Bjørndalsnuten, første 10 på topp i Sandnes

Innholdsfortegnelse for 10 på tur Sandnes

  1. Bjørndalsnuten, første 10 på topp i Sandnes
  2. Dyranuten, med svipptur til Sygno
Bjørndalsnuten
Første livstegn til toppen

Siden forrige tur har jeg flyttet fra fjellvakre Ryfylke og inn til Nord-Jærens Stavanger. Det mangler en del fjell her, men Sandnes har litt av hvert å tilby. Stavangers Turistforening har nok av turer på kartet som forslag, så da slengte vi oss like gjerne på enda en 10-tursutfordring.

Det ble med Bjørndalsnuten først, for å teste litt hvordan ting lå an med formen. Vi tok selvsagt feil vei fra starten og begynte med rundturen, men det gjorde lite. Fra parkeringsplassen gikk vi østover, og herfra var det en fin liten sti gjennom mark og skog. Noen hester gikk fritt innenfor turområdet.

Stien sendte oss inn i skogen og plutselig opp et fjell. Vi skulle over denne toppen og litt videre, til vi kom til et veiskille. Venstre var veien tilbake mot parkeringen, og rett frem til toppen. Der måtte jeg selvsagt lete etter en geocache, noe jeg fant et stykke unna varden. Litt godt gjemt, og det var en ungdomsgjeng som hadde utsikt rett mot der jeg lette og sikkert så litt rar ut 🙂

Vi fortsatte turen videre for å ta rundturen. Det endte fort opp på en lang og asfaltert vei som ledet oss ned til parkeringplassen. Jeg tenker vi tar en tur/retur neste gang, vi foretrekker å gå i naturen og ulendt terreng. Men Bjørndalsnuten ga oss en fin opplevelse.

 

Turforslag: Hatten

Skilt mot Hatten
Skilt mot Hatten

En annen populær fjelltopp i Ryfylke er Hatten. Dette er også en av Turistforeningens utvalgte turer i området. Parkeringen er den samme som til Hesten. Fra Jørpeland tar du Riksvei 13 mot Oanes. Når du er forbi Botnevatnet og kommer til en rett strekning, vil du kunne se en parkeringsplass på høyre side. Her kan du parkere. Du må spasere litt videre i samme retning mot Oanes, og krysse veien ca 50m etter parkeringen. Følg samme retning videre på andre siden og du vil snart se røde merker og skilt mot Hatten. Hvis du ser skilt mot Preikestolhytta så er det samme utgangspunkt. Her kan du gå inn.

Det er tydelig merket hele veien. Du vil etter hvert klatre opp langs et fjell, så blir det skiltet til høyre mot Hatten. Regn med litt klatring fra dette punktet. Det er stort sett bare fjell og stein å gå på herfra, og du må nok bruke hele kroppen for å komme videre på enkelte punkter. Men det er helt overkommelig.

 

Et lite tjørn
En bitteliten bademulighet?
Når du nærmer deg toppen så finner du et lite vann. Det kan friste å bade her, men det har jeg ikke prøvd – litt for kaldt denne dagen. Videre skal du gjennom et lite smug og opp på berg igjen. Da er du nesten fremme. Selve toppen gir ikke den beste utsikten over fjorden, men hvis du går ned på platået nedenfor så har du hele fjorden foran deg. Bare se panorama nedenfor, hvor du kan se broen til Forsand og innover hele fjorden inn mot Preikestolen (ikke synlig).
God utsikt over hele fjorden
God utsikt over hele fjorden

Turforslag: Hesten

Hvis du ønsker en skikkelig god utsikt over fjorden og Strand, så er Hesten et godt utgangspunkt. Det er en lettere tur med noe klatring på slutten.

Panorama fra Heste
Veldig god utsikt
Det er samme utgangspunkt som turen til Hatten. Fra Jørpeland tar du Riksvei 13 mot Oanes. Når du er forbi Botnevatnet og kommer til en rett strekning, vil du kunne se en parkeringsplass på høyre side. Herfra er det tydelig skiltet mot Hatten. Du kan gå gjennom porten eller over trappen ved siden av. Følg traktorveien et lite stykke opp, og du vil kunne se rødmerkede stolper på høyre side. Du møter gjerne noen sauer her også. Fra stolpene er det litt dårlig merket, så ha en utkikk etter røde prikker på venstre side. Du vil gjerne kunne se et skilt lenger oppe som peker mot Hesten. Når du finner det, følger du veien videre og det er lett å følge stien herfra.
Du vil trenge godt skotøy, for deler av turen tar deg gjennom en myr, og det er mange fuktige partier på veien som du må over. Når du nærmer deg starten av fjellet vil du få en del klatring. Turvante barn kan godt være med på denne turen.
På vei ned
Grønt og frodig tur.
Etter klatringen så er det beint igjen, og du vil komme til toppen om få minutter. Her er det veldig god utsikt i alle retninger, og du kan skimte veldig mange av Ryfylkes fjelltopper som er verd å besøke.
Turen er ca 5.3 km lang og vi brukte 1t og 45m på turen. En kjekk tur for hele familien, men som sagt ha godt fottøy og vær klar for litt klatring på slutten.
Bildemuligheter
Her står jeg og tar enda flere bilder

 

 

 

 

 

Ti på Tur: Refså

Refså (eller Refsvatnet rundt) tar oss nok en gang til Preikestolen Basecamp. Det kan lønne seg med sesongpass her for å ta alle disse turene i årets «Ti På Tur». I stedet for å følge turen mot Preikestolen, går du heller ned mot Preikestolhytta og følger grusveien som er forbi. Det er skiltet mot bl. a Rindatrollet, men bare følg skilt Refsvatnet. Du kommer straks til et nytt skilt som viser begge veier går til Refsvatnet rundt. Velg om du vil gå østsiden eller vestsiden. Vi gikk østsiden først, og det virker som en mye enklere (og koseligere) tur, om du bare skal frem og tilbake. Klart for 10. og siste bokstav i jakten!

RevsåDet er en enkel tur for hele familien. Et stykke, i hvertfall, helt til vi kommer til halvveis. Der er det et nytt skilt som peker tilbake til Preikestolhytta i begge retninger. Men bak skiltet går altså stien mot Refså – dalen som går ned helt til fjorden. Herfra går det bare nedover. Ganske bratt også på enkelte partier. Husk at du også må opp igjen denne bakken, så vær forberedt på det. Det er en ganske slitsom klatring.

Foruten klatredelen er denne turen meget godt egnet for hele familien. Den tar noen timer å fullføre, men er enkel å gå. Vi brukte i underkant av 3.5 timer på turen, uten pauser medberegnet.

Revså

 

Men det var godt å bli ferdig med «Ti På tur». Dessverre ikke veldig mye entusiasme fra personen i skranken da vi leverte papirene, men det får gå. Ikke alle er like interessert i turer. Refsvatnet rundt kan vi gjerne gå igjen. Men regner med det blir en tur/retur på østsiden av vannet.

For de av dere som liker Geocaching, så virket det som om det var en haug med cacher å finne her. Så god jakt! 🙂

Revså

Revså

Revså

Revså

Revså

 

Ti på Tur: Piggjafjell

Piggjafjell
Parkering ved Kraftstasjonen

Piggjafjell tilbyr en kjekk utsikt over Jørpeland og et lite ferskvann hvor det er fristende å slå seg ned og ta en hvil. For å komme hit kan du kjøre til kraftstasjonen på Jørpeland. Følg skilt mot Dalavegen fra Jørpeland. Når du er forbi Brauta kommer det etter hvert en vei til høyre som går ned. Følg denne og kraftstasjonen er ca 100m inne. Her kan du parkere bilen.

Gå over broen og følg stien. Du kan velge høyre eller venstre. Venstre er kjappest men høyre er enklere. Du går grusveien et godt stykke, og etter hver er det skiltet mot Piggjafjell på høyre side, rett før du kommer til sementbroa på Selemork. Herfra følger du bare røde prikker og evt. skilting. Ved første skilt og stiskille kan du velge å gå rundturen eller direkte opp. Venstre tar deg direkte, men det er meget bratt klatring, og mye av det.

Piggjafjell
God utsikt mot Jørpeland
Piggjafjell
Flotte vårfarger

Ti på Tur: Grimåsen

Grimåsen

Grimåsen befinner seg på Holtaheia-området. For å komme hit kjører du fra Tau mot Bjørheimsbygd, så blir det etter hvert skiltet mot Holta inn til venstre. Kjør helt opp til gården og følg veien videre, den svinger inn mot høyre når du er nær toppen, men det er også skiltet videre til Holtaheia. Så er det ingen skilting og veien stopper ved et hus. Men før huset kommer du til en port på venstre side. Denne åpner du og kjører videre. Husk å lukke den etterpå, da det er sauer på andre siden som helt sikkert ikke skal ut. Herfra er det grusvei opp til parkeringsplass på Holtaheia.

Grimåsen

Fra parkeringen finnes det flere turmuligheter. Det står skiltet mot Grimåsen ved grusveien videre. Men vær obs på at dette gjelder grusveien til venstre for denne igjen, en som går ned mot bekken. Du kommer straks til en trebro som tar deg over bekken, og på andre siden tar du mot høyre. Du følger en sti som følger vannene til høyre side bortover.

Så er det bare å følge merket sti videre. Du krysser en liten bekk hvor det kan se ut som et kryss. Hold til venstre og opp bakken her. På toppen vil du se nok et skilt mot Grimåsen, og herfra begynner klatringen. Men et par klatringer senere så er du på toppen. Vi brukte halvannen time opp, men du kan godt trekke bort 30 minutt om du går uten små barn.

Herfra er det god utsikt, men det blåste masse da vi var der oppe. En liten lun plass senere var det god anledning for å steke pannekaker og nyte sola. Kristian var godt fornøyd med ferskstekte pannekaker i alle fall, og en saftig appelsin etterpå, mens vi voksne nøt kaffen.

Grimåsen

Grimåsen

Grimåsen

 

Jakten på bokstavene: Vassbotn og… lama?

Vi måtte krysse elva, aller helst uten å bli våte.
Vi måtte krysse elva, aller helst uten å bli våte.

10. tur, 10. bokstav. Dette blir årets siste bokstav-tur, noe som både er godt men samtidig litt vemodig. Vi blir faktisk ferdig med det som skulle vise oss nye steder å gå tur på i lokalområdet. Denne dagen falt på samme dag som Strand kjørte sitt «7-topp-tur». Der skal man i løpet av én dag gå fra den ene toppen til den andre, inntil 7 topper er traversert. Vi sjekket kartet hvordan turen skulle gå og hvilke topper som skulle bestiges, og fant ut at det ble for mye for oss – for denne gang. Den første toppen var blant annet Heiahorn, en tur vi allerede hadde gått i år. Så neste år skal vi skaffe litt mer informasjon rundt de 7 toppene tidligere enn i år.

Den siste turen skulle ikke være en topp, men bare en tur gjennom svært varierende terreng. Dette var også en tur hvor det stod at man ikke burde gå på en våt dag. Det var meldt mellom 0.1mm – 0.5mm nedbør denne dagen, så vi tok på oss våre regnklær og gode humør og gikk turen likevel. Turen skal altså gå til Vassbotn i Forsand kommune.

Det var sparsommelig med parkeringsplass, bare plass til 2 biler der til samme tid. Vi var alene, og værforholdene hintet om at vi kom til å bli alene hele dagen. Begynnelsen var ganske så idyllisk, som å gå i en norsk sæter, med ordentlig kraftig grønnfarge fra gress og trær, med steingjerder som skiller beitene fra hverandre. Absolutt et fint område her. Så kom vi til ei elv som måtte krysses, og vår første utfordring var å krysse den. Det var nemlig ikke noen bro her, kun noen steiner vi kunne hoppe på. Elven randt kraftig forbi og det var meget glatt på steinene. Vi undersøkte andre steder av elva, men fant ingen gode måter å krysse på. Anne-Marije tok det ikke hardt og begynte å ta av seg skoene. Her skal vi over! Hun begynte å krysse elva i bare føttene, mens jeg prøvde å krysse med skoene på. Jeg hadde ordentlig vanntette sko, mens hun ikke hadde det, så det var ganske enkelt forskjellig problemstilling, dog jeg risikerte å skli på steinene og falle i vannet. Men det gikk greit, måtte bare være observant på hvordan og hvor jeg hadde plassert føttene. For det var virkelig glatt.

Anne-Marije hadde ingen problemer med oppgaven.
Anne-Marije hadde ingen problemer med oppgaven.

Så skulle vi videre, hvor vi møtte på noen sauer. De var ikke interessert i å hilse på oss, men jeg kom ganske nært den ene sauen (se video).  Så kom vi til et parti som gikk langmed vannet. Her var det kun steiner å sette foten ned på og var ganske skummelt å gå på. Så gå-stavene til Anne-Marije ble festet på sekken min før vi gikk over. Og da det var ferdig, møtte vi neste utfordring: vertikalklatring. Sauene løp opp her uten synlig anstrengelse, men vi måtte altså passe på hvor vi satt ned føttene våre. Og så skulle vi ned igjen om kort tid, bare enda brattere. Her hadde noen festet et lite tau til en busk lengre oppe. Tauet var tynt og det virket ikke trygt festet, så vi klatret ned uten å ta hensyn til tauet. Og så var det enda en vertikalklatring opp igjen, etter å ha gått forbi nok et vann.

Vi tok farvel til det åpne fjellet og havnet mitt i en skog, som åpnet seg bare for at vi kunne gå på lyng, skrått langsmed en skråning. Inn i skogen igjen, og vi kunne se turens ende. Det var en hytte på andre siden av vannet, hvor det var tydelig på kartet at bokstaven befant seg rett før hytte-enga. Og så var det et par dyr som beitet på gresset, men vi klarte ikke tyde hva det var. Var det hest, elg… lama? Men vi måtte gjennom en skog først og klatre over et gjerde.

Bokstaven? Jo, den er på andre siden av skiltet.
Bokstaven? Jo, den er på andre siden av skiltet.

Endelig kom vi frem til bokstaven og den åpne enga med hytte på. Og sannelig min hatt (ikke at jeg bruker hatt) så var det faktisk lamaer. Noen sauer holdt til lengre bak, og lamaene holdt seg på sin side. Alle løftet hodet og kikket mot oss. Analyserte oss i 10 sekund, og så gikk de videre med det de holdt på med. De var ganske menneskevandt, med andre ord. Vi satt oss ned for å ta en kopp kaffe og spise niste, sammen med noen klementiner. Plutselig var en av lamaene kommet bak oss og stilte seg fint opp for å smake på klementinene. De smakte visst ikke godt, men vi fikk i hvertfall kommet i nærkontakt med et av disse dyrene. Ganske kult. Men ganske skremmende også. De har enormt svære og bekmørke øyne, og med tenna som stikker ut med sitt enorme underbitt så ser det faktisk ganske skummelt ut. Nærmest som et rovdyr.

Plutselig bestemte lamaene seg for å samles på toppen av bakken. Der spredde de skikkelig med bakbena og gjorde sitt fornødne, til all vår prakt å skue. Deretter forlot de området og gikk bort fra enga. Så kom det en horde med sauer marsjerende bort. De breket seg mot oss, og stilte seg fint opp på rekke. En av sauene kom nærmere meg og luktet på buksa mi, før den tok seg et jafs av den. Da rygget jeg fint tilbake, med tanke på at jeg var heldig for at det ikke gikk hull i buksa.

På veien hjem visste vi hva som ventet oss, så vi brukte mye kortere tid, faktisk 30 minutt. Mye av denne tiden gikk nok fordi vi lette langt og lenge etter en alternativ vei over elva den første gangen. Men nå gikk vi bare rett over. Anne-Marije var klar for dette og tok ikke av skoene denne gangen. Og det gikk helt fint.

Beskrivelsen til denne turen var variert terreng og fuktige omgivelse. Dette stemte på en prikk! Dette var uten tvil den mest krevende (men ikke slitsom) turen så langt, med klatring på fjell, vasse over elv, gå på steiner langs vann og gjennom lyng og mange trær i opp- og ned-bakker. Men turen var desidert den mest interessante med de dyrene som ventet på oss i enden. Og nå er arket med bokstavene og løsningsord levert og alt er vel.

Vassbotn


EveryTrail – Find hiking trails in California and beyond

Jakten på bokstavene: Vongsen og den våte rumpa

Fint vær for tur
Fint vær for tur. Hytta der nede har en veldig flott plassering.

Vi skulle finne den 8. bokstaven denne turen – spennende. Vi vet allerede ordet, men ikke hvilken plass bokstaven får i rebusen. Men det viktigste av alt er at vi går alle 10 turene så vi med hånden på hjertet kan si at vi har gått alle. Så når den 9. bokstaven er funnet, skal vi likevel gå den 10. og siste turen.

Vi fikk med oss et reisefølge denne gang, nemlig Wouter og Katrine og deres to barn. Vi regnet med at turen ville ta et par-tre timer siden vi hadde med så ungt følge. Etter en snau times kjøring kom vi endelig frem. Været tok oss vel imot med sin kalde vind og tegn til regn i luften. Da var det godt vi hadde på oss klær til dette, men det var ikke tilfellet for alle; dessverre for dem.

Ut på tur!
Ut på tur!

Begynnelsen mot fjellet begynt så brått at vi gikk rett forbi stien. Men så var det beine veien oppover. Vi fulgte bare ryggen til fjellet og trappet oss på vei opp forbi lyng og stein. Det begynte å blåse enda mer jo lengre opp vi befant oss. Kanskje derfor vi ikke fant så mange bær, siden det var så bitende kaldt der oppe? Vi fant et par moltebær tilsammen, såvidt nok til en smakebit. Ellers var det små spor av blåbær og tyttebær.

Anne-Marije tok seg en velfortjent fotopause
Anne-Marije tok seg en velfortjent fotopause
Vi fant et moltebær!
Vi fant et moltebær!

Veien opp var lite utfordrende og lite variert. Utsikten var deretter. Vi kunne se en virkelig idyllisk lokasjon til en av hyttene i dalen under oss. Aldeles ikke verst plassering. Som vanlig ble vi lurt av en fjelltopp bak det vi trodde var fjelltoppen. Men bare én gang denne gang, og neste topp var aldeles ikke vanskelig å komme seg opp på.

Men på toppen blåste det noe helt fælt, så vi begynte å gå ned igjen for å ta en kaffe i ly av vinden. Men akkurat idet vi skulle sette oss ned, fikk eldstegutt en smertefull opplevelse. Han hadde klemt fingeren i en dør tidligere slik at neglen hans hadde knekt på midten. Den falt nesten av nå, og hang igjen bare i selve neglen. Dette var veldig vondt for ham selvsagt, men heldigvis er Anne-Marije sykepleier som kunne gi noen trøstende ord til gutten. Med papir og plastikkbiter fikk han en slags bandasje rundt tommelen. Litt sjokolade etterpå var ikke til å klage på.

Familien fikk 20 achievement-poeng for å nå toppen.
Familien fikk 20 achievement-poeng for å nå toppen.
Det var ingen stygg utsikt på returen.
Det var ingen stygg utsikt på returen… Sett bort fra stripene i lånebilen 😛

Da vi startet turen ned, ble Katrine oppmerksom på at hun hadde sittet på våt mose. En tydelig mørk flekk på buksa bekreftet dette, og en våt rumpe på voksne er en god kilde til latter for de små. Jacob glemte fort at han hadde vondt i tommelen. Hele veien ned ble det sagt «følg den våte rumpa» mens Katrine ledet an veien.

Vi kom oss selvsagt ned til slutt, men før vi nådde bunnen hadde værgudene lyst å leke med oss. De sendte oss kalde vinder med tilhørende kaldt vann i større mengder. Dette ble veldig kaldt for de små, men vi kom oss ned i god tid før det ble altfor galt. Været kan virkelig være skummelt i fjellet.

Vongsen hadde en grei utsikt og var ikke vanskelig å klatre. Men til nå ikke den beste turen vi har tatt. Den viste oss riktignok en idyllisk plass å ha en hytte på, men ikke noe mer enn det.

 

Vongsen


EveryTrail – Find trail maps for California and beyond

 

Når Kjeragbolten kaller

Norwegian. For English, scroll down.
Denne sommeren skulle vi få besøk fra Nederland! Anne-Marijes andre bror Job kom sammen med sin kone Maud. Det er nemlig én liten ting som de mangler der de bor, nemlig fjell! Store fjell! Et par av tingene Job hadde på sin Bucket-liste var å gå til Kjeragbolten og Trolltunga. Det hadde vi også lyst til og stilte opp som guider. Har vi vært på Trolltunga før? Nope, men det skulle vi nå ordne opp i.

Vi kjørte tidlig til Kjerag. Vi prøvde å komme avgårde kl 7 fra Stavanger, men det ble kl 8. Så med en liten forsinkelse så var vi i gang. Job og Maud hadde gått til innkjøp av ordentlige tursko, men ikke hatt tid til å gå dem inn. Det skulle fort vise seg å være en flott investering. På veien opp til Kjeragbolten må du nemlig gå på veldig bratt fjell uten særlig steder til å sette foten på. Da er det godt å ha stor profil på under foten.

Resten kan du se på videoen under. På engelsk til honnør for våre nederlandske venner.

English
This summer we would be honored by a visit from the Netherlands. The brother of Anne-Marije and his wife would journey north to visit ut. There is one particular thing they miss where they live, namely mountains. Big mountains! A couple of things that Job had on his bucket list was to travel to Kjeragbolten and Trolltunga. We were more than glad to serve as tourist guides. Have we been to Trolltunga before? No, but we were about to do something about that.

We traveled early to Kjerag. We tried to start at 7 am from Stavanger, but it quickly turned to 8. But with just that little delay, we were off. Job and Maud had just bought new and expensive hiking boots, but they hadn’t had the time to walk them in. But that wasn’t a problem, as they quickly turned to be a great investment. On the way up to Kjeragbolten you have to walk on very steep mountain with little foothold, so it’s important to have a large profile under your shoes.

The rest can be seen in the video below. And it’s in English, in honor of our foreign friends.

Jakten på jakten på bokstavene: Brekkatjørn

Hestene viser vei
Hestene viser vei

Denne gangen gikk turen til Brekketjørn, og ut fra bokstavjaktinstruksene var det bare å følge traktoveien innover et stykke. Ikke alle beskrivelsene er like lette å følge. Det som var litt dumt var at det ikke stod hvor lang tid turen ville ta, det stod bare at dette var årets letteste tur og enkel å gå på. Men hvor parkeringen var, det var ingen problem å finne. Bare følg hestene som gikk åpent langsmed veien. Helt i begynnelsen fra parkeringen var det en liten sti til venstre og en traktorvei til høyre – begge merket med rødt.

Her var broa
Her var broa

Etter en kort stund skal vi komme til et smalt parti og senere komme til en bro vi må krysse. Instruksjonene stemte godt, og vi fulgte rett og slett skiltet.  Men så begynte vi å undre. Når var turen ferdig? Det virket som om vi gikk på en rundtur. Så vi fant et sted for å ta en kaffe og jeg fyrte opp GPSen for første gang på turen. Burde visst gjort det tidligere. Vi hadde gått øst i stedet for nord! Men det var en fin tur, det var det ingen tvil på. Så jeg sjekket google maps og fant ut at det fantes en mindre sti vi kunne ta for å ta en snartur tilbake til parkeringsplassen. Og før vi visste ordet av det så var vi tilbake. Det ble en fin tur, selv om det var bomtur.

Men vi ble ikke motløse av den grunn. Denne gangen fulgte vi skiltet uten tekst på, opp en liten sti som jeg ikke koblet som traktorsti. Denne gangen gikk det oppover i høyden.

Brekkatjørn at EveryTrail

EveryTrail – Find hiking trails in California and beyond

Det var visst dette skiltet vi skulle følge
Det var visst dette skiltet vi skulle følge
Virkelig myrete vei
Virkelig myrete vei

Dette virket som en mye kortere tur. Men også mye våtere. Bare kort vei inn så sank føttene flere centimeter ned i mørk og tung myr. Og Anne-Marije fikk en enorm «Wheel of Time»-følelse over partiet. Det var skikkelig som å gå inn i et eventyr, men en lang, smal sti som forsvinner inn i skogen.

Etter dette partiet ble det en del klatring, og på høyreside en flott elv som dundret ned langs fjellet. Plutselig på toppen, og det skulle bli enda våtere enn før. Nå var det skikkelig myr med større dammer midt i stien.

Her møtte vi på en lokalbeboer som fortalte oss at vi nesten var fremme ved bokstaven, men han fortalte også om noen unge gutter som befant seg noen hundre meter forbi bokstaven, med skikkelig hangover. Han kom også med et godt tips for returen, at vi kunne gå opp en liten traktorvei på siden av den virkelig myrete veien.

Bare korte minutter senere, begynte Anne-Marije å løpe ivrig. Vi hadde kommet til en ny bro, og i enden av broen stod det et skilt, og på det skiltet så stod det en bokstav. Vi var fremme!

Og det var virkelig fint. Tingen er den at veien går jo videre, men vi hadde allerede gått en bomtur og kommet oss til bokstaven, så da valgte vi å snu etter en liten kaffepause. Egentlig var det greit at vi gikk feil først, for denne turen tok så vidt en halvtime. Det hadde blitt litt vel kort.

Men nok en bokstav notert og nok et område besøkt!

Det var omtrent dette jeg så for meg da jeg så henne løpe avgårde
Det var omtrent dette jeg så for meg da jeg så henne løpe avgårde