Play! i morgen

Å lære å nyte musikk ved å lese om det, er som å elske gjennom e-post.

– Pavarotti

Bare én dag igjen til konserten starter. Jeg er spent på musikkvalget. Jeg er spent på musikkvaliteten i Ekeberghallen. Jeg er spent på setene. Jeg er spent på om jeg skal bli fornøyd i år også. Jeg er spent på hvordan de lar publikum velge sang.

Det er mye jeg lurer på!

Vi blir åtte mann fra Kristiansand og Grimstad som skal ta turen i morgen. Febrilsk har jeg forsøkt å få leid en 9-seter. Hvorfor har ingen 9-setere tilgjengelig? Jeg har undersøkt 10-11 forskjellige selskap som leverer denne tjenesten, hvorav mange var slått konkurs, og mesteparten ikke hadde bilen vi trengte.

Prisene varierte fra 1812.25 kr for den billigste, og 3670,- + km-stand for den dyreste. Den siste hadde helt sikkert ledig, men ikke snakk om at vi skal ut med så mye!

Resultat: 2 biler. Jeg tipper det fortsatt er billetter ledig, du bør skaffe en gjeng selv og bli med. Kanskje vi må sette opp WLAN med Skype mellom bilene? Ellers har vi sikkert walkie-talkie.

Det blir nok en fin tur. Hele dagen går med på dette. Vi gleder oss.

Kjøp musikken på iTunes (lenke) eller hør på i Spotify (lenke).

Gloriekrig

Halo Wars cutscene

Strategispill. Strategispill på konsoll! Begrensede kontroller og hurtigtaster, og altfor mye som skjer samtidig. Det er vanskelig nok med mus og tastatur, hvordan skal to analoge stikker og noen få knapper gjøre jobben godt?

Mange har prøvd, alle har feilet. Strategispill på konsoll fungerer stort sett dårlig. #1 fordi de har gode kontroller og rett og slett kjedelig spill, eller #2 fordi spillet er bra, men kontrollene er dårlige.

Halo Wars vil gjøre noe med dette, og har blitt designet ene og alene for Xbox.

Halo Wars Skjermbilde

Noen nøkkelord som er viktige: Ensemble Studios. Halo. Designet for Xbox. Årevis med utvikling. Kooperativ modus. God historie. Alt man kan ønske seg. Det som lokket meg aller mest var kooperativ modus. Kjøpte dette spillet i dag, og har spilt gjennom 5 oppdrag med en venn over LAN.

Inntrykket så langt er bra, og det er gøy å spille sammen med noen, ikke mot dem. Ser fram til videre spilling her, anbefaler at du laster ned demoen om du eier en Xbox 360.

Døv tank

Knallgode effekter og destruerbart terreng.
Knallgode effekter og destruerbart terreng.

Do not dwell in the past, do not dream of the future, concentrate the mind on the present moment.

Siddharta Guatama

Jeg er ikke buddhist, og jeg liker spesielt å mimre. Selv om jeg lever i nuet, er det fortiden som gjør deg til den du er i dag. Gode fortidsminner som Scorch!

Veldig enkel i design og gameplay, og likevel så avansert. Dette spillet introduserte dynamisk genererte terreng, utvalg av forskjellige våpen og forsvarsmekanismer, og opptil 10 spillere på samme skjerm.

Spillet krevde taktikk, beregning og en dose flaks. Og det var ren underholdning, alt fra visuelle effekter til lydene.

Senere kom Worms og tok tronen med sine 256 farger, Soundblasterlyd og sjarmerende humor.

Etter det har det vært ganske stille med gode spill.

Nå kom Death Tank til Xbox Live Arcade. Det leverer bra, og tillater for spenstig tank-action mot 7 andre spillere samtidig. Kjapt å komme seg inn i, vanskelig å legge fra seg.

Deaf? Som i død eller døv?

Oppdatering: Av en eller annen grunn virker ikke youtube-videoen. Se den her.

Dan Paladin og hans tegneferdigheter

Mer moro fra The Behemoth
Mer moro fra Castle Crashers

Folka i The Behemoth imponerer stadig. De er i gang med et nytt spill, og de er veldig forsiktig med å gi ut for mye informasjon. For å lette litt på stemningen – tror jeg – har de lagt ut noen videoer om skapelsen av de forskjellige bossene i spillet. Her får vi sett Dan Paladin (selveste mannen) i aksjon med å lage The Necromancer.


Necromancer from The Behemoth on Vimeo.

Jeg syns det er gøy å se hvor mye arbeid som det går med på å lage animasjon til en figur. Dette forsterker derimot ønsket mitt om å kunne bruke sine egne Xbox-avatarer i spillet, med litt artistisk konvertering av default-ansikt.

Guitar Retro

A shocker of a rocker…

Det er helt utrolig hvordan Guitar Hero har tatt av i stuene til folk. I dag kan man spille et helt band om man bare investerer litt i utstyret; trommesett, gitar, en til gitar, en mikrofon og spillet i seg selv.

Men det har ikke vært nok for en gruppe mennesker. De har laget D-Pad Hero! Dagbladet har igjen vist meg noe nytt og spennende i spillverden, selv om dette kanskje er for de aller mest interesserte. Jeg kan tenke meg dette er noe for Mijan i hvertfall, når han er ferdig med Rock Band 2 og Guitar Hero: World Tour.

Musikken er gjenskapt for 8-bits glede, og programmet de har brukt er FastTracker 2. Jeg brukte Impulse Tracker i mine yngre dager, hvor jeg laget musikk med samplede lyder. Det var aldri en stor hit – men jeg syns det er synd jeg ikke tok vare på .IT-filene. Backup er essensielt, selv om det ikke ser bra ut der og da. Nostalgien kaller en dag – vær du sikker.

De har lagt ut en ganske kort sangliste på nettsidene deres, og de inkluderer blant annet en låt fra A-ha; The Swing of Things (spotify).

Spillet er designet for Nintendo Enterntainment System. Du vet, den aller første Nintendo-konsollen med Super Mario Bros. Så her trenger man altså en NES-emulator.

Gullstikka 2008

Bilde fra Gullstikka 2007
Bilde fra Gullstikka 2007

Gullstikka er spillbransjens prisutdeling og ble første gang gjennomført i februar 2003. Norsk spill- og multimediaforening (NSM), som er en bransjeorganisasjon for spill- og multimedia leverandørene i Norge, står bak Gullstikka. Konkurransen skal premiere det beste som er gitt ut innen spill og multimedia i år 2008.

– Gullstikka.no

Jeg er interessert i spill, til tross for at jeg faktisk spiller svært få av dem. Jeg har brent meg veldig ofte på å kjøpe spill som jeg mener er bra, men ender opp med å samle støv på hylla etter et par timer, selv om det var et veldig gøy spill. Det siste jeg kjøpte var Red Alert 3, men jeg har bare spilt 3 oppdrag, selv om det var aldri så bra.

Men årets beste spill må jo selvsagt kåres! Jeg har mine yndlinger, bare synd at de aldri kommer til å vinne.

Klikk her for å stemme!

Den gode, gamle arkaden

Spill er så avansert for tida, og jeg er dritlei av det. Gears of War 2 er et knalltøft unntak, rett og slett på grunn av strålende flerspillermodus. Alene er det ikke fullt så gøy igjen, da blir det for mye stress.

Men så har man arkade-spill på Xbox 360. Her er det mye morsomt å finne, og mye av det kan man bare hoppe rett i, uten å bruke timesvis for å komme videre. Spesielt morsomt er det også om det er flerspillermodus. Jeg hadde besøk av Aril på lørdag, da kona var borte på jentefest. Vi gikk gjennom noen Arcade-spill på Xbox Live, prøvde de, og kjøpte de. Av og til kommer man over noen klassikere. Vi spilte Arkadian Warriors og 1942: Joint Strike da, men jeg slenger med noen ekstra spill jeg har kjøpt, og.

Arkadian Warriors

Dette minner sterkt om Baldurs Gate 1 og 2 på den originale Xboxen, som igjen er en slags hack-n-slash. Slike spill liker man. Hjernedøde, enkle spill som bare er underholdende. Jeg var ikke spesielt fan av akkurat dette spillet for en stund tilbake, men det var før jeg spilte det sammen med noen. Kongle.

Traileren over ser faktisk ganske kjip ut, og det var sånn det føles å spille solo. Heldigvis fantes det en bedre løsning.

1942: Joint Strike

Dette er omtrentlig formelen på arkade-spill. Tyrian, noen? De har beholdt formelen, og erstattet grafikken. Selvsagt noen flere våpen og fiender, men sålenge den er sann til seg selv, så kan det bare bli bra.

Enkelt prinsipp, vanskelig å mestre. Her fyker det med objekter og skudd overalt på skjermen, og man må unngå å bli truffet, samtidig som man må treffe de andre. Hektisk er ordet, men moro er det.

Alien Hominid

Og apropos hektisk; Alien Hominid er kanskje best beskrevet med akkurat det ordet. Her er skjermen full av sinnsyke F.B.I.-agenter, skolebarn, hunder, roboter, skudd, eksplosjoner og selvsagt russere. Det er vanskelig, og helt sprø humor. Men det som kanskje er enda gøyere enn spillet selv, er mini-spillet som følger med: P.D.A.-Games.

Castle Crashers

Gjengen bak Alien Hominid er ikke mindre enn rare genier. Enkle konsept og fantastisk gjennomført stil er et par av stikkordene. De har selvsagt lånt litt av konseptet fra spill som Golden Axe og lignende, men i dag – hvem lager et spill uten å låne noe fra andre?

Braid

Ingen regel uten unntak. Jeg sa innledningsvis at jeg holdt meg unna enspiller-spill. Men Braid er bare så fantastisk gjennomført, og sitter med det lille ekstra. Musikken er god, tegnestilen er gjennomført, og ideen er veldig original – og fungerer godt. Hvis du liker en liten nøtteknekker, så er dette å anbefale. Sistebanen på spillet var nesten litt for god til å være sann, men den ga mening.

Penny Arcade: On the Rain-Slick Precipice of Darkness

Lang tittel, men det er litt av poenget. Guttene bak Penny Arcade har engasjert et mindre selskap til å lage et spill om en av deres fantasiverdener. Spillerstilen minner litt om Final Fantasy-spillene, men her er det viktigere med humor, og rar historie. Også bare enspiller, men lett å sette seg ned med bare litt av gangen.

Som du ser så er det mange gullkorn der ute, og de koster lite. Opptil 80 kroner for et spill man kan sitte med i timesvis er ingen dum handel. Jo mer man bruker Xbox Live, jo mer liker man det.

LAN i Retro-setting

Retrolan 2008

Neeeeeei din kødd!

Et vanlig utsagn å høre under et hvilket som helst LAN med venner. Sist jeg var på et LAN var ca. The Gathering 2001 i Hamar. Hva er LAN, sa du? Det er forkortelse for Local Area Network, men for mannen på gata; en samling folk som kobler datamaskiner sammen i nærheten av hverandre, gjerne for å spille sammen eller dele filer.

Og retro var fordi at vi ikke hadde internett tilgjengelig, slik at alle skulle fokusere på spillingen framfor surfing og chatting. Og spillene var «gamle» spill slik som Diablo 2, CS: Source, Aliens vs. Predator 2, Settlers 2: 10th Anniversary, Neverwinter Nights, Warcraft 3, Tribes med flere.

Arrangørene fikk leid denne gymsalen fra Møvik skole. For å holde luftsirkulasjonen i gang hadde de anskaffet noen turbiner til vifte. Og hvem fikk gleden av å sitte ved siden av disse? Nemlig meg og mine venner. Sarah ble enda sykere etter lørdagen, og kunne ikke komme på søndag.

Shit! Hvor kom du fra?!

Det var mye gøy spilling, men de som satt rundt bordet mitt måtte kommunisere til meg via chat og vice-versa, fordi man ellers måtte rope for å overdøve viftestøyen. Derfor ble samspill i NwN litt amputert, men genialt i AvP 2.

Stemningen ellers var ikke til å klage på. Jeg kjente bare en brøkdel av de som var her, men alle var behjelpelige og hyggelige om noen hadde problemer med å starte opp eller komme inn i et spill. Ser du etter hyggelige folk er nerder et fint sted å begynne.

Vi begynner tydeligvis å trekke litt på årene, så det fristet veldig å kjøre hjem for å legge seg i stedet for å sove på skolen. Og det gjorde vi stort sett. Men for Sarah var det bare sukker som holdt henne i gang. Jeg er sikker på at YX-mannen trodde hun var full, noe hun ikke var siden dette var non-alchohol-LAN. Men litt overtrøtthet og mye sukker gjør mye rart med en.

Hva spilles nå?

Roger og jeg hadde ikke samvittighet til å LAN’e hele helga i så flott vær, så vi benyttet noe av fredagen og lørdagen til en badetur på Gills. Det var forfriskende og lettet på samvittigheten. Samtidig fant vi ut på søndag å ta en tur ut for å spille basket. Det var en gøy og fin avslutning før oppryddingen, og alle var ivrige på å forbrenne litt – i 10 minutter. Da var vi ferdige. Kondisjon er ikke til å spøke med, det googla vi.

Det var en fin opplevelse, men bør ikke gjentas for ofte for min del – det tar litt på. Så neste samling i 2018? Ser fram til det!

Om rollespill

For å si det slik: dette er ikke det jeg sikter til.
For å si det slik: dette er ikke det jeg sikter til.

Det var et tilfeldig bilde jeg fant et sted på interwebben. De folka holder på med noe som kalles Laiv. Men det er ikke hovedtema. Jeg tenker på den typen rollespill hvor man bruker penn, papir, terninger og fantasi.

Hvis du tenker at rollespill bare er for nerder, de som er spesielle / rare / merkelige, så har du delvis rett. Dette er stort sett fordi at det er disse «folka» som tør å prøve noe nytt – uten å forhåndsdømme det som noe dumt. Men stort sett når noen «vanlige» personer prøver det, så syns de det er gøy, og vil gjerne prøve videre. Så – hva er dette egentlig?

But my doctor said I’m not supposed to be on fire!

Det kan oppsummeres slik: Venner samles for å begi seg ut på et eventyr – en historie oppdiktet av rollespill-lederen –  og bruke fantasi og samspill for å komme seg videre i historien. Settingen kan være alt fra himmel og jord. Min favoritt er Dungeons & Dragons, hvor vi lever i en slags Ringenes Herre-verden med orker, hobbiter, alver, mennesker med mer.

Lederen – ofte kalt Dungeon Master (DM) – har på forhånd tenkt gjennom en historie. Historien har gjerne flere hindre som må overkommes. Det kan for eksempel være fiender som må bekjempes, puslespill som må løses eller kanskje en konspirasjon som må avsløres. Men utfordringene slutter ikke her. Historien trenger helter. Heltene/skurkene spilles av de andre deltakerne, og de kan når som helst påvirke – og gjerne ødelegge – DM’ens historie.

Hver spiller har nemlig sin egen rolle. Den personen de spiller er bygget opp ved hjelp av regler. Reglene tillater utallige variasjoner, men de er til hjelp for at man ikke skal blir for gode, og at alle som er med kan bidra like under spillets gang. Men enkelte ting blir styrt av terningkast, dette for å skape litt variasjon.

En samling med forskjellige terningsett
En samling med forskjellige terningsett

Dette hjelper nok ikke til å gi et inntrykk av hvordan rollespillet faktisk fungerer. Det beste er nok å gi et eksempel på en typisk spillkveld.

Alle har laget en karakter (en person de er i spillet) og er klare til å begynne. Godis står på bordet, dempet belysning, og stearinlys for å sette litt god stemning. DM kommer med innspill om at vi begynner, og han oppsummerer hva som skjedde forrige gang, og gir ledetråder til hva som kan gjøres.

Forrige gang var dere i byen Breim. Byen hadde problemer med ulyder om natten, og dere oppdaget at det var umulig å få en god natts søvn. Etter mye samarbeid med sheriffen og mye tid på undersøkelser, fant dere ut av hvor det kom fra, og klarte å jage det ut av byen. Dere så aldri hva det var, men var klare til å forfølge det og sette en stopper for det. Det var alt vi rakk forrige gang. Det er langt på natt, og stjerneklar himmel. Dere var på vei ut av byen i full sprint mot ulydene. Dere som kan se i mørket kan hive en Spot-check.

Dette var et kort eksempel på noe som kan skje. Noen av spillerne kan tydeligvis se i mørket (f.eks alver og dverger). En Spot-check er altså en utfordring over hva man klarer å se. Spot (norsk: oppdage) er en av flere egenskaper som spillerne har. Denne blir ofte brukt under spiller, og varierer sterkt ut fra hvordan de forskjellige spillerne har valgt sin karakter.

For å klare en Spot-check, må spillerne hive en terning. Terningresultatet + poengene de har i Spot-egenskapen påvirker hva de klarer å få med seg. DM’en kan selv bestemme hva de klarer å se basert på resultatene, og kan endre historien til deres fordel eller ulempe, avhengig av hva DM’en ønsker å få ut av historien sin, og hvorvidt spillerne er klare for å slåss, eller bare ønsker å unngå slåssing denne kvelden.

Do not meddle in the affairs of dragons,
for you are crispy and good with ketchup.

Historiens gang påvirkes hele tiden av tilfeldigheter og hva stemingen i gruppen er. DM’en må derfor kontinuerlig tilpasse historien sin slik at alle blir fornøyde, og må kanskje kaste noe han/hun har brukt lang tid på å tenke ut tidligere, da spillerne ikke gjør som var ønsket.

Se på dette som en liten smak av rollespill. Jeg kunne gått langt dypere inn i spillet, og gjør kanskje det en annen gang. Type Om Rollespill – del II. Poenget var å få fram at dette er et sosialt påfunn som får fantasien i alle sammen, og det går an å drømme seg litt bort sammen med andre.