Sinnsykt stort, men komplisert gøy

Jepp, du gjettet det. Jeg liker brettspill. Med over 200 titler i hyllene så kan jeg ikke nekte for det (ja, det finnes så mange, og dette er bare en promille av resten). Av og til kommer jeg over gode spill, som Village, mens andre ganger kommer jeg over storartede spill, som Eclipse. Denne gangen kom jeg over en av begge deler, nemlig Mage Knight.

Dette er det spillet som handler om å utforske en verden, men likevel ikke. Det handler om å bygge trekkbunken med nye kort til neste runde, men likevel ikke. Det handler om å krige, men bare litt. Det er så mye av alt her, at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Men det viktigste med det hele er kortene du har på hånd, og hvor du befinner deg i verden.

Men det det handler om, er at hver spiller inntar rollen som en Mage Knight. Det er bunden til å være lojal mot sine mystiske mestre fra en annen dimensjon, og jobben skal de gjøre uten spørsmål. Hvordan de gjør den, de bryr ikke mestrene om, så lenge det blir gjort. Du kan altså herje og ta alt av landsbyer og slott, eller kanskje bekjempe alle fæle monstrene som ødelegger for landsbyene og området rundt. Eller, litt av begge deler? Kanskje heller ødelegge for en annen Mage Knight i samme slengen.

Idet man åpner dette spillet til smålige 7-800 kr, så finner du en hel drøss av kort, komponenter og figurer. Men også to tykke regelbøker. Men designeren har vært smart, og lagt ved en gjennomgang, hvor du blir guidet gjennom et spill, og kan lett slå opp de nye ting du møter underveis, for det er så mange småregler her og der at det å få alt inn på én gang blir unaturlig drøyt. Dette var en genial måte å gjøre det på, og jeg fikk fort følelsen av hvordan ting hang sammen og hva jeg kunne gjøre.

Joda, dette tar godt med plass

Jeg prøvde meg på et solo-oppdrag, og det var mye bedre enn jeg forventet meg. En dummy-helt gjorde ting utfordrende for meg, og jeg hadde samtidig begrensede runder (6) å klare oppdraget på. En runde er et halvt døgn. På dagen så er det sol-mana som er tingen, men på natta vil du absolutt ikke ha sol-mana, for det funker ikke på natta, samt mye annet som endrer seg. Oppdraget var å finne to storbyer og innta dem og regjere over dem. Første runde gikk, og det så bra ut. Ingen skade foreløpig. Skaden er fantastisk bygget opp i dette spillet, men det går jeg ikke inn på. Andre runde gikk også bra, men så begynte jeg å merke tidspresset. Bare 4 runder igjen, og jeg hadde en del igjen å gå.

Men den utfordringen som plaget meg mest, var ikke vanskelighetsgraden eller monstrene. Nei, det var fysisk plass på bordet! DEtte er et vanvittig stort spill, og det tar virkelig mye plass, og det med bare én spiller. Større bord, ja takk. Men jeg kunne også plassert meg på kortsiden enn langsiden, for det går en del i høyden. Lesson learned.

Når fysikken ble provisorisk løst underveis så var det spenningen i å klare spillet. Jeg glemte helt tiden. Tenk å ha så mye gøy å spille et brettspill alene. Dette var kun meg selv mot tiden og mine tidligere valg. Jeg var noen ganger heldig, men andre ganger utrolig uheldig. Så fant jeg til slutt den første byen, og det var bare en runde til etter denne. Jeg visste at den siste byen var på den siste brikken, men ante ikke hvordan det så ut der. Første byen hadde 4 elendig fæle monstre. Men jeg hadde tilsvarende elendig gode kort. Og ved å trekke opp mine oppsparte kort fra starten av runden var jeg klar. Og nå begynner tenketanken. 4 monstre med hver sine egenskaper. Bonus fra byen. Manakrystaller i bank. Mana tilgjengelig i naturen. Kort på hånd. Kombinasjoner. Her lekte jeg mye frem og tilbake med kortene, og eksperimenterte mye. Det er ingen terningkast i dette spillet, så alt må tenkes nøye gjennom. Jeg klarte til slutt å finne en måte å knerte to av dem på, men måtte ta skade for de to siste. Det var ikke så greit. Så kom jeg på at jeg hadde glemt mine spesialevner. Det utgjorde en del. Og i tillegg kunne jeg bruke et skadekort på å øke bonusen ytterligere. Seieren var i boks, og alle 4 monstrene falt. Jeg tok bare 2 skadekort, mens mine enheter måtte lide litt.

Endelig fant jeg byen!

Men så var det siste runde. Og problem nr 2 oppstod. Når man trenger å flytte 3 felt, men ikke har kort som gir meg noen bonuser for det, så sitter man fast. Og det gjorde jeg på 3 turer etter hverandre. Og jeg hadde stridskort på hånd jeg bare ikke kunne miste. Dilemma! Men jeg måtte kaste dem for å komme videre, det var å briste eller bære. Og det ble skikkelig brist. Aller siste sjanse, og jeg fikk ræva kort på hånd. Måtte bruke 3 av dem for å blokke – bare ett monster. Det gikk rett i dass, og jeg fikk mer skadekort på hånd enn jeg har lov til å ha vanlige kort. Men det var uansett siste tur.

Konklusjon? Må bare spille en gang til-faktor! Joda, det tar 2-3-4 timer å kjøre gjennom, men det er det verd. Et flott spill med utrolig mange muligheter og gjenspillbarhet. Å spille med 3 spillere får en helt annen mening, og jeg ser frem til / gruer meg til å skru på PvP for første gang. Men ser frem til samarbeid om å ta ned en by.

Måtte lide 26 poeng i minus pga skadekortene jeg bare måtte ha på slutten
… the end… Og ikke en god en

Oppsummering Spill-o-Rama IX, 2012

Dette er en råkopi av innlegget på Preikestolengamers.no 🙂

Årets store arrangement var i gang! Spillskrinet.no og kompani står nok en gang bak Spill-o-rama, der ihuga tilhengere av brettspill, kortspill og lignende samles for å kose seg en langhelg med spilling til langt på natt, sammen med flotte individer. I år var planen å filme masse og kjøre intervjurunder, men måtte vike til side for en pågående hodepine. Men da var det mer tid til kos og spill. Bildegalleri fra Spill-o-rama i bunnen 🙂

Jeg hadde gjester fra sørlandet, og med så mange spill jeg har fortalt dem om, satset jeg denne gangen på å spille med dem enn å mingle med andre. Det er alltids neste år (håper jeg). Og det passet godt, mye lettere å lære bort enn å bli opplært, noe jeg fant ut av ganske fort.

Potion-Making: Practice

Potion-Making: Practice. Jeg så 3 personer som fant frem kopien min, og begynte å lese reglene. Passet naturlig å spørre om de hadde lyst å få en innføring i spillet, så da ble jeg 4.-mann og lærte dem dette lettere spillet. Dette spillet kan være veldig flaks-basert. Men utvidelser jeg har reduserer flaks-vekten, men samtidig litt mer komplisert og øker kanskje spilletiden. Men vi spilte altså uten. Han som satt på tvers av meg og jeg gjorde lite annet enn å fôre de to andre med kortene de trengte. Vi satt der uten å få noen fullførte oppskrifter. Men til syvende og sist var det en grei runde som jeg lå bakerst på 90% av tiden, med tap til slutt.

Dungeon Lords

Dungeon Lords. Nappeto hadde lyst å prøve dette etter litt omtale fra meg. Her skal vi spill som den onde fyrsten som bygger dype huler og plyndrer landsbyer. Det foregår i to perioder som er et år hver, og på slutten av året kommer det fæle helter og prøver å ødelegge det du har bygget opp. Regelforklaringen kan være litt voldsom, så jeg begynte med kampreglene først, da disse kanskje er det viktigste i spillet, siden det påvirker det meste i hulen. Prøvde meg på litt bakgrunnshistorie til spillet, men vet ikke om det gikk inn. For meg får jeg litt innlevelse i historien bak mekanismen, spesielt siden spillet er basert på det utrolig stilige PC-spillet Dungeon Keeper. Jeg vant absolutt ikke, og Mandy som var snillest i dette «onde-spillet» gikk av med suveren seier. Flott spill.

Troyes

Troyes. Med 4 spillere og 3 som ikke hadde spilt det før, ble det regeltid. Noen ville bare gå rett på sak og lære underveis, men klok av erfaring så tok jeg en grundig regelforklaring likevel. Her er det mye å holde orden på. Egentlig et veldig lett forståelig spill, men ikke alltid lett å se sammenhengen, ikke ulikt Mage Knight. Det er mange utfordringer og muligheter her, og tross terningkast, så er det mindre tilfeldigheter her. Alle må tilpasse strategi hver runde avhengig av terningene, men de forblir uendret gjennom runden. Det tok et par timer, og en av dem slet med å skjønne hvordan han kunne bruke kortene han hadde kjøpt seg inn på, gjennom resten av spillet. Det ble lite krig i begynnelsen, og derfor mye straff. Jeg vant med bare 1 poeng.

D-Day Dice

D-Day Dice. Enda et samarbeidsspill i samlingen min. Tema er 2. verdenskrig og det å innta strender. Man triller terninger for å samle tropper, gjenstander og mot, og vi må kjempe oss opp stranden til slutt for å overta bunkeren. Det er mye motstand, i form av maskingevær, minefelt og annet. Og om man ikke prioriterer terningene godt nok, er det over og ut. Alle gjør terningkastet på likt, så det er ingen dødtid i spillet. Samarbeid er viktig, og dette er et av spillene som ikke skaper en leder som bestemmer alt for resten. Meget tøft spill, og relativt kjapt å spille. Mange scenarier følger med.

Vegas. Måtte selvsagt prøve en ekte kopi av dette, etter den hjemmemekkede versjonen vi hadde sist. Finner det ikke veldig interessant, og spenningen forsvinner litt, syns jeg. Ikke et kjøp for min del, så valgte ikke dette fra premiebordet da jeg ble trukket. Har prøvd andre spill som tilbyr det samme, men med mer spenning og følelsen av gambling.
Escape: The Curse of the Temple. Prøvde en prototyp-kopi av spillet jeg ennå venter på etter en Kickstarter-kampanje. Spilte det med ordentlige komponenter og små justeringer som fikset et par ting som kunne gjøre ting litt vanskeligere enn nødvendig under spilling. Var veldig gøy å spille, med ekstrem intensitet og simultankasting av terninger. Plutselig begynner lydsporet med en nedtelling, og intensiteten øker enda mer. Et spill tar bare 12 minutt,  i og med at det er et lydspor. Spilte sammen med Kristian Ø. også.
http://youtu.be/0pjw8VkeSno
Quarriors

Quarriors. Min Dominion-erstattet. Mye mer interaksjon her og gøyere runder, syns jeg. Dice-building i stedet for deck-building. Spilte med Quarmageddon-utvidelse.

Discworld: Ankh-Morpork. Maritn Wallace. 4 mann. Interessant spill. Det var hele tiden fare for at noen kunne vinne. Jeg fikk kontroll på 4 områder underveis, men hadde selvsagt ikke dette seierskortet som rolle. Til slutt gikk trekkbunken tom, og spillet sluttet. Jeg vant siden jeg hadde Commander Vimes-kortet. Alle var enige om at Vimes-kortet som gjør at man vinner om bunken går tom, er et håpløst element, da alt annet blir annulert. Gøy for nybegynnere, men bør ikke tas med i f.eks seriøs sammenheng. Artig spill likevel.
Hansa Teutonica

Hansa Teutonica. Første gang for meg. Nå merket hodet mitt at det var deilig å spille kjente spill enn å lære et nytt. Jeg er glad i tema, og fant fort ut at handlingene i spillet hadde ingen ting med tema å gjøre, det var bare å få tak i nye fordeler ved hjelp av abstrakt utplassering av brikker. Derfor jeg ikke har gjort store anstrengelser for å prøve dette spillet fra før. Men som vanlig blir jeg positivt overrasket, og dette spillet var veldig godt utført. Lett å forstå handlingene og hva som må gjøres, men vanskelige valg underveis, avhengig av hva andre spillere gjør. En fin mengde interaksjon, og flere veier til seier. Likte dette veldig godt.

Castle Panic

Castle Panic, med utvidelse. Utrolig uforutsigbart og tilfeldig samarbeidsspill. Har spilt dette mange ganger før med 2 spillere, og syns det er et morsomt spill. Det finnes ingen «beste plan» i dette spillet, det handler om sannsynlighet for hvilke kort som trekkes, og hva som ligger igjen av monsterbrikker i posen. Men det føles som om vi har kontroll over situasjonen, og at valgene vi gjør er de riktige. En falsk følelse av kontroll, men det passer godt med temaet, og det er litt panikk underveis. God tittel og morsomt spill. Tapte 2 ganger.

Descent, 2. utgave. Har ønsket å prøve dette igjen siden i fjor. Den gang tok det stor plass og det skjedde utrolig mye underveis, med tanke på oppgraderinger og monstre. Men det har kommet en ny versjon siden den gang, som skal være kjappere å sette seg inn i, tar MYE mindre plass på bordet og mye kortere tid å spille. Vi reserverte et stort bord, men endte opp med å lene oss mye fremover mot det lille brettet i midten. Spillet har kuttet ut mange elementer og dermed kortet ned spilletiden og regellæring. Men likevel beholdt de gøyeste elementene. Vi spilte to kapitler, og måtte slutte av før vi fikk til et tredje dagen etterpå. Dette har jeg veldig lyst på. Men da må jeg lokke til meg noen PG-ere til dette 🙂
Descent
Santa Cruz

Santa Cruz. Dette var et av de store nye spillene. Arrangementet var lagt opp slik at de som lærte seg å spille dette og spilte en runde, de ble med i trekning av et spill fra premiebordet. Dette for å få oss til å lære spillet videre og skape litt reklame. Vi leste reglene, men spilte litt feil i første runde. Jeg mistet alle mine bygg tidlig, da vulkanen fikk utbrudd. Det var en kjip opplevelse, og følte jeg bare var med på resten av turen. Vi har kort på hånd som bestemmer om vi kan bygge på vei, sjø eller elv, inntil allerede plasserte bygg. I tillegg har vi poengkort som gir poeng til alle som har oppfylt kravene, så timing her er viktig. Alle kortene skal spilles ut, så alle har mulighet til å få poeng. Men det var meget tørt, og handlingene føltes meningsløse til tider. Vi spilte gjennom 2 runder, men ble ikke imponert. Kort spilletid og lett å lære, det er et pluss.

Alien Frontiers. Med utvidelse og ekstra flotte komponenter. Dette er et spill som minner om Kingsburg, men har en helt annen mekanisme. I tillegg til å samle ressurser, så er det mulig å gjøre handlinger. Handlingene bestemmes av hvilket terningkast du får, men du har mange valg å gjøre. Senere får du flere terninger og flere handlinger, slik at selve kastet ikke nødvendigvis er forferdelig om det ikke gikk etter planen. Det er stor grad av interaksjon, og skikkelig «hit the leader»-element. Jeg holdt ledelsen lenge i spillet, og alle brukte mye tid og ressurser på å sabotere meg. Men med spillere som sluttet å sabotere for egen vinning, så fikk jeg litt pusterom og tok en storartet seier. Liker spillet godt, men det er ikke for den som misliker å bli backstabbet osv. Et av mine yndlingsspill.

Alien Frontiers

Planeten vi skal kolonisere
7 Wonders

7 Wonders, m/Leaders. Leaders gir et ekstra element av strategi. Kortene du velger helt i begynnelsen er med på å forme hvilke valg du tar underveis, siden det fint kan gi ekstrapoeng på slutten. Men som Hollender nevnte etterpå, er at spillet tar litt for lang tid for hva det er. Den ekstra fasen i begynnelsen tar spesielt lang tid om det er noen som ikke kjenner til symbolikken i Leaders. Og når ingen kjenner dem, så blir det ekstra ille. Sikkert gøy om alle har spilt det noen ganger fra før, siden det er over 20 Leaders å lære seg. Men det som tok tid er valg av kortene underveis. Det må nå veies opp mot de Leaders man har valgt, derfor litt ekstra tenketid. Men jeg spiller gjerne med leaders igjen, med en gruppe som vet hva symbolene betyr. De er ikke veldig selvforklarende.

Bluff. Måtte selvsagt ha en runde med Bluff. Det var Hollender av alle personer som foreslo dette spillet, et spill han slettes ikke setter pris på. Men det ble en fin runde som vanlig, og Hollender er vanskelig å lese i slikt spill. Men det er ikke så farlig når «terningmesteren» ryker ut tidlig. Chris tok en råsjanse første runde og mistet 4 terninger på sin første bløff.
Eclipse
Eclipse

Eclipse. Hovedspillet for helgen. Det ble en flott spillekveld på lørdag, og vi spilte med 5 spillere. Vi måtte pause spillet etter 4 timer, siden en av oss skulle i bursdagsselskap. Men da begynte jeg virkelig å bekymre meg. Vi hadde akkurat kommet halvveis av de 9 rundene som vi skal gjennom, og det var allerede gått 4 timer. Vi burde vært på runde 8 eller 9 nå. På søndagen etter brukte vi 3-4 nye timer på spillet, og jeg hadde det ikke gøy i det hele tatt med favorittspillet mitt. Her ble det utklassing av Peter med tenketiden her, og jeg måtte til slutt bare trekke meg, og lot dem spille videre den siste tiden. Jeg er ikke typen som bare forlater bordet midt i et spill, men jeg måtte gjøre et hardt unntak her. Dette spillet skal ikke ta så lang tid!! Fikk opplevelsen ødelagt for meg dessverre. Minner sterkt om tiden med to tanketenkere på Rolling Freigt, der Sveinmain og jeg rakk å spille to andre spill samtidig med de andre på det andre bordet.

Apropos Rolling Freight. Det ble ikke spilt av meg, men ble plukket opp av 4 stk som ikke hadde spilt det før. De leste reglene fra heftet og spilte det ferdig på under 3 timer inkl. regellesing. Slik det skal være!
Village

Village. Fremdeles et godt spill. Jeg satset veldig sterkt på markedet, og vant med en personlig rekord på 48 poeng. Ser ut til at det er i dette hjørnet poengene pleier å ligge i dette spillet.  Så kudos til Skillz som fikk over 50 poeng på sitt bord. Det var stor variasjon i hvor folk fokuserte folkene sine. Han som reiste mye havnet bakerst, og var lett å sabotere. Men han mistet ingen handlinger på det, da det alltid er mye annet å gjøre. Jeg fikk 5 stykk i krøniken og ingen i graven, og følte jeg fikk nyttegjort de fleste rundene.

High Society. Kims utgave med harde pappbrikker det skal auksjoneres om. Med med 3 spillere hvor ingen tok dette som et særlig alvorlig, ble dette spillet fullstendig flatt og tamt. Det hele var over på 5 minutt og heldigvis for det. Spilte igjen på ferjen senere med Sveinmain og Peter, og det ble mange hakk bedre.
Plutselig var det søndag! Helga har gått altfor fort. På siste dag var det premieutdeling. Jeg ble ikke trukket i fjor eller i MidWinter, så jeg tenkte at «third time’s a charm». Men det gikk og det gikk. Heldigvis var jeg heldig, og det ble meg før det ble helt tomt på gavebordet. Jeg valgte meg Bezzerwizzer fra premiebordet, da de andre to spørrespillene ikke virket spesielt interessante for meg Tichu-pakkene fristet litt, men det har vi allerede i klubben. Etterpå fikk alle som likevel ikke eide Tichu lov til å hente en kopi fra gavebordet, med takk til Vennerød Forlag.
Men kort oppsummert var dette en flott helg. Folk som spiller brettspill er av alle kategorier, fra ekte nerder til bilmekaniker og butikkmedarbeidere. Det er ingen spesiell nerdegruppe som finnes her, men det var et sterkere antall menn enn kvinner, selv om denne andelen også begynner å hjelpe på. Jeg har hatt en flott langhelg med spilling, og ser frem til neste år 🙂

Nord mot Sør

Helt ut fra intet så dukker det opp et spill på AppStore som fanger øyet mitt med en gang. Nemlig en revidert og visuelt forbedret utgave av det gode gamle klassiske spillet North vs. South. Det måtte jo klart kjøpes! Jeg har bare testet et par spill så langt, men siden det er så likt med originalen, føler jeg at jeg har et godt nok grunnlag for å lage en liten omtale.

Fortsett å lese «Nord mot Sør»

Himmelsk spillvinter i mars

Det føles så lenge siden. Men det er bare såvidt gått en måned. Likevel er MidWinter 5 langt unna, og det er mye lengre til MidWinter 6. Men det gjør ikke noe, her kan du nemlig få med deg en del av stemningen og opplevelsen vi hadde. MidWinter er som kjent et åpent arrangement som tilbyr gamere, familier og barn til å komme og spille morsomme og utfordrende spill. Her går det i det vide og brede når det gjelder vanskelighetsgrad og spilletid.

Hvis du vil ha litt skriftlig og fyldigere informasjon kan du jo sjekke Sveinmains liste over dag 2, dag 3 og den siste dagen, eller min egen rapport fra langhelga.

Det har vært litt problemer med at videoen stopper opp. Hvis den gjør det, se den direkte hos Youtube.

Rapport fra MidWinter 5 i Haugesund!

Dette er en ren kopi av innlegget på Preikestolengamers.no , men tenkte å fyre den opp her også 🙂

Torsdag

Bare en del av lokalet var tilgjengelig for bruk denne gangen, men det skulle åpnes for mer neste dag. Ikke mange hadde møtt opp så tidlig som oss, så vi fikk være med på å se mye av arrangementskomiteens arbeid, og bli familiære med kafeen.

Siden det var Norgesmesterskap i Qwirkle, møtte det selvsagt øves på. Jeg spilte med Anne-Marije og en fra Nomad jeg dessverre ikke husker navnet på. Reglene er fremdeles enkle å komme inn i, og jo mer man spiller, jo mer taktisk blir man. Jeg spilte med to nybegynnere denne gangen, og følte kanskje derfor en del mestring av spillet siden jeg fikk den ene Qwirkle etter den andre. Spillet er kjapt og har flotte komponenter, og det er to pluss i min bok. Så i dag var det definitivt HOT.

Martin Wallace har kommet ut med et nytt spill med et stort navn, nemlig Ankh-Morpork. Litt motvillig satt jeg med ned og spilte det, for jeg er ikke storfan av Martin Wallace og har bare akkurat begynt å lese om Discworld. Men humoren så langt var god, og jeg hadde lyst å se hvor mye jeg kjente igjen av figurer og lokasjoner på brettet. Vi spilte Collector’s Edition, der man bruker trebrikker for penger, har litt større kart, og tallet mellom 7 og 9 blir aldri nevnt, selv ikke på den 12-sidete terningen. Dette ga absolutt mersmak, og jeg koste meg da jeg spilte det, selv uten særlig kjennskap til universet. Spillet sluttet som forventet, og Monica Elida gikk av med seieren, med Sigvald, Anne-Marije og meg selv liggende igjen i rennesteinen. Så HOT er vel ordet å bruke her. Anne-Marije ble såpass imponert og likte tematikken så godt at Deluxe-utgaven ble bestilt så snart vi var tilbake på søndag! Denne utgaven inneholder ekstra kule figurer.

En fryktelig dårlig middag senere, så ble det tid til et spill til. Jeg holdt meg unna kvalifisering av Qwirkle denne dagen, måtte spare de små grå til neste dag. Kveldens siste spill ble introdusert av Ingmar til Geir Harald, Frode og meg selv. Spillet var rimelig enkelt å komme inn i, og som alle vet så bruker man skjell som valuta på øyene i Hawaii. Eller… I spillet gjorde man det, sammen med føtter for å bevege seg. Valgene var ikke enkle, og noen små tilfeldigheter kunne snu om på strategien din. Prisene endres fra runde til runde, og inntekten går ned med mindre man har planlagt det godt nok, på bekostning av poeng. Mye å tenke på her med balansering av økonomi og ikke minst hva du tror spillerne før dg kommer til å gjøre. Forelpig er dette HOT for meg, men jeg vil gjerne prøve det på nytt og se hvordan et nytt tilfeldig oppsett har å si for opplevelsen.

Fredag

Kom fredag, og nye spill! Godt med frokost på hotellet og slappe litt av. Vi var tidlig på lokalet i dag. Litt for tidlig, kanskje. De hadde nettopp åpnet opp til det større rommet ved siden av, og ting ble flyttet om på og ommøblert. Jeg fikk satt opp mobilen min opp mot det største rommet, og gikk så ut i sentrum for å oppleve Haugesund og hva det hadde å tilby. Da vi kom tilbake var det kommet noen flere folk, og det var mulighet for å spille noe igjen.

Det kurvede Crokinole-bordet fra Einar stod godt representert også denne gangen, og det er et bord som virkelig viser igjen. Veldig mørkt og blankt bord, og tar stor plass. Det ser meget bra ut, og det har – som Sveinmain sier – helt sikkert blitt mer kurvet nå enn tidligere. Crokinole er absolutt en HOT, og jeg tror ikke jeg kommer til å endre mening med det første. Her går det på knipseevne og planlegging om du er flink nok til det. Spilte dette noen flere ganger, og meldte meg på turnering. Jeg kom to hakk videre, men så møtte jeg Black Ant i kvartfinalen og ble sønderknust. Og det var første gang jeg ikke spilte med sorte brikker. Mystisk!

Turnering var det også i Table Curling og PitchCar. Table Curling er et fint selskapsspill som er kjapt å spille og skape litt leven om stemningen er god nok. Hadde aldri helt skjønt reglene her før i dag, selv om jeg har spillet selv hjemme – dog uten vedlagte regler. Jeg tapte mot Anne-Marije i turneringsspill, og sa takk for meg for denne gang i dette spillet. I en fight som Crokinole vs. Table Curling så vinner Crokinole hver gang. Så Table Curling er litt LUNKEN akkurat nå.

I påvente av PGere som skulle bli ledige for et spill senere på kvelden, så fyrte vi løs med The Resistance! Dette er et rent partyspill, men likevel så er det ikke, for det skaper jo konflikter og anklager mot hverandre.  I Resistance så er det et gitt antall med forrædere og et gitt antall motstandere. Motstandsbevegelsen er sett på som de «snille» i spillet, men alt er jo relativt. Med 8 spillere er det 5 snille og 3 slemme. I begynnelsen skal startspilleren velge seg ut et lag, og laget skal stemmes på. Om det er flertall for laget, så blir det oppdrag. Da skal de som er i oppdrag legge ut suksess eller feil, og dette gjøres med skjulte stemmer. Om bare én stemme er feil, så tapes oppdraget. Neste gang må det inkluderes én til i oppdraget, og da blir det vanskelig å finne ut hvem som kan være evt. synder. Det laget som først klarer 3 av 5 oppdrag vinner. Og det var mange anklager. Eneste problemet jeg hadde var symbolikken. Da jeg fikk kortet mitt som viste om jeg var agent eller motstander, spurte jeg om symbolet og fikk det bekreftet, det samme gjorde Frode. Men på slutten så viste det seg at Frode og jeg var agenter, altså onde, men vi trodde vi var snille. Bare Ingmar gjorde det riktig. Karl Thomas, Sigvald, Geir Harald og Katherine gikk derfor av med en ufortjent seier, men det var bare en ekstra morsom avslutning. Absolutt HOT, og har gått til bestilling av det.

Saulius var opptatt i Qwirkle-kvalifisering, og vi andre ventet på ham ved en filler. For Sale ble det, og Sveinmain viste det entusiastisk frem og presenterte det. Black Ant, Kim, Pift og meg selv var med, og lurte på hvordan dette kom til å bli. Dette viste seg å være et meget kjapt spill, oppdelt i to faser. I første runde skal man kjøpe tomter for penger. Når alle har fått like mange tomter i de første rundene, går det til fase to. Da skal man bruke tomter på å kjøpe seg penger eller aksjer, husker ikke helt. Når alle har kjøpt ferdig, er det den som har mest penger som vinner, inkludert de pengene de eventuelt hadde med seg fra fase 1. Jeg vant første omgang, og så ble det spilt på nytt. Da vant jeg ikke. Følelsen over spillet var ikke særlig godt, og må sette det på NOT-listen min.

Så var det dags for selve storspillet. Eclipse kom på banen, og Kim, Saulius og Black Ant var med, hvor Polarsiddisen og Saulius var nye i spillet. Først satte vi oss i det store rommet, men da jeg begynte å forklare reglene, så skjønte vi fort at ingen hørte hva jeg sa, og jeg hørte knapt meg selv, grunnet veldig dårlig akustikk i rommet. Vi forlyttet oss til kafeen, og her var det lunt og koselig – og ikke minst stille! Vi valgte farger først, og det var gjerne litt dumt da fargene ikke stemte overens med rasefargene. Men det gjorde ikke noe, og vi satte i gang! Black Ant ble nok en gang sin krigerrase, og jeg bygde meg fort opp et forsvar mot et kommende angrep. Trodde jeg. Men siden jeg gjorde nettopp det var jeg kansje ikke et så fristende mål. Kim hadde misforstått noen kampregler og mistet hele flåten sin på den måten, men Saulius ble likevel trengt inn i et hjørne. Black Ant gjorde det godt, og hadde mye ressurser disponibelt. Mot slutten fikk jeg bygget noen orbital stations og fikk dermed noen ekstra handlinger mot slutten. Jeg tenkte å angripe Kim på slutten, men var en runde for sent ute, og hadde ikke tjent noe på det. Black Ant vant igjen, men denne gangen var det ikke et så stort sprik mellom poengene som sist. Lurte du på om dette var HOT eller NOT? Definitivt HOT!

Lørdag

I dag var det voldsomt mange turneringer og det var vanskelig å finne ledige folk til å spille noe annet. Men for en gangs skyld klarte jeg å kapre Einar til et spill, og det ble Black Friday med han, Morten, Saulius og… nok en person jeg ikke husker navnet på! Men Hanne kom og tok plassen hans underveis, da det skulle spilles Magic-turnering. I Black Friday skal du kjøpe og selge aksjer for så å kjøpe sølv. Men spillet prøver å simulere børsen, og det betyr at ingen har kontroll på noe, bare en viss anelse hva som er tilgjengelig i markedet og hvordan prisendringen kommer til å bli. Men man vet aldri om de sorte koffertene, de kan komme når man minst ønsker dem, og det gjorde de. Det var vanskelig å forutsi markedet og vanskelig å ha kontroll på hva som ble gjort. Spillet virket bra og jeg fikk etter hvert følelsen over hvordan man kunne få litt kontroll, eller i det minste kunne legge en plan. Men den kom for sent. Så foreløpig er dette en NOT, men jeg vil gjerne prøve det igjen, har på følelsen av at neste gang blir mye bedre.

Og jeg måtte selvsagt prøve meg på Ankh-Morpork igjen, denne gang med Marog og Pift. Vi prøvde å få til teamplay, men grunnet Alhambra-turnering så ble det ikke noe av. Uansett så spilte vi på Deluxe-utgaven, og det må sies at det ga enda mer mersmak. Denne gangen var jeg mer klar over hvilke roller som kunne være med i spill og prøve å forhindre de andre at det ble noe av. Marog var veldig flink til å skaffe seg penger, og Pift prøvde febrilsk å få trouble-markers ute på brettet. Jeg måtte ha kontroll på 5 områder, og det innså jeg at jeg ikke klarte. Marog vant da bunken gikk tom. Bare mens vi begynte å rydde fant jeg en bunke med ekstra kort som skulle vært med i spill, men disse ble rett og slett glemt. Uansett var alle klar over at bunken snart var tom. Spillet ligger definitivt på HOT-lista.

Til slutt var det dagens hovedrett, nemlig Battlestar Galactica. Vi fant en rolig plass i kafeen og spilte med 6 spillere denne gangen, og kun Pegasus-utvidelsen uten New Caprica. Jeg har alltid likt dette spillet og har det som et av mine favorittspill, men denne gangen ble opplevelsen dessverre ikke så god. Det var mye som tok tid og ting som ble mer innviklet enn nødvendig. Kaoleena, Marog, Sigvald, Karl Thomas og representanten fra Hyperion var med, og Anne-Marije var innom. Hele sesjonen tok mange timer. Det er fremdeles på HOT-listen min, men håper virkelig dette ikke ga avsmak for våre to nye. Det ble en «tidlig» kveld, og klar for turneringsfinaler dagen derpå.

Søndag

Sukk. Søndag. Siste dag. Mye venting da det var finale i blant annet PitchCar, Crokinole og Table Curling. Men det måtte gå sin gang. Fikk gjort unna noen småspill i farta. Kim gikk rundt og håpte på Age of Gods, men det var dessverre ikke nok tid til å få det til. Jeg måtte delta i Crokinole og PitchCar-finalene, og andre måtte i Alhambra og Qwirkle, så det var ingen storspill som fant veien for meg den dagen. Men Beowulf hadde jeg lovet Anne-Marije å spille iløpet av MW5, og det ble det også, med Kim som tredjemann. Beowulf er som kjent en re-themet utgave av Kingdoms, og ser man bort fra at temaet ikke bidrar i det minste til spillet, så er det ganske fornøyelig. Det har vokst på meg, og jeg legger dette på HOT-listen. Fantasy Flight holder på i disse dager med en ny print av spillet Kingdoms, og det kan fint anbefales.

Jeg fikk prøve spillet Chairs, et spill der man skal stable stoler oppå hverandre og forhindre at det faller overende. Det var en artig mekanisme med alle de forskjellige stolvariantene, noen med hull i, andre med hakk og også helt vanlige stoler. Det var ikke lett å få stolene til å matche helt, alltid. Artig spill, men ikke et jeg kommer til å finne frem, så dette blir på NOT-listen min. Gøy for barna. Plutselig måtte jeg til PitchCar-turnering.

Det var semifinale i PitchCar, og jeg var god nok (les: heldig) til å komme videre. Jeg fikk enorm drahjelp fra en annen spiller som kastet figuren min fra 4. plass til 1. plass. Plutselig var det min tur, og jeg lå i ledelsen på siste runde. Jeg gikk videre til finalen, og der ventet det noe stort, nemlig Sveinmain og Black Ant som begge hadde kommet videre! Tre PG-ere i samme finale. Da betød det helt sikkert at ingen av oss kom på pallen. Det var mye kniving mellom oss, og posisjonene endret seg flere ganger. Men vi måtte bøye oss i støvet for Matthias (?) som gikk seirende ut som vinner av PitchCar-turnering MidWinter 5! Sveinmain sikret seg sølv, og jeg fikk bronse! PitchCar er et morsomt spill, men jeg spiller det nødig utenfor slike turneringer. Så for meg blir det naturlig å ha den på NOT-listen. Kjekt et par ganger i året.

Men turnering i Bluff er det jo en del spenning rundt! Det ble 2 bord med 6 deltakere per bord. De 3 som vant gikk videre til å møte de 3 vinnerne fra det andre bordet. Det som er genialt med Bluff, er at det kan spilles mot alle aldre og ha mange deltakere samtidig. På mitt bord ble det 3 barn og 3 voksne. Jeg hadde skikkelig problemer med å lese de små, og han til venstre for meg var flink til å påpeke at det ikke lønner seg å bløffe. Jeg røk ut med mine siste 3 terninger på én gang, men det var en fin runde med bløffing. Blir sjeldent lei av dette spillet, så det kan umulig bli en NOT, derfor en HOT!

Aller sist fikk jeg prøvd Mondo nok en gang. Jeg har spilt det noen ganger med PG fra før, så jeg tenkte jeg kunn fintrene litt før Mondo-turneringen og se om det var noe for meg. Anne-Marije og jeg slo oss ned for en tomanns-runde, og første runde gikk helt greit. Dette var uten utvidelsesmodulene. Men neste runde ble helt i lås, og jeg fikk ikke fylt halve planeten engang. Det var akkurat som om jeg ikke ville klare det. Opplevelsen ble derfor dårlig, og blir en NOT for meg.

Jeg måtte dessverre dra midt i premieutdelingen for å rekke hurtigbåten, og jeg gikk glipp av bronsemedaljen i PitchCar. Kaoleena og Marog tok den med seg til meg.

Til slutt vil jeg takke hele Haugaland Brettspillklubb for nok et fantastisk opplegg! Ser frem til MidWinter 6, og forhåpentligvis PG-Summer 1! … ?? 🙂

Kickstarter!

Det kommer stadig nye nettsider som kommer i vinden og alle hopper seg på. Mange av disse er gøye en stund, og så dabber det av. Facebook har jo kommet for å bli (en stund til) og mange andre har forsvunnet helt. Noen som husker blåkopien Qpsa?

Nå er det et nytt fenomen på nettet, nemlig Kickstarter. Dette er langt fra en ny sosial plattform, men det er noe som krever at mennesker deltar for at det skal ha noen verdi. Navnet er meget passende for hva det står for, nemlig å sparke noe i gang. Her kan (foreløpig bare amerikanske) idéskapere få hjelp til å få produktet eller ideen sin ut i live. Det som skjer er at de legger ut en slags søknad til deg som forhåpentligvis apellerer til deg slik at du gir dem penger for prosjektet sitt. Men du gir ikke bare pengene bort til noen; for i Kickstarter så er det lagt opp til at alle som bidrar også får noe igjen for pengene sine. Eksempelvis får du være en av de første som får produktet deres i posten, og det er jo nettopp derfor du ga penger til dem i utgangspunktet, for du likte produktet og ville gjerne se det komme i produksjon!

Selv om du støtter et prosjekt med penger så trekkes ikke pengene fra deg med en gang. Når noen setter i gang et prosjekt, har de vanligvis 30 dager på seg til å komme opp til et visst beløp, et beløp de må ha for å i det hele tatt få i gang produksjonen av ideen sin. I mitt tilfelle har dette ofte dreiet seg om brettspill. Designeren trenger et visst beløp slik at fabrikken ser det lønnsomt å printe kopier av spillet. Og de printer ikke uten penger. Hvis spillet får beløpet de trenger, så vil det – når tiden er ute – trekkes penger fra alle som har «forhåndsbestilt». Og etter en stund så får de produsert ideen sin, og du får belønning avhengig av hvor mye penger du har gitt.

Jeg skrev jo om Joulies her forleden. Det var et Kickstarter-prosjekt. Jeg ga et visst beløp, som gjorde at jeg fikk 5 slike bønner samt en filtpose å ha dem i. Andre belønninger var en spesialdesignet thermokopp og en boks og noe annet. Jeg valgte den billige løsningen, siden frakten til Europa var såpass dyr. Det er ulempen med prosjektet, de tillater kun amerikanske borgere til å starte prosjekt, så alt blir sendt derfra. Så jeg er er litt kritisk når frakten koster mer enn produktet. Eksempelvis kom D-Day Dice ut i Kickstarter-form. Jeg hadde veldig lyst på dette. Men spillet kostet $35, og frakta kostet $50… Da droppet jeg det. Men det var bare såvidt.

Sist fikk jeg Dragon Valley, et Tower Defense-brettspill. Et av de første, om jeg ikke tar helt feil. Det spilte vi nettopp i PG. Så fikk jeg Alien Frontiers, og venter på utvidelsen i løpet av neste måned. Dragon Valley ga jeg penger til i oktober i fjor, så det har tatt en stund før det ble produsert. Et spill som har tatt enda lenger tid er … kommer faktisk ikke på navnet engang. Et togspill. Men designeren har vært flinkt til å komme med oppdateringer på hvorfor det tar så lang tid. Det er produsert i Kina, og det har vært en del språklige misforståelser og mer til. Rolling Freight var navnet. Andre spill jeg har gitt penger til er Rise!, Glory to Rome Redesign, Pizza Theory og et iOS-spill som heter Star Command. Ellers ga jeg penger til dette prosjektet, som hvis eneste belønning for meg var et soundtrack og gleden av å se kunsten som ble muliggjort takket være meg:

Little Tybee – «Boxcar Fair» from Little Tybee on Vimeo.

Jeg syns Kickstarter er en spennende idé. Her får man mulighet til å lage prosjekter som vanligvis hadde krevd en lang prosess mtp å få dette produsert av selskaper, og heller gå direkte til forbrukeren, nemlig deg. Sjekk www.kickstarter.com og bla deg litt gjennom, så finner du helt sikkert noe du finner interessent.

Det aller siste prosjektet som har tatt helt sinnsykt av er prosjektet fra Double Fines eventyrspill med selveste Tim Schafer i spissen. De har så langt fått inn over 2 millioner, og de ønsket bare 400.000. Det tar jo kjempelang tid før spillet er ferdig, men det er gøy å være med på det.

Brettspillvideoomtaler – alt i ett ord! Og mange videoer

Jeg står jo i fare for å neglisjere hele bloggen min! Jeg har vært så opptatt i det siste med bloggen til Preikestolen Gamers og Fotoklubben i tillegg til alle brettspillomtalene mine at jeg har nesten ikke mer å by på. Prøver samtidig å skille ut brettspillgreiene mine til PG-bloggen, men det er ikke alltid så lett det heller, for der skal det være plass til andre ting også.

Men! Nå er jeg altså snart oppe i 50 videoer. Jeg er i gang med #48, så hva kommer #50 til å bli? Hvis du har forslag og ideer, tar jeg gjerne imot dem.

Her er altså mine videoer pent og pyntelig listet opp i en fin Youtube-strøm. For å abonnere på videoene mine kan du gå til BGG-lista mi (alltid oppdatert) og evt. legge til RSS-feed.

 

Spill-gasme i oktober!

Tenk deg et stort rom. Rommet har mange bord og enda flere stoler. På disse stolene sitter ivrige og engasjerte brettspillere, og på bordene ligger det flotte, moderne brettspill som bare lyser av spillglede. Velkommen til Spill-o-rama VIII.

Hele arrangementet er i regi av Spillskrinet, og stadig blir det flere som ønsker å komme. For å være med må man ha blitt invitert av noen som har vært med på et tidligere arrangement. Et såkalt venners venner-system, som gjør det sikkert for alle som deltar, at for de som er der, har noen gått god for. Dette blir mitt første Spill-o-rama, og jeg kan bare skilte med ett tall på navnelappen min, nemlig 2011. Men hyggelig for de som er nye, er at dette ikke er noe som preger navnelappen i det hele tatt. Det er ikke en skrytelapp, men for informasjon om man er nysgjerrig.

Og selvsagt er man nysgjerrig! Det er jo derfor man er her. Treffe mange gamle venner og bekjente, som man kanskje ikke får anledning til å treffe. Og ikke minst mange flotte og moderne brettspill. Her får man sjans til å prøve ut splitter nye spill, spill som enda ikke har blitt publisert, og ikke minst spill som tar kjempelang tid og som altfor sjeldent kommer på bordet ellers. Dette er en arena for stor hygge og sosialisering, og å finne ut hva som beveger seg utenfor distriktet, og i helt riktig komfortsone. Du skjønner allerede at jeg er begeistret for arrangementet, i lik grad som MidWinter, som jeg gleder meg til neste vinter for å delta i.

Opplegget varte fra torsdag til søndag for de som klarte å ta seg fri fra arbeid, ellers var det bare å møte opp når man kunne. Her kunne vi fra PG som møtte opp – Hollender, Marog, Kaoleena og meg selv – sikkert skrevet masse om opplevelsene fra arrangementet. Men jeg tenker å gjøre det enklere. Video! Jeg hadde planer om å lage en litt utfyllende dokumentar med intervju med de forskjellige bordene, men det ble rett og slett glemt bort. Så da ble det hovedintervju med Marog og Remo Rehder som fikk fokus. Håper den er fornøyelig. Etterpå kan du lese om hvilke spill jeg fikk spilt og mine inntrykk om dem.

Hvis du vil se timelapse-segmentet alene, uredigert og i sin helhet, så finner du det her.

Og hvis du vil se hvilke spill jeg fikk prøvd under hele arrangementet, finner du resten av innlegget mitt i PG-bloggen!

Gjør-det-selv-prosjekt

Hjemmelaget Eruption

Et par bonuser har jeg fått etter jeg begynte med brettspillvideoomtalene mine. Jeg har nemlig fått tilsendt et par spill helt gratis. Fra Russland fikk jeg 4 spill, hvor jeg ikke har fått laget video til alle enda. Spesielt ikke så lett om man blir syk og får andre prioriteringer underveis – men slik er nå livet.

Med laserutskrift, så blir kontrastene meget gode

Det nyligste tilskuddet med omtalespill er Eruption. Her fikk jeg tilgang til en preview-versjon av spillet. Det er det fulle spillet, men jeg må lage alt selv. Brikkene, grafikken og det som er nødvendig var tilgjengelig som PDF-fil. Det koster normalt rundt $10 for denne pakka, men jeg fikk det altså gratis. Og med en venn fra Preikestolen Gamers, så fikk jeg også printet det ut med laserfargeprinter. Da gjenstod bare det utrolig nødvendige arbeidet: å sette det sammen.

Lavabrikkene ble gode og solide

Joda, jeg kunne bare klipt det ut og brukt det som det var, men det hadde sett kjipere ut, og brikkene hadde nok følt litt «galt», i og med at det bare er papir. Heldigvis hadde jeg et par stk. Phenomena til overs fra før. Med litt lim, skjærkniv og en stor dose tålmodighet så var prosjektet i gang. Selve brettet hadde blitt litt for godt beskjært i utskriften, men det merkes ikke, det var bare snakk om milimeter. Jeg limte det på kartongen fra emballasjen til TV-en min. Lavabrikkene limte jeg på bildesiden til Phenomena-brettet, og skjærte ut én etter én med kniv. Det var ett stk stress. Jeg fikk nærmest vannblemmer av alt stresset på fingrene mine. Det er veldig hard komprimert papp, skal jeg si deg. Men resultatet er noen flotte, solide brikker.

Kortene kunne også bli brukt som utskrift, men det er i hvertfall en kjip opplevelse. Heldigvis så hadde Phenomena også dette. Men kortene er fordelt på hendelseskort og profetikort, og disse igjen er fordelt på A og B-side. Man skal ikke kunne vite hva som skjuler seg på bildesiden av kortet, så alle måtte være like. Eruption hadde 36 kort. B-sidene til hendelseskortene til Phenomena: 37 stk! Snakker om flaks. Jeg måtte beskjære Eruption-kortene en hel del her for at de skulle passe. Og når det var gjort, var det en møysommelig prosess å lime papiret på kortene. Det måtte bli jevnt, og kantene må ikke stikke ut, siden kortene skal kunne stokkes.

Mindre fornøyd med disse, altså
Eskens innhold

Det jeg er minst fornøyd med er stein-, strå- og vedmarkørene. Jeg brukte igjen papp fra Phenomena, men manglet farge. Strå var greit, det kunne være hvitt som pappen. Ved var verre, siden jeg ikke hadde noe brunt, heller ikke pakketape. Så da brukte jeg sort gaffatape. Stein var greit: grå gaffatape. Men brikkene ser veldig kjipe ut. De gjør nytten sin, dog, så jeg får la det gå som godkjent. Må nok fikse på det siden.

Kortenes forside og bakside
Spillemarkører og terninger

Selve brettet var ikke så greit, med tanke på at det skulle kunne pakkes sammen. Jeg delte det på midten fra bildesiden, og forsterket bunnen med gaffatape. Da kan den brettes den veien. Så halvparten på hver side kunne igjen brettes fra bildesiden, så der måtte jeg skjære forsiktig fra bunnen av, uten å skjære gjennom arket i toppen. Her kunne jeg gjort mye mer planlegging, og lagt tapen som grunnlag før jeg limte selve «brettet» på pappen. Så det ser ut som et hastverk, noe det ikke var. Men det ser ikke veldig pent ut, med masse vanlig gjennomsiktig tape.

Men tross alt, spillet ser bra ut. Og esken til Phenomena inneholdt til og med markører for inntil 6 spillere. Riktignok stemmer ikke alle fargene med fargene på brettet, men det kan alltids fikses på. Da var det endelig på tide å se om spillet var noe gøy, så jeg leste reglene for første gang og tok en prøverunde mot meg selv. Helt greit spill, men stor mulighet for sabotasje og «gjenging» opp mot den som leder.

Har jeg lært noe av dette? Ja, en hel del. Skaffe seg bedre verktøy, og planlegge brettet før papiret limes på. Skaffe noen bedre markører fra en hobbybutikk som jeg kan male.

Lyst på Eruption? Du kan få det nå, ved digitalt kjøp hos Stratus Games.

Stop-motion rally

Siden jeg begynte med brettspillvideoomtaler så har jeg kommet til over 25 videoer til nå. Og det er slettes ikke lenge siden jeg begynte. Det føles ikke slik ut, i hvertfall. Men altfor mye tid til brettspillbloggen, og altfor lite tid til min egen lille…

Derfor tenkte jeg å dele en liten videosnutt jeg har tenkt å bruke i en av mine kommende brettspillvideoomtaler. Langt ord, jeg vet. Jeg mangler lyd og musikk, men det kommer seg nok. Kanskje du kan hjelpe til der?

Spillet heter Rallyman, og er et morsomt og tøft rallyspill. Jeg likte det godt – mye bedre enn Formula DE.