Mimrer om WoW

Når jeg nå har begynt å gi WoW en ny sjanse, så strømmer jo minnene på. Hvorfor likte jeg spillet til å begynne med, og hvorfor er det gøy å holde på med?

Svaret er ganske enkelt: fellesskap. Å snakke med folk som har like interesser og kunne dele gleden ved å slå en av utfordringene som spillet gir oss. Det gjør spillet morsomt.

Det viktige var å kunne prate med de andre, så mikrofon er et must. Og etter hvert så lagde jeg noen videoer ut fra spillopptak.

Den første videoen er fra trollmannengnomen min, idet vi skulle beseire en ond skjelettherre.

Så var det Takras – selve hovedkarakteren min. Det var med ham de beste opplevelsene var med. I laugene Kebab Vendors, Nice Guyz og pvc gjorde jeg stadige forbedringer og bidro masse til fellesskapet. Vidoen viser pvc’s aller første forsøk i hulen ved navn Blackwing Lair.

pvc var et laug med en spesiell type humor. En humor som passet meg veldig godt. Her er min lille guide til hvordan man kan drepe Broodlord, en av bossene i Blackwing Lair.

Når det var gjort, gjaldt det å få tak i nye medlemmer til lauget. Og da lager man selvsagt promoteringsvideoer. Siden Youtube ikke liker at man låner ting fra kommersielle serier, så fikk jeg ikke lov å ha videoen min der. Så… last ned.

[flv:media/movies/peanutbutterjellytime.mov 480 380]

Lurer på om jeg får den følelsen tilbake. Den gode, unike følelsen som gjør at jeg vil lage flere slike montasjer for lauget mitt igjen. Det var jo moro.

Tiden vil vise. Nå har jeg spilt i litt over en uke, og tiden strekker ikke til som den gjorde før. Men Ventrilo er installert og et veldig bra headset er anskaffet. Det er en god start 🙂

Dette er fotball

Jeg forteller her utfra egne opplevelser rundt sporten som tilskuer.

Først det helt grunnleggende. Se for deg et stort grønt og flatt rektangel av gress. Dette kalles bane. Plassér to nettingbur på midten av hver kortside, hvor buret er åpent mot rektanglet. Dette kalles mål. Hensikten med fotball er å føre inn en ball i disse målene. Når man gjør det, får man poeng.

Denne mannen er alle uenig med av prinsipp
Denne mannen er alle uenig med av prinsipp

Det høres for lett ut til å være sant. Og det er det!  På banen er det 23 personer. Disse kalles spillere. Med ett unntak. Dommeren. Målet for 11 av disse spillerne er å få ballen i det ene målet og samtidig forhindre de andre 11 spillerne å gjøre det samme mot deres eget mål. Målet er å få ballen i målet. Der står det en målvakt, og han har lov til å ta ballen med hendene. Alle andre må bruke resten av kroppen, men ingen hender eller armer får berøre ballen.

Konflikter kan kjapt oppstå blant spillerne. Derfor er dommeren der. Dommeren er perfekt, sådan. Han har nemlig alltid rett. Du kan være uenig med hva han mener, men da vil du selvsagt ta helt fullstendig feil. Se bildet til venstre for eksempel på en dommer.

En lojal tilhenger av motstanderlaget
De lojale En lojal tilhenger av motstanderlaget

Hvert av lagene har sine tilhengere. Nei, ikke slik man feste bak en bil, men folk som støtter laget med pengedonasjoner og rett og slett jubling for å motivere de som er på banen. Forøvrig gjelder akkurat det motsatte når det kommer til det andre laget. Heldigvis har de sine egne tilhengere som følger de samme reglene. De ivrigste tilhengerne følger med laget sitt når de reiser for å spille disse kampene på bortebane, altså i fiendens terretorie.

Når man blir oppmuntret av tilhengerne, presterer man gjerne bedre. Hvis man presterer dårlig er det spesielt viktig å få oppmuntring, men akkurat den biten gjøres på en annen måte. Jeg tør påstå at jeg ikke ville gjort det spesielt bedre om jeg fikk en slik oppmuntring. Hør selv: [audio:oppmuntring.mp3]

Men slik er nå spillereglene. Med så mange spillere på banen i kjapp bevegelse så er det mange muligheter for at ting går galt. Én ting jeg har skjønt, er at å skade en motspiller straffer seg, og man kan ende opp med å få ballen fritt som følge av det. Tenk deg dette om det skulle skje foran et av målene. Ingen kan stå i veien utenom målvakten. Dette kalles straffespark. Det er straffen for å skade en motspiller, og sjansen er meget stor for å få ballen i mål.

Av og til går det hardt for seg, og skade kan oppstå.
Av og til går det hardt for seg, og skade kan oppstå.

Jeg er glad i film og foto, men i denne sporten har ordet filming fått en ny betydning for meg. Å filme i fotball er det samme som å late som at man blir skadet. Dette har en stor fordel dersom dommeren tror på deg, for da får man nemlig ballen, og motspilleren som angivelig skadet deg kan bli straffet for det. Og om dommeren ikke tror deg, er det bare å komme seg på beine og spille videre. Og det skjer fort, skal jeg si deg. Plutselig ikke så vondt lengre!

Eksempel på straffe har jeg selvfølgelig. Følgende video viser straffespark for Start fotballklubb mens stillingen var 1-2 til fordel for det andre laget.

[flv:/media/movies/startkampstraffe.flv /media/movies/startkampstraffe.jpg 384 288]
Video: straffespark med heldig utfall

Spillerne klenger sammen og feirer målet sitt
Spillerne klenger sammen og feirer målet sitt
Javel?
Javel?

Der ser man viktigheten av å kunne filme – og helst overbevise. I dette tilfellet var det ikke filming, da motspilleren felte Startspilleren med bena sine. Det var nok et uhell, men man må være forsiktig i denne sporten.

Fotball er en artig sport. Man får følelsen av samhold og felles glede når man sitter på tribunen. I etterkant kan man snakke om hvor bra eller dårlig kampen var; direkte påvirket av om laget man heier på vant eller ikke. Hvis begge lagene spiller alt de kan og det er fullt av målsjanser, vil kampen være dårlig hvis man taper. Ok.

Jeg kommer nok ikke til å følge med på fotball på tv-kassa, men en kamp på stadion kan jeg unne meg en gang i blant.

Håper dette har vært lærerikt for deg. Jeg har uansett fått en del morsomme bilder fra kampen.

Automatikk, takk

Har du bonuskort?
Har du bonuskort?

Jeg kjører inn på Statoil. Putter i bankkort, fyller opp tanken. Ønsker kvittering. Automaten er tom. Tar med kaffekoppen inn for påfyll, og går til kassa med en kaffesjokolade for å få kvittering der. Hei, jeg skulle gjerne hatt kvittering for pumpe 4 sier jeg. Klart det, jeg må bare behandle disse varene først, og det er jo helt greit. Har du fylt bensin, spør hun. Jeg stopper opp, litt småforbauset. Ja, det var vel igrunnen det jeg spurte om svarer jeg med et smil.

Neste stopp; Prix. Trenger noen matvarer. Går til kassa, legger fram medlemskortet mitt. Hun tar det og bipper det inn, og fortsetter med varene. Medlemskort, har du det? spør hun. Igjen blir jeg litt overrasket.

Så har vi de som er naturlig utadvendte. Går opp til noen fremmede og starter en samtale. Jeg vil og være slik, men får det ikke til. Jeg møtte på Martin Sivertsen fra Klikk TV, og tok til motet å hilse på ham. Småfornøyd, men følte egentlig jeg kjente ham litt fra før.

Automatikk er vel og bra, det garanterer konsistente handlinger. Men samtidig skadelig, da aktiviteten blir hjernedød, og man handler før man tenker; kanskje helt uten å tenke. Hoderegning er også en tapt kunst. Kalkulatoren hersker. 12 + 12? Hmm, kalkulator!