikum, som tydeligvis hadde kost seg. Jeg ventet egentlig på at filmen skulle slutte, etter nesten to og en halv time med transport. Men likevel sitter jeg med en følelse av at neste film kan bli bra.


Ja – Nei

Knabbet denne fra mirakel og oversatte til norsk 🙂

Listen handler om å svare enten ja eller nei. Jeg har ikke lov til å utbrodere svarene med mindre noen spør.

Har du…
kysset en av dine Facebookvenner? — Ja.
kysset noen du ikke liker? — Ja.
sovet til 17 på ettermiddagen? — Nei.
sovnet på skolen/jobb? — Nei.
holdt en slange? — Ja.
kjørt på rødt lys? — Ja.
blitt utvist fra skolen? — Nei.
opplevd kjærlighet ved første blikk? — Ja.
totalvraket bilen i en ulykke? — Nei.
fått sparken fra en jobb? — Nei.
gitt noen sparekn? — Nei.
sunget karaoke? — Ja.
pekt en pistol mot noen? — Ja.
gjort noe du sa til deg selv du ikke ville gjøre? — Ja.
ledd så mye at det du drakk kom ut gjennom nesa? — Nei.
fanget et snøfnugg på tunga? — Ja.
kysset i regnet? — Ja.
hatt et nærmøte med døden (din egen)? —Ja.
sett noen dø? — Nei.
lekt flasketuten peker på? — Ja.
sunget i dusjen? — Nei.
røkt en sigar? — Nei.
sittet på et tak? — Ja.
smuglet noe inn i et annet land? — Ja.
blitt dytta i et basseng med alle klærne på? — Nei.
brukket et ben? — Nei.
skulket skolen? — Ja.
spist et insekt? — Nei.
gått i søvne? — Nei.
gått på en strand i måneskinn? — Ja.
sittet på en motorsykkel? — Ja.
dumpet noen? — Nei.
glemt jubileet ditt? — Nei.
kommet med løgner for å unngå bot? — Nei.
flydd i helikopter? — Ja.
barbert hodet? — Ja.
gjort et pek mot noen? — Ja.
følt for å drepe noen? — Ja.
prøvd Cross-dressing? — Nei.
vært stupfull? — Nei.
fått din kjæreste til å gråte? — Ja.
spist en slange? — Nei.
marsjert/protestert? — Nei.
spydd på en berg og dalbane eller lignende? — Nei.
seriøst og intensjonelt boikottet noe? — Nei.
vært i et band? — Nei.
strikket? — Ja.
skutt med et våpen? — Ja.
vært årsaken til at noen måtte sy sting? — Ja.
spiste en hel Habanero chillipepper? — Nei.
stått på surfebrett? — Nei.
drukket rett fra spritflaska? — Ja.
hatt operasjon? — Nei.
tatt med ambulanse til sykehuset? — Nei.
besvimt når du ikke har drukket? — Ja.
pisset på en busk? — Ja.
donert blod? — Nei.
tatt tak i et elektrisk gjerde? — Nei.
spist alligatorkjøtt? — Nei.
spist ostekake? — Ja.
spist noen barns allhelgensgodteri? — Nei.
drept et dyr når du ikke har vært på jakt? — Nei.
pisset i buksene dine i offentlighet? — Nei.
sneket deg inn på kinoen uten å betale? — Nei.
tegnet grafitti? — Nei.
fremdeles følelser for noen du ikke burde ha følelser for? — Nei.
tenkt på fremtiden? — Ja.
vært i håndjern? — Ja.
troen på kjærlighet? — Ja.
behov for å sove på en bestemt side av senga? — Nei.

Hard start på 2009

Det er ikke bare-bare å sette seg forsetter for det nye året, spesielt ikke med det vi har opplevd i nyhetsbildet siden nyttår. Mye er fortsatt det samme gamle, og noen lærer bare aldri.

Nyttår for 2008 var en laber periode for papiravisene, da det gikk i boligbranner som var ferdige for et par dager siden, og alle allerede visste hvordan utfallet hadde blitt via T.V. eller internett.

Dessverre har det vært en dårlig fortsettelse på Gaza-konflikten, hvor det nå er over 900 som er meldt drept, og ikke minst hvordan krigen har kommet til Norge, uten å egentlig være det.

Ingenting med Gaza å gjøre

– Stabssjef Fredriksen

Men én ting som helt sikkert kommer til å prege en del av nyhetsbildet vil være miljøet – spesielt for de som interesserer seg for ny teknologi. NRKbeta har vært på C.E.S. 2009 og skrevet en artikkel hvor de viser mange energisparende produkter – eksempelvis TV-skjermer – som er på vei.

Google er ikke så grønne som man vil tro
Google er ikke så grønne som man kanskje vil tro

Noe av det mer morsomme er kanskje VGs artikkel om at Googlesøk forurenser. Det viser seg at hvert andre søk på Google forbruker like mye energi som å lage seg en kopp te. Hvorfor? Fordi Googles serverpark står på til alle døgnets tider, klare til å levere søkeresultatet så kjapt og effektivt som mulig.

Selvsagt må man ikke slutte å bruke Google av den grunn, men det kan være nyttig informasjon å vite at informasjon på internett krever energi, og alternative metoder å få informasjon på er langt mer miljøgiftig. Nok en gang har Dagbladets Jan Omdahl skrevet en flott artikkel for å forsvare Google og lignende løsninger.

Det ser neimen ikke ut til at vi kommer til å overleve 2009. Håper vi gjør det, jeg har nettopp tegnet forsikring på en ny CO2-spytter, og den varer til 2010.

Omtale: Babylon A.D. (Film)

Babylon A.D. Poster

Look lady, I’m just a delivery boy and to me you’re just a package. I’m not your friend, I’m not your brother, I’m not your boyfriend. In six days I’m gonna deliver you and never see you again. Sister Rebecca is right, we shouldn’t even talk.

– Toorop

Jeg har kommet over en rekke med middelmådige filmer i det siste, og jeg har hele tiden håpet på at den neste filmen jeg ser blir den som bryter mønsteret. Selvsagt er ikke Vin Diesel første grunn til å ha positive forventninger til, men er dette unntaket?

Historien tar plass mange år i framtiden i Russland. Folket der er fattige, og våpen og vold er en del av hverdagen. Toorop (Diesel) er en tidligere elitesoldat som lever som mannen på gata. En dag får han muligheten/blir tvunget til et oppdrag som innebærer å passe på ei dame, og få henne ut av landet, nærmere bestemt New York. Problemet er at det finnes andre som er etter henne.

Han passer på Aurora til han er ferdig med jobben
Han passer på Aurora til han er ferdig med jobben

Det er noe spesielt med denne damen. Hun kan fryktelig mange ting som hun aldri har sett eller hørt om før, og hun klager unormalt mye; som å høre på en urytmisk dryppende kran når du prøver å sove. Jeg ble faktisk fryktelig lei av sytingen hennes – så lei at jeg ga blaffen i om hun døde eller ikke, om det så var på bekostning av å ikke finne ut hvorfor hun var så spesiell.

Diesel er også i sitt sedvanlige selv, og leverer som aldri før. Han klarer ikke å overbevise noe særlig, og plutselig midt i filmen går han fra den røffe og følelsesløse til den lattermilde og koselige. Totalkræsj mot karakteren han egentlig burde være. Det er overhodet ingen grunn til at han skal endre holdning underveis, om ikke sytingen hennes har sprengt hans normal-grenser på et vis.

Helt forhandler med en mektig skurk.
Helt forhandler med en mektig skurk.

Ferden er full av action og «spenning». Regien er ikke av den bedre jeg har sett, men det er historien som faktisk faller pladask. Menneskesmuglere skyter folk som ikke rekker å klatre opp i fartøyet sitt innen 2 minutt, men ei dame som går amok og trykker på alle knappene i fartøyet, hun lar de være i live, og gjør ikke forsøk på å stoppe henne engang annet enn å si «hey» og diverse.

[terningkast:07]
Nei, dette var ikke filmen som skulle bryte mønsteret jeg har havnet i. Historien var svak, og regien ikke særlig bedre. Men slutten kan jeg egentlig bare si én eneste ting om, og jeg bruker vanligvis ikke slike ord: What the hell?! Fryktelig ulogisk og teit.