Jeg er med i ei bok!

Fotoklubben i Strand har nettopp kommet ut med ei ny, flott bok. 400 sider av fantastisk på både bilder og tekst, for ikke å snakke om selve papiret.

20111103-094044.jpg

Og hvem tror du har fått plass i boka? Jo, ingen ringere enn undertenede. Jeg har hele ett av bildene der. Av nærmere veldig mange. Men det betyr jo at jeg er med i boka!

Jeg fikk min kopi av boka i går, og jeg var virkelig imponert. Medlemmene i klubben er ordentlig flinke til å finne motiver og ta bilder, fra flora til fauna. Å ha dykkere med undervannsutstyr gjør det bare ekstra bra, det er det nok ikke mange som kan skilte med. Håper vi får solgt en del.

Sjekk strandfotoklubb.no for flere detaljer. Kommer snart flere bilder der også.

20111103-094051.jpg

20111103-094056.jpg

Merkelige greier

Merkelig greie dette her, men ifgøle en udnerrøksles ved cmarbigde
uinevrisett sipller det ignen rlloe i hvliken røfgekkele boktsvanee
er. Det estnee som er vkitig er at fstøre og stise boksatv er på
rktiig setd, retsen kan vræe hltuer til bluter og du kan ftotsart
Lsee uetn prblomeer. Dtete er frodi den mnesnekliege hrjene ikke
lseer hevr boksatv for seg slev,men odret i sin hleeht.
Mrekleig ikke snat ?

Jepp, jeg vet den er gammel, men jeg fant den først igjen da ei venninne ved navn Sandra nevnte den i fordifarten, så da måtte jeg ha den så jeg kunne finne frem til den igjen 🙂

Gratis kultur

På Sølvberget i Stavanger (kulturhovedstaden) så kan du i disse dager få en gratis bok. En roman av Alexander Kielland, en av de store forfatterne som vi nordmenn skal være stolt av – har jeg blitt fortalt på skolen.

Jeg tok en kopi av boka og begynte å lese på den i går på vei hjem fra jobb. Har du sett nok på TV så har du helt sikkert fått med deg sitat fra Shakespear. De tunge, eldgamle ordene. Setninger herfra til evigheten. Blanding mellom tanker, handlinger og fortid i en og samme utånding. Slik er også Kiellands bok.

Hovedpersonen tenker tilbake, så frem, så litt om seg selv. Og han gjør det i et hav av ord. Gamle ord. Jeg husker sporenstraks hvorfor jeg mislikte norsktimene i skolen. Ja, dette er vår kulturarv. Men må vi nødvendigvis miste all motivasjon ved å lese urgamle skrivemåter og tungt fortalte fortellinger?

Ikke rart den var gratis. Men. Den har blitt trykt opp på nytt nettopp for det formålet. De hadde ikke bare masse bøker liggende. Dette var deres intensjon.

Jeg har ikke noe til overs for denne. Hvilket er litt synd. Kanskje de kunne modernisert den litt?

Lesing som en hest

For ikke veldig lenge siden begynte jeg å lese igjen, den gang Snømannen av Jo Nesbø. Jeg kom gjennom uten altfor store problemer, og fant ut at jeg likte det. Innlevelsen. Spenningen. Språket.

På kino begynte Menn som hater kvinner, men jeg tenkte jeg skulle lese boka i stedet. 150 sider senere ga jeg opp. Ingen fremgang. Og når det først var noe, ble det for mye informasjon. Filmen kom på DVD, og jeg kjøpte den. Jeg er i ettertid glad jeg ikke leste videre, med tanke på hvor mye som skjedde i filmen etter dit jeg var kommet i boka. Progresjonen var bare altfor treg.

Så en måneds pause fra lesingen. Gjerne to. Flytting tar tid. Så kjøpte jeg Hodejegerne av Jo Nesbø. Og jeg ble helt oppslukt. Bare i overkant av 200 sider, men han får en så fantastisk god fortelling i det at jeg nærmest glemmer å følge med rundt meg.

Pulsen blir høyere. Jeg holder pusten. Glemmer å blunke. Kjenner en liten kald svette ligge på lur. Dette er fantastisk. Jeg er halvveis og gleder meg til båtturen hjem, da får jeg lest et – ja kanskje to! – kapitler til.

Begjær til å lese

Lesing. For et besvær. Hodepine de-luxe. I hvertfall var det slik. Jeg fant en årsak. Og med årsak finnes løsning.

Hodepine hater jeg. Har det ofte og det går ikke bort. Jeg kunne utløse hodepinen med å studere eller lese bøker. Feil type bøker.

En dag fra Stavanger – faktisk 17. mai – så ble det mye dødtid før toget gikk. Toget fra NSB, altså. Jeg hadde hele tre timer å slå i hjel. Narvesen neste, de har vel lesestoff.

Snømannen i historien er ikke like idyllisk
* Snømannen i historien er ikke like idyllisk

Mange lovord fra Aril om boka Menn som hater kvinner. Jeg letet etter den, men fant den ei. Topp 10-listen neste. Snømannen av Jo Nesbø på 4. plass. Kineseren på første. Jeg valgte Snømannen, den hadde fått meget gode omtaler.

En time senere, ingen hodepine. Spennende, velskrevet lesestoff. Krim på sitt beste – velger jeg å tro.

To timer. Ingen hodepine. Hva skjer? Har jeg blitt frelst fra mine plager?

I går leste jeg ferdig boka. Veldig spennende fra start til slutt, selv om det var litt dødtid etter et klimaks ca. halvveis i boka. Men det tok seg fort opp igjen.

Den neste boka blir nok Menn som hater kvinner, etter det får man se om jeg velger nok en bok fra hr. Nesbø.

Men  jeg er ei kurert fra hodepinen. Om jeg leser litteratur jeg må anstrenge meg for, da er den der. Spenningshodepine. Årsak: stress? Jeg trenger ikke ha vonde muskler engang, bare mye tung teori.

Jeg må dessverre forlate Herberts Dune-serie. Utrolig spennende, men for tung for meg. Jeg har brukt 2 år på God, emperor of Dune, kommet halvveis. Under en måned på Snømannen.

Uansett: Snømannen kan sterkt anbefales. Jeg gleder meg til min neste bok.

* Bildet fra Ben McLeod

Varoddbroa over tid

Etter jeg fant ut om Timelapse-muligheten med kameraet mitt, måtte jeg selvsagt prøve det ut litt.

Det første jeg ville prøve, var å montere kameraet bak i bilen og kjøre rundt litt i litt-lavere-enn-folk-kanskje-vil-akseptere-fart på veien. Men jeg fant fort ut at jeg måtte kjøre dritsent om det skulle bli noen effekt ut av det.

Programvaren tillot dessverre kun å ta bilde hvert 5. sekund. Ikke oftere. Når man kjører bil er 5 sekund en hel evighet. Så da valgte jeg det andre: å ta timelapse fra et sted ute langs veien. Målet ble Varoddbroa utenfor Kristiansand.

[flv:/media/movies/timelapsevaroddbroa.flv /media/movies/timelapsevaroddbroa.jpg 500 280]

Broa bak er fra 1956, og man ser at det er en hengebro. Dette er noe man ikke får med seg med det blotte øyet. Men med timelapse så ser man små endringer ganske tydelig.

Kamera Stativ VaroddbroaJeg monterte stativ på passasjersetet og åpnet vinduet. Laptopen i baksetet koblet opp mot kameraet. Tok bilde hvert 10. sekund. I mellomtiden leste jeg en fantastisk god krimbok, nemlig Snømannen.

Kunne ikke klage på utsikten mens jeg ventet.
Kunne ikke klage på utsikten mens jeg ventet.

Gleden tok imidlertid slutt før det begynte å bli mørkt, da laptopen gikk tom for strøm. Irriterende kort levetid. Men det var gøy å ha prøvd det. Batterieliminator er et must.