Tur med Strand Fotoklubb

Nå har jeg – om 3 måneder – snart bodd ett år på Jørpeland. Siden jobben har vært lokalisert i byen Stavanger har det vært dårlig med nettverksbygging der jeg faktisk bor. På søndag ble det gjort noe med det på tross av at hodet mitt og kroppen min ikke ville dette. Da ble jeg med fotoklubben i kommunen på båttur i fjorden. Skikkelig flott dag og flotte folk, og jeg fikk en del bilder jeg var meget fornøyd med. Spesielt siden det er dyr og annet jeg ikke ser i hverdagen.

På veien til kaia for å møte klubben så fikk vi øye på en rådyrbukk springende langsmed veien. Den stoppet opp og kikket på oss, ikke mer enn 5 meter unna. Kameraet lå i sekken i baksetet. Men det var flott å se på. Med to byks hadde den hoppet over veien og kommet seg på andre siden. Rådyr er noen flotte dyr. Denne hadde to tagger (om man bare teller det ene geviret?) .

Foruten å møte nye mennesker og komme ut i frisk luft fikk jeg sett mye flotte ting.

Kvitsøy fyr

Første stoppsted var Kvitsøy, Norges minste kommune. Det er en liten øy i Rogaland. Virkelig en idyllisk plass om sommeren. Jeg kan tenke meg at det ikke er like tilgivende om vinteren og høst, men det får de lokale der få svare på.

Jeg tok i det minste bilde av fyrtårnet. Dette er et panorama bestående av 6 enkeltbilder. Jeg måtte såpass nærme siden det var stup rett bak der jeg tok bildet, pluss at det var her jeg syns at lyset falt best på fyret.

Massive towers
Enorme radiomaster

På veien hjem var det plutselig noen som oppdaget en sel på en liten holme. Vi fikk snudd båten i seneste laget, og avstanden var litt stor. Med en sel på vei tilbake i sjøen og bølger som gjorde det meget vanskelig å ta bilder på en god avstand, fikk jeg likevel noen blinkskudd.

Waving seal Bedazzled seal

Det var moro å se hvordan en sel faktisk ser ut på nært hold. Jeg har sett sjøløve i Dyreparken, og de ligner lite. Ekstra morsomt var det å se blikket på selen i bilde 2. Ganske så overrasket eller nysgjerrig på oss.

Videre kom vi til et område der falker pleide å sitte. Det var lett å identifisere fjellområdet da det var store hvite flekker enkelte plasser. Avføring som disse fuglene hadde samlet opp over lengre tid. Vi var heldige nok til at de viste seg, og alle ombord prøvde febrilsk å få tatt noen bilder av disse fuglene. Det var ingen lett bragd, men jeg fikk i det minste et par skarpe bilder av dem.

Falcon Falcon

Jeg lurer på hvordan det gikk med mine nye kamerater. De hadde noen flotte kamera og gode telelinser kontra min 350D og 70-300mm linse.

Sailing the fjord
Dette var ikke båten vi kjørte, men skulle nesten tro vi var i syden.
Bird from a pole
Jeg ventet på å få tatt denne fuglen. Skulle ønske jeg var bitelitt kjappere på avtrekkeren.

Uansett; dette var en meget flott opplevelse. Men hver gang jeg drar på tur glemmer jeg alltid én vesentlig ting! Nemlig solfaktor. Nå sier jeg «au» og gruer meg til morgendagen.

Kvinner og barn først?

De er våre uvurderlige skatter

Vi har vel alle hørt uttykket Kvinner og barn først, gjerne fra barndommen. Jeg husker det var fra et hav av tegnefilmer hvor en ulykke hadde inntruffet og man måtte ut eller søke dekning. (Jeg lurer på om det er et uttrykk likestillingsbevegelsen prøver å få fjerna. Men det er en helt annen sak)

På flyet finner du en sikkerhetsbrosjyre i lommen til stolryggen foran deg. Her finner du all slags nyttig informasjon du trenger om noe uheldig skulle skje, men du sikkert ikke vil prøve ut.

Jeg har merket meg punktet om oksygenmaskene. Ta først masken på deg selv, hjelp så barnet. Det virker jo så logisk, for et barn klarer ikke tenke seg at de må ta på seg masken som faller ned, spesielt on du ikke er bevisst lengre.

Det samme gjelder vel for redningsvester ombord i båt? Jo; jeg har sett det samme her. Først deg selv, så de små. Men i dag oppdaget jeg et unntak. Samme selskap, men en litt annerledes sikkerhetsbrosjyre. Her skal du hjelpe barnet først. Hvorfor det? Hvis noe skulle skje, ville ikke du ha større sjans for å tenke kjapt og fornuftig, og kanskje til og med holde et barn flytende om det ikke rekker å få på seg en vest, mens du har?

Og med to store motsetninger som det, så lurer jeg litt på hvem som står bak utviklingen av rutinene. Er det det som oppleves som mest fornuftig for en mediemann som lager brosjyrene som gjelder? Ligger det kanskje ikke noen saklig grunn bak rutinene, kanskje de bare kopierer av hverandre?

Jeg blir litt skremt. Stemmer resten av rutinene? Er de godt begrunnet? Kanskje livvestene ligger under setene istedet for over! Litt klipp- og lim-magi oppdager ikke slike ting automatisk. Noe å tenke på…

Hvad laver du?

Hmmmm. Hvilken skal jeg velge først?
Hmmmm. Hvilken skal jeg velge først?

Det er godt at være norsk i Danmark. Tipper det er prisene på godteriet de sikter til, for de er altfor lave til å unnlate å være sunn. Ellers er det heller aldri noen tollsjekk når man ankommer Danmark, slik man alltid møter på vei tilbake til Norge.

Danmark, Hirtshals, Århus
Google-Maps viser vei.

Jørgen, Sandra, Mette og jeg bestemte oss for en dagstur til det landet hvor det er godt å være norsk, og fant ei helg det passet for alle.

Turen over var overfylt med underskudd av spenning og hendelser. Stort sett det som var gøy var stengt, og ingen hadde interesse av å vinduskikke i Tax-Free-butikken på vei ned.

Vi fikk imidlertidig glede av Superspeed-dama, som kom og vekket oss og sa at vi kunne sove bedre oppe med sovestolene… Vi sov visst i restaurantområdet uten restaurant, og de trengte plassene til gjester som faktisk skulle spise noe. De 150 ledige setene ved siden av oss kunne tydeligvis ikke tas i bruk?

Vi hadde ni timer i land, og da med bil så var det bare å kjøre et sted. Vi ble enige om Århus, for der ligger butikken Zara, som visstnok har veldig stort utvalg i babyklær.

Mye tåke = få bilder. Men vi hadde en fin tur, selv om vi møtte en utrolig rød bølge i alle lyskryssene på veien. Helt ufattelig uflaks, og ikke minst når GPSen ikke sier hvilket felt man skal holde seg til, alltid.

Returen var heller ikke problemfri. Vi tenkte oss til Bilka i Aalborg… Ingen husket helt riktig hvor det var, og ingen kunne adressen. Det var mørkt, ørten nye røde lyskryss, og mye tåke.

Vi ga opp, og kjørte videre til Hirtshals. Ferja gikk jo om et par timer.

Mangler en god tittel til dette bildet. Lurer på hva jeg tenkte på her.
Mangler en god tittel til dette bildet. Lurer på hva jeg tenkte på her?
Sandra i det tankefulle hjørnet mens vi venter.
Sandra i det tankefulle hjørnet mens vi venter.
Mette lar seg ikke fotografere uten å oppdage det.
Mette lar seg ikke fotografere uten å oppdage det.
<q>Vi tar ikke VISA!</q> Litt spesielt.
Vi tar ikke VISA! Litt spesielt.

Returen var like hendelsesfylt som den første overfarten. Alt var stengt. Sofa here we come! Men vi har hatt en flott tur, og det ble litt snøballkrig på dekk.