Ekte blåmandag

Det var i det minste flott soloppgang, om ikke beinkaldt
Det var i det minste flott soloppgang, om ikke beinkaldt

Mandager har rykte på seg for å være en skikkelig drittdag hvor hyppigheten av Murphys lov-tilfeller øker hyppig. For min del merker jeg ikke store forskjeller annet enn at jeg er litt trøtt etter en helg uten normal døgnrytme.

Men i dag var et unntak. Jeg hadde flere ærend innom byen i dag, blant annet lege, bank og fysiobehandling. Jeg har byttet fastlege nå som min forrige tok siste farvel, og byttet like greit til et kontor som var nærmere. Litt usikker på om jeg hadde havnet på rett plass, og tida strakk seg ut. Etter et kvarter så henvendte jeg meg til resepsjonen; og riktig nok, jeg sto på lista. Det var bare en smule forsinkelser. Legebesøket tok meg en time, og selve konsultasjonen 5 minutt.

Så skulle jeg til banken. Tenkte jeg kunne prøve det nye parkeringshuset under Sandens senter, det skal jo være så moderne og flott. Først et par-tre runder ned gjennom spiralen av en vei, og finne en plass etter å ha blitt kvitt svimmelheten. Null problem, her var det rikelig med plass. Da var det bare å trekke kortet.

Kortautomat ute av drift. Ved betaling m/kort vennligst bruk den andre automaten i denne etasjen.
Kortautomat ute av drift. Ved betaling m/kort vennligst bruk den andre automaten i denne etasjen.

Jaja, sånt kan jo skje. I tillegg var det to til automater lenger nede, men jeg aner ikke hvor langt lenger ned i spiralen jeg vil kjøre, så jeg gikk til den andre automaten.

Displayet vekslet mellom "Ta kortet" og "Ute av drift"
Displayet vekslet mellom "Ta kortet" og "Ute av drift"

Argh! Vekslepengerevolusjonen har visst slått til i dag, og jeg har skarve 3 kronestykker i lommeboka. Da får jeg finne meg en annen plass, og finne meg i en ny snurrebassrunde ut av denne parkeringsplassen.

Banken! Den første banken jeg var hos sa bare nei til lån før jeg hadde satt meg ned i stolen. Vel, nesten, jeg satt vel i 10 sekund. Seriøst. Da prøver man en annen bank. Her fikk jeg snakket med ei dame som kort noterte ned hva kriteriene var, og skulle komme tilbake til meg.

Nesten hjemme så ringer hun, og jeg må snu. Lån innvilget. Bare kom innom og henvend deg i resepsjonen. Stress å finne parkering denne gangen, og det er nok av biler som stresser like mye eller kanskje mer enn meg. Endelig kommer jeg til banken.

Her er kølappsystemet i ustand, og folk stiller seg på rekke. Når det først har kommet noen bak meg så fikser de maskinen, og lapper blir trukket. Jeg og tre andre foran føler oss snytt, og står på vårt for å holde vår plass i køen. Endelig min tur! Løper bort til ledig konsulent, så trykker hun på knappen sin. 491 står det.

Beklager, du må vente til jeg er ferdig med denne kunden, hun er i systemet mitt nå. I mellomtiden kaprer jeg en annen konsulent, og hun har denne hyggelige nyheten: Beklager, du må snakke med våre andre konsulenter. Trekk en ny kølapp for andre henvendelser. Ja ok!

Ny lapp, ny kø, ny konsulent. Min tur! Endelig litt hjelp å få. Hun mente nok resepsjonen i 2. etasje… Ett papirkutt senere så var gjeldsbrevet i boks.

I kveld skal jeg til Sørlandssenteret og vinne 30.000 kr. Det har jeg bestemt meg for at jeg fortjener etter en sånn skitdag, og håper de som trekker er enige. Jeg var til fysiobehandling i morges, men det var jeg i det minste forberedt på at kom til å bli smertefullt. C’est La Vie!

Nettavisenes skjulte fokus

Nettavisenes fokus
Nettavisenes fokus
Hvor ille er vi «useriøse» nettaviser når papiravisene holder på med slike forsider?
– Anders Brenna om «Lesbisk sludder»

I de siste dager har det skjedd mye bak kulissene til de store nettavisene her til lands. Det gjelder forøvrig ikke bare nettavisene, men også papirutgaven i butikken, men det kommer tydeligere fram i nettutgavene, da journalistene får sin egen stemme hørt gjennom andre sosiale medier, og ikke minst takket være debattmulighetene man har i nettavisene.

Jeg har tidligere skrevet om Voldtekt av overskrifter og vist min forkjærlighet til de store nettavisene, og jeg er tydeligvis ikke alene om denne frustrasjonen. Tjenester som Twitter og andre blogger er flotte portaler for å dele sine synspunkter med andre, uten å gå gjennom store medieforlag som gjerne sensurerer deg, da dette kan anses som dårlig reklame mot seg selv.

Selv journalistene bak de store forlagene har nå begynt å komme fram i det offentlige med deres egne og faktiske meninger om deres eget forlag. Er dette verdiskapende, eller ødelegger dette for bedriften de jobber for? Jeg mener det er verdiskapende.

Hvis man ikke tåler kritikk i søkelyset vil man fort visne hen og dø – i overført betydning. Jeg mister interesseren for å besøke slike sider på nytt, da jeg ikke føler at de lærer av sine feil, selv om de får det påpekt.

Jeg husker i starten da VG og Dagbladet begynte å satse på internett i større grad. Jeg foretrakk VG av en eller annen grunn, ofte fordi Dagbladet hadde kjedelig og triviell informasjon, og ikke minst dårlig design. I dag er situasjonen totalvendt. Dagbladet kommer med gode artikler med saklige meninger, og de ser ut til å følge med i de teknologiske og sosiale tidene som florerer på nettet. De har tydeligvis tatt imot kritikk, og gjort noe med det. VG er for meg, fortsatt stillestående.

Jeg finner det faktisk mer interessant å følge med på journalistene på Twitter enn å lese artikler fra deres kolleger i de større avisene. Et unntak er faktisk NRKBeta som går ut om problemer i media, og hvilke utfordringer de står ovenfor i dag med de tekniske nyvinninger som stadig kommer. Her har også Dagbladet vært flink i nyere tid, stort sett takket være standhaftige journalister.

Det er godt å se at de store avisene tilpasser seg nåtiden, og kommer med annet enn bare kjendissladder. Men samtidig holder de tilbake på så altfor mye – og hvem har skylden? Jo: vi, det norske folk.

Dype artikler

Dype artikler i media er vanskelig å finne
Dype artikler i media er vanskelig å finne. Faksimile fra NRK.

Dette er noe jeg innerst inne kjenner at jeg savner. Jeg abonnerer på RSS-kilder fra flere aviser, både teknologifokuserte og «vanlige» aviser. Det kommer gjerne over 1.000 nye overskrifter i løpet av en dag, men jeg leser ikke 40% av disse engang. Takket være Google Reader så kan jeg kjapt gå gjennom de siste nyhetene, og bruker sekunder på å vurdere interessen min på titalls med nyheter ad gangen.

De resterende 60% omhandler altfor ofte Hollywood-glamour og kjendissladder. Selsvagt kommer en overskrift opp på flere aviser, men det er sjeldent at den ene avisen går mer i dybden enn den andre. Så sjeldent faktisk, at jeg ignorerer neste overskrift og ingress som omhandler det samme. Dette er en dårlig trend. En vakker dag så har den ene avisen nyttig tillegsinformasjon kontra den andre. Heldigvis har man sosiale nettverkstjenester som fanger opp disse.

Faksimilen over er et godt eksempel på hvorfor jeg ikke får oppleve dype artikler. Problemet er oss nordmenn, vi som står for inntekten til avisene. Vi trenger tydeligvis en grunn til å kjøpe avisene. Kanskje det er derfor vi ser ordet «sex» og «orgasme» så altfor ofte, selv i artikler som omhandler økonomi.

Jeg er hungrig etter innhold og bakgrunnshistorie. Da Muhammedtegningsproblemeatikken oppstod kom jeg litt sent inn i det grunnet et kort fravær fra mediakilder. Jeg fikk aldri med meg helt hvorfor det var opptøyer, annet enn at det var karikaturer av Muhammed som var offentliggjort. Og noe med Danmark. Norge var visst også involvert. Jeg prøvde å grave fram de første artiklene i denne serien, men fant stort sett bare det samme som før. Og når jeg spurte andre så hadde de igrunn samme svar å komme med.

Har vi blitt så blinde? Jeg følte meg alene, og visste ikke om jeg hadde noe å frykte eller ikke. Etter hvert så kom bakgrunnen til bildene bedre fram, da demonstrasjonene hadde roet seg ned. Men inntil da så hadde jeg bare et dårlig inntrykk av Islamistene som gjorde opptøyer for et eller annet bilde.

Hva blir konklusjonen? Jeg kan bare snakke for meg selv. Men for at jeg skal bli interessert i en sak, trenger jeg bakgrunnsinformasjon innad i artikkelen, og ikke bare en lenke til et sted på Wikipedia, særs uten versjonsnummer av artikkel. Gi meg lengre og interessante artikler, ikke korte med unyttig «litt»-innhold.

Dagens overskrifter:

Jeg har nok vært litt partisk vedrørende denne listen. Jeg har glatt utelatt diverse krisepakke-artikler og Frtizl-oppdateringer. Men at jeg fant så mange «interessante» artikler på bare 5 minutt sier litt. Og ja, sex er gjenganger fremdeles.

Hvis ikke, dersom atte, så hvis…

Enkelte dager skulle jeg bare ønske jeg kunne vært syk eller noe. Men i dette tilfellet hadde det ikke hjulpet noe likevel, da det er min jobb å gå gjennom dette uansett.

Dagen gikk ut på å implementere en ny funksjon iblant kode som noen andre har skrevet. Dette er egentlig ganske dagligdags, men i dag fikk jeg fryktelig vondt i sjelen. Nå har jeg strippet bort all tekst og kun latt { og } stå igjen.

Koden som står mellom er en fin samling av copy-pastet kode med ørsmå forandringer, og vilkårene for hvert segment er litt hulter i bulter. 

Følgende består utelukkende av if-, elseif- og else-er.
  1. {
  2.   {
  3.     {
  4.       {
  5.         {
  6.         } {
  7.         }
  8.       }
  9.     } {
  10.     } {
  11.     } {
  12.     } {
  13.     }
  14.   } {
  15.       {
  16.       } {
  17.       } {
  18.       } {
  19.       }
  20.     }
  21.   }
  22. } {
  23.   {
  24.   }
  25. } {
  26.     {
  27.       {
  28.       }
  29.     }
  30.   }
  31. } 

Endelig hjemme! På tide med noe brain-less action.

Til minne om

(Faksmile: Fædrelandsvennen)

Myhre var ingen samlebåndslege.

– Hallgeir Oftedal

Det er litt rart hvordan tiden går, og folk som man slutter å ha kontakt med på en måte forsvinner ut av livet ditt. For andre igjen så forsvinner de ut av livet selv om man har kontakt med dem, og det er like trist hver gang.

Dr. Thor Myhre var min fastlege inntil nylig. Jeg hadde ikke noen personlig tilknytning til ham, men det er likevel litt merkelig å tenke på at han har sluttet å puste. Han var alltid hyggelig å prate med, og det var lett å prate med ham.

Så jeg ønsker å sende mine kondolanser til hans nærmeste.

Sjukdom og foto

A secret in the forest

Enhver synes at hans sykdom er den mest interessante.

– Svensk ordtak

Lei av å ha hodepine. Jeg måtte gå fra jobb i går, etter bare en time med arbeid. Jeg taklet ikke mer, og lå helt slakt. På den positive siden så fikk jeg mitt nye linseobjektiv i går: Canon EF f/1.4 50mm. Jeg måtte selvsagt ut og prøve det, og samtidig komme meg i bevegelse og få litt frisk luft. Men utrolig lite inspirerende det er å finne gode motiver når hodet hele tiden verker så.

Jeg ble liggende i sofaen stort sett hele dagen, og først i dag har jeg hatt ork til å gå gjennom bildene jeg tok i går. Jeg har forresten vært hjemme i dag også. Nei – jeg har ikke spilt WoW (eller noe annet, for den saks skyld). Prøvde meg på en joggetur i dag. Optimistisk de første 10 minuttene, men så var det som om noen skrudde på en bryter, og jeg måtte stoppe helt opp.

Mother goose

Merker stor forskjell på det faste 50mm-objektivet kontra mine andre objektiv. Det er veldig fristende å ha lav blenderåpning for å slippe lang eksponering, men det går på bekostning av fokus. Bildet på toppen kunne ha blitt mye bedre, men det var beinkaldt, og vinden gikk rett gjennom tøyet, så jeg måtte bare skynde meg.

Ellers har jeg gjort en liten endring på blogg-utseendet i dag igjen. Lagt til refleksjon av toppbildet, og en liten hovedmeny like under. Håper den tar seg ut i nettleserne, jeg har kun prøvd i IE 7 og FF 3.

Xbox kom ut med sin Live-oppdatering av Dashboard i dag. Veldig snappy, og temaene jeg hadde fra før fungerte fortsatt – flott! Gøy å mekke litt på avataren sin, men jeg ser et stort potenstiale for å kunne kjøpe klær og utstyr til den, da det ikke var det største utvalget som fulgte med. Gøy med noe nytt, spesielt når det er bedre.

Pakkesendingskrøll – igjen

Sammen går vi nye veier for å levere til hele Norden.

– postennorge.no

Vel jeg vet ikke helt, jeg. Nye veier betyr forandring, og forandring fryder… gjør det ikke? Jeg har jo tidligere skrevet om et problem jeg hadde med en feilaktig sendt pakke, og det var før Posten ble delt opp i nye navn. I dette tilfellet bør det jo bety at forandringen er positiv.

Jeg abonnerer på Frode Øverlies Eliteserien; en samling av de gode gamle Pondus-stripene. Som takk for at jeg abonnerer, får jeg en hyggelig bokstøtte på kjøpet (bildet til høyre). I går fikk jeg lapp i postkassa om at jeg kunne hente pakka på mitt lokale postkontor. Så greit, da henter jeg den på vei til besøk.

Så sant som det er en Joker-butikk, så er det bare én ansatt på jobb. Og når personen fremst i køen så absolutt skal betale med mynter, må vi alle vente på at myntene – en etter en – går gjennom betalingsmaskinen mens butikkpersonen følger med at det er plass til alle myntene. Køen øker, og tiden går.

Endelig min tur! Damen tar imot lappen min og skal hente den. Og for en gangs skyld trengte jeg ikke signere på «Pakken er mottatt»-feltet før jeg faktisk fikk pakken… hvilket jeg ikke fikk. Den var i Kiwi-butikken på Hånes, av alle ting. Postnummer og adressen stemte, så hvordan i all verden kan det ha skjedd? Heldigvis for meg så var det dit jeg var på vei, og der var det ingen kø. Deilig.

Start: Joker. Stopp: Kiwi. Tar ca. 10 min med godvilje.

Så hva mener Posten med at de går nye veier? Jeg syns det ble litt vel bokstavelig å måtte dra til en annen bydel for å hente pakken min. Interessant lesning: Posten fant ikke seg selv, og Posten kommer alltid fram – til slutt.

* Posten-logo er hentet fra posten.no.

Det lysner opp

Mitt kjære hjemsted begynner å fylle seg med deilig myk, ren snø!

– Thomas Moen

Det tok ikke mer enn én liten natt før landet begynte å gå i spinn. Overalt rapporteres det om trafikkulykker, busser og tog som er forsinket, og påminnelser om å bytte til vinterdekk. Bare Fædrelansvennen alene laget en samling med artikler vedrørende snøværet:

Det er altså ikke måte på hvor mye oppstyr som kommer som følge av den lille centimeteren med snø som falt i natt. Og ikke nok med det, alle på Facebook skrev at det snør i dag. Litt overflødig, kanskje.

Gleder meg til å kjenne snowboard på beina, i hvertfall! Og så må jeg bytte dekk på bilen. Jeg tok beina fatt til jobb i dag. Ville ikke være et tall i ulykkesstatistikken.

I all verden

På vei til byen i dag var det riktig så turbulent.

  • Gravemaskin som absolutt skulle forbi hindringen foran seg, til tross for at jeg kom imot i motsatt kjørefelt.
  • Bilen som glemte å følge med på veien og kjørte helt sikksakk, rett foran en patruljebil. Det gjorde ikke noe; de fulgte ikke med uansett de heller.
  • Bussen som svingte inn rett foran en flott BMW rett ved Rundingen, og like før det ble kollisjon. Jeg følte oppgittheten til sjåføren av bilen foran meg.
  • Ungdommene som følte det var en god idé å krysse veien i krysset over Lundsbroa på rødt lys – for dem. Trafikk i begge retninger, og de sto midt i veien.
  • Bilen som kom fra høyre i en enveiskjørt gate. Selvsagt kjørende i feil retning.

Men jeg overlevde 🙂

Tigging til besvær

Dette er ikke noe jeg ønsker i byen

– Per Sigurd Sørensen (ordfører)

Det er ingen hemmelighet at det antall tiggere som er rundt i byen har økt betraktelig, og de er alle hva som nå blir omtalt som Romfolket. Jeg har aldri følt meg særlig bekvem med problemet, og tenkte like greit å ytre mine tanker om det.

Først og fremst – det er synd at det er tiggere. Det burde ikke vært nødvendig, spesielt med diverse støtteapparat som er i byen, blant annet de som selger gateavisa. Men jeg syns det er ille å gå gjennom Kvadraturen og gå forbi en tigger som sitter omtrent på hvert eneste hjørnet i hele byen nå. Jeg gikk fra Mega til Tresse, og der var det faktisk en på hvert kvartal. Og samtidig får jeg ikke dårlig samvittighet for å gå forbi. Hvorfor?


Alt er organisert. En reporter fra Fevennen forfulgte en gruppe med disse tiggerne fra morgen til kveld – i to uker (les om det her). Om morgenen samles de i byen, deretter sprer de seg rundt – hver med en kopp med litt mynter i.

De sier nei takk til mat. Når noen tigger, er det fordi de er sultne – det er min oppfatning. Mat er tross alt det viktigste for å overleve. Penger kan man kjøpe mat med, men man vet ikke hva det går til om man gir det til dem. Men Romfolket – de sier nei takk til mat. I dag så delte Posten ut gratis epler som kampanje for deres nye design. En av tiggerne fikk et eple i hånda. Like etterpå kastet hun det i vannet! Uten så mye som å smake på det. Deretter rett bort til neste offer på en benk, og raslet med koppen sin. Jeg har sett flere tilfeller hvor de takker nei til mat.

Leilighetene stod ferdig i 2007 og inneholder trådløst internett, flatskjerm-TV, vaskemaskin, tørketrommel, fire soverom, kjøkken, stue og to bad med dusj.

– fvn.no

De er agressive. Sitter man utendørs på en restaurant, er sjansen stor for at de kommer forbi og rasler med koppen. De vil ikke ha maten din, de vil ha pengene. Og de er selvsagt kledd veldig skittent og slitent. Men jeg har aldri merket noen ille lukt fra dem. Det betyr at de får vasket seg – og det kan jo bekreftes med tanke på hvordan de bor (jmfr. fvns artikkel). Om kvelden går de rundt og selger roser, og man er gjerne litt mer tilbøyelig å kjøpe om man går på date eller har hatt litt mye innabords. Dette utnytter de.

Ødelegger for andre tiggere. Kristiansand har andre tiggere. Spesielt kjent er kanskje Sod. Noen tror han spiller, men jeg tror han trenger pengene. Og han bruker det på å sniffe lim, uten å skjule det. Men han er i det minste ærlig. Pluss at han lyser opp med sitt utrolige smil. Hvis du gir ham penger, får du et fantastisk smil som belønning. Mannen er herlig. Men hva nå når man må bryte seg gjennom tiggermengden? Blir han glemt i mengden?

Jeg ønsker ikke å fremstå som en som ikke bryr seg om andre. Men med disse Romfolkene så føler jeg noe helt spesielt. Jeg klarer ikke å få meg til å gi til dem, og jeg ønsker dem faktisk bort fra bybildet. Men jeg tenker samtidig litt videre. Kan det være at de blir straffet dersom de blir tatt i å spise mat? Det kan jo tenkes at de andre tror de har brukt penger på seg selv, og er dermed ikke unnskyldt i sin egoistiske handling.

I dag så jeg også en mann av Romfolket som satt på en trapp og drakk en form for kremet kaffe fra 7-Eleven, og en dame som rørte oppi koppen for ham. Er hun hans tjenestekvinne? Han var ikke kledd som en tigger, men jeg så lett at han var av samme opprinnelse. Er det en slags mafiavirksomhet blant dem? Jeg har så mange spørsmål, og få svar.

Hva mener du?

Bildene er hentet fra fvn.no.

Cefalalgia til besvær

Headache 

Hodepine er en tilstand med smerter i hodet av mild til intens grad. Hodepine er en av de vanligste former for lokal smerte.

– Wikipedia

Det er litt meg for tiden. Hodepinen som har plaget meg i et godt halvår nå. Har halvveis avdekket noe som ikke forbedrer situasjonen i det minste – men det foreligger ikke noen løsning på det enda. Og hva er det? Jo, jobben selvsagt.

Jeg har hatt litt problemer med hodepine siden videregående – som jeg kan huske i hvertfall. Men det var gjerne forårsaket av at jeg studerte et eller annet, og konsentrerte meg masse. Gjerne hvis det var lengre sesjoner med en forelesning, ville det triggre smerten.

Det var noe jeg kunne leve med. Men fikk veldig redusert input, og en del ting jeg rett og slett ikke orket å være med på. Så da var det den vanlige runden. Optiker, kiropraktor, lege og litt diverse. Ingen som fant noe.

Så skjedde det i august/september i fjor at jeg plutselig fikk 40 i feber, og var helt fullstendig slått ut. Dagen etterpå var feberen helt borte, men jeg satt igjen med en fryktelig hodepine. Jeg klarte ikke jobbe, og smerten ble bare verre.

bulldog-with-headache1

Da gikk runden på nytt…

  1. Legen. Sier "bare slapp av så går det bedre" og skrev ut sykemelding med henvisning til behandling.
  2. Kiropraktor. Litt knekking og brekking, og tortur mot skuldermusklene mine. Dette skulle hjelpe. Neste behandling identisk som tidligere. Kiropraktoren ga opp etter hvert, og henviste meg til fysioterapeut.
  3. Fysioterapeut. Han var verre enn den forrige, og fokuserte masse på musklaturen.
    1. Her hang jeg i slynger fra taket og gjorde muskeløvelser
    2. Fikk 10 strømførende nåler stukket dypt inn i musklene som skulle løsne på musklaturen
    3. Og ellers hans grusomme egenskap til å påføre meg smerte ved å presse på trykkpunkter på musklaturen.
    4. Alt dette var verre en verst, og jeg var stiv, støl og full av smerter i flere dager etter dette. Til slutt orka jeg ikke mer, det ble for mye smerte.
  4. Legen igjen. Bestilte røntgen og CT, og skrev ut migrenemedisin til meg – hjelper ikke en døyt. Fant det noe på scanningen? Nei.
  5. Naprapat. Mye av den samme behandlingen, pluss akupunktur (dette er jo vondt, for svarte!) som skulle lede smerten bort fra hodet og ned til nålene i stedet. Flott – vondt to plasser nå! Litt endring av livsstil. Flere joggeturer til dagen, egg eller biff til frokost, og ukentlig behandling. Til slutt ga jeg opp dette også.
  6. Homeopat. Dette går jeg til i dag. Også her er det mye smertefull massasje, og jeg kaldsvetter og vil bare dra hjem. Uutholdelig smerte, men holder ut fordet!

Slik går dagene, og nå er jeg hjemme igjen på egenmelding. Prøvde å bestille time hos legen, men resepsjonisten sa noe sånt som "siden du har hatt hodepinen så lenge så kan du vel vente til mandag"… Good grief!

Men det som er det verste er at det hjelper å drikke øl! Hvorfor i all verden skal alkohol hjelpe mot smertene mine, når det egentlig burde forverret det med tanke på dehydrering?