Kiwi-bob-bob

Det står en 50-ish mann foran meg i kassekøen. Han skal ta ut for 1000 kr til sammen. Kortet virker ikke med chip. «Prøv igjen» sier hun. Han ser ut som et spørsmålstegn, men prøver igjen. «Nei», sukker han oppgitt. Så prøver han 2 ganger til og det står at han må bytte til strekleser. Han står og ser dumt på maskina, kortet i hånd. Kassadama prøver å hjelpe til, men han trekker seg unna, med en klar bevegelse som sier hold deg unna kortet mitt! «Nei, jeg vil ikke strek» sier han. «Neivel?» … pause … Så kansellerer hun kjøpet og gjør alt på nytt. «Prøv nå». «Nei, virker fortsatt ikke». Så drar han frem lommeboka og plasserer kortet i den. «264 kr» sier hun. Han trekker frem 250 i lapper og gir dette, og legger lommeboka på plass. Så graver han i lommene og finner noen mynter. «Nei, jeg trenger de igjen» og får pengene tilbake. Opp igjen med lommeboka. Der finner han en ekstra 50-lapp. Da har han 300 kr. Endelig min tur.

Hvorfor blogger jeg om dette? Når klokka er så tidlig og alt man vil er å få i seg noe mat og komme på jobb, er ikke dette et scenario man vil overvære og jeg må få ut litt frustrasjon. Men kudos til kassedama som holdt humøret og holdninga på topp! Det er nok ingen lett jobb.

Den andre menneskerasen

Jeg snakker selvsagt om selgere. Selgere med blod på tann. Tenner hvis eneste ønske er å ta tak i deg og suge dine hardttjente penger fra deg. De som er uten skrupler.

Men så har vi den andre siden. De som er selgere fordi de tok den første og beste jobben. Madammen og jeg har opplevd slike denne helgen.

#1. Møbelbutikk. Overlykkelig dame som kom fort som olja lyn i bakhold. Trenger dere noe hjelp? Lyst på kaffe eller te mens dere kikker? Jeg skvatt litt til og takket pent nei. Vi fant ingen møbler som falt i smak.

#2. Skobutikk. Lyse sko er visst i mote. Og det er jo sommer. Eldre dame som var mer enn villig til å hjelpe. Lyse sko? Jo, jeg har noen her… og så forsvant hun. En lys sko legges på gulvet. En til. Enda en. Du, vi ville gjerne sett noen mørke også? spør madammen. Her en en til lys en svarer selgeren.

#3. Møbelbutikk. Vi var ute etter en spesiell sofa. Men ombestemte oss litt. Vi fant nemlig en ny en. Den var bedre. Heldigvis. En kunde hadde vært uheldig. Han hadde kjøpt en sofa som var på lager – NOT! Sofaen hadde blitt solgt rett foran nesen på dem – óg selgeren. Den sofaen hadde vi nemlig sett oss ut aller først.

Sofaen vår er valgt ut. Vi kontakter selger. Pass på at vi ikke gjør samme tabbe igjen sier selger A til selger B. Hele historien om sofatabben kommer for våre ører. Så merkelig. Hva slags stoff er det i sofaen?. Selgeren ser på oss. Vi er tause. Jeg svarer nølende: Ummm… blågrønn?. Hvem spør kunden om stoffet i sofaen? Ånei, jeg ser det forresten her sier han.

Litt frem og tilbake og att og fram så var sofaen kjøpt og betalt. Vi ble henvist til hun som absolutt ikke var selger. Det sa hun klart og tydelig i fra om da selger A spurte henne også om stoffet. Men selger B ordnet lånetilhenger til oss. Og skrev ned alle opplysninger på nytt. Fra meg. Ikke fra arket selger A hadde skrevet ned rett ved siden av.

#4. Møbelbutikk. Ny butikk – nytt møbel. Seng. Vi hadde nemlig sett oss ut en seng og skulle bestille. Hun visste ikke helt hvilken seng det var, så vi kunne vise henne. Den veien sier madammen. Selger løper nermest avgårde. Vanskelig å holde tritt. Sakker litt på farta. Helt i enden sier madammen, hvilket får selgeren til å endre til Racing-gir igjen (det er vel det R-en står for på girstanga?).

Det var en morsom dag. Godt var det. Å dra på shopping er ikke min styrke. Snarere tvert imot. Godt det finnes oppløftende selgere der ute. Kanskje jeg må kategorisere selgere til telefonselgere. De passer godt beskrivelsen om å selge selge selge!

* Bilde: CC av Vitor Lima

Gikk amok med sverd på kjøpesenter

Når modellering av <i>Castle Crashers</i> ikke er nok.
Når modellering av Castle Crashers ikke er godt nok.

(Sandvika): En mann gikk i dag amok på kjøpesenteret i Sandvika. Uante kunder ble møtt av en mann forkledd som en ridder i rødt, og et vilt blikk i ansiktet. Hvorvidt noen ble skadet under shoppingturen er uvisst, og det modige vitnet som tok dette bildet (som ønsker å forbli anonym) hadde bare dette å si om saken: Min mann har blitt gal!

Kjøpesenteret ble fort tømt for det kvinnelige kjønn, og de mennene som ble igjen for å kjøpe ferdig handlelisten – som óg var vitne til galskapen – lot seg stille opp for et lite intervju.

Samurai Roger There is great disappointment in this honorless action.

A true warrior never attacks women and children, except if they are of fishermen family.

He does not have my gratitude!

Marius glad - PolaroidDet var utrolig kult å se, det var nesten som å være i en film!

Jeg holdt denne tingen da jeg ble angrepet, og det er et tegn på at jeg kjøpe den!

Frykt er noe alle kan overvinne, og dette var bare moro for hele familien.

Yngvar - PolaroidJeg syns lite om hele situasjonen – det hele var litt foruroligende.

Hvordan kan Norge ha slike medborgere? De burde bures inne hele gjengen.

Kona trengte noe fra butikken, og det derfor ble jeg igjen. Jeg har svart belte i karate, så han kunne prøvd seg!

Soli - PolaroidÅ menår du?

Har det skjedd noe? Æ så’kke no galt, æ.

Åh, va det en dude med sværd?

Æ ser’ke sånt, ved du!

Æ æ jo fra Søgne.

Sjekk flere av figurene som Aril har laget tidligere her. Ingen ble skadet under produksjonen av denne artikkelen, om ikke verdigheten til enkelte.

Obs: Ikke faktisk hendelse.