Omtale: Hobbiten – En uventet reise (Film)

«Bilbo, allow me to introduce: Fili, Kili; Oin, Gloin; Dwalin, Balin; Bifur, Bofur, Bombur; Dori, Nori, Ori; and the leader of our company, Thorin Oakenshield.»

– Gandalv

At Hobbiten skulle bli laget var en god nyhet. At Peter Jackson skulle regissere den var en enda bedre nyhet. At de samme skuespillerne kom tilbake var en fantastisk nyhet. Hvordan bedre opprettholde den røde tråden mellom Hobbiten og Ringenes Herre-filmene? Det er klart at det var stort. Og forventningene like store. Og Jackson har vært meget flink på å gi løpende tilbakemeldinger om prosjektet og hvor langt de har kommet. Samtidig er det et par nye skuespillere. Ikke mindre enn 14 nye «hoved»personer med i filmen. 13 dverger og 1 ung Bilbo. Martin Freeman spiller hovedrollen Bilbo. Det var ikke første betryggende tegn for min del. Jeg har ikke sett ham i spesielt gode roller så langt.

Jeg tok for meg å gå gjennom Hobbiten på nytt, da jeg hørte om filmen, og friske opp mine kunnskaper. Noe av det første jeg tenkte på da, var: «steike, dette var en tung bok!» Det er ikke vanskelig å forestille seg at det kan lages 3 filmer ut fra denne boka, for her skjer det vanvittig mye. Boka har et stort problem; ikke bare at den er tung. Den hopper veldig fra sted til sted, og gir deg lite innblikk i detaljene deromkring. Jeg falt av veldig mange ganger av å lese boka på nytt, og mistet nok en del av historien. Men det var godt nok for å få med seg det viktigste, nemlig ferden. Hvordan ville filmen presentere dette på en god måte?

Åpningssekvensen var fin. Først en bakgrunnshistorie om en dverg som slåss for sitt kongerike, og introduksjonen av dragen Smaug. Dette ga et fint holdepunkt for hva filmens reise handler om, og et godt innblikk i dvergenes leder, nemlig Thorin Eikenskjold (spilt av Richard Armitage). Og som en myk overgang fra Ringenes Herre-filmene, ser vi Bilbo og Frodo sammen rett før Bilbos siste bursdagsfeiring i Hobbitun før historien går i gang. Deretter går vi til første side i boka Hobbiten, med en hyggelig beskrivelse av Hobbiter, hva de er og hvor de bor. Introduksjonen av dvergene og Gandalv etter hvert som de kommer inn til Bilbos hjem er nesten ordrett fra boka. Men, det er så direkte oversatt at det blir kjedelig. Det er meget langdrygt, og inneholder en slags Disney-sekvens der det synges og ryddes. Det hele var litt forstyrrende, og jeg ventet lenge  på at de skulle komme i gang. Hvordan dette er for de som ikke har lest boka, det vites ikke, men det var ikke interessant nok til å holde meg fokusert på filmen.

Og slik var det videre i filmen. Det er mange ting som kunne vært utelatt. For eksempel bruker de noen minutter på at Bilbo ville hjem og hente lommetørklet sitt. Dette kunne helt sikkert vært løst på en annen måte eller bare vært kuttet bort. I tillegg så kommer det inn ting som ikke har noen ting med boka å gjøre, men en sidehistorie som helt sikkert skal lede opp til Ringenes Herre. Da kan du se for deg mye snakking, en del drøfting, og ikke minst: snakkingen går sakte. Ikke at de bokstavelig talt prater sent, men at de prater rundt grøten. Og så gjentar de gjerne seg selv, og kanskje en gang til. Dette skjer flere ganger i løpet av filmen, også helt i begynnelsen.

Ferden er lang og hard, og som om det ikke er nok som skjer i Hobbiten, så har de sannelig lagt til deler av Silmarillion/Unfinished Tales for å rettferdiggjøre at de skal lage flere filmer av denne boka. Det er dette som gjør filmen ekstra lang. De bidrar ikke til dvergenes reise, men gir en opplevelse av sammenheng mellom Hobbiten og Ringenes Herre, uten at jeg skal avsløre mer her. Men dessverre følte jeg det ble forstyrrende for det filmen faktisk handlet om. Jeg mistet innlevelsen av historien, og klarte ikke å være med på reisen, men ble i stedet en passiv observatør. Flere ganger lurte jeg på om filmen kom til å slutte av. Med så mange klimakser i fortellingen og så lange perioder uten spenning i det hele tatt, så ble det – igjen – litt langdrygt.

Skuespillerne var det intet å si på. Thorin Eikenskjold var en fantastisk skikkelse. Spesielt godt likte jeg da Balin fortalte litt om Thorin, med innblikk i hans kamp mot en erkefiende, og hvordan han fikk navnet sitt Eikenskjold. Dette var flott utført, med en god fortellerstemme og en fantastisk skikkelse i form av Thorin. Bilbo likte jeg også, skuesepilleren passet godt i denne rollen, og overspilte den aldeles ikke, noe som var en del av det jeg fryktet. Og det er mye i filmen som er flott presentert. Karakterene er veldig detaljerte i kostymet sitt. Landskapet som blir presentert er uten sammenligning, og fargene gjennom filmen passer godt til hva situasjonen er. Men det som gjorde presentasjonen enda bedre: 3D! Og 48 bilder per sekund.

[terningkast:16] 3D-effekten var det ingen ting å si på. Den var helt fantastisk. God bruk av effekten gjorde at jeg ble sugd inn i lerrettet, og ble overrasket hver gang det kom ting mot kamera (i motsetning til mange andre 3d-filmer der ting kastes mot kamera 80% av tiden). Dessverre så er det noe å sette fingeren på her også, men det er ikke filmens feil. Her var kinoens 3D-briller meget tunge og ubehagelige. Jeg hadde et godt merke på nesen som varte resten av kvelden, og det etter mye justering på brillene underveis og gniing i øynene. Men det som ikke var i filmens favør var 48 bilder i sekundet. Det klarte jeg ikke å justere meg til. Alt skjedde så voldsomt fort på skjermen. Det var ubehagelig å se action-scener utfolde seg, for jeg klarte ikke følge med på hva som faktisk skjedde. Det at noen løp forbi skjermen var «hakkete» og merkelig. Jeg ser frem til at dette kommer på Bluray, da skal jeg se den med 24 bilder og ikke i 3D. Håper det forbedrer på dette. Dette skal være fantastisk, ifølge Peter Jackson, men jeg må si meg uenig. Det var flere som gikk underveis i filmen, av ukjente årsaker.

Konklusjon? Det var en god film. Men jeg grøsser litt med tanken på hele to filmer til med ferden. Det er jo ikke mye som skjer. Men skal de ta med denne sidehistorien de holder på med, så blir det mye ekstra som ikke gagner historien særlig – min mening. Jeg likte filmen, men den kunne vært så mye kortere. En uventet lang reise.

Omtale: The Hunger Games (Film)

Go on! Shoot, and we both go down and you win. Go on. I’m dead anyway. I always was, right? I couldn’t tell that until now. How’s that, is that what they want? I can still do this… I can still do this. One more kill. It’s the only thing I know how to do, bringing pride to my district. Not that it matters.

– Cato

Første gang jeg hørte om navnet var fra da jeg så traileren på Apple.com. Og så kom det mange oppslag i media, og enda mer i media. Det holdt på en stund, så da måtte jeg til selvsagt sjekke ut hva dette her var. Jo akkurat, det var en filmatisering av nok en stor bokserie jeg ikke har hørt om. Ikke så veldig rart, da jeg ikke akkurat er målgruppen til forfatteren. Men film, det er jeg glad i uansett. Og traileren birket lovende; 24 folk inn, kun én ut. Et ikke originalt opplegg, men det kan absolutt bli spennende.

Så, over til filmen. Jeg har som sagt ikke lest noe her, så alt av historie og bakgrunnshistorie jeg får med meg var fra filmen alene. I denne tenkte verdenen har det for over 70 år siden vært en stor krig mellom oppstandsbevegelsen og regjeringen. Regjeringen vant, og de tolv distriktene som var med i opprøret måtte komme til en enighet. Av en eller annen grunn ble det bestemt at hvert distrikt, skal hvert år, presentere to personer – en i hvert kjønn – til å delta i det som heter Dødslekene. Eller «Hunger Games». Alle disse 24 skal kjempe til døde i et begresnet område, og vinneren får ære og penger. Personene som velger må bære mellom 10 og 16 år gamle, eller noe slikt. Hovedpersonen ( husker ikke navnet. Kitten? ) har så og si eneomsorg for lillesøsteren sin, da moren tydeligvis ikke er helt egnet til å gjøre det selv. Selvsagt blir lillesøsteren valgt ut, og Kittekat melder seg frivillig.

Men allerede nå har ikke filmen klart å selge prinsippet. Alle lederne og de rike distriktene har overdådig med kostymer og sminke at det blir for dumt. Ingen ønsker å bli utvalgt, men det er likevel en ære å representere sitt distrikt. Det skifter ofte hva som er bra og dårlig. Dessverre er det ikke det eneste som skifter.

Kamera skifter. Å, som det skifter. Begynnelsen var et dårlig tegn. Katti løper ut i skogen, og kamerat skifter fokus, skifter vinkel, skifter område fortere enn øyet får med seg. Nesten aldri blir det gjort etableringsbilder, og alltid fikk jeg en følelse av å sitte i en karusell. Dette var til tider så stressende at jeg bare måtte lukke øynene og lene hodet tilbake. Det var helt umulig å få med seg hva som skjedde. Hva, hvem blre drept nå, ble noen drept? Fikk hun et kuttpå seg? Åh, hvor kom han fra, var han der hele tiden? Nei, kameraføring er alene nok grunn til å trekke ned filmen mange karakterer.

Men det er ikke bare kamera som oppførere seg merkelig. Filmen baserer seg på at vi skal følge Katty, som en ydmyk storesøster som passer på søsteren sin. Hun er en meget dyktig jeger, men har ingen sosiale antenner. Vi skal heie på denne damen. Men jeg aner ikke hvorfor. Jeg får mer lyst å heie på gutten fra distriktet. Han har karisma, men tror ikke på seg selv. Han har en selvoppdsgelsesferd å gjennomføre. Hun vil bare bli ferdig med det, og aller helst unngå alt. Jeg klarte ikke bli knyttet til henne. Hun var kjedelig, ovenpå, og manglet utstråling. Hun var bare en uheldig jente som ble valgt ut til å være med. Bare at hun meldte seg, da.

Underveis skal alt dette vises på TV for de som ikke deltar. Dette er e stort show. Virkelig! Men det kommer aldri frem hvorfor dette knytter sammen distriktene, hvorfor folk liker showet, eller hvordan det presenteres til publikum. Det er korte klipp fra en kommentatorbod der to menn snakker om kostymene til deltakerne. Jaha, er ikke dette som å se på E! kanalen? Og så kommer det noen kjipe intervju. Intervju med deltakerne. Visstnok har tusentalls med mennesker tatt seg bryet med å kle seg i sitt beste og møte opp på dette teateret. Og hva skjer? Jo, de snakker bare litt løst. «Hva var dine siste ord til lillesøster?» Dype ting, altså.

Men vent, det er mer! Sponsorene! Under kostymedramaet og all opptrening, får vi aldri inntrykk av at det er noen intriger. Deltakerne bare trener. Og under slt dette skal rike folk bestemme seg for å hjelpe deltakerne i arenaen. Og det er ekstreeeemt viktig å bli likt. Katinka gjør det visst godt, og får mest poeng av alle. Men disse sponsorene, de gjør ingen ting. Det hender at hun får et par hjelpefallskjermer underveis, men det virker mer som en tjeneste fra hennes mentor. Og mentoren, han er et kapittel for seg selv, fra å være håpløs alkoholiker i det ene øyeblikket, til å være en god hjelper deretter. Og dette var det guttekandidaten som ordnet. Hvor er hans historie?

[terningkast:06]

Men la meg til slutt si at det var en underholdende film. Den virket lang, og det var nok fordi den varte 2t 24m. Var den verd kinopenger? Ikke for meg. Men det var veldig enkelt å prate negativt om filmen etterpå. Dette er slakt arbeid fra regissør, og ansvarlig for kameraføring burde få fyken. Og Caesar har ledet dette TV-showet så lenge?! Nei, beklager, det er som sagt altfor mye å sette fingeren på her.

Omtale: Thor (3D) (Film)

 

20110428-205047.jpgMarvel spytter ut superheltfilmer til tusen. I begynnelsen var det litt kleint, men over kort tid så økte kvaliteten betraktelig og budsjettene økte i samme takt. Med noen elendige filmer fra andre selskaper og også Marvel, så vet man aldri hva man får.

Men etter å ha sett traileren til Thor, så ble jeg litt optimistisk. En superhelt fra norrøn mytologi blir fratatt kreftene sine og kastet ned på jorden for å lære seg en lekse. Samtidig så skjer det litt av hvert i Asgård hvor disse gudene befinner seg, og Thor er den eneste som kan stoppe det. Men han er uten krefter og befinner seg i feil univers.

I det siste har Marvel-filmene fått et fellestrekk; nemlig organisasjonen SHIELD. De har en stor rolle i denne filmen og kommer kjapt i kontakt med Thor og hans hammer. Jeg syns de har gjort det greit på denne måten, og fortsetter å bygge opp til noe virkelig stort.

Tor kjempet stadig mot jotnene, som var kjemper som bodde forskjellige steder, både i fjellene og i ødemarken, i skogen og i havet. Som våpen hadde han hammeren Mjølner, smidd av dvergen Sindre, som traff alt han siktet på, og kom alltid tilbake til hånden hans.

Historien er interessant når det gjelder hendelsene i guderiket, men den på jorden er litt tynn. Men det gjør ikke så mye, for det er ikke den historien som er viktig, og den åpner for mye humor når det gjelder kulturkræsj. Thor er uovrrvinnelig og kongelig, og alt som gjøres mot ham er angrep! Heretter følger mange morsomme sekvenser og gode kampscener. Og kampscener er det mange av, med obligatoriske tusen-vinkler-i-sekundet-regi som styrer det hele.

Men 3D, hvordan var det? Vel, først og fremst så var det fryktelig! Ting var ikke på stell. Så da tenkte jeg at jeg selvsagt hadde fått briller med feil synkronisering på glassene. Opp-ned fungerte det ypperlig, men det var vondt for nesen. Det er et stort minus med slike filmer, de krever fungerende tilleggsutstyr. Jeg lurer på om de andre hadde samme problem, for det var jo tross alt 3D det jeg så, bare invertert.

[terningkast:17]

Ja, jeg var uheldig med brillene, men effekten var faktisk til å skryte av. De filmet en del gjennom hull og andre åpninger, men alt i alt var jeg godt fornøyd med bruken av effekten. Hele filmen fikk god dybde, og de brukte tid på å vise ting frem, i stedet for bare å kaste ting i ansiktet ditt. De har tydeligvis lært av Avatar, og jeg liker hvordan effekten faktisk fremhever filmen til det bedre. Godt jobbet!

Noen ting i historien var litt kleint, men det kan jeg ikke påpeke uten å spolere noe. Gode skuespillere, en bæredyktig hovedperson og mye moro. Det er det jeg kan beskrive Thor som.

Omtale: Prince of Persia (Film)

Film basert på spill gir meg øyeblikkelig én tanke; Uwe Boll. Et navn jeg frykter – virkelig frykter. Dårlig film personifisert i denne gale tyske regissøren. Han står for veldig mange filmatiserte spillhistorier – og gjør det fryktelig dårlig.

Heldigvis er han ikke bakmannen av Prince of Persia: The Sands of Time. Det gir grunnlag til at filmen kan være bedre enn totalt søppel. Og sannelig gikk det ikke bra.

Filmen er basert på historien fra spillet ved samme tittel. Jerry Bruckheimer er produsent og har Disney med seg på siden. Denne kombinasjonen fungerte ypperlig for Pirates of the Carribean, derfor hadde jeg et visst håp om at det kunne gå bra for dette prosjektet. Jake Gyllenhaal har hovedrollen som den ene kjekke prinsen Dastan i en brødreflokk på tre. Han er dog ikke deres sanne bror, men ble tatt inn av kongen da han levde som en gategutt i Persias store rike for mange hundre år tilbake.

Prinsen har mye muskler å vise til. Han vil trenge dem.

Hans engasjement og vanvittige styrke og fleksibilitet gir ham en fantastisk fordel når det gjelder kamp og krig, og han viser seg ikke bare å være en dyktig kriger på slagmarken, men også når det gjelder å gjøre det rette. Problemet oppstår når han erverver en magisk dolk, og senere blir beskyldt for å ha drept kongen – hans far. Han må flykte, og han vet ikke hvem han skal henvende seg til. Han mistet alt. Ingen til å stole på.

I’ve seen it’s power with my own eyes. Releasing the Sand turns back time. Only the holder of the Dagger is aware what’s happened.

– Dastan

Intrigene er mange og situasjonen er uheldig. Ferden er godt fortalt og er full av god humor og sekvenser man husker fra spillet. Løping opp vegger, hopping fra pæler til gardiner og hustak og vanvittige kamper mot store flokker av soldater. Ikke bare er scenene vanvittige, men det er lett å følge med. Bevegelsene sakkes ned for at vi skal kunne se hva som skjer – heldigvis!

[terningkast:15]

Nå viser ikke Gyllenhaal seg for å være den beste skuespilleren. Dastans bror Tus (spilt av Richard Coyle) har en langt bedre opptreden og kunne bært filmen godt, men Gyllenhaal har et ansikt som viser uskyld og godhet. Han passer rollen sin, men bærer på ingen måte filmen videre i sin skikkelise som prins.

Jeg var godt fornøyd med opplevelsen, en opplevelse som gjør seg godt på kino om man er i godt lag. Hvis du likte filmer som Mumien eller gjerne en av Indiana Jones-filmene så er det mye godt å hente ut fra denne. En ekstra bonus for de som har spilt spillene i den senere tid.