Spillklubb

Preikestolen Gamers inviterer til sjakk

Først ble jeg med i fotoklubb. Nå; spillklubb. Brettspillklubb, rettere sagt. Jeg hadde ikke engang tenkt tanken på at det fantes en slik klubb. Ikke her.

Men en dag så kom det en artikkel i den lokale avisa Strandbuen. Artikkelen lyder som følger:

Preikestolen Gamers inviterer til sjakk

Etter at me las om Rudi Sersch som vann andre plass i kafésjakk i Bergen, og at han etterlyste miljø for sjakk, vil me i Preikestolen Gamers invitera han til vår speleklubb, fortel Svein Haugan frå speleklubben Preikestolen Gamers i Strand.

Da tenkte jeg at jeg kunne søke opp denne gruppen. Jeg har manglet et nettverk helt siden jeg kom hit. Det er først i det siste jeg har hatt overskudd til å gå inn for å etablere meg et nettverk. Så nå ble jeg altså medlem i går, og har allerede bidratt med et par tekniske finesser, som for eksempel en timelapse-video av oss som spiller brettspill.

Til og med Youtube var noe de ikke hadde tenkt på. Men nå pleide de ikke å lage film, heller; bare foto.

Jeg føler gnisten kommer tilbake, og ikke minst overskuddet. Dette begynner å bli bra!

Nettavisenes skjulte fokus

Nettavisenes fokus
Nettavisenes fokus
Hvor ille er vi «useriøse» nettaviser når papiravisene holder på med slike forsider?
– Anders Brenna om «Lesbisk sludder»

I de siste dager har det skjedd mye bak kulissene til de store nettavisene her til lands. Det gjelder forøvrig ikke bare nettavisene, men også papirutgaven i butikken, men det kommer tydeligere fram i nettutgavene, da journalistene får sin egen stemme hørt gjennom andre sosiale medier, og ikke minst takket være debattmulighetene man har i nettavisene.

Jeg har tidligere skrevet om Voldtekt av overskrifter og vist min forkjærlighet til de store nettavisene, og jeg er tydeligvis ikke alene om denne frustrasjonen. Tjenester som Twitter og andre blogger er flotte portaler for å dele sine synspunkter med andre, uten å gå gjennom store medieforlag som gjerne sensurerer deg, da dette kan anses som dårlig reklame mot seg selv.

Selv journalistene bak de store forlagene har nå begynt å komme fram i det offentlige med deres egne og faktiske meninger om deres eget forlag. Er dette verdiskapende, eller ødelegger dette for bedriften de jobber for? Jeg mener det er verdiskapende.

Hvis man ikke tåler kritikk i søkelyset vil man fort visne hen og dø – i overført betydning. Jeg mister interesseren for å besøke slike sider på nytt, da jeg ikke føler at de lærer av sine feil, selv om de får det påpekt.

Jeg husker i starten da VG og Dagbladet begynte å satse på internett i større grad. Jeg foretrakk VG av en eller annen grunn, ofte fordi Dagbladet hadde kjedelig og triviell informasjon, og ikke minst dårlig design. I dag er situasjonen totalvendt. Dagbladet kommer med gode artikler med saklige meninger, og de ser ut til å følge med i de teknologiske og sosiale tidene som florerer på nettet. De har tydeligvis tatt imot kritikk, og gjort noe med det. VG er for meg, fortsatt stillestående.

Jeg finner det faktisk mer interessant å følge med på journalistene på Twitter enn å lese artikler fra deres kolleger i de større avisene. Et unntak er faktisk NRKBeta som går ut om problemer i media, og hvilke utfordringer de står ovenfor i dag med de tekniske nyvinninger som stadig kommer. Her har også Dagbladet vært flink i nyere tid, stort sett takket være standhaftige journalister.

Det er godt å se at de store avisene tilpasser seg nåtiden, og kommer med annet enn bare kjendissladder. Men samtidig holder de tilbake på så altfor mye – og hvem har skylden? Jo: vi, det norske folk.

Dype artikler

Dype artikler i media er vanskelig å finne
Dype artikler i media er vanskelig å finne. Faksimile fra NRK.

Dette er noe jeg innerst inne kjenner at jeg savner. Jeg abonnerer på RSS-kilder fra flere aviser, både teknologifokuserte og «vanlige» aviser. Det kommer gjerne over 1.000 nye overskrifter i løpet av en dag, men jeg leser ikke 40% av disse engang. Takket være Google Reader så kan jeg kjapt gå gjennom de siste nyhetene, og bruker sekunder på å vurdere interessen min på titalls med nyheter ad gangen.

De resterende 60% omhandler altfor ofte Hollywood-glamour og kjendissladder. Selsvagt kommer en overskrift opp på flere aviser, men det er sjeldent at den ene avisen går mer i dybden enn den andre. Så sjeldent faktisk, at jeg ignorerer neste overskrift og ingress som omhandler det samme. Dette er en dårlig trend. En vakker dag så har den ene avisen nyttig tillegsinformasjon kontra den andre. Heldigvis har man sosiale nettverkstjenester som fanger opp disse.

Faksimilen over er et godt eksempel på hvorfor jeg ikke får oppleve dype artikler. Problemet er oss nordmenn, vi som står for inntekten til avisene. Vi trenger tydeligvis en grunn til å kjøpe avisene. Kanskje det er derfor vi ser ordet «sex» og «orgasme» så altfor ofte, selv i artikler som omhandler økonomi.

Jeg er hungrig etter innhold og bakgrunnshistorie. Da Muhammedtegningsproblemeatikken oppstod kom jeg litt sent inn i det grunnet et kort fravær fra mediakilder. Jeg fikk aldri med meg helt hvorfor det var opptøyer, annet enn at det var karikaturer av Muhammed som var offentliggjort. Og noe med Danmark. Norge var visst også involvert. Jeg prøvde å grave fram de første artiklene i denne serien, men fant stort sett bare det samme som før. Og når jeg spurte andre så hadde de igrunn samme svar å komme med.

Har vi blitt så blinde? Jeg følte meg alene, og visste ikke om jeg hadde noe å frykte eller ikke. Etter hvert så kom bakgrunnen til bildene bedre fram, da demonstrasjonene hadde roet seg ned. Men inntil da så hadde jeg bare et dårlig inntrykk av Islamistene som gjorde opptøyer for et eller annet bilde.

Hva blir konklusjonen? Jeg kan bare snakke for meg selv. Men for at jeg skal bli interessert i en sak, trenger jeg bakgrunnsinformasjon innad i artikkelen, og ikke bare en lenke til et sted på Wikipedia, særs uten versjonsnummer av artikkel. Gi meg lengre og interessante artikler, ikke korte med unyttig «litt»-innhold.

Dagens overskrifter:

Jeg har nok vært litt partisk vedrørende denne listen. Jeg har glatt utelatt diverse krisepakke-artikler og Frtizl-oppdateringer. Men at jeg fant så mange «interessante» artikler på bare 5 minutt sier litt. Og ja, sex er gjenganger fremdeles.

Voldtekt av overskrifter

Pulte bedre enn ventet
– NA24.no

Vet ikke helt hvordan jeg skal angripe dette. Hvis du klikker på bildet over får du se et større utsnitt av artikkelen. Poenget jeg vil fram til er merkelig bruk av overskrifter i nettavisene.

Dette er sannsynligvis journalistens våte drøm. Å kunne bruke seksuelle referanser i en artikkel som omhandler økonomi, og kun økonomi! Ordspill kan gjerne brukes – jeg bruker dem selv – men i dette tilfellet er det kanskje litt overbrukt. Artikkelen omhandler altså firmaet Pulte Holmes, og som du ser i utdraget over har de ikke vært tilbakeholdne på overskriftene sine.

  • Pulte bedre enn noensinne
  • Pulte i medvind
  • Pulte bedre enn ventet
  • Pulte rekordbra

Dette er ikke setninger om man ser de i riktig kontekst. Pulte rekordbra insinuerer kun én ting, og det har ikke med økonomi å gjøre. Jeg finner merkelige overskrifter omtrent daglig, men det holder med et par eksempler for denne gang.


Dette var den andre jeg stusset litt på. Jeg regnte med at det skulle være et punktum etter konto, og ny setning etterpå, eller i det minste en leddsetning. Og riktig, det stemte. Siden jeg abbonnerer på RSS-kilder, får jeg sett overskriftene slik de ble skrevet aller først, inntil journalisten fikk øye på hvordan det så ut etter det publisert. For ofte når jeg går inn på merkelige artikler, møter jeg gjerne en helt annen overskrift.

Andre overskrifter igjen er totalt intetsigende, spesielt om det ikke medfølger en ingress. Prøv å resonnér/gjett deg til hva denne artikkelen handler om. Skal det være slik?

Mulig jeg er kresen, men jeg ønsker å ha gode overskrifter som faktisk gir en pekepinn på hva artikkelen omhandler. Selvsagt vil avisene ha flere lesere og pynter derfor litt på sine tørre artikler. Men la det nå ikke gå på bekostning av relevanse.

Paul Boutin hvem?

Thinking about launching your own blog? Here’s some friendly advice: Don’t. And if you’ve already got one, pull the plug.

– Paul Boutin

Jeg leste i Dagbladet at bloggin er dødt. Men Jan Omdahl i DB vet å få ting i riktig fokus, og bringer frem at blogging – spesielt i Norge – er en tjeneste som bare vokser og vokser.

Boutin nevner i sin artikkel i Wired at det finnes andre tjenester i dag som gjør at blogging er gammeldags. Han nevner blant annet Facebook , Flickr og Twitter. Dette er tjenester jeg bruker i tillegg til blogging, og jeg bruker alle aktivt. Hvorfor bruker jeg ikke bare én av tjenestene?

Enkelt og greit fordi de tilbyr helt forskjellig type tjeneste. Riktignok så ligner de på hverandre, men alle har sin styrke og svakhet. Felles svakhet for alle er at man må ha egen konto for hver av tjenestene. La oss se nærmere på de forskjellige tjenestene.

Flickr
Flickr er hovedsakelig en bildetjeneste, hvor man kan laste opp sine fotografier, skjermbilder etc., og få tilbakemeldinger fra andre medlemmer om hva de syns om disse. Man har mulighet til å laste opp bildene i full kvalitet, og alle kan se detaljene rundt et bilde; eksponering, blitsbruk, oppløsning, hvitbalanse, og alt som et kamera lagrer når bildet tas. Flickr er en kjempeflott tjeneste for bilder – ingen av de andre kan måles med det.


Twitter
tilbyr mikroblogging. Opptil 140 tegn per post er tillatt. Jeg kunne ikke ha skrevet om denne artikkelen i Twitter, men jeg kan henvise til den ved hjelp av en lenke. Jeg kan gi korte oppdateringer om hva jeg syns om ting, men det er ikke snakk om å utdype seg her – det er omtrentlig umulig på 140 tegn. Men flott for kjappe meldinger.


Facebook
kjenner de fleste til. Bildedeling, statusoppdateringer, og et utall med ekstra-applikasjoner som kan irritere alle sammen på én gang. Men bildene er små, og det er mye rot. Legger man en artikkel i Facebook, bare drukner den i alt det andre som kommer hver dag. Flott å holde kontakt med venner og kjente på, men ikke egnet til diskusjoner.

Blogging slik som denne bloggen tillater egen design, lengre artikler, og at hvem som helst kan lese den – uten å logge seg inn. Jeg liker blogging, og følger med på mange andre blogger. Listen til venstre er noen av dem jeg leser når det kommer nye saker, og jeg syns det er gøy å se andres meninger – små eller store.

Nei, blogging er ikke dødt, det er bare en av mange tjenester der ute – hver med sin styrke og svakhet.

Deling av nyheter

googleleader_1

Det beste er godt nok, bare man kan få det.

– Norsk ordtak

Har du ikke ofte tenkt Dette må jeg vise til noen idet du leser en nyhet? Dette er noe Google har tenkt på, men på siden av et kjempeflott verktøy for de som er opptatt av å lese nyheter på nett.

De aller fleste nyhetspublikasjonene som finnes på nett tilbyr noe som heter RSS. Kort fortalt så gir de ut korte oppsummeringer av de siste nyhetene, og man kan klikke seg inn på det – hvis man vil, så klart. Jeg har også slik tjeneste på bloggen min, og da kan du faktisk lese hele innlegget fra RSS.

Så istedet for å klikke seg innom forsidene de 5-10 eller flere avisene man vil lese, samler man bare de forskjellige RSS-ene som er der ute. Det finnes en myriade med programmer som tar nytte av disse, men veldig få som er tilgjengelige på nett, og som faktisk er gode.

128px-Feed-icon.svgGoogle Reader er én av de gode. Den er tilgjengelig overalt hvor det er nett; mobiltelefonen inkludert, og den “husker” hvilke artikler jeg har lest tidligere, så de ikke dukker opp med mindre jeg søker etter dem. Man kan kjapt velge hvilke RSS-kilder man vil følge med på, og kategorisere dem som man selv vil. Se etter ikonet til høyre i adressefeltet når du besøker nettsider, så kan du trykke på det for å abonnere – helt gratis.

Jeg er så og si aldri inne på forsiden til avisene lengre, og det kan bety at jeg går glipp av noe? Ikke umulig, men det er fort å se når det er en stor sak på gang. I dag var det ikke til å unngå å lese om valget. Merkelig nok var det vanvittig mange artikler med Obama i tittelfeltet. Det er tydeligvis valgdag. Så jeg søkte etter navnet blant RSS-kildene mine, og fikk opp følgende:

reader_obama

Det er med andre ord ikke noe problem å få med seg de store sakene. Det var ikke like mange treff på McCain, dog. Men det har vært så utrolig mye i media om valget at jeg er overmettet av det.

Deling! I bloggen min så deler jeg de 3 siste nyhetene fra Google Reader. Det er ikke veldig tydelig – jeg har ikke gjort noe for å fremheve det. Men delingen i Google Reader er noe som virkelig kan være nyttig. Man setter opp de kontatkene man vil dele nyheter med, og når du kommer over en artikkel som virker interessant for andre, trykker du bare på deleteksten, og det er gjort. Nå får dine kontakter nyhetene i sine Google Reader-sesjoner.

Det eneste “problemet” med tjenesten er at man må ha en Google-konto. Det tar bare få minutter å sette opp en egen konto, og så får man en fantastisk mailtjeneste på kjøpet.

Så igjen; hvis du er interessert i å følge med på nyhetene på nett, sjekk ut Google Reader, og gi meg beskjed så jeg kan sette deg opp som kontakt. Anbefales.

Prince of Persias opprinnelse

I think the best way to do the digitizing for the game may be to shoot it in Super 8, put it on the Moviola, then train the video camera on the screen and feed it directly into the digitizer. That’d result in a cleaner picture, eliminate the freeze-frame noise. Also, I could manipulate image size by zooming in and out.

– Jordan Mechner

Det er morsomt med nostalgi. Og i det siste har Dagbladet hatt en serie med artikler som omhandler akkurat dette. Og akkurat i dag så kom de med en ny artikkel; nemlig om Prince of Persia. Ikke bare hvilket som helst heller, men hvordan det hele startet.

Jordan Mechner – opphavsmannen – har nylig sluppet en video som viser hvor han hentet inspirasjon til animasjonen av den godeste prinsen. Det er ingen ringere enn hans lillebror som står for bevegelsene. Og det er ganske utrolig å sammenligne originalspillet mot hjemmefilmingen. Her følger originalen:

Og her er video fra det første spillet. Det kommer litt gameplay etter introen, hvor prinsen blir kastet ned i et fangehull, og har bare én time på seg til å redde prinsessen.

Som db.no nevner, så har Jordan Mechner en egen blogg, hvor han forteller om prosesser i hans forskjellige spill. Det er her han annonserte videoopptaket sitt. Det som er litt vittig i bloggen hans, er at han nevner muligheten for å laste ned det originale Prince of Persia fra nettet, og gir til og med en lenke til hvor man kan hente det fra. Jeg skal kopiere ham: du hørte ikke dette fra meg.

Prince of Persia har for meg vært et viktig spill. Det var virkelig kult å se animasjonene her, for det fantes virkelig ingen andre spill som kunne motsvare dette. Dette var nytt og stort.

På en måte så ser jeg fram til filmen, men på en annen side så gjør jeg det ikke. De nye spillene har ikke vært fantastiske for meg etter Sands of Time. De var ikke lenger originale og inspirerende, bare oppfølgere med noe i tillegg. Så hvordan de har tenkt å la filmen fenge folk er litt uvisst enda. Men håper de klarer det. Da skal jeg løpe til kinoen.

Flytebrygge og boring

Oljeriggen i Kongsgårdbukta durer hele døgnet. Så ille er det at beboerne i området sliter med å få sove.

– Håvard Bjørnevik, fvn.no

Den flytende og svært portable oljeriggen som er plassert i Kongsgårdbukta har skapt en del oppslag i avisen. Det er ikke det visuelle som er problemet, men at den lager mye søvnforstyrrende lyd som virkelig plager folket boende på Søm. Jeg har ofte kjørt forbi riggen idet jeg kjører over Varoddbroa og sett at dette kunne blitt et fantastisk bilde. Men det har liksom aldri blitt noe. Riggen er også synlig fra jobben min, men da kommer ikke lyset fra riktig retning.

HDR-bilde av oljeriggen.

Så i dag bestemte jeg meg rett og slett for å fange vidunderet selv. Bildene som fvn.no og NA24 har kommet med har vært kjedelige, men beskrivende. Når jeg samtidig var på farten, prøvde jeg meg samtidig å bruke manuell innstilling, og prøve å få til HDR-bilde i samme slengen. Jeg følte det ikke ble så aller verst. Det kommer svært mange myke farger fra riggen, og det skaper en viss stemning.

Hvis jeg får anledning, skal jeg prøve å få noen bilder i skumringen. Det har vært skikkelig flott å se på i det riktige sollyset. Til nå har jeg ikke hatt med kamera, eller bare ikke orket å svinge av E18 og inn på den lille veien, men det skal ikke stoppe meg framover nå om forholdene er perfekte.

Tigging til besvær

Dette er ikke noe jeg ønsker i byen

– Per Sigurd Sørensen (ordfører)

Det er ingen hemmelighet at det antall tiggere som er rundt i byen har økt betraktelig, og de er alle hva som nå blir omtalt som Romfolket. Jeg har aldri følt meg særlig bekvem med problemet, og tenkte like greit å ytre mine tanker om det.

Først og fremst – det er synd at det er tiggere. Det burde ikke vært nødvendig, spesielt med diverse støtteapparat som er i byen, blant annet de som selger gateavisa. Men jeg syns det er ille å gå gjennom Kvadraturen og gå forbi en tigger som sitter omtrent på hvert eneste hjørnet i hele byen nå. Jeg gikk fra Mega til Tresse, og der var det faktisk en på hvert kvartal. Og samtidig får jeg ikke dårlig samvittighet for å gå forbi. Hvorfor?


Alt er organisert. En reporter fra Fevennen forfulgte en gruppe med disse tiggerne fra morgen til kveld – i to uker (les om det her). Om morgenen samles de i byen, deretter sprer de seg rundt – hver med en kopp med litt mynter i.

De sier nei takk til mat. Når noen tigger, er det fordi de er sultne – det er min oppfatning. Mat er tross alt det viktigste for å overleve. Penger kan man kjøpe mat med, men man vet ikke hva det går til om man gir det til dem. Men Romfolket – de sier nei takk til mat. I dag så delte Posten ut gratis epler som kampanje for deres nye design. En av tiggerne fikk et eple i hånda. Like etterpå kastet hun det i vannet! Uten så mye som å smake på det. Deretter rett bort til neste offer på en benk, og raslet med koppen sin. Jeg har sett flere tilfeller hvor de takker nei til mat.

Leilighetene stod ferdig i 2007 og inneholder trådløst internett, flatskjerm-TV, vaskemaskin, tørketrommel, fire soverom, kjøkken, stue og to bad med dusj.

– fvn.no

De er agressive. Sitter man utendørs på en restaurant, er sjansen stor for at de kommer forbi og rasler med koppen. De vil ikke ha maten din, de vil ha pengene. Og de er selvsagt kledd veldig skittent og slitent. Men jeg har aldri merket noen ille lukt fra dem. Det betyr at de får vasket seg – og det kan jo bekreftes med tanke på hvordan de bor (jmfr. fvns artikkel). Om kvelden går de rundt og selger roser, og man er gjerne litt mer tilbøyelig å kjøpe om man går på date eller har hatt litt mye innabords. Dette utnytter de.

Ødelegger for andre tiggere. Kristiansand har andre tiggere. Spesielt kjent er kanskje Sod. Noen tror han spiller, men jeg tror han trenger pengene. Og han bruker det på å sniffe lim, uten å skjule det. Men han er i det minste ærlig. Pluss at han lyser opp med sitt utrolige smil. Hvis du gir ham penger, får du et fantastisk smil som belønning. Mannen er herlig. Men hva nå når man må bryte seg gjennom tiggermengden? Blir han glemt i mengden?

Jeg ønsker ikke å fremstå som en som ikke bryr seg om andre. Men med disse Romfolkene så føler jeg noe helt spesielt. Jeg klarer ikke å få meg til å gi til dem, og jeg ønsker dem faktisk bort fra bybildet. Men jeg tenker samtidig litt videre. Kan det være at de blir straffet dersom de blir tatt i å spise mat? Det kan jo tenkes at de andre tror de har brukt penger på seg selv, og er dermed ikke unnskyldt i sin egoistiske handling.

I dag så jeg også en mann av Romfolket som satt på en trapp og drakk en form for kremet kaffe fra 7-Eleven, og en dame som rørte oppi koppen for ham. Er hun hans tjenestekvinne? Han var ikke kledd som en tigger, men jeg så lett at han var av samme opprinnelse. Er det en slags mafiavirksomhet blant dem? Jeg har så mange spørsmål, og få svar.

Hva mener du?

Bildene er hentet fra fvn.no.

Fevennen til besvær

Tomater mot farlig stråling
-fvn.no

Ja da vet vi at tomater har en eller annen effekt mot farlig stråling. Eller er det kanskje Tomater med stor t som er en organisasjon jeg ikke har hørt om enda, hvis oppgave er på lik linje med Greenpeace; å kjempe for miljøbevissthet?
Dette er bare ett eksempel på problem av de mange som oppstår på Fædrelandsvennens hjemmesider. Her er et skjermbilde av nevnt artikkel.


Så der har vi det altså. En informativ artikkel hvor jeg til og med kan gi mine meninger om innholdet. Jeg har ikke mange meninger. Kanskje hadde jeg vært vegetarianer og ville beskyttet tomater mot stråling, da de helt sikkert har følelser de også?


Jeg syns kanskje også denne var lite informativ i forhold til løftet. Spesielt siden her-teksten ikke lenker til noe annet innhold, heller. Jeg var faktisk ganske nysgjerrig på å se hvilke nettsteder som toppet fevennens farlig-liste.

Fvn.no, det er på tide dere fikser opp i ting.

  • Nett-TV fungerer ikke natively i annet enn IE. Med litt triksing fungerer det i FF. Og på Linux har jeg gitt opp.
  • Artiklene deres er ofte tomme! Og med ofte mener jeg at jeg kommer over minst én hver dag. Krever deres løsning at dere må lagre en artikkel først, for så å fylle den med innhold?
  • Javascriptene dere kjører er altfor tunge. Det henger opp nettleseren min til tider. Løsning: NoScript-plugin til FF. Ulempe: kan ikke se videoer lengre. Men det kunne jeg ikke før, heller.
  • Har dere noen form for korrektursjekk? Jeg tenker ikke på skrivefeil, men at reporterne rett og slett har oppfattet hele situasjonen feil. Har flere ganger hatt kjennskap til de som har vært sitert og avbildet i avisen, og 90% har de vært feilsitert eller brukt i feil kontekst.

Jeg ergrer meg litt over dette da fvn.no er den beste kilden til lokale nyheter. Bare så synd at artiklene er så lite informative og sjansen for misvisende informasjon er så stor som den er.