Omtale: Black Sheep (Film)

black-sheep_poster

Like før jeg hiver hele skiten.

– André

Sånn, nå er det sagt. Denne filmen er ikke verd noe som helst oppmerksomhet. Jeg var igrunn litt optimistisk da jeg kjøpte denne filmen, for ideen er faktisk ikke så dum syns jeg. Det åpner for mye humor, og gjerne en del scener hvor man kan bli skremt.

Men neida, filmen feiler på alle punkter den kan feile på. Musikken er middelmådig, helt sikkert laget av en venn av regissøren på sin hjemme-data, for her er synthen virkelig gjennomført… og tam. Det er som å se en lavbudsjetts barne-film; der pleier musikken gjerne å være identisk.

Og apropos regien, så er det tydelig at hvem som helst kan lage film så lenge man har kamera. Det er jo faktisk sant, men man gir ikke penger til hvem som helst bare fordi han vet hvor på-knappen finnes. Scenene mangler alt av spenning, vinkling og overblikk, og actionscenene som kunne vært fantastiske blir platte og idiotiske. Jeg følte heller for å bli spist en av de kjøttetende sauene enn å se den ferdig!
[terningkast:01]
Åja, handlingen! Genmanipulering går galt. Sauer blir mannevonde og spiser kjøtt. Våre helter må klare seg alene. Og noen av heltene blir bitt, og litt fram og tilbake. Yada yada. Unngå denne filmen! Gidder ikke gi poeng, engang. Ja, jeg er faktisk litt irritert. How could you tell? 😛

Nåja, må nesten gi denne terningkast etter jeg innførte d20-systemet. Terningkast 1!

Omtale: Tropic Thunder (Film)

Everybody knows you never go full retard.
– Kirk Lazarus

Jeg ser sjeldent fram til komedier. Animasjonsfilmer er én ting, men ikke vanlige komedier. Den forrige jeg så litt fram til var Hitchhikers Guide to the Galaxy, og det viste seg å ikke være verd det. Men igjen så var det en film jeg så frem til, nemlig Tropic Thunder.

Filmen handler om fem skuespillere som har hver sin rolle i en ny storfilm som omhandler Vietnamkrigen, en film fra en bok skrevet av krigsveteranen Four Leaf Tayback (Nick Nolte). Hovedrolleinnehaveren Tugg Speedman (Ben Stiller) har spilt opp gjennom flere storslagere, men i det siste har han gjort dårlige valg, og rett og slett ikke spilt opp til sitt fulle potensiale. Dette er hans aller siste sjanse til å gjenopprette sitt omdømme.

Tugg Speedman har problemer med å gråte på kommando.

Våre hovedskuespillere i filmen er altså Tugg Speedman – mannen hvis karriere er på vei nedover, Kirk Lazarus (Robert Downey Jr.) – Oscar-vinner som har gjennomgått pigment-operasjon for å kunne spille den sorte sersjanten, og Jeff Portnoy (Jack Black) – matavhengige og avdanket komiskuespiller. Vi snakker altså om vidt forskjellige typer mennesker som skal lære seg å samarbeide i den tetteste jungel – full av fiender.

Som med mange skuespillere så er de kresne (stereotypen, altså), bortskjemte og full av fant, til den ferske regissørens store fortvilelse. Etter noen drinker og en prat med krigsveteranen, finner han ut at de skal gjøre alt virkelig. Hans team har satt opp små skjulte kameraer overalt i jungelen, og iscenesatt mange hendelser underveis som skuespillerne skal spille seg opp i mot. De får ikke lov til å ha med seg mobiltelefon (men Tugg sniker en med seg likevel) De lander midt i jungelen, og begynner på sin ferd. Og så begynner ting å gå galt. Regissøren forsvinner, og våre fem helter står midt i en fremmed jungel helt alene. De har bare et kart og manus å navigere etter, og våpen full av ingen ammunisjon. Ikke nok med det, i jungelen finnes det nemlig fiender – ekte fiender.

Våre helter som… ja, helter.

På landingsplassen blir de angrepet. Virkelige skudd fyker rundt dem. Men de er ganske overbevist om at dette bare er pyroteknikk, og skyter tilbake med blanke skudd. Tilfeldighetene vil det slik at de faktisk vinner den første kampen, og fienden stikker av. Mens de navigerer seg videre i jungelen prøver de å holde seg i rollen sin, samtidig som de lærer seg hverandre – og seg selv – å kjenne.

Vi blir servert med mange gode humorøyeblikk, og smilet sitter hele tiden i munnviken, spent på hva som er i vente. Det tar gjerne litt tid mellom de humoristiske stundene, men når de først kommer, så kommer de stort. Ben Stiller har regissert filmen selv, og dette er faktisk en av de bedre filmer jeg har sett hvor han har hovedrollen. De visuelle effektene er gode, og Robert Downey Jr. som en forvirret svart hvit… hvit svarting? gjør et fantastisk og fullstendig overdrevent rolleportrett.

Et av de store øyeblikkene for meg er da Tugg Speedman trekker fram iPoden sin og ser på video midt i svarteste jungelen. Dette er videoen:

Det er jo ingen hemmelighet at jeg er fan av Star Trek, og ikke minst den originale serien fra 60-tallet. Dette er dog en forferdelig slåsscene, men jeg syns det er underholdende, og ble glad da jeg så dette i Tropic Thunder. Men med William Shatner som idolskuespiller så er det ikke rart at han har problemer med karrieren sin.

[terningkast:14]
Denne filmen ga meg et nytt håp om at det går an til å glede seg til en komedie igjen, bare de har et greit budsjett, og historien kan holde mål. Personlighetene og overraskelsene underveis er gode, så det er mye å se fram til. Dette er selvsagt ikke en god film, men den er ganske gøy. Anbefales hvis du liker litt på kanten-humor. Terningkast 14 får denne. Enjoy 🙂

Omtale: Death Race (Film)

death_race_poster

Okay ****sucker. **** with me, and we’ll see who ***** on the sidewalk.

– Hennessey

Hvis du ikke har sett filmen Death Race med Sylvester Stallone i hovedrollen, så styr unna den. Den er virkelig ikke verd tiden. Men tydeligvis er handlingen god nok til å lage en remake av den.

Året er 2012, og USA har gått nedenom og hjem økonomisk. Fengslene er overfylte, og folket kjeder seg med underholdningen de har tilrådighet. Derfor ble Death Race oppfunnet. Innsatte fanger kan kjøre om kapp i biler utstyrt med diverse våpen og forsvars-mekanismer, og etter 5 seire så får vinneren friheten i belønning. Problemet er at ingen har overlevd så lenge noen gang. Det er nemlig sport i at noen dør, og alt blir vist direkte over internett, til millioner av seere verden over.

death_race_1
Frankenstein… eller Igor (Jason Statham) i forkledning?

I hovedrollen har vi Jason Statham, som spiller den uskyldig dømte mekanikeren hvis jobb nylig har blitt lagt ned. Han havner i fengsel, og får tilbud av sjefen (Joan Allen) å tre inn i rollen som Frankenstein – legenden blant Death Race-utøverne, som dessverre har vært utsatt for et lite… uhell. Siden Frankenstein hele tiden brukte maske, så er det ingen som vet hvordan han ser ut likevel.

Historien er tynn. Og underveis i filmen så er alt gjort på den trygge måten. Regissøren har sett hva som virker og ikke virker på film, og gjort det som virker. Ingen ting utenom det vanlige, og ingen personlig touch i det hele tatt. Alt er i grunnen litt kjedelig og gjennomsnittlig. Hovedpersonen er en kriminell, men selvsagt uskyldig. Sjefen er ei dame med bein i nesa. Damene som sitter på i bilene er selvsagt hotte. De virkelige skurkene er slemme, og purkene er dritlei jobben sin. Pit-crew består av en vis eldre mann og en ung tilbakestående person.

death_race_3
Tyrese Gibson er en svoren fiende av Frankenstein.

Alle ingrediensene er til stede for at man skal like alt og alle i filmen, og mislike de man skal mislike. Ellers er det nok av ting for den underholdningshungrige. En film med bevæpnede biler, eksplosjoner, stor fart, masse babes og mye testosteron kan vel umulig slå feil, selv om dens forgjenger ikke gikk så bra?
[terningkast:10]
Hvis du vil ha en guttekveld eller litt hjernedød underholdning så kan du se denne. Den er mye bedre enn sin forgjenger, blant annet grunnet bedre effekter og litt arcade-spill-inspirasjon og modernisering i selve racet. Ellers er den ikke å anbefale, spesielt ikke om du misliker underholdningsvold.

Denne er verken god eller dårlig, alt avhengig av filmsmak, og får en midt på treet. Terningkast 10 altså.

Omtale: You don’t mess with the Zohan (Film)

zohanposter

I only be stiff for you.

– Zohan

Lenge siden jeg har skrevet omtale nå, begynner jo å bli en hel uke siden sist! Så hva kan man forvente av en Adam Sandler-komedie?

  • Dårlig overdreven men likevel gøy skuespill: Check!
  • Litt humor med en del sex-referanser. Check!
  • Utrolig merkelig historie. Check!
  • Stereotyper. Check!

Ja de fleste kjennetegnene er til stede. Vi er altså i midtøsten hvor terroristene kommer fra. Zohan (Adam Sandler) er en topptrent elitefigur som er en ustoppelig one man army. Han kan stoppe kuler med nesa, slå gjennom vegger av mur, svømme fortere enn en vannjet og danse disco samtidig som han griller mat. Men han begynner å bli lei av livet hvor han bare slåss. Han vil begynne et nytt liv – og klippe og style hår!

zohan_1
Zohan skyr ingen midler… eller stil.

Hans siste oppdrag består av å gjøre slutt på the Phantom! Dette er Zohans erkefiende, og det byr på en enorm kamp, men samtidig en gylden anledning å forsvinne på – ved å få Phantom til å tro at han har seiret over Zohan. Da blir han erklært død i sitt hjemland, og han reiser til New York (til USA altså) for å starte som stylist.

Zohan finner fort ut at det ikke er så lett som han hadde ønsket. Han har tross alt ingen erfaring å sikte til, og hans ære tillater ham ikke å smøre på sannheten når han søker jobb. Men som vanlig så går det bra til slutt, og han kommer i gang med businessen sin.

Michael: What are you? Bionic?
Zohan: No, I only like the ladies.

Hans uvanlige metode for å klippe hår viser seg å være veldig populært blant damene. Han bruker spesielt underlivet på å vise hvor glad han er i jobben sin, og på bakrommet skjer det at Zohan har sex med kundene sine etter klippen. Og det er ingen grenser for alder, bare kjønn. Salongen blir med andre ord veldig populær, og livet er godt for Zohan.

Men så klart – hva er vel en film uten problemer? Han er tross alt en eks-antiterroristsoldat. Noen på gata kjenner ham igjen, og selvsagt er noen av dem tidligere skurker som Zohan har bekjempet tidligere, men som kjører Taxi i New York – eller jobber i elektrobutikker. Stereoptypisk? Jeg har allerede sagt Check! på det punktet.

zohan_2
Phantom! Og han er tydeligvis flink til å slåss?

Og når selve Phantom også er i statene og har sin egen kebab-kjede, så byr det på problemer når han får høre at Zohan er i live. Zohan må beskytte seg selv og det han er glad i, uten å avsløre hvem han egentlig er – selv om det er for sent.

[terningkast:10]

Har du sett andre Adam Sandler-komedier så vet du egentlig allerede hva du kan forvente deg. En gjennomsnittlig film med gjennomsnittlig handling, skuespill og hva annet som går under det samme. Så ja, dette blir terningkast 10. Kanskje grei en kveld med en vennegjeng og folket kjeder seg.

Tydeligvis er det in å le av terrorisme. Dagbladet har en liten artikkel om det.

Omtale: Get Smart (Film)

Get Smart Poster

Agent 99: Are you staring at my butt?
Maxwell Smart: No, no, I…I was, but I’m not…I’m staring again.

Steve Carell er tilbake med en ny komedie, og i en sjanger vi ikke har så altfor mange av. Andre filmer som Johnny English og Austin Powers er tilsvarende komedier. Denne gangen er han Maxwell Smart, en mann som jobber i organisasjonen Control, som er så hemmelig at alle andre organisasjoner tror det ble opphevet på 40-tallet. Han jobb er i intelligenstjenesten. Hans drøm; å bli en feltagent. Men dessverre har det seg slik at han er for flink i jobben sin til å bli forfremmet. De trenger ham der han er.

Men så skjer det at Control blir angrepet, og alle agenters identiteter er avslørt, og mange er drept. Maxwell får da sjansen til å bli agent, da han er ukjent for skurkeorganisasjonen Kaos. Hans partner blir den legendariske og vakre Agent 99, som også er ukjent da hun nylig har gjennomgått en drastisk ansiktsoperasjon slik at hun er ugjenkjennelig.
Agentene løper med tiden mot seg
Agentene løper med tiden mot seg
Maxwell kjenner håndboka til punkt og prikke, og har tilgang til mye av teknologien de har til rådighet. Men han mangler erfaring, og er dessverre en kløne ut av dimensjoner. Det er dette Steve Carell er flink til – å holde på maska i de mest hysteriske og useriøse situasjonene. Og han passer som en klønete og meget smart agent. Men det er godt at Agent 99 er rett rundt hjørnet for å redde ham fra hans uheldige situasjoner.
Til tross for sine svakheter så er Maxwell ganske smart og flink i felten. Og det er nok av muligheter til morsomme situasjoner. Enkelte situasjoner virker så smertefulle at man bare må snu seg vekk, men det er ikke noe særlig brutalitet i det, så humoren kommer frem, og Carell er sitt sedvanlige selv. Ellers har vi blant annet Dwayne Johnson som Agent 23, og han er igrunn morsom på sin måte, og passer i sin rolle.

Maxwell har nettopp imponert Agent 99 ganske godt.
Maxwell har nettopp imponert Agent 99 ganske godt.

Historien er rett fram, og er i grunnen litt morsom om man har sett en del James Bond-filmer, da det parodieres en del herfra. Kaos er skurken, Control er helten. Enkle navn og enkel handling. Kaos truer med å drepe mange med atombomber, og det liker ikke Control noe særlig.

Humoren er spredd jevnt utover det hele, og man trekker litt på smilebåndet en hel del. Enkelte deler er litt sjarmerende, og noe er heldigvis nytt og uventet.
[terningkast:13]
Til tider blir det gjerne litt for dumt, så da kan det lønne seg å se filmen på kveldstid når man gjerne er litt trøtt.
Oppsummert er dette en gøy film, og må for all del ikke tas seriøst – det er jo en komedie. Er du glad i litt ordspill, eller likte du Johnny English så vil du også like denne. Fin kveldsunderholdning.

Omtale: The Visitor (Film)

The Visitor Poster

We are not helpless children!

Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg så traileren til denne, men det så ut til å være en interessant film rundt en personlighet som har stort rom for å utvide horisonten sin. Men jeg trodde ikke jeg skulle bli såpass fornøyd med filmen som jeg ble.

Filmen omhandler livet til professor Walter Vale spilt av Richard Jenkins. Jeg har bare sett Jenkins i enkelte biroller og noen tv-serier, men han viste seg å være helt perfekt for rollen. Jeg kan ikke tenke meg noen annen som kunne gjort en slik jobb. Walter nærmer seg pensjonsalderen, og han har gjentatt det samme kurset i 20 år som lærer. Ellers gjør han ingen ting på fritiden. Han er enkemann og alene, kjedelig og gretten, og klarer ikke å spille piano selv med 5 forskjellige pianolærere… og eier av en ekstra leilighet i New York.

Walter alene som han pleier. Musikk og rødvin.
En typisk hverdag for Walter. Alene med et glass vin og musikk.

Skolen sender ham til New York for å holde et foredrag om en bok han har vært med å skrive (egentlig ikke, bare latet som). Men da han skal inn i leiligheten sin får han en uventet overraskelse. Det bor noen der! To utlendinger som i god tro trodde de leide det lovlig. Etter litt sunn konflikt tillater han at de får bo der videre. Tarek (Haaz Sleiman) og Zainab (Danai Jekesai Gurira) er et par. Han spiller trommer på utesteder og hun selger selvlagde smykker på gata.

Walter finner ut at han liker trommespillingen, og måten skuespilleren viser dette på er helt fantastisk. Man er nødt til å trekke på smilebåndet når man ser en slik kjedelig, stivkledd person begynne å rikke på hodet etter rytmen slik man gjerne ser i dokumentarer om Afrika. Tarek er en veldig god person som vil få med Walter på det meste, og man ser en klar forbedring i Walters tilværelse utover filmen. Hvis man tenker seg den sterotypen som jeg har beskrevet, er han helt anti dette, utenom utseende. Dette gjør skuespiller Jenkins veldig godt. Han er et naturtalent.

Walter og Tarek slår seg ned i Central Park.
Walter og Tarek slår seg ned i Central Park.

[terningkast:19]

Alle personene i filmen er godt gjennomtenkte, og man får raskt lyst til å lære mer om dem, og håpe at alt skal gå bra til slutt for alle sammen, spesielt for Dr. Vale. Historien er interessant, og jeg satt spent da jeg ventet på å finne ut av hvor det bar videre.

Slutten er heller ikke typisk amerikansk, men så er ikke dette en Hollywood-produksjon. Uansett så er det en god slutt, og du må nesten forvente det uventede. Jeg gir denne hele 19 – kritisk treff under visse omstendigheter, altså, og jeg anbefaler den.

Trailer:

Bedre kvalitet finner du her.

Omtale: Wall-E (Film)

Wall-E Poster

Eva
– Wall-E

Da fikk jeg omsider sett filmen jeg har ventet så lenge på. Jeg ser omtaler over alt hvor de nærmest hyller filmen som Pixars aller beste, og terningkast 6 her og der. Men, er det virkelig en så god film?

Pixar skal ha én ting. De er flinke med animasjon. Av og til kan man nærmest lure på om det er ekte eller modeller når man ser miljøene på jorden. Kanskje ikke fullt så bra i verdensrommet, for der er alt futuristisk og rent, og selvsagt litt kunstig med vilje.

Wall-E er en vedlikeholdsrobot. Hans oppdrag er å samle sammen alt skrotet vårt og organisere kuber av komprimert søppel. En fin ryddejobb. Han er helt alene, de andre robotene har tatt kvelden for lenge siden, og han lever på deres reservedeler. Sammen med ham er en kakerlakk. De opplever ting sammen, og Walle tar god hånd om dette vesenet. Over tid – det vil si 700 år siden menneskene forlot jorden – har han utviklet en sans for nysgjerrighet. Alt skal utforskes. Men han er samtidig veldig ensom, og savner ei hånd å holde i. Faktisk.

E.V.A. blir invitert til Wall-Es lille hjem.
E.V.A. blir invitert til Wall-Es lille hjem.

Men så skjer det en dag at det lander et romskip på jorden. Og ut kommer Eva. En veldig flott og strømlinjet robot – med et veldig dødelig våpen for hånd. Walle er veldig nysgjerrig på denne nydelige skapningen, og blir forelsket ved første øyeblikk.

Det skal sies at det er mye god og kjærlig humor i filmen. Men størstedelene av dette kommer fra Walle direkte. De andre karakterene er ikke direkte morsomme, men man får en følelse av hvilken verden mennesker lever i 700 år i fremtiden. Den bærer preg av våre bruk-og-kast-tankebaner, og sløvhet i folks hjerter.

En viktig kamp kjempes i bakgrunnen.
En viktig kamp kjempes i bakgrunnen.

Og atpåtil er den litt langdryg, faktisk. Mange poeng som burde blitt framstilt litt kjappere, og en del ting som kunne vært litt tydeligere. Og selvsagt noe som kunne vært kuttet helt. Det er veldig lite dialog under filmen, og til tider kunne det faktisk være i overkant. Menneskene er ikke de best fremstilte figurene, og virker nesten som om det er gjort i hui og hast.

Men forfilmen var utrolig som vanlig. Ingen ord er brukt, bare god fantasi og flott humor. Forrige film var det romvesner som hadde opplæring i bortføring. Denne gang er det en magiker som sliter litt med assistentkaninen sin.
[terningkast:15]
Dette ble en litt kort omtale, men det er ikke så mye å få sagt om den. Likte du noen av de forrige Pixar-filmene kommer du nesten garantert til å like denne. Det er en herlig historie, og varmer hjertet. For min del ble den en god film, men ikke på toppen slik jeg hadde ønsket. Så det blir terningkast 15. Hadde ønsket dette var en naturlig 20.

Oppdatering: Dagbladet bekrefter det. Filmen mottas godt, og bør sees. Du finner blant annet en norsk trailer der.

Omtale: Mumien: Dragekeiserens grav (Film)

Mumien Poster

Aah! My ass is on fire! My ass is on fire!
Spank my ass! Spank my ass!

– Jonathan Carnahan

Nok en gang skal en mumie gjenoppstå, og Rick O’Connell (Brendan Fraser) må nok en gang redde verden fra dens undergang slik vi kjenner den. Kona (Maria Bello) er bytta ut med en ny skuespiller, og som hun sier i begynnelsen av filmen «I’m not that woman at all» eller noe i den dur, som en liten humoristisk vri. Ikke morsom, men godt poeng.

Den første filmen hadde en enkel historie; I gamle dager ble Imhotep begravet levende, og fikk en forbannelse over seg. De som vekket ham, ville dø, og mumien ville få større krefter. Han skulle ta hevn. I Dragekeiserens grav er det en annen historie. Her er det nemlig dårlig med hjerneløs underholdning, man må faktisk følge med for å få med seg altfor mye informasjon for en eventyrfilm å være.

Kort fortalt: Mumien er Keiser Han (Jet Li). Han søkte udødelighet men fikk en forbannelse istedet. En moderne kinesisk general ønsker å vekke ham opp for å erobre Kina slik det en gang var. Pluss noe med kjærlighet og bedrag fra keiserens forrige general. Visvas.

Far og sønn i kampens hete.
Far og sønn i kampens hete.

Og action er det ikke grenser på. Filmen består ikke av annet, og volumet under hele opplevelsen er høyt, men man må følge med hvert sekund det foregår noe. Jeg føler meg pliktig til å nevne hvor lange sekund det kan være. Det skjer veldig mye i filmen – hele tiden. Det blir rett og slett slitsomt.

Et godt stykke inni så begynte ting å nærme seg en slutt før det ble for sent for heltene å vinne. Men da kom jeg i hu traileren som viste mye mer enn det vi hadde sett til nå, og i et helt annet scenario. Jeg grøsset litt på tanken, jeg ønsket det hele å være over.

De forsøket mer humoristiske innslag av monologer og dialoger, men ingen har riktig timing, og alt blir igrunn overdøvet av intense scener og mye lyd ellers. Eneste gangen jeg lo var av scenen som innebærer et par udøde soldater og en spade.

Keiseren er endelig udødelig... ?
Keiseren er endelig udødelig... ?

Som de tidligere filmene så er keiseren mest sårbar når han er sterkest. Det er jo såre klart, ellers ville ikke helten kunne vinne over denne mumien, kunne han vel?

I’d tell you to fasten your seatbelts,
but I was too cheap to buy any!

– Mad Dog

Nei, de må gjøre en mye bedre jobb enn dette. Det var to lange timer å overvære, og jeg sitter ikke igjen med en fornæmmelse av underholdningsfølelse til over. Mye støy, irriterende blanding av kinesisk og engelsk frem og tilbake, og historien var altfor tung for en slik sjanger.

[terningkast:05]

Jeg syns de første to filmene hadde en underholdningsverdi i seg selv, men de var regissert av Stephen Sommers, og ikke Rob Cohen – som forøvrig ikke har de beste filmene bak seg. Flaut.

Omtale: The Dark Knight (Film)

The Dark Knight Poster

The only sensible way to live in this world is without rules!

– Joker

Hypen var stor til denne filmen, og spesielt siden Batman Begins var såpass god som den var, og det var de samme hovedrolleinnehaverne som skulle innta plassen nok en gang. Det er sjeldent jeg ser kinosalen så full som den var nå

Christian Bale spiller altså Batman igjen, og han gjorde en god jobb i eneren. Denne gangen har han en hovedfiende, nemlig Jokeren, spilt av den nå avdøde Heath Ledger, som forøvrig gjør en fantastisk innsats i hans siste film.

Filmen fortsetter en tid etter Batman Begins, og Gotham har godtatt ham som den som kan gjøre det som må gjøres, selv om det ikke er rett i lovens navn. De verste mafialederne er fengslet da de endelig har fått bevisene de trenger, takket være Batman. Men mafiaen hyrer så Joker til å fjerne Batman, når Joker inntar byen, blir alt snudd på hodet. Jokeren har nemlig ingen regler. Han gir katta i hva andre mener, og dreper uten å blunke.

Bruce Wayne får flere vanskelige valg underveis.
Bruce Wayne får flere vanskelige valg underveis.

Batman derimot, prøver ikke å drepe, men å uskadeliggjøre fienden slik at loven kan ta hånd om dem. Og Batman er akkurat den fienden Joker liker, og han vil derfor ikke drepe ham heller. Men dessverre for Batman, så går det ut over alle hans venner og sivile liv.

Nok om historien, den er faktisk interessant nok til å oppleves. Det som jeg fort merket meg var at filmen ikke var direkte mørk. Det var helt riktig lyssetting for denne typen film. Musikken underveis var som regel tittelmusikken i forskjellige tonarter, og det passet og godt inn.

See, I’m a man of simple tastes. I like gunpowder…and dynamite…and gasoline! Do you know what all of these things have in common? They’re cheap!

– Joker

Jeg ble også imponert over kameraføringen. Under de store actionscenene får man faktisk med seg hva som skjer. Og i den store biljakten ble det ikke spilt musikk, noe som ga en ekstra god stemning til hele scenen, og man fikk med seg alle lydene. Hele inntrykket var med andre ord veldig godt.

Handlingen er som nevnt en stor kamp mellom Batman og Jokeren. Og man får virkelig et bra inntrykk av hvor gal Jokeren egentlig er, samtidig med en god del humor. Jeg husker veldig godt scenen når han introduserer seg selv til mafiaen ved bruk av et blyant-triks. Hele salen lo av dette, så litt galgenhumor har folk – som et lite hint.

Hvem er Jokeren?
Hvem er Jokeren?

Kampen går begge veier, og de opplever en del nederlag fram og tilbake. Og filmen bygger seg opp til et klimaks, og man tenker «Nå vet jeg hva treern kommer til å handle om. Gleder meg!». Men så fortsetter filmen, og det blir en slags akt 2. Overgangen er god, og det blir nesten som å se to gode filmer for prisen av en.
[terningkast:18]
Det som blir irriterende etter hvert, er stemmen til Christian Bale som Batman. Stemmen skal jo kamufleres, så det blir en veldig hes og dyp hviskende stemme. Men det slår ikke ut så veldig galt til slutt.

Konklusjonen er lett. Se den! Og du bør ha sett Batman Begins først, ellers mister du veldig mye informasjon som ble bygget opp i den filmen.