Omtale: I am Number Four (Film)

Dette er tiden for filmer med overnaturlige krefter og mutanter! I am number four er intet unntak, hvor hovedpersonen tydeligvis er supersterk og har enorme krefter i tillegg. Sjekk ut traileren, og du ser at dette blir nok en film med god underholdning.

Her er det altså en flukt fra onde krefter, og hovedpersonen er neste i rekken til å bli drept. Han er nemlig en av flere, og nummer en, to og tre er altså drept. Han vet om dette og må deretter flykte med sin «far«. Det er altså full action, og til og med nummer seks viser seg for å hjelpe.

Innledningsvis i filmen er det nummer tre som er på flukt i en svær jungel midt i ingensteds. Her blir han jaget av svære monstre som raserer jungelen foran seg. Han løper som en blanding av apekatter og geparder, helt smidig gjennom planter og trær og i stup mørke. Dette setter stemningen for filmen, og det lover godt. Dette kan bli underholdende.

Nummer fire får vite om nummer tres død ved at et symbol blir svidd inn i leggen på ham, og dette tvinger ham til å flytte bort og gjemme seg. Han havner i en ny liten by hvor han på tross av advarsler fra sin livvakt («faren») velger å gå på skolen og vise seg i offentlighet. Her oppdager han at han innehaver ekstra krefter han ikke var klar over. Han er en av flere romvesner som er de siste av deres rase, og de har søkt tilflukt på jorden.

«Vi er ikke som mennesker, vår kjærlighet er for alltid»

Men så stagnerer det og går hodestups ned i bakken. Han møter ei dame som er spesiell og litt sær ifølge andre, og han må samtidig håndtere eks-kjæresten hennes. Han bruker i hovedsak superkraften sin ved å lyse opp mørke områder. Jepp, han har en lommelykt, folkens! Det hender han er i noen knyttnevekamper. Men dette dreier seg ikke om hans evner, det dreier seg om hans forhold til denne damen.

Jommen sa jeg smør. Dette er en ungdom som forelsker seg i ei jente, og velger å bli igjen i byen på grunn av dette, selv om onde krefter er på jakt på ham. Og ja, de er onde. Virkelig onde. De er så onde at de nesten sier «Vi er onde«. Dette kunne ikke skremt sønnen min på 1 år engang, jeg tenker han hadde rynket på nesen og sett dumt på meg. Og superkreftene, eller nummer seks som viser seg i traileren? De kommer i de siste 15 minuttene av filmen hvor alt skal skje – stort!
[terningkast:03]
De kunne like gjerne kalt filmen for Twi-light, for dette er uoriginalt, kjedelig og fryktelig, fryktelig sakte. Kanskje fjortisjenter vil falle for denne kjærligheten, for her er det ingen sex av noe slag, bare litt kyssing og kjærlige blikk. Det er så sukkersøtt at man blir kvalm. Anbefaler jeg denne filmen? Nei.

Hvor har jeg vært i det siste?

Jeg har hatt altfor lite overskudd i det siste, og har dessverre måtte nedprioritere bloggen av den grunn.

Jeg har i mellomtiden blogget litt for Microsoft Alpha. Det er en blogg om Microsoftprodukter der de finnes. Jeg bidrar mest med å skrive om Xbox360-spill.

Så, jeg prøver altså å få litt orden på ting. Samtidig skjer det litt ting med fotoklubben jeg nylig ble med i. Og jeg har et lite innlegg om det på vei. Det tar bare veldig lang tid å få ferdig 😛

Trøbbel med setene på toget

Huset ditt har en dør. Døren er som regel låst. For hva enn som befinner seg på den andre siden; så er det skummelt. Skummelt. Du har null kontroll over det som skjer der ute. Null oversikt. Så tenk deg da om du skal på reise! Det vil briste enhver grense.

Jeg snakker selvfølgelig ikke om meg selv. Men den eldre garde. Det er mange store forandringer der ute. Bestilling av turer over Internett… Internett!

I dag stod jeg overfor en litt morsom hendelse. Jeg hadde plass ved vinduet. En annen familie med vogn hadde fått plassene sine fordelt via korridoren. Et eldre par var også delt over korridoren, den ene vis à vis meg. Jeg tilbyr meg å bytte plass med en av dem så de kan sitte sammen. Det var litt vanskelig.

Mannen i forholdet tok det hele med et smil. Hun ble aldri fornøyd. Satt feil vei kontra kjøreretningen. Satt ikke sammen. Satt på en plass som ikke var på billetten hennes… Så kommer en fjerde person. Hun tilbyr seg også å bytte plass så de kan sitte sammen.

Etter mye plassbytting og vennlighet fra alle rundt, sitter vi nå på hver vår plass. Utenom familien med barnevogn da. De har enda fornuften i behold.

Litt humor i hverdagen. Det er godt det. Mannen smiler fortsatt oppgitt 🙂

Oppdatering: Konduktøren kom endelig. Han fikset plass for dem lenger bak i toget. Alle er nå fornøyde.

Når man møter den røde dødsringen

Og jeg er ikke den første som har møtt denne forferdeligheten. Den som sier at , nå er det slutt på moroa for deg! Slutt på timesvis med spilling, se video, holde kontakten med venner på nettet.

Problemet var så alvorlig, at Microsoft måtte utvide garantitiden til 5 år, samt ordne for frakt fra og til verkstedet. Man må vente 3-5 uker før den er tilbake i god form igjen, og det kan ta knekken på mye moro.

Og så har du de som meg. De som tukler med maskinvaren. Tukler slik at den kan lese hjemmebrente kopier av 360-spill, og ikke minst; kunne være en sonefri DVD-spiller. De oppdaget at jeg hadde gjort det. Dermed fjernet de meg fra Xbox Live – Live jeg hadde 8 mnd igjen på av 12-mnd-abonnementet mitt. De tok også bort muligheten for å få den fikset. Teknisk sett har de ikke lov til det, da RROD er en fabrikkfeil, og har absolutt ingenting med tuklingen å gjøre. Men lykke til med å kjempe deg frem med det!

Det er jo en perfekt unnskyldning for å kjøpe seg Xbox 360 Slim! Og det har jeg gjort. Jeg savner virkelig Xbox Live! Bare muligheten for å kjøpe nye spill har blitt tatt fra meg. Slim-en blir god. Tilbake til Live, samt en større harddisk og mindre bråk.

Men hva med den gamle Xboxen? Nå kan jeg tukle masse mer med den uten å være redd for å ødelegge den. Så da åpner man den opp og sjekker internetten for løsninger mot den røde dødsringen.

Jeg har hovedkort som er kompatibel med DVD-spilleren i Xboxen. Jeg har verktøyet. Og jeg har viljen. Det jeg trenger er: 8 50-øringer. Torx-skrujern i størrelse 10 og 7. Elektrikerteip. Firmware til 360-drevet.

Xbox-drevet krever strøm fra Xboxen. Og så har jeg koblet SATA-kabelen til maskinen.

Da er det bare å fyre opp programmet som fikser firmwaren til Xbox-drevet. Det er veldig enkelt å bruke, men jeg trengte litt hjelp for å finne ut av rekkefølgen på ting. Hele greia var løst på 5 minutt, men det å finne ut av løsningen tok noen timer med research, utprøving av program og trege nedlastinger.

Jungleflasher, et fantastisk program. Trenger ikke reboote til DOS-modus engang, men krever at digital signering-kravet i Windows er skrudd av. Så måtte reboote én gang.

Og vips, jeg har et drev som kan lese og godkjenne kopi av de nyeste spillene som kommer ut.

50-øringene består av kopper og fungerer da godt til å avlede varme fra chipsene under Xboxen. Det er disse chipsene som skaper problemet pga. en slurvete løsning fra Microsoft. Når løsningen som fulgte med er fjernet, er det på tide å erstatte dem med 50-øringene.

Der er disse putene som skal fungere som ledere for varme. Men de gjør en dårlig jobb.
To og to 50-ører teipes sammen. Det er to i høyden for at det skal bli kontakt mellom chipen og chassitet.
Her er putene erstattet med mine "puter". Jeg har brukt kjølepasta mellom chip og "pute".

Den røde ringen forsvinner ikke av seg selv. Man må bruke håndkletrikset for å lure Xboxen. Det er en midlertidig løsning. Men på grunn av de nye «putene» jeg har lagt inn, skal dette visstnok være permanent. Vi får se.

Jeg har i hvertfall fikset boksen min, og gleder meg masse til Slim-en kommer på døra.

Så mye å gjøre – så liten tid

Pakking. Hus. Lån. Forsikring. Underskrifter. Overføring. Venting. Tilhenger. Kjøring. Flytting. Handling.

Små stikkord om hva jeg har holdt på med i det siste. Pakking av alle tingene mine inn i tilhengeren er det siste jeg har rukket. Bloggen blir dessverre nedprioritert.

Så, litt blandet fra meg her og nu:

Hvis du lurer på hvor stort skadeomfang en atombombe vil ha for byen/stedet du bor i, kan du sjekke dette med Ground Zero-verktøyet.

Og noen nylige perler fra What The Duck:

Slik skal jeg ikke bli.
Slik skal jeg ikke bli.

Forfengelig? Jeg? Jeg har Twitter, Facebook, Flickr og Linkedin (som jeg ikke bruker)
Forfengelig? Jeg? Jeg har Twitter, Facebook, Flickr og Linkedin (som jeg ikke bruker)

Det er i hvertfall slik alle som blir tatt bilde av føler det. Ikke nødvendigvis fotografen.
Det er i hvertfall slik alle som blir tatt bilde av føler det. Ikke nødvendigvis fotografen.

Dette er så altfor sant. Jeg har med andre ord tatt veldig få bilder i det siste.
Dette er så altfor sant. Jeg har med andre ord tatt veldig få bilder i det siste.

God humor er å presentasjon. Timingen her er kjempeflott!
God humor er å presentasjon. Timingen her er kjempeflott!

Og hvorfor er det så vanskelig å komme i kontakt med banken sin? Jeg trodde de levde av kundene sine? Jeg venter på en overføring av penger som ble gjort i går kveld. Grunnet feil hos den banken har det blitt forsinkelser med overføringen. Jeg må ha pengene over til husmegleren til i morgen, men jeg har ikke fått pengene selv, engang. Skuldrene er oppetter ørene mine nå.

Begjær til å lese

Lesing. For et besvær. Hodepine de-luxe. I hvertfall var det slik. Jeg fant en årsak. Og med årsak finnes løsning.

Hodepine hater jeg. Har det ofte og det går ikke bort. Jeg kunne utløse hodepinen med å studere eller lese bøker. Feil type bøker.

En dag fra Stavanger – faktisk 17. mai – så ble det mye dødtid før toget gikk. Toget fra NSB, altså. Jeg hadde hele tre timer å slå i hjel. Narvesen neste, de har vel lesestoff.

Snømannen i historien er ikke like idyllisk
* Snømannen i historien er ikke like idyllisk

Mange lovord fra Aril om boka Menn som hater kvinner. Jeg letet etter den, men fant den ei. Topp 10-listen neste. Snømannen av Jo Nesbø på 4. plass. Kineseren på første. Jeg valgte Snømannen, den hadde fått meget gode omtaler.

En time senere, ingen hodepine. Spennende, velskrevet lesestoff. Krim på sitt beste – velger jeg å tro.

To timer. Ingen hodepine. Hva skjer? Har jeg blitt frelst fra mine plager?

I går leste jeg ferdig boka. Veldig spennende fra start til slutt, selv om det var litt dødtid etter et klimaks ca. halvveis i boka. Men det tok seg fort opp igjen.

Den neste boka blir nok Menn som hater kvinner, etter det får man se om jeg velger nok en bok fra hr. Nesbø.

Men  jeg er ei kurert fra hodepinen. Om jeg leser litteratur jeg må anstrenge meg for, da er den der. Spenningshodepine. Årsak: stress? Jeg trenger ikke ha vonde muskler engang, bare mye tung teori.

Jeg må dessverre forlate Herberts Dune-serie. Utrolig spennende, men for tung for meg. Jeg har brukt 2 år på God, emperor of Dune, kommet halvveis. Under en måned på Snømannen.

Uansett: Snømannen kan sterkt anbefales. Jeg gleder meg til min neste bok.

* Bildet fra Ben McLeod

Rævpulere i trafikken

Min ordbruk pleier ikke å være av et slikt kaliber. Jeg tror mange av oss kan gjenkjenne et stigende sinne når man er i trafikken. God tid eller ei, andre trafikanter kan gjøre en dag kjipere.

Jeg vil ikke påstå at jeg er en engel i trafikken, men jeg er ei en drittsekk heller. Om man liker å gå bakveien så skal jeg ikke kritisere smak, men jeg bruker ordet i dets negative forstant i denne sammenheng.

Å kikke i speilet og se hvitøyet på personen i bilen bak, da er det for nærme. Jeg kjører i 80 km/t og ikke rekker å telle til ett sekund før bilen bak deg har passert målemerket; da er det for nærme.

Men hva om jeg må bråbremse? Bilen bak rekker ikke reagere, og kommer til å penetrere bilen min bakfra og påføre store skader. Kjedekollisjoner skjer nettopp fordi man ikke har god nok avstand til bilen foran seg.

[flv:/media/movies/fartsgrense.flv /media/movies/fartsgrense.jpg 500 265]

REGNR AA12345 til 2282

Vegvesenet har den muligheten. Send registreringsnummeret til 2282, og eieren samt litt andre opplysninger kommer frem. Og muligheten er stor for at eieren sitter i bilen.

Mercedes-Benz: Ola Nordmann, Veigata Oslo. Sist EU-godkj. 02.01.2010.

Da har jeg navn og adresse, så er det 1881 neste. Er man heldig, har man et treff med telefonnummer. Våger man da å ringe/sende melding til nummeret? Jeg har veldig lyst.

Hvis jeg må bråbremse, har jeg lite lyst å dø med årsak av rævpuling. Vennligst hold avstand, hilsen bilen foran deg.

Er det for frekt? Enda verre er det om lastebil kjører like nærme. Selv om de reagerer på 0.0 sekund, tar det et helt sekund fra de trykker ned bremsen til bremsen trår i effekt. På den tiden har bilen min kommet til full stans, og blir rævkjørt av en 10-tonns maskin i 80 km/t. Knust til potetmos.

Noen risikofylte sjanser gjøres i trafikken hele tiden. Men enkelte sjanser er rett og slett livsfarlige. Hvis en elg hopper frem i veikanten, skal jeg velge å mose elgen og risikere å få den gjennom vinduet og drepe meg på den måten, eller skal jeg bremse og få en bil inn bak og risikere at passasjerene bak meg evt. også meg selv å bli drept på den måten?

Jeg kan velge å bremse ned ytterligere eller øke fart. Eller nå, sende melding. Men da trenger jeg hjelp av en medpassasjer. Jeg har så lyst.

* video fra Vegvesenets sikkerhetskampanje.

Hold avstand! 1001 – 1002 – 1003.

Dag-bla-dets RS-S

Er det én ting som ergrer meg, så er det særskriving, også kjent som orddeling. Hvorfor? Fordi setninger med feil orddeling forandrer mening, og ødelegger leseflyten min.

Dagbladet.no har – som alle andre – en nyhetstilfører (RSS). Her kommer nyhetene fortløpende etter hvert som forrfatterne av artiklene trykker på publisér-knappen. Og da får man gjerne overskrifter som dette:

En kjapp skriveleif kan kan godta av og til. Denne var ikke altfor grov heldigvis.
En kjapp skriveleif kan kan godta av og til. Denne var ikke altfor grov heldigvis.
Går det an å dele Afghanistan slik? Nor-ge?
Går det an å dele Afghanistan slik? Nor-ge?

For all del, jeg skjønner at overskriften skal se bra ut på forsiden, og at orddeling må forekomme. De bruker faktisk bindestrek, hvilket er korrekt når et ikke-delbart-med-mellomrom-ord skal brytes på linjeskift. Men de bruker den ukritisk.

Her var det tydeligvis bare plass til ett ord pr. linje.
Her var det tydeligvis bare plass til ett ord pr. linje.
Eksplo er da et anerkjent norsk ord, sammen med ordet sjon.
"Eksplo" er da et anerkjent norsk ord, sammen med ordet "sjon".

Det som irriterer ytterligere, er at de korrigerer overskriften senere til ikke å inneholde unødvendige bindestreker, og dette blir publisert som en ny artikkel i RSS-strømmen deres. Dobbelt opp, altså. Av og til endrer de overskriftens tekst fullstendig, og den er ikke å kjenne igjen fra tidligere overskrifter.

Forskjellig oppfatning

Angrepsposisjon? Illustrasjon?
Angrepsposisjon? Illustrasjon? (CC av Sam Bowman)

Personlig erfaring er en ond og begrenset sirkel.

Oscar Wilde

Jeg ble inspirert til å skrive dette grunnet Hvorfor jeg blir redd når folk skriker av Mirakel. Jeg kom til å tenke på min egen oppvekst med en notorisk beryktet lærer – en lærer som var min klasseforstander.

Det sitter som støpt i tankene mine, bildene fra hans handlinger. Kasting av gjennomvåt svamp i trynet på den verste bråkmakeren så han falt ned fra stolen. Knekking av pekestokk da han slo den i kateteret av sinne. Kasting av elev, hodestups i en dør. Døren var påståelig myk, ifølge læreren.

Dette har jeg vært øyenvitne til. Andre historier fra venner tviler jeg ikke på. Foreldre trodde selvsagt ikke på oss.

Men likevel så likte jeg ham. Han var strukturert, visste hva han ville, og visste fagene sine. Han ga meg skryt og konstruktiv kritikk for det jeg gjorde. Han var morsom når alle samarbeidet.

Hans temperament var meget høyt, og det samme var hans blodtrykk. Ofte sykemeldt grunnet det. Møtte ikke opp på skoleavslutningen vår engang. Han skuffet meg virkelig, han var en mann med integritet, tross hans ukontrollerte raserianfall. Man kunne ha respekt for ham.

Ingen andre i klassen likte ham. Kanskje skolelysene gjorde; han var nemlig aldri slemme med dem eller de som var rolige. Utenom han som ble kastet i døra.

I dag er han pensjonist. Han har hatt stort inntrykk på livet mitt, og i dag vet jeg ikke om jeg liker ham eller ikke. Jeg husker godt de dumme og meninsløse tingene han gjorde. Jeg husker tårene fra mine medelever. Jeg husker lyden fra pekestokken.

Det er sånn jeg husker ham. Jeg lurer virkelig på hvordan andre husker ham. Var han misforstått? Lot han sin egen barndom gå ut over oss?

Ødelagt objektiv = ny penneholder

Eieren så på dette som en klar suksess
Eieren så på dette som en klar suksess

I took apart my broken 17-85 as I decided it wasn’t worth fixing.

– Sam

Hva gjør man når man står igjen med et objektiv som ikke lenger fungerer til å ta bilder med? Jo – man demonterer det selvsagt, for å se hva som er inni. Sam – også kjent som sbv20 – tok seg denne lile friheten. Se det hele i denne forumtråden.

Er det rart det er dyrt med objektiv?
Er det rart det er dyrt med objektiv?

Uansett hvor kult det hadde vært å gjort dette selv, håper jeg at jeg slipper det med det første. Reparasjon er kanskje dyrt, men med tanke på prisen av mine objektiv, tror jeg ikke dette er sjebnen jeg vil den skal lide.