Omtale: Percy Jackson – Sea of Monsters (Film)

20130818-222534.jpg

Annabeth: It’s a Chariot of Damnation.
Grover: Looks like a New York City cab.
Annabeth: Same difference.

Historier som omhandler mytologi og utrolige fortidshendelser fenger meg litt. Så da er det naturlig at Percy Jackson pirrer min interesse. Jeg har sett Lyntyven-filmen og var meget skuffet. En flat film med hendelser som bare skjedde og helter som egentlig aldri var i fare. Men en oppfølger har alltid sjans til å korrigere dette; eller hva, Christopher Nolan?

Filmen begynner med en liten forhistorie. Vår hovedkarakter forteller om hvordan det magiske skjoldet rundt treningsleiren der halvblods-barn kan være trygge. Så får vi se Percy konkurrere mot andre ungdommer i en tevling, og vi får lære om en liten rivalisering for å ha status som den sterkeste krigeren. Percy og rivalen er naturligvis ikke bestevenner, noe som garantert skal endres på i løpet av filmen. Ingen overraskelse der

Jeg valgte å se 3D-versjonen av filmen. 3D-filmer har virkelig begynt å vokse på meg og de har økt i kvalitet, både produksjonsmessig og filmmessig. Men i Percy Jackson virker 3D-delen dårlig. Det er som om 3D er lagt på i ettertid som en ettertanke for å tjene inn litt ekstra penger. Den var rett og slett merkbar dårlig. Det samme gjelder mye av animasjonseffektene også. Annenrangs produksjon. Jeg ble aldri overbevist om verdenen filmen befinner seg i. Alt bare er.

[terningkast:08]

Og som i Lyntyven så gjentok historien seg her. Heltene møtte en del motstand, men de ble alltid reddet i siste liten, eller fikk akkurat den hjelpen de trengte for å komme seg videre på ferden. Erkeskurken Luke ble elendig spilt av en annen ungdom, noe som er enda mer jeg vil ta opp. Alle de voksne rollene med erfarne halvguder og voktere – hvorfor er ikke de involvert i noe som involverer enden på verden? Hvorfor er det kun ungdommer som er med, ungdommer uten kunnskap eller krefter til egentlig å takle dette?

I bunn og grunn var dette nok en film som bare skjedde. Den tok meg ikke med på en ferd med myter og nyoppdagelser, men en reise gjennom tid. For jeg følte filmen var mye lengre enn den egentlig var. Jeg sitter egentlig igjen med mange spørsmål, og alle begynner med: «hvorfor…»

Omtale: Hobbiten – En uventet reise (Film)

«Bilbo, allow me to introduce: Fili, Kili; Oin, Gloin; Dwalin, Balin; Bifur, Bofur, Bombur; Dori, Nori, Ori; and the leader of our company, Thorin Oakenshield.»

– Gandalv

At Hobbiten skulle bli laget var en god nyhet. At Peter Jackson skulle regissere den var en enda bedre nyhet. At de samme skuespillerne kom tilbake var en fantastisk nyhet. Hvordan bedre opprettholde den røde tråden mellom Hobbiten og Ringenes Herre-filmene? Det er klart at det var stort. Og forventningene like store. Og Jackson har vært meget flink på å gi løpende tilbakemeldinger om prosjektet og hvor langt de har kommet. Samtidig er det et par nye skuespillere. Ikke mindre enn 14 nye «hoved»personer med i filmen. 13 dverger og 1 ung Bilbo. Martin Freeman spiller hovedrollen Bilbo. Det var ikke første betryggende tegn for min del. Jeg har ikke sett ham i spesielt gode roller så langt.

Jeg tok for meg å gå gjennom Hobbiten på nytt, da jeg hørte om filmen, og friske opp mine kunnskaper. Noe av det første jeg tenkte på da, var: «steike, dette var en tung bok!» Det er ikke vanskelig å forestille seg at det kan lages 3 filmer ut fra denne boka, for her skjer det vanvittig mye. Boka har et stort problem; ikke bare at den er tung. Den hopper veldig fra sted til sted, og gir deg lite innblikk i detaljene deromkring. Jeg falt av veldig mange ganger av å lese boka på nytt, og mistet nok en del av historien. Men det var godt nok for å få med seg det viktigste, nemlig ferden. Hvordan ville filmen presentere dette på en god måte?

Åpningssekvensen var fin. Først en bakgrunnshistorie om en dverg som slåss for sitt kongerike, og introduksjonen av dragen Smaug. Dette ga et fint holdepunkt for hva filmens reise handler om, og et godt innblikk i dvergenes leder, nemlig Thorin Eikenskjold (spilt av Richard Armitage). Og som en myk overgang fra Ringenes Herre-filmene, ser vi Bilbo og Frodo sammen rett før Bilbos siste bursdagsfeiring i Hobbitun før historien går i gang. Deretter går vi til første side i boka Hobbiten, med en hyggelig beskrivelse av Hobbiter, hva de er og hvor de bor. Introduksjonen av dvergene og Gandalv etter hvert som de kommer inn til Bilbos hjem er nesten ordrett fra boka. Men, det er så direkte oversatt at det blir kjedelig. Det er meget langdrygt, og inneholder en slags Disney-sekvens der det synges og ryddes. Det hele var litt forstyrrende, og jeg ventet lenge  på at de skulle komme i gang. Hvordan dette er for de som ikke har lest boka, det vites ikke, men det var ikke interessant nok til å holde meg fokusert på filmen.

Og slik var det videre i filmen. Det er mange ting som kunne vært utelatt. For eksempel bruker de noen minutter på at Bilbo ville hjem og hente lommetørklet sitt. Dette kunne helt sikkert vært løst på en annen måte eller bare vært kuttet bort. I tillegg så kommer det inn ting som ikke har noen ting med boka å gjøre, men en sidehistorie som helt sikkert skal lede opp til Ringenes Herre. Da kan du se for deg mye snakking, en del drøfting, og ikke minst: snakkingen går sakte. Ikke at de bokstavelig talt prater sent, men at de prater rundt grøten. Og så gjentar de gjerne seg selv, og kanskje en gang til. Dette skjer flere ganger i løpet av filmen, også helt i begynnelsen.

Ferden er lang og hard, og som om det ikke er nok som skjer i Hobbiten, så har de sannelig lagt til deler av Silmarillion/Unfinished Tales for å rettferdiggjøre at de skal lage flere filmer av denne boka. Det er dette som gjør filmen ekstra lang. De bidrar ikke til dvergenes reise, men gir en opplevelse av sammenheng mellom Hobbiten og Ringenes Herre, uten at jeg skal avsløre mer her. Men dessverre følte jeg det ble forstyrrende for det filmen faktisk handlet om. Jeg mistet innlevelsen av historien, og klarte ikke å være med på reisen, men ble i stedet en passiv observatør. Flere ganger lurte jeg på om filmen kom til å slutte av. Med så mange klimakser i fortellingen og så lange perioder uten spenning i det hele tatt, så ble det – igjen – litt langdrygt.

Skuespillerne var det intet å si på. Thorin Eikenskjold var en fantastisk skikkelse. Spesielt godt likte jeg da Balin fortalte litt om Thorin, med innblikk i hans kamp mot en erkefiende, og hvordan han fikk navnet sitt Eikenskjold. Dette var flott utført, med en god fortellerstemme og en fantastisk skikkelse i form av Thorin. Bilbo likte jeg også, skuesepilleren passet godt i denne rollen, og overspilte den aldeles ikke, noe som var en del av det jeg fryktet. Og det er mye i filmen som er flott presentert. Karakterene er veldig detaljerte i kostymet sitt. Landskapet som blir presentert er uten sammenligning, og fargene gjennom filmen passer godt til hva situasjonen er. Men det som gjorde presentasjonen enda bedre: 3D! Og 48 bilder per sekund.

[terningkast:16] 3D-effekten var det ingen ting å si på. Den var helt fantastisk. God bruk av effekten gjorde at jeg ble sugd inn i lerrettet, og ble overrasket hver gang det kom ting mot kamera (i motsetning til mange andre 3d-filmer der ting kastes mot kamera 80% av tiden). Dessverre så er det noe å sette fingeren på her også, men det er ikke filmens feil. Her var kinoens 3D-briller meget tunge og ubehagelige. Jeg hadde et godt merke på nesen som varte resten av kvelden, og det etter mye justering på brillene underveis og gniing i øynene. Men det som ikke var i filmens favør var 48 bilder i sekundet. Det klarte jeg ikke å justere meg til. Alt skjedde så voldsomt fort på skjermen. Det var ubehagelig å se action-scener utfolde seg, for jeg klarte ikke følge med på hva som faktisk skjedde. Det at noen løp forbi skjermen var «hakkete» og merkelig. Jeg ser frem til at dette kommer på Bluray, da skal jeg se den med 24 bilder og ikke i 3D. Håper det forbedrer på dette. Dette skal være fantastisk, ifølge Peter Jackson, men jeg må si meg uenig. Det var flere som gikk underveis i filmen, av ukjente årsaker.

Konklusjon? Det var en god film. Men jeg grøsser litt med tanken på hele to filmer til med ferden. Det er jo ikke mye som skjer. Men skal de ta med denne sidehistorien de holder på med, så blir det mye ekstra som ikke gagner historien særlig – min mening. Jeg likte filmen, men den kunne vært så mye kortere. En uventet lang reise.

Bueskyting

Frem medponduspositur og sikt i vei

«Corporalen» fra Preikestolen Gamers er med i alt som finnes, og nå er det bueskyting som står for tur! Jeg ble invitert til å prøve ut denne sporten, og da ble det Compound bue.

Interessent å trekke tilbake buestrengen, og så blir den på en måte «låst» i stillingen, og du trenger ikke bruke kraft for å holde den tilbake. I hånda holder du en klype som holder fast i strengen, og en ørliten bevegelse mot utløseren, og strengen glir løs, og skyter pilen som et prosjektil.

Sånn ser det altså ut på banen. 3D og 2D. 3D er dyrene som settes ut.

På selve bua er det  motvekt for å balansere buen, og et siktehull med små indikatorer for å hjelpe deg å bedømme hvor høyt du skal holde buen avhengig av lengden til målet. Absolutt ikke lett å se an avstanden på et flatt terreng som denne skytebanen. Jeg traff ikke blink hver gang, men jeg hadde en god samling, så da var det nok fordi buen ikke var innstilt på meg. Det må små justeringer til for hver person, avhengig av kroppsbygning. Armlengde er kanskje den viktigste faktoren.

Spennende sport, og håper jeg finner tid og anledning til å prøve dette oftere.

Omtale: Prometheus (Film)

Gjett om denne lå på ønskelista over filmer jeg ville se! Du gjettet det; langt på toppen! Så da var det en selvfølge at jeg skulle se denne. Og helst i 3D. Og slik ble det. Prometheus er altså en forfilm til Alien-filmen. I Alien blir et forskningsteam sendt til å undersøke hvorfor de mistet kontakt med Promethus-skipet som var sendt ut tidligere. Herfra følger spenning med litt grøss og gru. Men hva skjedde egentlig med Prometheus? Det skal vi altså få svar på i denne filmen.

Innledningen er spesiell. Vi får se et slags over-menneske som tar selvmord mens et større skip tar av mot verdensrommet. Deretter hopper vi over til Skottland hvor et forskerteam finner mystisk maleri i en hule, identisk med mange andre funn i helt forskjellige og gamle samfunn på kloden. De tolker tegnet som en invitasjon til en planet ute i galaksen. En mongul ønsker å finne ut av dette, og bruker milliarder av dollar på turen for å sende avgårde en gjeng med forskere mot den planeten i den galaksen de finner den i. De tror dette er skaperne våre, og tror de vil få svaret på hvorfor menneskene ble laget. Noen av dem tror det, i det minste. Reisen krever at mannskapet går i kryosøvn. Etter to år i dyp søvn når de endelig destinasjonen sin. En androide (menneseklignende robot) tok seg av skipet og det sovende mannskapet under hele perioden.

Når de ankommer planeten, finner de selvsagt et bygg etter å ha sondert planeten en stund. Og her skjuler det seg store hemmeligheter og mysterier. Og disse hemmelighetene var meget annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Jeg ble overrasket og satt med de samme spørsmålene som de som landet på planeten. Jeg så lite sammenheng med det som skjedde her og det som er i Alien-filmene, og det er kanskje meningen. Å sjokkere og overraske. Det var spennende og interessant bygget opp, og Ridley Scott er flink til å blande inn humor når det trengs, og flotte scener for å vite hvor scenen foregår og hvem som er involvert.

[terningkast:17]

Jeg kan ikke fortelle altfor mye om filmen for å ikke spolere for mye, men den holder tradisjonen oppe om en sterk kvinneskikkelse og doble – og ikke minst skjulte – motiver som i tidligere filmer. Én ting skuffet sterkt, dog. Introduksjonen til filmen hadde absolutt ingen ting med resten å gjøre. Er
de selvdestruktive? Mulig de ønsker å gi svaret i en oppfølger, for den introduksjonen var igrunnen helt «lame» for å si det på godt norsk, pga null sammenheng med resten.

Men jeg var godt fornøyd med filmen. Det var såpass mye nytt og spennende her at ting fremdeles var nytt og kunne overraske. Hadde det vært en ren Alien-film ville det kanskje blitt trettende, siden oppskriften lett kunne blitt gjentagende. Så dette var absolutt en verdig «prequel» til Alien-filmen. Lurer på hvordan jeg kommer til å se på den gamle filmen igjen. Det må jeg finne ut av.

Se, det er i 3D

Kristiansand Domkirke i 3D
Kristiansand Domkirke i 3D.

Sesam kom nylig ut med Kristiansand i deres stilige 3D-kartløsning. Jeg syns det var tøft da de først lanserte det, men det blir enda mer matnyttig når det er en by man selv bor i.

Det er tydelig at disse bildene er tatt i sommer 2008 eller 2007, spesielt da jeg ser bilen min langs veien. Om mulig på ettermiddagen eller i helga, siden det ikke er biler parkert på jobben min.

Min nåværende residens.
Min nåværende residens.

Du kan jo leke litt selv i Sesams 3D-kart over Kristiansand.

Omtale: Bolt (Film)

Bolt poster

If Bolt’s taught me anything, it’s that you never abandon a friend at time of need!

– Rhino

Jeg er litt svak for animasjonsfilmer om det er dataanimasjon. Men jeg merker at jeg bør holde meg til Pixar-filmene, da de andre gjerne har humor som er litt for ung for meg.

Men, når den først er sett, så kan jeg gi min dom. Dette er en Disney-film, og Disney-historier er ikke spesielt unike eller lite forutsigbart. De har tidligere kommet med filmer der en gjeng med dyr blir forlatt alene, og må komme seg hjem på egenhånd. Det er stort sett det Bolt og handler om når alt kommer til alt.

Bombe i munn, stridshelikopter bak. Null problem.
Bombe i munn, stridshelikopter bak. Null problem.

Bolt er en filmhund. Siden han var valp han han blitt oppdratt til å tro at hans eier er datter til en vitenskapsmann, og at hennes liv ofte er i fare. Han har mange overnaturlige egenskaper, og takket være skjulte kameraer og filmtriks, tror han at det er ekte. Men én dag går det galt, og han er på ferd i den virkelige verden, og skal redde sin eier.

Problemet er innlysende; han har ikke superkrefter i den virkelige verden, og kattene er ikke onde skapninger hyret av den onde mannen med det grønne øyet. Og han befinner seg på den andre siden av U.S.A. etter et uhell med et transportselskap.

Nå må Bolt stole på det han har lært underveis for å komme hjem og redde sin eier, og han tror det er isoporen fra esken han lå i som har tappet ham for krefter. Han nekter å tro at noe annet er feil.

Gjengen blir ett medlem større. Rhino til unnsetning.
Gjengen blir ett medlem større. Rhino til unnsetning.

Og slik går historien. Han møter andre dyr som hjelper ham på veien, og de lærer seg å samarbeide for å komme seg videre. Det går etter hvert opp for ham at han er en vanlig hund, og de møter noen hindre underveis som setter vennskapet på prøve.

[terningkast:12]

Men det var en koselig film som varte i 90 minutt, og animasjonene var gode, sammen med en del humoristiske øyeblikk. Jeg så originalversjonen, men i det siste har de norske dubbingene vært gode, så oddsen er stor for at jeg kan si det samme om den.