Windows 7 på prøvebenken

Slik ser altså skrivebordet ut
Slik ser altså skrivebordet ut

For to dager siden møtte jeg et lite problem. Maskinen slutta å lystre særlig, og klagde på at den trengte en omstart etter noen automatiske oppdateringer fra Microsoft. Jeg fulgte endelig ordren, og ventet tålmodig på at den skulle starte på nytt. Og så startet den på nytt. Og på nytt igjen… Sikker modus var ikke til hjelp. Auda.

Heldigvis hadde jeg fått tak i den nye Windows 7 betaen og brent den ut, og tenkte like gjerne jeg skulle forsøke meg på den. Installasjonen var smertefri, og kun nettverkskortet mitt som manglet drivere, dem trengte jeg bare å hente fra internett… åh!

Ellers var alt klart til bruk, til og med skjermene mine med forskjellig oppløsning. Men jeg oppdaget noe ille. Jeg har mistet flere måneders arbeid  av det som lå lagret i Programfiler- og Mine Dokumenter-mappa. Det virker som om Windows har rullet tilbake harddisken. Jeg er ikke fornøyd.

Men! Windows 7 hjalp litt på humøret. Her er det mange forbedringer og etterlengtede funksjoner, blant annet en mindre plagsom UAC, så lite at jeg ikke har skrudd den av engang. Men jeg savner én viktig ting: muligheten til å ha oppgavelinjen over flere skjermer. Jeg skjønner ikke at de ikke har implementert dette enda!

Rotete med vinduer, og stress å minimere?
Rotete med vinduer, og stress å minimere?
..ingen problem! Helt enkelt gjennomsiktig.
..ingen problem! Helt enkelt gjennomsiktig.

Jeg kunne skrevet mye mer om funksjonalitet, men jeg ser at de større avisene allerede har gjort det. Hvis du er nysgjerrig på hva som er nytt, så kan du f.eks. sjekke VGs artikkel. DinSide har andre erfaringer, ingen som jeg har sett særlig til.

Så langt er jeg fornøyd, men jeg har enkelte problem med programmer som Lightroom 2 og skrifttyper.  Det er litt surt. Håper det er mulig å redde dataene jeg mistet. Én ting er sikkert: jeg skal aldri lagre noe mer på samme partisjon som operativsystemet Windows!

Hard start på 2009

Det er ikke bare-bare å sette seg forsetter for det nye året, spesielt ikke med det vi har opplevd i nyhetsbildet siden nyttår. Mye er fortsatt det samme gamle, og noen lærer bare aldri.

Nyttår for 2008 var en laber periode for papiravisene, da det gikk i boligbranner som var ferdige for et par dager siden, og alle allerede visste hvordan utfallet hadde blitt via T.V. eller internett.

Dessverre har det vært en dårlig fortsettelse på Gaza-konflikten, hvor det nå er over 900 som er meldt drept, og ikke minst hvordan krigen har kommet til Norge, uten å egentlig være det.

Ingenting med Gaza å gjøre

– Stabssjef Fredriksen

Men én ting som helt sikkert kommer til å prege en del av nyhetsbildet vil være miljøet – spesielt for de som interesserer seg for ny teknologi. NRKbeta har vært på C.E.S. 2009 og skrevet en artikkel hvor de viser mange energisparende produkter – eksempelvis TV-skjermer – som er på vei.

Google er ikke så grønne som man vil tro
Google er ikke så grønne som man kanskje vil tro

Noe av det mer morsomme er kanskje VGs artikkel om at Googlesøk forurenser. Det viser seg at hvert andre søk på Google forbruker like mye energi som å lage seg en kopp te. Hvorfor? Fordi Googles serverpark står på til alle døgnets tider, klare til å levere søkeresultatet så kjapt og effektivt som mulig.

Selvsagt må man ikke slutte å bruke Google av den grunn, men det kan være nyttig informasjon å vite at informasjon på internett krever energi, og alternative metoder å få informasjon på er langt mer miljøgiftig. Nok en gang har Dagbladets Jan Omdahl skrevet en flott artikkel for å forsvare Google og lignende løsninger.

Det ser neimen ikke ut til at vi kommer til å overleve 2009. Håper vi gjør det, jeg har nettopp tegnet forsikring på en ny CO2-spytter, og den varer til 2010.

Bil til salgs

Denne flotte bilen er til salgs
Denne flotte bilen er til salgs

Av en god begynnelse blir det en god slutt.

– John Heywood

Nyåret nærmer seg, og det er på tid å si farvel med min gode Toyota Corolla 1.3 XLi ’93. Den har bare vært med meg i to år, og den har ikke sviktet en eneste gang. Men tiden vil det jo sånn, at man går videre til noe nytt.

Så herved erklærer jeg bilen min til salgs, og jeg håper den gleder sin neste eier slik den har gjort med meg. Den har fremdeles mange år foran seg. Les mer på Finn.no.

Feriesesong på Xbox

Endelig er det vinter? Jeg har ikke sett mye til snøen, men det var et par dager med snøkrise også her i sør. Men den gang er borte, og igjen sitter vi med regn og litt is på veien.

Xbox-folka i Microsoft har funnet det godt å legge til litt vinterstemning også for Xbox-brukere. Og selv om mange ville brukt ordet julestemning, vil jeg påstå at ikke blir helt korrekt. Temaet er ganske nøytralt, og de nye klesplaggene er ski- og snowboardrelatert. Ingen nisser og pakker.

Men som videoen under demonstrer, er det klart julemusikk som spilles mens snøglobusen ristes.

Jeg gleder meg til snowboard-sesongen!

Nettavisenes skjulte fokus

Nettavisenes fokus
Nettavisenes fokus
Hvor ille er vi «useriøse» nettaviser når papiravisene holder på med slike forsider?
– Anders Brenna om «Lesbisk sludder»

I de siste dager har det skjedd mye bak kulissene til de store nettavisene her til lands. Det gjelder forøvrig ikke bare nettavisene, men også papirutgaven i butikken, men det kommer tydeligere fram i nettutgavene, da journalistene får sin egen stemme hørt gjennom andre sosiale medier, og ikke minst takket være debattmulighetene man har i nettavisene.

Jeg har tidligere skrevet om Voldtekt av overskrifter og vist min forkjærlighet til de store nettavisene, og jeg er tydeligvis ikke alene om denne frustrasjonen. Tjenester som Twitter og andre blogger er flotte portaler for å dele sine synspunkter med andre, uten å gå gjennom store medieforlag som gjerne sensurerer deg, da dette kan anses som dårlig reklame mot seg selv.

Selv journalistene bak de store forlagene har nå begynt å komme fram i det offentlige med deres egne og faktiske meninger om deres eget forlag. Er dette verdiskapende, eller ødelegger dette for bedriften de jobber for? Jeg mener det er verdiskapende.

Hvis man ikke tåler kritikk i søkelyset vil man fort visne hen og dø – i overført betydning. Jeg mister interesseren for å besøke slike sider på nytt, da jeg ikke føler at de lærer av sine feil, selv om de får det påpekt.

Jeg husker i starten da VG og Dagbladet begynte å satse på internett i større grad. Jeg foretrakk VG av en eller annen grunn, ofte fordi Dagbladet hadde kjedelig og triviell informasjon, og ikke minst dårlig design. I dag er situasjonen totalvendt. Dagbladet kommer med gode artikler med saklige meninger, og de ser ut til å følge med i de teknologiske og sosiale tidene som florerer på nettet. De har tydeligvis tatt imot kritikk, og gjort noe med det. VG er for meg, fortsatt stillestående.

Jeg finner det faktisk mer interessant å følge med på journalistene på Twitter enn å lese artikler fra deres kolleger i de større avisene. Et unntak er faktisk NRKBeta som går ut om problemer i media, og hvilke utfordringer de står ovenfor i dag med de tekniske nyvinninger som stadig kommer. Her har også Dagbladet vært flink i nyere tid, stort sett takket være standhaftige journalister.

Det er godt å se at de store avisene tilpasser seg nåtiden, og kommer med annet enn bare kjendissladder. Men samtidig holder de tilbake på så altfor mye – og hvem har skylden? Jo: vi, det norske folk.

Dype artikler

Dype artikler i media er vanskelig å finne
Dype artikler i media er vanskelig å finne. Faksimile fra NRK.

Dette er noe jeg innerst inne kjenner at jeg savner. Jeg abonnerer på RSS-kilder fra flere aviser, både teknologifokuserte og «vanlige» aviser. Det kommer gjerne over 1.000 nye overskrifter i løpet av en dag, men jeg leser ikke 40% av disse engang. Takket være Google Reader så kan jeg kjapt gå gjennom de siste nyhetene, og bruker sekunder på å vurdere interessen min på titalls med nyheter ad gangen.

De resterende 60% omhandler altfor ofte Hollywood-glamour og kjendissladder. Selsvagt kommer en overskrift opp på flere aviser, men det er sjeldent at den ene avisen går mer i dybden enn den andre. Så sjeldent faktisk, at jeg ignorerer neste overskrift og ingress som omhandler det samme. Dette er en dårlig trend. En vakker dag så har den ene avisen nyttig tillegsinformasjon kontra den andre. Heldigvis har man sosiale nettverkstjenester som fanger opp disse.

Faksimilen over er et godt eksempel på hvorfor jeg ikke får oppleve dype artikler. Problemet er oss nordmenn, vi som står for inntekten til avisene. Vi trenger tydeligvis en grunn til å kjøpe avisene. Kanskje det er derfor vi ser ordet «sex» og «orgasme» så altfor ofte, selv i artikler som omhandler økonomi.

Jeg er hungrig etter innhold og bakgrunnshistorie. Da Muhammedtegningsproblemeatikken oppstod kom jeg litt sent inn i det grunnet et kort fravær fra mediakilder. Jeg fikk aldri med meg helt hvorfor det var opptøyer, annet enn at det var karikaturer av Muhammed som var offentliggjort. Og noe med Danmark. Norge var visst også involvert. Jeg prøvde å grave fram de første artiklene i denne serien, men fant stort sett bare det samme som før. Og når jeg spurte andre så hadde de igrunn samme svar å komme med.

Har vi blitt så blinde? Jeg følte meg alene, og visste ikke om jeg hadde noe å frykte eller ikke. Etter hvert så kom bakgrunnen til bildene bedre fram, da demonstrasjonene hadde roet seg ned. Men inntil da så hadde jeg bare et dårlig inntrykk av Islamistene som gjorde opptøyer for et eller annet bilde.

Hva blir konklusjonen? Jeg kan bare snakke for meg selv. Men for at jeg skal bli interessert i en sak, trenger jeg bakgrunnsinformasjon innad i artikkelen, og ikke bare en lenke til et sted på Wikipedia, særs uten versjonsnummer av artikkel. Gi meg lengre og interessante artikler, ikke korte med unyttig «litt»-innhold.

Dagens overskrifter:

Jeg har nok vært litt partisk vedrørende denne listen. Jeg har glatt utelatt diverse krisepakke-artikler og Frtizl-oppdateringer. Men at jeg fant så mange «interessante» artikler på bare 5 minutt sier litt. Og ja, sex er gjenganger fremdeles.