Omtale: Taken 2 (Film)

Listen to me carefully, Kim. Your mother and I; are going to be taken. And people are gonna come for you to.

-Bryan Mills

Den første Taken var skikkelig bra, husker jeg. Temaet der, ikke minst. Menneskehandlere som ikke bare handlet mennesker men mishandlet dem også, og solgte dem som sexslaver og andre ufyselige ting. Liam Neeson i rollen Bryan Mills, var sterk i den filmen, og gjorde alt han kunne – skydde ingen midler – for å finne tilbake til sin datter. Det var brutalt, men det var moro. Ikke minst fordi de slemme faktisk fortjente det de fikk. Og nå kom det altså en oppfølger. Jeg var spent, var dette en «oppfølgerfilm», eller en ordentlig fortsettelse?

Taken 2 tar faktisk tråden videre fra den forrige filmen. De skurkene som ble drept da, de hadde selvsagt familie, med kone og barn, og barnebarn. De er ute etter hevn, og får fort vite at Bryan Mills vil befinne seg i Istanbul snart, sammen med ekskona og datteren. Og det tar ikke lang tid før han skjønner at de blir forfulgt. Han begynner straks å gi instrukser til kona om hva hun må gjøre, uten å forklare hvorfor. Så ringer han Kim og forteller henne hva hun må gjøre. Han skjønner alt med en gang. Unntatt hvorfor de er ute etter ham.

Men det er problemet også med filmen. Han skjønner alt. Han vet alt. Det er ingen utfordring i denne filmen. Du ser ham aldri miste befatningen eller føle seg presset. Han har stålkontroll! Dessverre. Han gjør igrunnen alt perfekt fra første øyeblikk, i hvertfall der han har kontroll over situasjonen. Dette er ikke en spenningsfilm, men en fortelling om en mann som dreper skurker og redder dagen sin. Men til hvilken pris? Det skal jeg ikke røpe.

Dette uttrykket har han gjennom hele filmen, unntatt når han ler.

Det er flere ting som ikke stemmer her. Han gir som sagt instrukser til kona si. Han sier dette én gang. «Gå inn i butikken og ut baksiden. Gå så til venstre, og så første til høyre. Når du kommer ut, går du til venstre.» Ok, jeg har nesten mistet tråden alt. Men vent! Det er mer. «Der ser du en butikk ved navn blablabla, gå inn der. Følg veien til du ser et flagg, da går du til høyre. Følg veien til du kommer til en rød korridor. Gå ned trappen. Så går du til høyre og fortsetter til den Amerikanske Ambassaden.» Fikk du med deg det? I en presset situasjon? Hvor du er forvirret fra før av? Ikke? Ikke jeg heller. Men det gjorde hun.

[terningkast:10]

Før alt dette begynte fikk vi vite at datteren hadde strøket oppkjøringen for billappen 3 ganger allerede. Hun fikk det ikke til. Mens i denne filmen får hun oppgaven å kjøre bil. I full fart, gjennom gater og smug, forbi politibiler og skurker, og svinge kraftig og godt, kjøre med riktig gir osv osv. Hun gjør jobben altfor godt. Det blir helt unaturlig og teit, rett og slett.

Alt i alt var det en underholdende film. Men den var for å si det mildt: tam. Jeg følte aldri at det var skummelt for noen. Det var nok på grunn av den perfekte kontroll som helten viste hele tiden. Perfekt, perfekt, perfekt. Var filmen perfekt? Langt i fra. Dette var faktisk en «oppfølgerfilm». Dessverre.

Omtale: The Dark Knight Rises (Film)


You are as precious to me as you were to your own mother and father. I swore to them that I would protect you, and I haven’t.

– Alfred

Først og fremst: Jeg skal unngå spoilere fra denne filmen, så jeg kommer til å skrive litt rundt grøten, og «modifisere» noen ting så ting ikke blir ødelagt for deg 🙂

Batman Begins kom som en utrolig positiv overraskelse for flesteparten, spesielt etter at Batman har blitt fremstilte i ulike skikkelser som George Clooney, Val Kilmer, Michael Keaton og andre fra før min tid, iført diverse kostymer og må gjennomgå spesielle historier. Pingvin-mannen, filmen regissert av Tim Burton, med en ganske så unik tegneseriestil over det hele, tror jeg at jeg har fortrengt, selv om det ikke er altfor lenge siden jeg så den sist.  Så etter The Dark Knight, er det ikke uventet at det er store forventninger fra The Dark Knight Rises.

Historien plukkes opp 8 år etter forrige film. Bruce Wayne fikk et stygt benbrudd etter han falt ned på Harvey Dent, også kjent som Two Face. Batman tok skylden for å ha drept noen mennesker, og blir dømt av politiet og hele Gotham til å være skurken, og ikke Harvey Dent. Gotham trengte et forbilde. Hvert år siden, har helten Harvey Dent blitt minnet og hyllet, etter at Batman «forrådte» ham i forrige film. Vi vet selvsagt bedre, men det gjør ikke Gotham. Bruce Wayne har ikke vist sitt ansikt på 8 år, heller ikke Batman. Gotham har blitt en fredelig by siden sist, og det er ikke lenger behov for mannen med den sorte masken.  Men! Siden dette er en ny film, er det klart at noe ulmer i skyggene.

Det kommer raskt rykter om en skikkelse ved navn Bane. En som sies å være født og oppvokst blant det verste av avskum og det verste av miljø, og ikke har annet i seg enn ondskap. Noe plukkes opp videre fra den første filmen, da vi blir påminnet om Ra’s al Ghul, og at deres League of Shadows slettes ikke er overvunnet. De er tilbake for å fullføre jobben de begynte på. Og de har vært der lenge, under byen i kloakksystemet, og planlagt sin hevn.  I årevis. Politiet har store problemer med å takle problemene, og en oppvakt politimann søker hjelp til Bruce, som sitter på pengekassen. Enter Batman, som prøver å finne ut hva det er politiet sliter mot. Og det viser seg å være mye større enn før, hvor hele Gotham kan ende opp som et stort krater.

Historien er god. Både Batman og Bruce Wayne må gjennom harde prøver og utfordringer, og må lære seg å reise seg etter han har falt. Vi får tilbakeblikk til begge de forrige filmene, for mye henger sammen. Politiet hater Batman for det han tilsynelatende har gjort, og overser den nye trusselen til fordel for å prøve å ta Batman. Heldigvis har Batman fått seg mye mer interessant teknologi siden sist. Også denne gangen våpen som ikke er skapt for å drepe, bare for å immobilisere og uskadeliggjøre. Husker du Catwoman i Michelle Pfeiffers skikkelse? Glem det bildet og skap deg et nytt, og mer naturtro bilde. Selvsagt er det smidighet som er litt over menneskelig, men det er i det minste mer troverdig.

Det er fryktelig mye macho og muskler i denne filmen. Knyttnever og bein sparker og slår, og det er veldig mye slåssing og vold. Heldigvis er det noe humor underveis eller lettere øyeblikk. Dette er en mørk historie og en mørk film, så ikke forvent en flott romanse eller hyggelige stund, med mindre du liker brutal action og brutale skurker. Disse skurkene viser ingen nåde, og setter virkelig press på menneskets tro på menneskeheten og seg selv. Det er en hard prøvelse for alle, spesielt politiet og Batman, og speselt forholdet mellom Alfred og Batman. Det er en scene her jeg syns var meget sterk, og utrolig godt spilt og utført. Kudos.

Hans Zimmerman er tilbake med musikken sin. Han fikk skikkelig skryt fra filmmusikken til Inception, noe jeg kan være enig i. Den passet meget godt inn og ga hele veien spenning og høy puls. I denne filmen, syns jeg det ble litt mye. Det var så mye lyd og musikk at jeg ble litt sliten. Det var meget intenst. Det var ingen tvil om at musikken tilførte filmen en hel del, men når den skulle overgå lydeffektene som i seg selv var meget høye, så kan du selv tenke støynivået, som jeg oppfattet det som tidligere.

Dette kommer du til å se mye av i filmen

[terningkast:17]

Toeren var interessant, da det ble prøvelser på mange nivå. The Joker var meget flink til å manipulere og teste menneskets evne til å være trofast, lojal og god overfor andre. Det var et skikkelig moralsk dilemma til mange tider, selv om The Joker ikke alltid hadde rett. Det var det litt manko på i denne filmen. Det var rett og slett ondskap mot verden. Politiet var satt ut av spill og det var bare den normale mannen på gata igjen til å stille opp mot skurkene. Og da blir det ikke gjort mye. Militæret var også maktesløse, og fikk ikke satt foten i Gotham engang. Det får du forklaring på senere.

Men alt i alt så var jeg meget fornøyd. Det jeg liker godt er mangelen på blod og gørr. Vi slipper å se de detaljene, og vi har sett dem altfor mange ganger før i andre filmer. Her går det på knyttnever og å slå folk bevisstløse. Det handler om å skade, ikke drepe og tilintetgjøre – før til slutten. De som dør, de dør gjerne uten at vi ser hvordan. Vi bare vet det, og hører kanskje en lyd for å bekrefte det. Filmens historie er god nok til å være fengende, og det er en del overraskelser underveis. Det er uten tvil rykter om slutten til filmen, om at Batman dør. Er det plass til en ny erstatter for Batman etter denne filmen? Eller overlever kanskje Batman?

Omtale: Iron Man 2 (Film)

What’s the point of owning a race car if you can’t drive it?

– Tony Stark

Jeg husker jeg digget den første filmen da den kom på kino. Der viste de en pompøs og selvdiggende person som hadde total mangel av respekt til kvinner og egentlig alt annet som ikke angikk ham selv. Våpnene han produserte ble brukt av landet sitt og alt var i beste velgående. Helt til han ble fanget av terrorister og rømte ved hjelp av jerndrakten sin.

Nå er han tilbake. Tony Stark (Robert Downey Jr.) har privatisert verdensfreden med drakten sin. Han nekter å samarbeide med militæret, og står alene som den personen ingen klarer å kjempe mot. Han elsker det, og legger ingen skjul på det. Men samtidig har han et problem; det som holder ham i live er også det som sakte men sikkert dreper ham, ved at blodet blir forgiftet.

Som om ikke det er nok, møter han en russisk kjempe (Mickey Rourke) som har tilgang til samme teknologi som Tony. Verden får da se at Tony bare er et menneske, og konkurrenter får opp øynene for denne teknologien. Dette får store konsekvenser for Tony og hans krets, spesielt når han legger skjul på sin sykdom. Han blir sjødesløs og bryr seg om intet. Hans nærmeste blir lei av dette og går også imot ham.

Foruten en litt tynn historie med litt spesielle nye karakterer så er det mye av det samme fra den første filmen. Jeg var heldig nok til å se filmen med en som ikke hadde sett den første, og hans inntrykk av denne var identisk med mitt inntrykk av den første filmen for første gang. Det betyr at de har gjort mye riktig, men samtidig holdt seg til oppskriften. For min del var dette en underholdende popcornfilm, men slettes ikke nok til å la meg imponere etter å ha sett den første filmen.

[terningkast:16]

Scarlett Johansson og Samuel L. Jackson har også en rolle denne gangen, og det bygger opp til en ny storfilm, slik det hintet til i Hulken med Edward Norton i hovedrollen. Jeg syns dette ble litt flåsete, spesielt med tanke på kostymer som ble brukt, og introduksjonen av disse karakterene.

Likevel ble jeg godt underholdt hele veien, og hadde nok likt denne like godt som eneren om jeg ikke hadde sett den før. Man trenger tydeligvis ingen kjennskap til den første filmen for å få noe ut av denne, og det er et stort pluss. Likte du den første vil du helt sikkert bli fornøyd med denne også.

Omtale: Kick Ass (Film)

Hvordan skal jeg beskrive denne filmen? En fortelling full av usannsynligheter og tilfeldigheter, personer som slettes ikke burde gjort hva de gjør, og rett og slett være helt flott?

Det finnes ingen superhelter i dag. Det er nok av gærne folk der ute som går litt for langt når det gjelder rollespill, X-Files og Star Trek for å trekke frem et par eksempler. Men man hører ikke om folk som kler seg opp i lateks-klær og prøver å bekjempe urett.

Det kan nok enkelt forklares med at man høyst sannsynlig ikke overlever den første dagen. Men i denne historien skjer det likevel. Helten vår tar seg navnet Kick Ass og bestiller en våtdrakt og maske som uniform. Han får rundjuling første dag, men klarer likevel å forhindre urett. Dette blir tatt opp av mange mobiltelefoner og havner kjapt på YouTube. Han blir med andre ord veldig populær, og alle digger ham.

Han inspirerer andre til det samme, og de med midler gjør det samme. Her kan jeg ikke fortelle mye mer uten å spolere fortellingen, så jeg lar være. Men filmen skuffer ikke. Og hva i all verden er det som koster 300.000 dollar, og som ingen har montert minigun på tidligere? Svaret var utrolig tøft når det ble avslørt.

[terningkast:15]

Apropos svar, det er sannelig ikke godt å si hvordan slutten kommer til å bli, det er mange tvister og overraskelser på veien, hvilket gjør det hele herlig uforutsigbart.

Hvis du vil ha en politisk ukorrekt actionfilm med usannsynlige helter og skurker, er dette filmen for deg. Anbefales!

Halo: ODST – et liv uten Master Chief

Jeg husker det godt. For 2 år siden, da Halo 3 lå i postkassen min, var jeg i ekstase. Bungie hadde gått ut med at dette var det siste spillet i hva som skulle være en triologi. De lovte å gjøre det stort. Og de leverte.

Det var liten tvil. Microsoft kunne ikke slutte med denne gullgruven av en serie. Vi fikk Halo Wars, hvor vi fikk sett ting fra et mer overordnet perspektiv. Og vi ble introdusert til ODST – Orbital Drop Shock Troopers, soldater som blir sendt via kapsler fra romskip i bane rundt planeten. ODST er tøffere enn vanlige soldater, men ikke fullt så tøffe som en Spartan.

New Hero

Og det er nå du kommer inn. Du er en rookie (fersking) i en ODST-gruppe. Master Chief og hele stjerneflåten har fulgt etter et fiendeskip gjennom en portal over byen New Mombasa. Men din tropp ble sluppet ned før det stakk avgårde, og ting går langt fra den opprinnelige planen.

Skadet og forlatt våkner du i et mørk, ødelagt byområde. De eneste lydene du hører, er fra terminaler rundt omkring i byen, og noen Covenant-tropper. Det er flere timer siden du ble sluppet ned, og du har bommet fullstendig på målet.

Allerede her merker man forskjell fra de tidligere Halo-spillene. Du er sårbar. Du har ikke skjold. Du er strandet i en stor, åpen by. Troppen din er spredt ut over alle kanter. Men helt hjelpesløs er du ikke.

Du har nemlig et interaktivt kart over hele byen og i tillegg all nyttig informasjon du kommer over. Du har også et visir som skiller venn fra fiende ved hjelp av et grønt eller rødt omriss, hvilket er meget nyttig. For Master Chief er ikke dette nødvendig, med ham kunne du leke Rambo. Nå må du være forsiktig.

Hvis du blir skadet, mister du stamina (utholdenhet), deretter helse. Hvis du mister helse, får du den ikke tilbake med mindre du finner førstehjelpsutstyr – og det kan være fryktelig langt mellom disse. Og det er dette jeg liker med spillet. Man føler seg mer menneskelig. Og man trenger heller ikke slåss hele veien, det går nemlig an å snike seg forbi enkelte områder.

Jeg valgte Heroic vanskelighetsgrad med en gang, og det er virkelig en utfordring. Ammunisjonen går fort tom, og fiendene er slemme til å gjemme seg. Og når man møter på en Covenant Hunter, er det bare en ting å gjøre: løpe! Og jeg liker det.

Når du først kommer deg videre, vil du komme over ledetråder fra de andre medlemmene i troppen din. Ved hjelp av flashbacks, trer du inn i rollen til den du fant ledetråden til, og må bevise deg ovenfor en rekke tøffe utfordringer. Disse er langt fra ferskinger, så du kan forvente heseblesende action fra start til slutt, med noen flotte sekvenser. Gjennom disse tilbakeblikkene får du sakte, men sikkert, løst opp i mysteriet om hva som har skjedd i denne byen mens du var bevisstløs.

Når det gjelder historien, er dette virkelig godt utført. Karakterene er godt spilt av skuespillerne, og dialogene er kjappe, gode og full av energi. Veldig mye blir fortalt gjennom øynene til den du spiller som, og på den måten får man virkelig sett hvilket kaos det er. Jeg fikk hele tiden lyst til å spille bare litt til, slik at jeg fikk neste bit av historien. Og litt til. Slik skal det være.

Enspillerkampanjen er virkelig god. Men som en bonus så er det en ekstra DVD i boksen. Flerspiller. Ikke nok med det, men her får du alt som er gitt ut til Halo 3. Alle kartene, ja til og med Forge. Én nyhet er den nye flerspillermodusen: Firefight. Her kjemper du sammen med tre andre spillere mot stadige bølger av AI-kontrollerte Covenants og økende vanskelighetsgrad.

Det er liten tvil: jeg kan meget godt anbefale denne tittelen, og ventingen har slettes ikke vært forgjeves.

X-Men – Opprinnelsen

x-men-origins-wolverine

All the horrible things in your life… Your father, the wars, I can make all this go away. You can live knowing that the woman you loved was hunted down, or you can join me. I promise you will have your revenge.

– William Stryker

X-Men-filmene gjorde noe med meg. Filmer basert på superhelter var til nå bare helt ok. Batman-filmene byttet regissør og skuespiller like ofte som titlene, Turtles var folk i kostymer og Supermann-filmen var egentlig ikke særlig gøye. Jeg skal la være å nevne Electra og Daredevil.

Wolverine
Wolverine fra X-Men 3 over.

Alle hadde kule historier å bygge på. Historier om vanlige mennesker slik som du og jeg, som ved ett punkt i livet – bare på slump – får en form for superkraft; en kraft som kan redde mange liv.

Hvem av oss har vel ikke drømt hvis jeg kunne fly, skulle jeg vært verdens helt, eller hvis jeg kunne reist tilbake i tid, skulle jeg forhindret dødsfall i naturkatastrofer eller tilsvarende? Superkrefter ligger i oss alle, men vi må gjøre det på menneskelig vis – ved å gi det lille ekstra. Men det er ikke lett.

Derfor liker jeg filmer som X-Men. Superhelter med overnaturlige krefter. De kan gjøre det ekstraordinære som ellers er umulig. De kan gjøre en betydning i denne verden. Men i seg selv er det ikke nok. Det finnes selvsagt superskurker. Denne kortfilmen tar hvordan jeg ofte tenker, helt på kornet.

[flv:nemesis_288.mp4 500 288]
Se videoen 'Nemesis' over.

Men det er litt ekstremt å gjøre som dem. Jeg vil ha superkrefter. X-Men-filmene ga meg dette. Mange forskjellige former for styrke. Noen svakheter. Og skurker med andre superkrefter. Det som gjør X-Men spesielt, er at alle mutantene egentlig er skurker – sett fra myndighetenes side. Hvem skal man heie på? De vil det samme: bli godtatt.

Men hva skjedde med superheltene? De er hverdagsfolk slik som du og jeg, men verden er ikke klar for dem. Selvsagt fordi mange har disse kreftene, og noen er uærlige. Bruker kreftene til personlig gagn. Upopulært. Dette gjør disse filmene interessante for meg.

Én av disse heltene er Logan, også kjent som Wolverine. Han er tøff, nesten udødelig, har en uforklarlig metallstruktur gjennom kroppen sin, og sin fortid er total ukjent – selv for ham. I løpet av 3 filmer er det han som bringer handlingen videre. Han hater urett, og er ikke redd for å dø – kanskje ikke så rart.

Men vi får ikke vite hvor han kom fra, hvem han er. Bare hvordan han fikk metallet i kroppen og hvordan han mistet hukommelsen. X-Men: Origins kommer for å rette opp i dette. Vi får vite bakgrunnen til Wolverine. Jeg gledet meg masse.

Se traileren til filmen over.

I forbindelse med Thomas Moens konkurranse skriver jeg ikke en filmomtale denne gangen, men en litt mer utdypende artikkel.

Filmen var underholdende. Den beholdt stilen fra X-Men-filmen. Det mener jeg var bra. Den siste i serien var jeg mindre fornøyd med, men de korrigerte det nå. Logan har den samme humoren, den samme holdningen, men ikke de samme klørne. De er annerledes, mer menneskelig.

Han har opplevd borgerkrigen i USA, første og andre verdenskrig… Vietnam. Men underveis ser han galskapen i det hele. Og hva verre er; han oppdager noe morderisk i en som betyr mye for ham. Han forlater dette, og lever øde på et fjell i Canada med sin kjæreste – som en tømmerhogger.

Fra tegneserien
Fra tegneserien

Fortiden innhenter ham, og han trenger hjelp – motvillig. Veien dit er vanskelig. Han opplever mye brutalt og hjerterått. Man kan forstå hvorfor han har blitt slik han er i X-Men-filmene. Myndigheter hater han helhjertet, med god grunn. Men rettferdighet og tilgivelse betyr fortsatt noe for ham.

Jeg kan anbefale denne filmen for de som liker de andre filmene. Full av usannsynlig action, og du ser nok et par logiske brister. Men historien om mutanter er usannsynlig i utgangspunktet – det overlever man. Det er en god actionfilm uten for mye blod og gørr som visse andre filmer. Det handler jo ikke om blod og gørr, men god underholdning.

Hvorfor fortjener jeg å vinne konkurransen? Jeg skriver filmomtaler. Tjener ikke en slant på det, men jeg gir tilbake til publikum. Å få gratis visning av film på bakgrunn av omtalene hadde vært toppen av fjellet, men effekter hadde virkelig vært inspirerende.

Ja, det hadde vært fantastisk. André, vi trenger en omtale. Kom på pressevisningen av denne filmen! eller Her har du noen effekter å leke deg med til filmen kommer.

Synd at Filmweb faktisk har en iframe for å embedde filmen andre steder. Her kan du se filmen i fullskjerm hvis du vil, akkurat den samme som ovenfor:

[flv:/media/trailere/wolverine.flv /media/trailere/wolverine.jpg 500 265]
Traileren ovenfor bare i større format

Kanskje ikke sjakktrekk å kritisere konkurranseutlyserne, men det er min blogg og min mening. Håper de hører meg og gjør det til en enda bedre tjeneste.

Nemesis-filmen fant jeg her.

Omtale: Fast & Furious (Film)

Fast & Furious Poster
Fast & Furious Poster

A real driver knows exactly what’s in his car.

– Dominic

(Først og fremst: beklager at denne kommer først nå, da jeg så den for nesten to uker siden.)

Action på biltopper

Dette er den fjerde i serien. Hvor den forrige (Tokyo Drift) foregikk i en helt annen del av verden og med helt andre skuespillere, tar denne tak i Paul Walker og Vin Diesel fra den første filmen, og sender serien tilbake til røttene.

Vi kjenner formelen. Barske mannfolk og flotte former på biler. Ja da, det er nok av flotte feminine former også, så der blir ingen kar skuffet. Barske mannfolk er ikke venner siden den første filmen, men døden til en flott feminin form (dama til den skalla barskingen) fører til at barskinene slår seg sammen.

Litt banalt fortalt, men det er ingen overraskelser underveis. Politiet gjør uaktsomme handlinger som sender barskinene i faresonen. Bilene må kjøres gjennom helt umulige områder – men dette er jo film – og eksplosjoner skjer flere ganger.

Tøffe scener? Det er det nok av her. Fart og spenning er en nøkkelfaktor for denne typen film. Selv om mange av scenene er dataanimerte, blir man overveldet av scenene som ikke er det.

Tøffingene venter på narkosjefen. Det tar de ikke så tungt.
Tøffingene venter på narkosjefen. Det tar de ikke så tungt.

Jeg tror jeg kan si det så enkelt som dette: hvis du likte noen av de forrige filmene, blir du nok ikke skuffet av denne. Den er også veldig lærerik.

[terningkast:14]

Man lærer at en rullende bensintank eksploderer hvor hver 90. grad rotasjon, både på vei opp og ned. Man lærer at Mexico har hemmelige gruver med plass til bileri full fart under grensen til U.S.A. Man lærer at i F.B.I. har de ansatte lov å slå til hverandre. Man lærer at G.P.S.-en ikke alltid har rett – men dette visste vi jo!

Gøy med fotball!?

På søndag var jeg faktisk på fotballkamp. Start spilte mot Lyn. Fotballkamper er ikke noe jeg har mye av. Jeg har det gøyest på banen selv. Heller ikke det er ofte.

Men pappa ble 60 (!) på søndag, og jeg hadde lyst å være med denne gangen. Kanskje bedre enn forrige gang?

Sør Arena
Sør Arena - sett fra min sitteplass.

Jeg har virkelig lyst på vidvinkel. Dette er faktisk et panorama. Tunvgint om det blir for mye bevegelse. Veldig trangt. Neste gang: presseplass langs banen? De har godt med plass!

Pappa gleder seg til kamp. 60 år på søndag. Hjelpes.
Pappa gleder seg til kamp. 60 år på søndag. Hjelpes.

Fotball er ikke min greie. Men det er gøy om de spiller bra. Det gjorde de da. Både Start og Lyn spilte offensivt, og det var mange målsjanser. Jeg fulgte godt med, og det var spennende. Jeg syns ikke Lyn fortjente straffen de fikk, og i etterkant i avisene så gjorde de egentlig ikke det. Men gjort er gjort fra dommerens side.

Jeg fokuserte imidlertid på å få nærbilder av spillere idet de gjør merkelige ting. Morsomme stillinger man kan fange dem i. Vær beredt på nok en bildeblogg 😉

Dårlig skjerm
Dårlig skjerm

[twitter:Så stort budsjett, og likevel problemer med lyd og bilde i stadion… http://bit.ly/QCnP http://twitpic.com/2cmzx]

Miniheden introduseres med stor jubel
Miniheden introduseres med stor jubel

Morsomme danser begynner å ta form.
Morsomme danser begynner å ta form.

Viktig å gå i armkroken til hverandre i dette steget.
Viktig å gå i armkroken til hverandre i dette steget.

En av flere hjørnespark til Start. Me gustas Buratos me gustas tu.
En av flere hjørnespark til Start. Me gustas Buratos me gustas tu.

Mål til Start!
Mål til Start!

Klatresteget ser komplisert ut.
Klatresteget ser komplisert ut.

... og mål til Lyn like etter pausen
... og mål til Lyn like etter pausen

Jeg er usikker på denne. Ser ut som balansen spiller en viktig rolle her.
Jeg er usikker på denne. Ser ut som balansen spiller en viktig rolle her.

...balanse og ansiktsutrykk.
...balanse og ansiktsutrykk.

Dette ser ut som en tegneseriefigurs stilling. Rar dans.
Dette ser ut som en tegneseriefigurs stilling. Rar dans.

Og til slutt et klaps på rumpa og noe annet.
Og til slutt et klaps på rumpa og noe annet.

Jeg er fornøyd med kampen. Morsomt å se på, og jeg ble engasjert. Flott vær, flotte folk – selv en mann med bar overkropp – i bitende kulde, og godt spilt. Blir nok en kamp senere, skal du tro.

Omtale: Babylon A.D. (Film)

Babylon A.D. Poster

Look lady, I’m just a delivery boy and to me you’re just a package. I’m not your friend, I’m not your brother, I’m not your boyfriend. In six days I’m gonna deliver you and never see you again. Sister Rebecca is right, we shouldn’t even talk.

– Toorop

Jeg har kommet over en rekke med middelmådige filmer i det siste, og jeg har hele tiden håpet på at den neste filmen jeg ser blir den som bryter mønsteret. Selvsagt er ikke Vin Diesel første grunn til å ha positive forventninger til, men er dette unntaket?

Historien tar plass mange år i framtiden i Russland. Folket der er fattige, og våpen og vold er en del av hverdagen. Toorop (Diesel) er en tidligere elitesoldat som lever som mannen på gata. En dag får han muligheten/blir tvunget til et oppdrag som innebærer å passe på ei dame, og få henne ut av landet, nærmere bestemt New York. Problemet er at det finnes andre som er etter henne.

Han passer på Aurora til han er ferdig med jobben
Han passer på Aurora til han er ferdig med jobben

Det er noe spesielt med denne damen. Hun kan fryktelig mange ting som hun aldri har sett eller hørt om før, og hun klager unormalt mye; som å høre på en urytmisk dryppende kran når du prøver å sove. Jeg ble faktisk fryktelig lei av sytingen hennes – så lei at jeg ga blaffen i om hun døde eller ikke, om det så var på bekostning av å ikke finne ut hvorfor hun var så spesiell.

Diesel er også i sitt sedvanlige selv, og leverer som aldri før. Han klarer ikke å overbevise noe særlig, og plutselig midt i filmen går han fra den røffe og følelsesløse til den lattermilde og koselige. Totalkræsj mot karakteren han egentlig burde være. Det er overhodet ingen grunn til at han skal endre holdning underveis, om ikke sytingen hennes har sprengt hans normal-grenser på et vis.

Helt forhandler med en mektig skurk.
Helt forhandler med en mektig skurk.

Ferden er full av action og «spenning». Regien er ikke av den bedre jeg har sett, men det er historien som faktisk faller pladask. Menneskesmuglere skyter folk som ikke rekker å klatre opp i fartøyet sitt innen 2 minutt, men ei dame som går amok og trykker på alle knappene i fartøyet, hun lar de være i live, og gjør ikke forsøk på å stoppe henne engang annet enn å si «hey» og diverse.

[terningkast:07]
Nei, dette var ikke filmen som skulle bryte mønsteret jeg har havnet i. Historien var svak, og regien ikke særlig bedre. Men slutten kan jeg egentlig bare si én eneste ting om, og jeg bruker vanligvis ikke slike ord: What the hell?! Fryktelig ulogisk og teit.

Omtale: Bangkok Dangerous (Film)

Bangkok Dangerous Poster

  1. Don’t ask questions.
  2. Don’t take an interest in people outside of work.
  3. Erase every trace.
  4. Know when it’s time to get out.

Jeg har i den siste perioden møtt en strøm av middelmådige filmer som ikke helt når opp til hva de lover ut fra trailere og skuespillere. Vel, skuespillerne er som oftest til stede, men ikke i sitt beste hjørne. Er Bangkok Dangerous et brudd i denne strømmen?

Joe og Kong gjør initielle avtaler
Joe og Kong gjør initielle avtaler

Nicolas Cage spiller en leiemorder ved navn Joe. Han er punktlig og har faste regler han selv følger for å unngå å bli tatt, blant annet å ikke bry seg om andre mennesker, skaffe seg noe personlig liv, og ikke minst ikke stille spørsmål vedrørende målet sitt. Han er dessuten veldig flink i det han gjør. Så flink, faktisk, at han blir innleid til en rekke oppdrag i Bangkok, og det er her historien vår starter.

Alt går etter planen. Han får kontakt med sine klienter – selvsagt uten å møtes – og han mottar målene ved hjelp av en lokal mellommann hvis navn er Kong. Men allerede her begynner ting å skjære seg. Joe ser nemlig noe i øynene på Kong idet Kong spør om å få opplæring til å drepe – grunnet problemer med en lokal bande. Ikke nok med det, men Joe møter på en døvstum jente som jobber i et apotek, og blir betatt av henne, uten at jeg egentlig ser hvorfor. Hun var søt og snill, riktignok, men hvordan i all verden klarte hun å smelte hjertet til en slik profesjonell leiemorder?

Joe skjuler alle spor etter et attentat
Joe skjuler alle spor etter et attentat

Bangkok Dangerous prøver hardt for å få oss til å vise medfølelse for karakterene, men får det ikke riktig til. Musikken er der for å sette en stemning over det hele, men mangel på troverdighet fra skuespillerne og plottet ikke minst, ødelegger for dette. Den vil så gjerne, men som publikum vil man ikke, og trenger faktisk ikke å bry seg.

[terningkast:08]
Og dette er en tradisjonell oppskrift. Helten (som egentlig er skurken) har et kaldt hjerte og gjør det han blir bedt om. Men så møter han folk som gjør et inntrykk på ham, og han blir etter hvert usikker på sin rolle.  Men jeg klarte aldri å bry meg om hverken han eller de han møtte på veien. Dette er ikke skivebom, dette er bom på skiva.