Tur med Strand Fotoklubb

Nå har jeg – om 3 måneder – snart bodd ett år på Jørpeland. Siden jobben har vært lokalisert i byen Stavanger har det vært dårlig med nettverksbygging der jeg faktisk bor. På søndag ble det gjort noe med det på tross av at hodet mitt og kroppen min ikke ville dette. Da ble jeg med fotoklubben i kommunen på båttur i fjorden. Skikkelig flott dag og flotte folk, og jeg fikk en del bilder jeg var meget fornøyd med. Spesielt siden det er dyr og annet jeg ikke ser i hverdagen.

På veien til kaia for å møte klubben så fikk vi øye på en rådyrbukk springende langsmed veien. Den stoppet opp og kikket på oss, ikke mer enn 5 meter unna. Kameraet lå i sekken i baksetet. Men det var flott å se på. Med to byks hadde den hoppet over veien og kommet seg på andre siden. Rådyr er noen flotte dyr. Denne hadde to tagger (om man bare teller det ene geviret?) .

Foruten å møte nye mennesker og komme ut i frisk luft fikk jeg sett mye flotte ting.

Kvitsøy fyr

Første stoppsted var Kvitsøy, Norges minste kommune. Det er en liten øy i Rogaland. Virkelig en idyllisk plass om sommeren. Jeg kan tenke meg at det ikke er like tilgivende om vinteren og høst, men det får de lokale der få svare på.

Jeg tok i det minste bilde av fyrtårnet. Dette er et panorama bestående av 6 enkeltbilder. Jeg måtte såpass nærme siden det var stup rett bak der jeg tok bildet, pluss at det var her jeg syns at lyset falt best på fyret.

Massive towers
Enorme radiomaster

På veien hjem var det plutselig noen som oppdaget en sel på en liten holme. Vi fikk snudd båten i seneste laget, og avstanden var litt stor. Med en sel på vei tilbake i sjøen og bølger som gjorde det meget vanskelig å ta bilder på en god avstand, fikk jeg likevel noen blinkskudd.

Waving seal Bedazzled seal

Det var moro å se hvordan en sel faktisk ser ut på nært hold. Jeg har sett sjøløve i Dyreparken, og de ligner lite. Ekstra morsomt var det å se blikket på selen i bilde 2. Ganske så overrasket eller nysgjerrig på oss.

Videre kom vi til et område der falker pleide å sitte. Det var lett å identifisere fjellområdet da det var store hvite flekker enkelte plasser. Avføring som disse fuglene hadde samlet opp over lengre tid. Vi var heldige nok til at de viste seg, og alle ombord prøvde febrilsk å få tatt noen bilder av disse fuglene. Det var ingen lett bragd, men jeg fikk i det minste et par skarpe bilder av dem.

Falcon Falcon

Jeg lurer på hvordan det gikk med mine nye kamerater. De hadde noen flotte kamera og gode telelinser kontra min 350D og 70-300mm linse.

Sailing the fjord
Dette var ikke båten vi kjørte, men skulle nesten tro vi var i syden.
Bird from a pole
Jeg ventet på å få tatt denne fuglen. Skulle ønske jeg var bitelitt kjappere på avtrekkeren.

Uansett; dette var en meget flott opplevelse. Men hver gang jeg drar på tur glemmer jeg alltid én vesentlig ting! Nemlig solfaktor. Nå sier jeg «au» og gruer meg til morgendagen.

Årets første geocache

Snøen er borte og bakken titter frem nok en gang. I helgen fikk besøk av en gammel kamerat som også er fotointeressert – og tilfeldigvis hadde han med seg sitt kamera.

Vi bestemte oss for å ta oss en fototur. Da tenkte jeg i samme slengen å stikke innom en geocache og gi ham en innføring i det. Vi tok det veldig rolig. Hvis jeg begynner å bli anpusten så øker smertene i hodet og musklene, og da er jeg redd for ikke å gjennomføre. Og det hjelper godt å ha en som er lett å prate med på turen.

Det var deilig, varm sol på turen. Men før vi visste ordet av det så snudde været tvert.

Så når man drar på lengre tur så må man alltid være beredt. Selv på en kort tur som vi gjorde så snudde det fort. Heldigvis gikk det over like fort som det kom. Belønningen var stor. Det var herlig å komme over utsikten på denne måten.

Panorama fra Tunglandsfjellet
Et juksete bilde fra iPhonen over Jørpeland

I dag kjenner jeg dog ettervirkningene fra turen. Jeg er slettes ikke god. Men det var herlig å komme seg ut på en lengre tur. Man må nyte sommeren for det den er verd så lenge man klarer å komme seg ut døra.

Fototips: Hvitbalansen

Louise spurte meg om tips vedrørende hvitbalansen når man tar bilder. Jeg tenker ikke veldig mye over akkurat det; for jeg tar bildene i RAW-formatet, og det er det jeg forholder meg til i tipsene mine.

En «RÅ» bildefil, inneholder minimalt med behandlet data fra bildesensoren fra et digitalkamera, eller fra en bildeskanner. «RÅ» bildefiler (RAW image files), kalles så fordi de enda ikke er behandlet, og dermed er klare for redigering i et bilderedigeringsprogram, eller for å bli skrevet ut.

-Wikipedia (23. aug 2009)

Filen er altså ubehandlet og inneholder mengder av informasjon, blant annet hvitbalansen. Jeg kan derfor gå inn i etterkant og endre på dette – uten å endre på originalfila – slik at hvitbalansen blir slik jeg vil.

Men hvordan vet jeg hva som erhvitt i bildet mitt?

Tipset

Ta med et hvitt ark. Når du har funnet motivet ditt, legg arket i det første bildet du tar, og fjern det igjen for resten av bildene. Nå vet du nemlig hva som er ekte hvit farge under de lysomstendighetene du befinner deg i der og da.

Jeg bruker Adobe Lightroom til min etterbehandling. Du finner nok tilsvarende White Balance-verktøy i andre programmer, men jeg skal bruke dette som et kjapt eksempel.

Hvitbalanse i Lightroom 2
Hvitbalanse i Lightroom 2

Når jeg har åpnet bildene mine i programmet, finner jeg fram til det første – der jeg har tatt bilde av det hvite arket.

I illustrasjonen til høyre, ser du en pipette oppe til venstre. Jeg velger pipetten, deretter trykker jeg på det hvite arket. Da stiller Lightroom på det som trengs for at fargene skal tilpasse seg den hvitbalansen.

Deretter kan jeg bare kopiere disse innstillingen og bruke på resten av bildene mine fra den serien.

Om vinteren

En annen ting som kan påvirke hvitbalansen er veldig mye hvitt! Tar du bilder i snø så lures kameraet ditt, og snøen blir seende grå og kjedelig ut på bildene. Denne er litt verre, selv med RAW, men det finnes en veldig enkel vei rundt det.

Øk eksponeringen med +1. Da kompenserer du for kameraets feiltolkning, og snøen blir bedre med en gang. Det var det hele 🙂

Lykke til!

14 flotte fotoprogram til iPhone

Hvilket kamera er best? Det som koster 23.000 kr og ligger i en safe hjemme? Eller det kameraet på mobilen du har med deg når det skjer noe?

Uten tvil er det som ligget hjemme bedre i en test, men helt unyttig der det er. Ergo er det kameraet du har med deg det beste kameraet.

I mitt tilfelle blir det stort sett iPhonen. Og for å tilsette litt krydder i bildene mine, trenger jeg programmer!

Programmene jeg har - og bruker - på telefonen
Programmene jeg har - og bruker - på telefonen

Her er en liste med iTunes-lenker til programmene. Noen er gratis, noen koster penger. Jeg syns alle har vært verd det til nå!

Sjekk ut bildegalleriet i bunnen av dette innlegget.

Twitter-bilder til bloggen

Nå havner bildene mine i bloggen min i stedet for tredjepartssted
Nå havner bildene mine i bloggen min i stedet for tredjepartssted

Det er en evig kamp å finne en plass til bildene jeg legger ut på twitter. Noen får med en kopi av tvitreteksten, andre er bare mer populære. Tilsammen har de et felles problem: de er på et tredjeparts nettsted.

Jeg prøvde til og med å lage min egen bildemottaker som la ut bildet til flickr og lenket til det med min egen lenkeforkorter. Selv om jeg liker flickr veldig godt, ville jeg ikke blande hobbybildene mine med tvitrebildene. Så jeg endte opp med å lage en ny konto på Flickr. Men da var jeg jo egentlig like langt.

Så fant jeg ut om Twitter2Press. Det er et wordpress-innstikk som tar imot bilde fra f.eks Tweetie 2, og legger bildet til i et galleri på bloggen min. Kjempelett å sette opp, og jeg får det som jeg vil, ja til og med min egen lenkeforkorter.

Det er rett og slett vinn-vinn. Jeg har fremdeles Flickr-saken min om du vil ha tilgang. Sjekk her for instrukser 🙂

Fototips: Å ta bilde i skumring uten stativ

Mr. Birger kom med et spørsmål om fototips. Ikke vet jeg om det var sarkastisk eller humoristisk, men det var ikke så dumt.

Når der er mørkt/skumring, kan det oppstå flotte motiver på selv de kjipeste stedene. Og du har ikke med deg stativ eller speilrefleksen! Skal man bare gi opp før man prøver? Selvsagt ikke.

Jeg ser for meg to scenarier. Det ene er bildet av selve lyset som såvidt er synlig. Hvis man ikke trenger å se noe av forgrunnen så trenger man heller ikke all verdens lukkertid. Eller stativ. Disse to bildene tok jeg uten stativ

Sinister magpie

Trees

Men, du vil kanskje ta bilde av forgrunnen? Da har du en liten utfordring. Her er noen punkter du kan bruke for å få det til:

  • Bruk blitz (vanligvis bare effektiv for opptil 5 meter).
  • Still opp ISOen. Det blir mer støy, men det blir skarpere enn ved lav ISO.
  • Hold kameraet stødig. Bruk en stolpe/tre/biltak eller lignende som midlertidig stativ.
  • Lyssensoren kan bli lurt av lys bakgrunn. Pek kameraet litt ned, og lås det(vanligvis ved å holde avtrekkeren halvveis ned), og pek på motivet igjen og trykk helt ned.

Jeg håper dette har vært til hjelp. Stativ er uansett en god idé når det er lite lys tilgjengelig. Nøkkelen er å holde kameraet (og motivet) helt stille.

Fototips: Eksponering

Jeg kom over et lite triks man kan bruke når man skal ta bilder av landskap. Man holder seg til 5-sekunders-regelen.

Det betyr at man har en eksponering på mellom 3 og 8 sekund. Dette skal gi et bedre resultat enn om du skulle gått over 8 sekund.

Selvsagt, hvis det er mye vind og du ikke har stativ, så bør du ha kjapp lukkertid. Og stativ, det er helt nødvendig for lang eksponering.

Jeg ville prøve ut dette, og dro til en liten bekk i nærheten av der jeg bor. Her satt jeg kameraet på stativ med en eksponering på 5 sekund:

Stream, 5 seconds

Deretter prøvde jeg meg på 15 sekund:

Stream, 15 seconds

Hvilket likte du best? Jeg likte 5 sekunder best. Det ga et mer skarpere bilde med dypere farger, mens det andre ble litt mattere.

Hvordan påvirke eksponering:

  • Sett ISOen lavt. Gjerne 100.
  • Mindre blenderåpning. f/8, f.eks.
  • Evt. gråfilter.

Jeg tok flere bilder, og brukte opptil 8 sekunder. Det er ganske moro å gå på oppdrag med visse mål og begrensninger. Du bør og prøve dette. Da lærer du deg ditt kamera å kjenne.

Fotobruk siden 2004

Fotografering er relativt nytt for meg. Jeg plukket opp hobbyen for litt over et år siden, og har siden ikke angret på det. Men med mange minner kommer et stort problem: backup.

Så jeg sjekka litt på bildene jeg har lagret digitalt. Det går faktisk bare tilbake til 2004. Før den tid har vært analogt, og da har jeg bare negativene og fremkallingene. Fra 2004 har jeg 40 bilder. Scannede fremkallinger altså. Ikke mye å skryte av.

Fra 2005 har jeg 284 bilder. Bilder jeg har fått kopiert av andre. Fortsat lite. Så baller det på seg etter hvert.

År Bilder
2004 40
2005 284
2006 2040
2007 4278
2008 8322
2009 5540

Det har økt kraftig de siste årene. Jeg henger etter litt i år, da det har gått altfor mye tid til hus og flytting. Men det er ingen tvil at billig lagringsplass og billig visning av bildene har vært av stor betydning for meg.

Og da gjelder det bare å få tatt backup av alle bildene. Fryktelig mange jeg absolutt ikke hadde behøvd å ta vare på, men å skille dem ut hadde tatt altfor lang tid. De fleste bildelagringstjenestene der ute tar ikke imot .RAW-filer, hvilket betyr at jeg må konvertere alle bildene fra i år.

Like greit for dem, da forskjellen på filstørrelsen pr. bilde er vesentlig, spesielt om de skal ta vare på hundre tusenvis av bilder, gjerne fler.

Det eneste jeg er bekymret for, er om bildene mine er trygge der. Har de backupløsninger i tilfelle brann?

Hodejegere og domener

Ikke alle blogginnlegg kommer med fornuftige titler. Dette gjelder nok spesielt dersom man har avstått fra blogging på en stund og har mye på hjertet. Og det har jeg også denne gangen.

I helga fikk jeg endelig litt tid til å gå gjennom noen av bildene jeg har tatt de siste ukene. Det var dessverre så altfor få. Men ett (egentlig tre, siden det er sammensatt) ble jeg fornøyd med, nemlig en gammel hytte presentert ved hjelp av tone mapping. Det kan du se nå på Flickr.

Muse kom ut med et nytt album på mandag, og jeg har blandede følelser med lanseringen. For det første: jeg handler musikken digitalt, hvor iTunes Music Store er hovedaktøren min. Albumet ble sluppet i Tysklan 11. september, men i Norge den 14. Tåpelig, når alt er digitalt. Men så fant jeg senere ut at Spotify hadde albumet tilgjengelig fra fredag for sine betalende medlemmer. Tilfeldig? Neppe. Jeg fant heller veien til The Pirate Bay hvor albumet fantes i .flac-format. God kvalitet, altså. Så kjøpte jeg albumet i går igjen. Godt jeg er så samvittighetsfull. Teite lisensavtaler! Dette er god ivaretaglese for de som venter lenge og spent på musikk de er glad i… (sarkasme)

Og i går fikk jeg bloggen min over til et nytt webhotell. Mye tukling og dilling senere så er jeg i mål. Nå skal alt være oppe og kjøre igjen. Stress 😛

Til slutt så ble jeg ferdig med Hodejegerne av Jo Nesbø. Fantastisk slutt på historien. Jeg fant den uforutsigbar og velskrevet. Og bare drøye 200 sider. Anbefales sterkt. Dette er type historie jeg godt kunne tenkt å sett som film! Håper noen gjør det – og gjør det bra.

Dette blir første post fra mobil på det nye webhotellet. Håper jeg blir fornøyd med tjenesten.

Geocaching

Foreleden viste Harald meg noe som heter Geocaching. Det er en slags sport hvor man bruker GPS for å finne frem til en beholder med ymse innhold. En moderne skattejakt, om du vil. Og det er akkurat slik det føles.

Eksempel: Noen har en Tupperware-boks som ikke brukes til noe. Han fyller den med diverse dill; type blyant, lekebil og en notatblokk. Så drar han ut til et område han vet har en god utsikt, men som dessverre ikke er godt kjent. Her gjemmer han boksen og noterer seg koordinatene GPSen sier han er på. Dette legger han så ut på geocaching.com og utfordrer alle som vil til å finne boksen sin. En cache er altså en beholder.

Da kan jeg gå inn på geocaching.com og se etter beholdere rundt der jeg er eller skal. Så prøver jeg å finne den. Når jeg endelig finner den, kan jeg se innholdet og eventuelt notere i loggboka at jeg har vært der. Om det er noe i beholderen jeg har lyst på, så kan jeg ta det. Men ta må jeg også legge igjen noe av mitt eget. Og loggboka tar jeg selvsagt ikke.

Min første cache tok jeg sammen med Pål for å ta med meg en Traveling Bug med meg videre. En Traveling Bug er en brikke som følger noe som skal reise. I dette tilfellet en elgbamse.

Denne råtassen av en elg har reist langt
Denne råtassen av en elg har reist langt

Denne bamsen ble lagt igjen i Tyskland av et par søsken som hadde fått en GPS til jul. Den skal ende opp i Egersund hvor de bor, men må reise med hjelp av geocachere. Jeg skulle den retningen fra Kristiansand og tok den med meg til en cache. Men først måtte jeg ta over Traveling Bug-en, og det gjorde vi ved å besøke en cache på Odderøya i Kristiansand. Se videoen om hvordan det gikk, og hvordan det foregår:

På min første cache måtte jeg nesten dokumentere ferden. Den tok jeg sammen med Pål og jeg overtok en traveling bug som han hadde. En elgbamse som skulle fra Tyskland til Egersund i Norge.

Man finner mange flotte omgivelser. Her slapp jeg fra meg elgen.
Man finner mange flotte omgivelser. Her slapp jeg fra meg elgen.

Geocaching er en flott aktivitet for hele familien. Dra på tur og ha et konkret mål. På geocaching.com kan du holde oversikt over hvilke du har besøkt og lett finne nye caches.

I dag er det 883.674 aktive beholdere i verden, så det er nok av ting å besøke. Man kan bruke den GPSen man vil, til og med iPhone sin. Man får også tak i et eget program for iPhone som lett lar deg finne og loggføre besøk til en beholder.

God jakt!