Enkle steg for å legge barnet ditt

Jeg kom over denne teksten på Facebook, en Petter Blomkvist, og jeg tenker at alle som har barn kan kjenne seg igjen i disse instruksene. Enkelt å legge et barn.Det er egentlig utrolig enkelt å legge et barn… Bare å følge denne oppskriften
1. Gi beskjed til barnet at det er fem minutter til leggetid.
2. Forklar hvor lenge fem minutter er.
3. Forklar hva tid er.
4. La barnet spise den siste skjeen med yoghurt selv.
5. Tell stille til ti, og si med myk stemme at det blir nødvendig med dusjing for å få yoghurten ut av håret.
6. Lov at barnet ikke vil få vann i øynene.
7. Husk å spørre barnet om det vil gå før eller etter deg ned trappen.
8. Gå tålmodig inn på barnets rom og si at dere skal gå inn på badet nå.
9. La barnet få ha med en leke inn på badet.
10. Ta av barnet bleien og minn om at det snart er stort nok til å slutte med den.
11. Støtt opp om barnets initiativ til bleieavvenning, og la det sitte på do.
12. Vær tålmodig mens barnet er helt sikker på at nå kommer tisset.
13. Hjelp barnet av doen og konstater at det i hvert fall var et trinn i riktig retning, selv om det ikke ble noe denne gangen.
14. Se på mens han tisser utover hele gulvet.
15. Tørk opp.
16. Få barnet inn i dusjen.
17. Skru på vannet.
18. Hent barnet tilbake igjen.
19. Lov dyrt og hellig at vannet ikke er for varmt.
20. Lov dyrt og hellig at vannet ikke er for kaldt.
21. Dusj barnet.
22. Innse at barn som ikke står stille vil få vann i øynene.
23. Trøst barnet.
24. Tørk barnet.
25. Løp halve huset rundt for å finne barnet som plutselig leker gjemmeleken.
26. Bær barnet inn på badet.
27. Ta på bleie.
28. Gjenta gjemmeleken.
29. Finn fram feil pysj.
30. Finn fram feil pysj.
31. Finn fram feil pysj.
32. Finn fram riktig pysj.
33. Ta på pysjen.
34. Lek gjemmeleken igjen.
35. Ta tannkrem på tannbørsten mens du holder barnet fast.
36. Be barnet åpne munnen.
37. Si at barnet må åpne munnen.
38. Tving barnets munn åpen.
39. Puss tenner.
40. Trøst barnet.
41. Si at nå er det leggetid.
42. Si at barnet kan velge seg to bøker.
43. Vent på at barnet tråler bokhyllen laaaaangsomt.
44. Ta imot de to lengste bøkene barnet eier.
45. Les den første linjen på hver tredje side i bøkene.
46. Si god natt.
47. Gi etter og si at du kan synge en sang også.
48. Syng to nattasanger.
49. Si god natt.
50. Forklar at leggetid ikke er straff.
51. Si at ja, du er nødt til å sove.
52. Forklar hvor lenge det er til det er morgen.
53. Forklar hva tid er.
54. Forklar hvorfor det er nødvendig å sove.
55. Lov at du skal bli på rommet til barnet har sovnet.
56. Pust dypt og vær musestille.
57. Barnet sier det er tørst.
58. Hent litt vann til barnet.
59. Si god natt.
60. Barnet sier det må på do og bæsje.
61. Ta med barnet på do.
62. Vent lenge, og innse at det var falsk alarm.
63. Legg barnet i sengen igjen.
64. Si god natt.
65. Bre dynen over barnet på feil måte.
66. Bre dynen over barnet på riktig måte.
67. Sitt på feil plass i rommet.
68. Sitt så tett inntil barnet som mulig (riktig måte).
69. Hvisk god natt.
70. Gled deg til å krype opp i sofaen med en kopp te og favorittserien på tv.
71. Barnet sier det må tisse.
72. Minn barnet på at det har bleie på, og bare kan tisse.
73. Når barnet nekter, ta det med på do.
74. Se på at barnet faktisk tisser. I do!
75. Skryt av barnet.
76. Finn klistremerke til barnet i premie.
77. La barnet fortelle pappa at han tisset i do.
78. La pappa gi barnet en nattaklem.
79. Legg barnet i sengen.
80. Bre dynen over.
81. Sitt inntil barnet på riktig måte.
82. Gi etter og syng en nattasang til.
83. Forklar hvorfor det er mørkt om natten.
84. Forklar at det ikke er noe skummelt verken inne på rommet hans eller utenfor vinduet.
85. Si at ja, nå sover alle andre barn også.
86. Tro at nå skjer det endelig – han sovner!
87. Hør ham spørre etter bamsen sin.
88. Let etter bamsen i mørket på rommet.
89. Let etter bamsen i gangen.
90. Let etter bamsen på do, stuen, hagen og vaskerommet.
91. Finn barnet.
92. Ta det med inn på soverommet.
93. Lov at du skal finne bamsen.
94. Finn bamsen under barnets seng.
95. Bre dynen over barnet på riktig måte på første forsøk.
96. Syng en nattasang.
97. Len deg inntil barnets seng.
98. Våkne opp med et rykk.
99. Se at barnet sover.
100. Innse at det nå er så nært din egen leggetid at det bare er å pusse tenner og krype under dyna.

Posted using Tinydesk blogging app

Deilige brodder

Benbrudd og smerte kommer tilbake år etter år. Hr. Vinter har kommet, og med seg har han snø, regn og is. Enda skumlere er det når hans undersåtter bestemmer seg for å slå seg sammen. Snøen blir til klumpete slaps som så stivner til is. Så kommer det litt vann på toppen slik at det blir glattere enn såpe. Hr. Vinter trenger mer kontroll over sine underdanige.

Men det er så godt det finnes løsninger. Å kjøpe pigger til å ha under skoene hjelper litt, men ikke nok. Å gå på glatt is i bakker med en tung barnevogn er skummelt, og med pigger ender det bare med litt ekstra friksjon. Likevel sklir man ned isen, bare å høre piggen grave seg gjennom den samtidig som man klamrer seg for livet til den kjære i vogna. Ikke godt nok med pigger.

Skikkelig godt fotfeste? Ja, takk!

De siste årene har det kommet en flott oppfinnelse. Noe som dekker hele skosålen og gir fantastisk godt grep på veien. Jeg har brukt det i noen år, og jeg kan ikke tenke meg noe tryggere. Det er en såle med metalltråd som er surret rundt og rundt, som så legges under skoene. Se bildet; forklaring blir for kleint. Man kjenner nesten ikke at man har noe under skoene.

Det er moro å se andre som kaver seg opp gjennom grøftekanten og balanserer så godt de kan, mens jeg bare tusler opp eller ned midt i bakken som om ingenting er galt.

En sønn er meg gitt

Er det virkelig sant? Er det mulig? Har jeg blitt far?! Det tok litt tid før jeg forstod det – det har faktisk enda ikke gått helt opp for meg – men det er helt sant. Vi har blitt beriket med en sønn!

Jeg avventer med bilde, spørs om det blir noe i det hele tatt. Men han er kjempeflott! Jeg kunne ikke vært mer stolt noen gang. Og det er meg en ære å få lov til å hjelpe ham videre i livet, og alt er storartet. Ja, til og med små ting som bleieskift er spennende.

Litt vitale data rundt fødselen, hører jeg du spør etter? Klart du skal få! Han veide 3822g og var 51cm lang. Helt passe størrelse, spør du meg. De fleste trodde nok han var større, men det blir ikke alltid slik vi tror. Vi er storfornøyde.

En bonus til dere som bruker iPhone:
     

Kvinner og barn først?

De er våre uvurderlige skatter

Vi har vel alle hørt uttykket Kvinner og barn først, gjerne fra barndommen. Jeg husker det var fra et hav av tegnefilmer hvor en ulykke hadde inntruffet og man måtte ut eller søke dekning. (Jeg lurer på om det er et uttrykk likestillingsbevegelsen prøver å få fjerna. Men det er en helt annen sak)

På flyet finner du en sikkerhetsbrosjyre i lommen til stolryggen foran deg. Her finner du all slags nyttig informasjon du trenger om noe uheldig skulle skje, men du sikkert ikke vil prøve ut.

Jeg har merket meg punktet om oksygenmaskene. Ta først masken på deg selv, hjelp så barnet. Det virker jo så logisk, for et barn klarer ikke tenke seg at de må ta på seg masken som faller ned, spesielt on du ikke er bevisst lengre.

Det samme gjelder vel for redningsvester ombord i båt? Jo; jeg har sett det samme her. Først deg selv, så de små. Men i dag oppdaget jeg et unntak. Samme selskap, men en litt annerledes sikkerhetsbrosjyre. Her skal du hjelpe barnet først. Hvorfor det? Hvis noe skulle skje, ville ikke du ha større sjans for å tenke kjapt og fornuftig, og kanskje til og med holde et barn flytende om det ikke rekker å få på seg en vest, mens du har?

Og med to store motsetninger som det, så lurer jeg litt på hvem som står bak utviklingen av rutinene. Er det det som oppleves som mest fornuftig for en mediemann som lager brosjyrene som gjelder? Ligger det kanskje ikke noen saklig grunn bak rutinene, kanskje de bare kopierer av hverandre?

Jeg blir litt skremt. Stemmer resten av rutinene? Er de godt begrunnet? Kanskje livvestene ligger under setene istedet for over! Litt klipp- og lim-magi oppdager ikke slike ting automatisk. Noe å tenke på…

Begynnelsen på noe stort

Spede Begynnelse Foster

Man må ikke spørre om meningen med livet, man må gi det mening.

Håkon Bleken

Endelig kan jeg puste ut. Å sitte med denne kunnskapen fra tidlig av og å ikke kunne fortelle noen om det jeg vet, har vært en liten prøvelse. Men det har vært verd det. Nå kan jeg endelig rope det ut: Jeg skal bli far!

Det har skjedd så mye i det siste.

Og det var det jeg rakk å fortelle om i dette innlegget. Ha en fortsatt god dag, jeg vet jeg kommer til å få mange 🙂

Verpesyk hane?

Frøken gåsemor.

Er det lov for en mann å kalle seg verpesyk? Det høres veldig feil ut, men det er et veldig beskrivende ord. «Lyst på barn» er liksom en setning; en forklaring.

Et vennepar fikk nylig en liten sønn. Jeg var på besøk hos dem på sykehuset i dag. Frisk og fin var ungen. Tydelig at de nybakte foreldrene var stolte.

Å se på et sä forsvarsløst barn ligge der og kave etter pupp med sine små fingre og kropp er noe spesielt. Jeg vil og ha en slik.

I morgen har den følelsen trenert kraftig. Men den ligger hele tiden og lurer.

Omtale: Boy in the Striped Pyjamas (Film)

Boy In The Striped Pyjamas Poster

We’re not supposed to be friends, you and me. We’re meant to be enemies. Did you know that?

– Bruno

Plakaten og filmtittel sier igrunnen helt perfekt hva filmen handler om. Kanskje litt for godt om man fulgte med i historietimene på skolen. Det var vanskelig å ikke gjette til seg handlingen her, men det som gjorde det hele litt spesielt, er at alt som skjer, blir fra en 8 år gammel gutts – Brunos – perspektiv.

Settingen er altså under andre verdenskrig, og Berlin er et flott sted å bo i. Brunos far er en soldat, og blir forfremmet. Problemet er at de må flytte ut på landet, nærmere den nye arbeidsplassen. Faren har altså fått ansvaret for å drifte en arbeidsleir for jøder.

Bruno (i brunt) vil savne sine venner
Bruno (i brunt) vil savne sine venner

På landet er det ingen verdens ting å finne på, og Bruno må holde seg innenfor gjerdet til herregården de har fått tildelt. Hans eneste selskap er en rar eldre mann i pysjamas som fikser på ting i hagen, og en ung soldat som er privatsjåføren deres. Hans 4 år eldre søster er ikke særlig selskap, annet enn når han trenger trøst.

Han får absolutt ikke lov til å ferdes på baksiden av huset. Jeg er litt usikker på hvorfor, da det ikke var særlig spesielle ting som foregikk der. Selvfølgelig må han snike seg dit en dag, og finner et vindu til friheten. Han løper som et fly (ref. bildet over) gjennom skogen, og kommer plutselig til et gjerde. På andre siden av gjerdet sitter den en gutt i pysjamas.

Bruno og Shmuel på hver sin side
Bruno og Shmuel på hver sin side

Shmuel er navnet på jødegutten som sitter der, godt skjult bak bruddstein, borte fra nazistenes åsyn. De blir fort venner, spesielt siden Bruno ikke har noe annet å finne på. Men Bruno skjønner lite av hva de gjør bak det gjerdet, og hvorfor alle går med pysjamas. Shmuel vet også lite, men han vet at han har det fælt, og at det er kjedelig på innsiden.

Begge er 8 år gamle, og ingen av dem forstår egentlig hva som foregår. Ingen vet om gasskamrene, og begge tror at deres far er verdens beste. Uskyldigheten til disse to barna er det som gjør handlingen spesiell. De gjør som de blir fortalt, og alt foreldrene deres forteller dem tar de selvsagt som sannhet. Det hjelper lite når foreldrene skjermer dem fra sannheten.

Vennskapet vokser, men aktivitetene er begrenset
Vennskapet vokser, men aktivitetene er begrenset

[terningkast:11]

Problemet med alt dette er at det meste er forutsigbart og lite spennende. Jeg syns til tider filmen trakk ut til å bli noe kjedelig, men jeg samtidig følte jeg at det ble godt fremstilt.

Hvis du ønsker en krigsfilm med mindre vold og direkte fremstilling av tortur slik filmer «pleier» å gjøre, så kan denne anbefales. Men jeg sitter med en følelse av at det var en del de kunne kuttet, og noe de burde lagt mer vekt på.