10 på Topp 2015: Dalsnuten på Gramstad (323 moh.)

DalsnutenNytt år bringer nye turer. Jeg ble dessverre ikke ferdig med blogginnleggene for turene vi gjennomførte i 2014, men skal gå inn for å få en komplett liste i år 🙂

Starten på turene ble noe ganske legendarisk for oss, siden det skjedde en spesiell begivenhet på toppen. 2. Mai 2015 skulle vi på vår første tur i «10 på tur»-serien fra Den Norske Turistforening i Stavanger. Anne-Marije skulle jobbe denne lørdagen, men var klar for å være med på tur på ettermiddagen. Heldigvis er det lenge lyst, derfor kunne vi benytte den flotte dagen til en god tur.

Vi valgte å starte enkelt og tok derfor turen til Dalsnuten på Gramstad. Du biler ganske greit bort dit og parkerer på en stor parkeringsplass. Regn med mye trafikk i helgene, da dette er et meget populært turområde, så det kan lønne seg å være tidlig ute.

Sønnen min (5) og jeg lagde pannekakerøre sammen og helte den over på en stor flaske, klare for turen. Alt var klargjort, men også en liten hemmelighet jeg hadde tilegnet Anne-Marije.

Vi koste oss på veien opp og Kristian hadde en GoPro på hodet sitt og sang en ganske improvisert tursang på veien. 28 minutt senere var sangen ferdig og GoProen var ganske tom for strøm. Jeg var litt småbekymret for at strømmen skulle ta slutt, men det gikk fint for planen min.

Turen til Dalsnuten er enkel og veldig familievennlig, med litt klatring over gjerder. Utsikten er formidabel og det er ikke rart at dette er et populært turområde.

Vel oppe startet vi steking av pannekaker. De var skikkelig gode. Etter maten tok jeg med meg Kristian for å «filme litt» og sånn som jeg pleier å gjøre på toppen av fjellet. Anne-Marije ble igjen og solte seg, men fikk ikke fred lenge.

Mens vi var borte fortalte jeg Kristian planen min og han ble kjempeglad og løp alt han kunne tilbake til Anne-Marije for å stille det store spørsmålet. Sjekk videoen, så ser du hva planen var.

Turen var en stor suksess og et minne for livet. Dalsnuten kommer for alltid til å ha en spesiell plass for oss, men vi kan fint anbefale turen bare for turen i seg selv. Det tar mindre enn en time å gå opp og ned, men gjerne regn med litt mer tid om dere har med små barn. Vi brukte to timer sist med minstegutt.

Jeg har gått viral!

Oi, har ikke skrevet noe i bloggen min siden oktober i fjor… Skjerpings André! Vi fullførte 10-på-topp-turene ganske tidlig, jeg har bare ikke kommet til å skrive om dem.

Over til noe helt annet! I helgen som gikk så fridde jeg til min kjære Anne-Marije. Jeg fikk litt hjelp, og hjelpen har virkelig gjort det til at videoen har spredt seg over alle verdens hjørner. Helt utrolig, nå er det i alle fall en halv million mennesker som har sett videoen!

Turen gikk til Dalsnuten i Sandnes. Været var flott og jeg har ventet på denne anledningen i noen måneder nå, det har bare ikke passet tidligere. Kristian (5) hjalp meget godt til og har virkelig sjarmert hele verden med det viktige spørsmålet.

Enjoy 🙂

Enkle steg for å legge barnet ditt

Jeg kom over denne teksten på Facebook, en Petter Blomkvist, og jeg tenker at alle som har barn kan kjenne seg igjen i disse instruksene. Enkelt å legge et barn.Det er egentlig utrolig enkelt å legge et barn… Bare å følge denne oppskriften
1. Gi beskjed til barnet at det er fem minutter til leggetid.
2. Forklar hvor lenge fem minutter er.
3. Forklar hva tid er.
4. La barnet spise den siste skjeen med yoghurt selv.
5. Tell stille til ti, og si med myk stemme at det blir nødvendig med dusjing for å få yoghurten ut av håret.
6. Lov at barnet ikke vil få vann i øynene.
7. Husk å spørre barnet om det vil gå før eller etter deg ned trappen.
8. Gå tålmodig inn på barnets rom og si at dere skal gå inn på badet nå.
9. La barnet få ha med en leke inn på badet.
10. Ta av barnet bleien og minn om at det snart er stort nok til å slutte med den.
11. Støtt opp om barnets initiativ til bleieavvenning, og la det sitte på do.
12. Vær tålmodig mens barnet er helt sikker på at nå kommer tisset.
13. Hjelp barnet av doen og konstater at det i hvert fall var et trinn i riktig retning, selv om det ikke ble noe denne gangen.
14. Se på mens han tisser utover hele gulvet.
15. Tørk opp.
16. Få barnet inn i dusjen.
17. Skru på vannet.
18. Hent barnet tilbake igjen.
19. Lov dyrt og hellig at vannet ikke er for varmt.
20. Lov dyrt og hellig at vannet ikke er for kaldt.
21. Dusj barnet.
22. Innse at barn som ikke står stille vil få vann i øynene.
23. Trøst barnet.
24. Tørk barnet.
25. Løp halve huset rundt for å finne barnet som plutselig leker gjemmeleken.
26. Bær barnet inn på badet.
27. Ta på bleie.
28. Gjenta gjemmeleken.
29. Finn fram feil pysj.
30. Finn fram feil pysj.
31. Finn fram feil pysj.
32. Finn fram riktig pysj.
33. Ta på pysjen.
34. Lek gjemmeleken igjen.
35. Ta tannkrem på tannbørsten mens du holder barnet fast.
36. Be barnet åpne munnen.
37. Si at barnet må åpne munnen.
38. Tving barnets munn åpen.
39. Puss tenner.
40. Trøst barnet.
41. Si at nå er det leggetid.
42. Si at barnet kan velge seg to bøker.
43. Vent på at barnet tråler bokhyllen laaaaangsomt.
44. Ta imot de to lengste bøkene barnet eier.
45. Les den første linjen på hver tredje side i bøkene.
46. Si god natt.
47. Gi etter og si at du kan synge en sang også.
48. Syng to nattasanger.
49. Si god natt.
50. Forklar at leggetid ikke er straff.
51. Si at ja, du er nødt til å sove.
52. Forklar hvor lenge det er til det er morgen.
53. Forklar hva tid er.
54. Forklar hvorfor det er nødvendig å sove.
55. Lov at du skal bli på rommet til barnet har sovnet.
56. Pust dypt og vær musestille.
57. Barnet sier det er tørst.
58. Hent litt vann til barnet.
59. Si god natt.
60. Barnet sier det må på do og bæsje.
61. Ta med barnet på do.
62. Vent lenge, og innse at det var falsk alarm.
63. Legg barnet i sengen igjen.
64. Si god natt.
65. Bre dynen over barnet på feil måte.
66. Bre dynen over barnet på riktig måte.
67. Sitt på feil plass i rommet.
68. Sitt så tett inntil barnet som mulig (riktig måte).
69. Hvisk god natt.
70. Gled deg til å krype opp i sofaen med en kopp te og favorittserien på tv.
71. Barnet sier det må tisse.
72. Minn barnet på at det har bleie på, og bare kan tisse.
73. Når barnet nekter, ta det med på do.
74. Se på at barnet faktisk tisser. I do!
75. Skryt av barnet.
76. Finn klistremerke til barnet i premie.
77. La barnet fortelle pappa at han tisset i do.
78. La pappa gi barnet en nattaklem.
79. Legg barnet i sengen.
80. Bre dynen over.
81. Sitt inntil barnet på riktig måte.
82. Gi etter og syng en nattasang til.
83. Forklar hvorfor det er mørkt om natten.
84. Forklar at det ikke er noe skummelt verken inne på rommet hans eller utenfor vinduet.
85. Si at ja, nå sover alle andre barn også.
86. Tro at nå skjer det endelig – han sovner!
87. Hør ham spørre etter bamsen sin.
88. Let etter bamsen i mørket på rommet.
89. Let etter bamsen i gangen.
90. Let etter bamsen på do, stuen, hagen og vaskerommet.
91. Finn barnet.
92. Ta det med inn på soverommet.
93. Lov at du skal finne bamsen.
94. Finn bamsen under barnets seng.
95. Bre dynen over barnet på riktig måte på første forsøk.
96. Syng en nattasang.
97. Len deg inntil barnets seng.
98. Våkne opp med et rykk.
99. Se at barnet sover.
100. Innse at det nå er så nært din egen leggetid at det bare er å pusse tenner og krype under dyna.

Posted using Tinydesk blogging app

Sponset video: Artig nytt mini-videokamera fra Canon

Enten jeg er ute på tur eller spiller inn en video til brettspillvidoene mine, så er det én ting jeg alltid gjør: filmer! Men telefonen min har begrenset synsfelt og jeg får aldri fanget de store omgivelsene på fjellturene. Når jeg spiller inn omtalene mine så er det også et problem for meg: synsfelt. Speilrefleksen kan fungere til det om jeg har på vidvinkel-linsa, men det er ikke alltid like optimalt.

Men nå har sannelig Canon kommet med noe nytt som virker spennende: LEGRIA Mini. Sjekk ut videoen og les videre nedenfor!

Ut fra spesifikasjonene så virket det absolutt som noe jeg kunne hatt:

  • Ordentlig vidvinkel
  • LCD-skjerm så jeg kan se hva jeg peker på
  • Kan også zoome til nærbilde
  • Innebygget wifi med fjernkontroll

Absolutt vidvinkel når kameraet kan plasseres i kjøleskapet og få med seg begge veggene fra innsiden samt god bildekvalitet. Perfekt for mine videoer, i hvertfall. Men, nok om det, du kan jo vinne et slikt kamera – OG en tur! Sjekk ut Youtube-kanalen til Canon for detaljene. Og lykke til 🙂

Sponset av Canon

Lagring i nettskyen – JustCloud

Jeg har brukt Dropbox over lengre tid og er igrunnen storfornøyd med den løsningen. Men det kommer jo flere aktører på markedet, så da må jeg jo teste ut hvordan det fungerer der. Så da jeg så JustCloud, hvor du kunne ha ubegrenset lagring, måtte jeg jo bare prøve.

JustCloud virket så greit, og jeg kjøpte inn 1 år med én gang, siden jeg fikk 75% avslag om jeg bare ventet lenge nok med å gå fra gratis til betal-løsning. Og da skulle jeg ta litt backup. Installerte appen i Windows 8, bare for å finne ut at «hey, dette var ikke backup-verktøyet», det var bare en web-gui tilpasset som en  windows 8-app. Og da jeg installerte den vanlige applikasjonen i Windows, får jeg meldingen: lisensen din er gått ut. Hæ?

For det jeg fort fant ut med JustCloud, var at du må ha tilleggslisenser til alt du vil. Har du en ekstra PC? Lisens! Vil du ha litt mer fart? Lisens! Vil du kunne laste opp filer >1 GB? Lisens! Men det beste av alt, er at om jeg velger å legge til lisenser, finner jeg følgende store beskjed på toppen av bestillingen:

Today Only! Get 50% Off All Upgrades

Hver dag, og har vært slik den siste måneden. Så det er alltid avslag, hvilket betyr at det egentlig er fullpris. Jeg tenkte å bruke tjenesten til å ta backup av mine videoer fra Brettspill med Takras. Men vet du hva? For å legge til videofiler må du ha en ekstra lisens!

Bare et lite utvalg av ekstrakostnader
Bare et lite utvalg av ekstrakostnader

Men hvordan fungerer så tjenesten når først alt er betalt og ordnet opp? Det kommer litt an på hvordan den brukes. En standardlisens tillater at du har backup fra én telefon (iPhone/Android) og en datamaskin. Om du prøver å laste opp en fil fra en minnepenn og inn på JustCloud så krever det ytterligere en lisens for minnepennen…

Programmet som kan lastes ned (Ikke Windows 8-appen) har et svært begrenset grensesnitt. Dropbox har ikke grensesnitt, men er godt integrert som en egen mappe på datamaskinen. Her er JustCloud veldig forskjellig, og fungerer kun som en tjeneste der du kan laste opp filer. Det er ingen dedikert mappe på dataen. Med Dropbox har du altså alltid filene dine tilgjengelig lokalt på maskinen, og det synkroniseres kontinuerlig, uavhengig av hvor mange enheter du har koblet opp. JustCloud er rett og slett en backup-tjeneste. Trenger du en fil, så må den lastes ned fra deres tjener.

I programmet kan du velge hvilke mapper som skal synkroniseres hver dag. Det kan gjøres maks 1 gang til døgnet, ellers må du ha ny lisens. Men som nevnt så er det unntak for videofiler. Appen til iPhone fungerer som forventet, og laster opp filene du har fra kamerarullen. Men her er det noe svært negativt. Filnavnene som brukes i opplasting er en slags checksum av innholdet, og det gjør det helt umulig å søke tilbake på filene. Du ender opp med tusenvis av bilder, hvor alle har ugjenkjennelige og uleselige filnavn. Datoen kan du heller ikke søke på, for den benytter seg av datoen du lastet opp bildet på, ikke når bildet ble tatt. Her har Dropbox løst det ved å endre filnavnet til datoen bildet ble tatt.

Jeg er ikke særlig fornøyd med JustCloud så langt. Jeg skal bruke det til det det er verd et år fremover nå, og så får jeg se om det er verd å satse på som en ren backup-tjeneste, der jeg laster opp filene og glemmer dem i etterkant.

Sinnsykt stort, men komplisert gøy

Jepp, du gjettet det. Jeg liker brettspill. Med over 200 titler i hyllene så kan jeg ikke nekte for det (ja, det finnes så mange, og dette er bare en promille av resten). Av og til kommer jeg over gode spill, som Village, mens andre ganger kommer jeg over storartede spill, som Eclipse. Denne gangen kom jeg over en av begge deler, nemlig Mage Knight.

Dette er det spillet som handler om å utforske en verden, men likevel ikke. Det handler om å bygge trekkbunken med nye kort til neste runde, men likevel ikke. Det handler om å krige, men bare litt. Det er så mye av alt her, at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Men det viktigste med det hele er kortene du har på hånd, og hvor du befinner deg i verden.

Men det det handler om, er at hver spiller inntar rollen som en Mage Knight. Det er bunden til å være lojal mot sine mystiske mestre fra en annen dimensjon, og jobben skal de gjøre uten spørsmål. Hvordan de gjør den, de bryr ikke mestrene om, så lenge det blir gjort. Du kan altså herje og ta alt av landsbyer og slott, eller kanskje bekjempe alle fæle monstrene som ødelegger for landsbyene og området rundt. Eller, litt av begge deler? Kanskje heller ødelegge for en annen Mage Knight i samme slengen.

Idet man åpner dette spillet til smålige 7-800 kr, så finner du en hel drøss av kort, komponenter og figurer. Men også to tykke regelbøker. Men designeren har vært smart, og lagt ved en gjennomgang, hvor du blir guidet gjennom et spill, og kan lett slå opp de nye ting du møter underveis, for det er så mange småregler her og der at det å få alt inn på én gang blir unaturlig drøyt. Dette var en genial måte å gjøre det på, og jeg fikk fort følelsen av hvordan ting hang sammen og hva jeg kunne gjøre.

Joda, dette tar godt med plass

Jeg prøvde meg på et solo-oppdrag, og det var mye bedre enn jeg forventet meg. En dummy-helt gjorde ting utfordrende for meg, og jeg hadde samtidig begrensede runder (6) å klare oppdraget på. En runde er et halvt døgn. På dagen så er det sol-mana som er tingen, men på natta vil du absolutt ikke ha sol-mana, for det funker ikke på natta, samt mye annet som endrer seg. Oppdraget var å finne to storbyer og innta dem og regjere over dem. Første runde gikk, og det så bra ut. Ingen skade foreløpig. Skaden er fantastisk bygget opp i dette spillet, men det går jeg ikke inn på. Andre runde gikk også bra, men så begynte jeg å merke tidspresset. Bare 4 runder igjen, og jeg hadde en del igjen å gå.

Men den utfordringen som plaget meg mest, var ikke vanskelighetsgraden eller monstrene. Nei, det var fysisk plass på bordet! DEtte er et vanvittig stort spill, og det tar virkelig mye plass, og det med bare én spiller. Større bord, ja takk. Men jeg kunne også plassert meg på kortsiden enn langsiden, for det går en del i høyden. Lesson learned.

Når fysikken ble provisorisk løst underveis så var det spenningen i å klare spillet. Jeg glemte helt tiden. Tenk å ha så mye gøy å spille et brettspill alene. Dette var kun meg selv mot tiden og mine tidligere valg. Jeg var noen ganger heldig, men andre ganger utrolig uheldig. Så fant jeg til slutt den første byen, og det var bare en runde til etter denne. Jeg visste at den siste byen var på den siste brikken, men ante ikke hvordan det så ut der. Første byen hadde 4 elendig fæle monstre. Men jeg hadde tilsvarende elendig gode kort. Og ved å trekke opp mine oppsparte kort fra starten av runden var jeg klar. Og nå begynner tenketanken. 4 monstre med hver sine egenskaper. Bonus fra byen. Manakrystaller i bank. Mana tilgjengelig i naturen. Kort på hånd. Kombinasjoner. Her lekte jeg mye frem og tilbake med kortene, og eksperimenterte mye. Det er ingen terningkast i dette spillet, så alt må tenkes nøye gjennom. Jeg klarte til slutt å finne en måte å knerte to av dem på, men måtte ta skade for de to siste. Det var ikke så greit. Så kom jeg på at jeg hadde glemt mine spesialevner. Det utgjorde en del. Og i tillegg kunne jeg bruke et skadekort på å øke bonusen ytterligere. Seieren var i boks, og alle 4 monstrene falt. Jeg tok bare 2 skadekort, mens mine enheter måtte lide litt.

Endelig fant jeg byen!

Men så var det siste runde. Og problem nr 2 oppstod. Når man trenger å flytte 3 felt, men ikke har kort som gir meg noen bonuser for det, så sitter man fast. Og det gjorde jeg på 3 turer etter hverandre. Og jeg hadde stridskort på hånd jeg bare ikke kunne miste. Dilemma! Men jeg måtte kaste dem for å komme videre, det var å briste eller bære. Og det ble skikkelig brist. Aller siste sjanse, og jeg fikk ræva kort på hånd. Måtte bruke 3 av dem for å blokke – bare ett monster. Det gikk rett i dass, og jeg fikk mer skadekort på hånd enn jeg har lov til å ha vanlige kort. Men det var uansett siste tur.

Konklusjon? Må bare spille en gang til-faktor! Joda, det tar 2-3-4 timer å kjøre gjennom, men det er det verd. Et flott spill med utrolig mange muligheter og gjenspillbarhet. Å spille med 3 spillere får en helt annen mening, og jeg ser frem til / gruer meg til å skru på PvP for første gang. Men ser frem til samarbeid om å ta ned en by.

Måtte lide 26 poeng i minus pga skadekortene jeg bare måtte ha på slutten
… the end… Og ikke en god en

Stjernehimmelen i bevegelse

Jeg kom hjem sent, og idet jeg gikk ut av bilen, så ser jeg en enormt klar stjernehimmel. Da våknet fotografen i meg, og jeg tenkte å forsøke å få noen bilder av dette. Men det er jo noen utfordringer, selvsagt. Om objektivet ikke er lyssterkt nok, blir eksponeringen for lang, og bildet får med seg bevegelsene av stjernene. Ja, de beveger seg på himmelen, selvsagt relativt til jordens rotasjon.

Det finnes en «formel» til dette, med tanke på brennvidde og antall sekunder, men jeg fant ikke tilbake til det den natten, så jeg måtte eksperimentere meg frem. Det vanskeligste med stjernebilder er riktig fokus. Stjernene blir så utrolig små og er bare små lysprikker, og det å se skarpt gjennom den lille søkeren er ikke lett. Så jeg brukte i stedet skjermen til kameraet, og det følte jeg hjalp til. Men jeg ante ikke resultatet, annet enn å se det på den lille skjermen.

Oppe på himmelen var det en samling av stjerner. Jeg prøvde å fange bildet av den, men klarte det ikke, spesielt ikke da jeg brukte zoom-objektivet. Den var for lyssvak, og den vinden som var klarte hele tiden å forstyrre. Utrolig hvor påvirket kameraet blir av bittelite vind. Kit-objektivet klarte ikke ordentlig klare bilder, det er jo heller ikke det beste. Så da skiftet jeg til 50mm fast.

Så da tenkte jeg, hvorfor ikke time lapse? Det som er viktig med time lapse av stjerner, er noe foran bildet å relatere seg til. I hagen fant jeg bare buskas og strømledninger, og det ble ikke veldig fint. Så da bevegde jeg meg opp til veien. Jeg tenkte å ikke reise noe sted, så tok det som var i nærheten. Med 50mm blir man tvunget til å plassere kameraet korrekt for å få motivet man ønsker. Jeg fant et passende motiv, tok et bilde, og ble meget fornøyd. Her er resultatet, men husk HD-kvalitet, ellers mister du mye:

Hva lærte jeg av dette? Jo, på veien så kjører det biler. Og spesielt når en av naboene kjører frem og tilbake 3-4 ganger så skaper det utrolig mye støy i bildet. Jeg måtte fjerne flere bilder av den grunn, noe du vil merke i videoen, at det hopper litt for langt et par stedet. Veldig plagsomt. Samtidig fikk jeg lense-flare med meg siden huset fremfor skapte lys. Det ble en slags nødvendig onde, siden jeg ville ha det med.

Fin opplevelse, og fornøyd med mitt aller første forsøk med time lapse av stjernehimmelen.

Oppsummering Spill-o-Rama IX, 2012

Dette er en råkopi av innlegget på Preikestolengamers.no 🙂

Årets store arrangement var i gang! Spillskrinet.no og kompani står nok en gang bak Spill-o-rama, der ihuga tilhengere av brettspill, kortspill og lignende samles for å kose seg en langhelg med spilling til langt på natt, sammen med flotte individer. I år var planen å filme masse og kjøre intervjurunder, men måtte vike til side for en pågående hodepine. Men da var det mer tid til kos og spill. Bildegalleri fra Spill-o-rama i bunnen 🙂

Jeg hadde gjester fra sørlandet, og med så mange spill jeg har fortalt dem om, satset jeg denne gangen på å spille med dem enn å mingle med andre. Det er alltids neste år (håper jeg). Og det passet godt, mye lettere å lære bort enn å bli opplært, noe jeg fant ut av ganske fort.

Potion-Making: Practice

Potion-Making: Practice. Jeg så 3 personer som fant frem kopien min, og begynte å lese reglene. Passet naturlig å spørre om de hadde lyst å få en innføring i spillet, så da ble jeg 4.-mann og lærte dem dette lettere spillet. Dette spillet kan være veldig flaks-basert. Men utvidelser jeg har reduserer flaks-vekten, men samtidig litt mer komplisert og øker kanskje spilletiden. Men vi spilte altså uten. Han som satt på tvers av meg og jeg gjorde lite annet enn å fôre de to andre med kortene de trengte. Vi satt der uten å få noen fullførte oppskrifter. Men til syvende og sist var det en grei runde som jeg lå bakerst på 90% av tiden, med tap til slutt.

Dungeon Lords

Dungeon Lords. Nappeto hadde lyst å prøve dette etter litt omtale fra meg. Her skal vi spill som den onde fyrsten som bygger dype huler og plyndrer landsbyer. Det foregår i to perioder som er et år hver, og på slutten av året kommer det fæle helter og prøver å ødelegge det du har bygget opp. Regelforklaringen kan være litt voldsom, så jeg begynte med kampreglene først, da disse kanskje er det viktigste i spillet, siden det påvirker det meste i hulen. Prøvde meg på litt bakgrunnshistorie til spillet, men vet ikke om det gikk inn. For meg får jeg litt innlevelse i historien bak mekanismen, spesielt siden spillet er basert på det utrolig stilige PC-spillet Dungeon Keeper. Jeg vant absolutt ikke, og Mandy som var snillest i dette «onde-spillet» gikk av med suveren seier. Flott spill.

Troyes

Troyes. Med 4 spillere og 3 som ikke hadde spilt det før, ble det regeltid. Noen ville bare gå rett på sak og lære underveis, men klok av erfaring så tok jeg en grundig regelforklaring likevel. Her er det mye å holde orden på. Egentlig et veldig lett forståelig spill, men ikke alltid lett å se sammenhengen, ikke ulikt Mage Knight. Det er mange utfordringer og muligheter her, og tross terningkast, så er det mindre tilfeldigheter her. Alle må tilpasse strategi hver runde avhengig av terningene, men de forblir uendret gjennom runden. Det tok et par timer, og en av dem slet med å skjønne hvordan han kunne bruke kortene han hadde kjøpt seg inn på, gjennom resten av spillet. Det ble lite krig i begynnelsen, og derfor mye straff. Jeg vant med bare 1 poeng.

D-Day Dice

D-Day Dice. Enda et samarbeidsspill i samlingen min. Tema er 2. verdenskrig og det å innta strender. Man triller terninger for å samle tropper, gjenstander og mot, og vi må kjempe oss opp stranden til slutt for å overta bunkeren. Det er mye motstand, i form av maskingevær, minefelt og annet. Og om man ikke prioriterer terningene godt nok, er det over og ut. Alle gjør terningkastet på likt, så det er ingen dødtid i spillet. Samarbeid er viktig, og dette er et av spillene som ikke skaper en leder som bestemmer alt for resten. Meget tøft spill, og relativt kjapt å spille. Mange scenarier følger med.

Vegas. Måtte selvsagt prøve en ekte kopi av dette, etter den hjemmemekkede versjonen vi hadde sist. Finner det ikke veldig interessant, og spenningen forsvinner litt, syns jeg. Ikke et kjøp for min del, så valgte ikke dette fra premiebordet da jeg ble trukket. Har prøvd andre spill som tilbyr det samme, men med mer spenning og følelsen av gambling.
Escape: The Curse of the Temple. Prøvde en prototyp-kopi av spillet jeg ennå venter på etter en Kickstarter-kampanje. Spilte det med ordentlige komponenter og små justeringer som fikset et par ting som kunne gjøre ting litt vanskeligere enn nødvendig under spilling. Var veldig gøy å spille, med ekstrem intensitet og simultankasting av terninger. Plutselig begynner lydsporet med en nedtelling, og intensiteten øker enda mer. Et spill tar bare 12 minutt,  i og med at det er et lydspor. Spilte sammen med Kristian Ø. også.
http://youtu.be/0pjw8VkeSno
Quarriors

Quarriors. Min Dominion-erstattet. Mye mer interaksjon her og gøyere runder, syns jeg. Dice-building i stedet for deck-building. Spilte med Quarmageddon-utvidelse.

Discworld: Ankh-Morpork. Maritn Wallace. 4 mann. Interessant spill. Det var hele tiden fare for at noen kunne vinne. Jeg fikk kontroll på 4 områder underveis, men hadde selvsagt ikke dette seierskortet som rolle. Til slutt gikk trekkbunken tom, og spillet sluttet. Jeg vant siden jeg hadde Commander Vimes-kortet. Alle var enige om at Vimes-kortet som gjør at man vinner om bunken går tom, er et håpløst element, da alt annet blir annulert. Gøy for nybegynnere, men bør ikke tas med i f.eks seriøs sammenheng. Artig spill likevel.
Hansa Teutonica

Hansa Teutonica. Første gang for meg. Nå merket hodet mitt at det var deilig å spille kjente spill enn å lære et nytt. Jeg er glad i tema, og fant fort ut at handlingene i spillet hadde ingen ting med tema å gjøre, det var bare å få tak i nye fordeler ved hjelp av abstrakt utplassering av brikker. Derfor jeg ikke har gjort store anstrengelser for å prøve dette spillet fra før. Men som vanlig blir jeg positivt overrasket, og dette spillet var veldig godt utført. Lett å forstå handlingene og hva som må gjøres, men vanskelige valg underveis, avhengig av hva andre spillere gjør. En fin mengde interaksjon, og flere veier til seier. Likte dette veldig godt.

Castle Panic

Castle Panic, med utvidelse. Utrolig uforutsigbart og tilfeldig samarbeidsspill. Har spilt dette mange ganger før med 2 spillere, og syns det er et morsomt spill. Det finnes ingen «beste plan» i dette spillet, det handler om sannsynlighet for hvilke kort som trekkes, og hva som ligger igjen av monsterbrikker i posen. Men det føles som om vi har kontroll over situasjonen, og at valgene vi gjør er de riktige. En falsk følelse av kontroll, men det passer godt med temaet, og det er litt panikk underveis. God tittel og morsomt spill. Tapte 2 ganger.

Descent, 2. utgave. Har ønsket å prøve dette igjen siden i fjor. Den gang tok det stor plass og det skjedde utrolig mye underveis, med tanke på oppgraderinger og monstre. Men det har kommet en ny versjon siden den gang, som skal være kjappere å sette seg inn i, tar MYE mindre plass på bordet og mye kortere tid å spille. Vi reserverte et stort bord, men endte opp med å lene oss mye fremover mot det lille brettet i midten. Spillet har kuttet ut mange elementer og dermed kortet ned spilletiden og regellæring. Men likevel beholdt de gøyeste elementene. Vi spilte to kapitler, og måtte slutte av før vi fikk til et tredje dagen etterpå. Dette har jeg veldig lyst på. Men da må jeg lokke til meg noen PG-ere til dette 🙂
Descent
Santa Cruz

Santa Cruz. Dette var et av de store nye spillene. Arrangementet var lagt opp slik at de som lærte seg å spille dette og spilte en runde, de ble med i trekning av et spill fra premiebordet. Dette for å få oss til å lære spillet videre og skape litt reklame. Vi leste reglene, men spilte litt feil i første runde. Jeg mistet alle mine bygg tidlig, da vulkanen fikk utbrudd. Det var en kjip opplevelse, og følte jeg bare var med på resten av turen. Vi har kort på hånd som bestemmer om vi kan bygge på vei, sjø eller elv, inntil allerede plasserte bygg. I tillegg har vi poengkort som gir poeng til alle som har oppfylt kravene, så timing her er viktig. Alle kortene skal spilles ut, så alle har mulighet til å få poeng. Men det var meget tørt, og handlingene føltes meningsløse til tider. Vi spilte gjennom 2 runder, men ble ikke imponert. Kort spilletid og lett å lære, det er et pluss.

Alien Frontiers. Med utvidelse og ekstra flotte komponenter. Dette er et spill som minner om Kingsburg, men har en helt annen mekanisme. I tillegg til å samle ressurser, så er det mulig å gjøre handlinger. Handlingene bestemmes av hvilket terningkast du får, men du har mange valg å gjøre. Senere får du flere terninger og flere handlinger, slik at selve kastet ikke nødvendigvis er forferdelig om det ikke gikk etter planen. Det er stor grad av interaksjon, og skikkelig «hit the leader»-element. Jeg holdt ledelsen lenge i spillet, og alle brukte mye tid og ressurser på å sabotere meg. Men med spillere som sluttet å sabotere for egen vinning, så fikk jeg litt pusterom og tok en storartet seier. Liker spillet godt, men det er ikke for den som misliker å bli backstabbet osv. Et av mine yndlingsspill.

Alien Frontiers

Planeten vi skal kolonisere
7 Wonders

7 Wonders, m/Leaders. Leaders gir et ekstra element av strategi. Kortene du velger helt i begynnelsen er med på å forme hvilke valg du tar underveis, siden det fint kan gi ekstrapoeng på slutten. Men som Hollender nevnte etterpå, er at spillet tar litt for lang tid for hva det er. Den ekstra fasen i begynnelsen tar spesielt lang tid om det er noen som ikke kjenner til symbolikken i Leaders. Og når ingen kjenner dem, så blir det ekstra ille. Sikkert gøy om alle har spilt det noen ganger fra før, siden det er over 20 Leaders å lære seg. Men det som tok tid er valg av kortene underveis. Det må nå veies opp mot de Leaders man har valgt, derfor litt ekstra tenketid. Men jeg spiller gjerne med leaders igjen, med en gruppe som vet hva symbolene betyr. De er ikke veldig selvforklarende.

Bluff. Måtte selvsagt ha en runde med Bluff. Det var Hollender av alle personer som foreslo dette spillet, et spill han slettes ikke setter pris på. Men det ble en fin runde som vanlig, og Hollender er vanskelig å lese i slikt spill. Men det er ikke så farlig når «terningmesteren» ryker ut tidlig. Chris tok en råsjanse første runde og mistet 4 terninger på sin første bløff.
Eclipse
Eclipse

Eclipse. Hovedspillet for helgen. Det ble en flott spillekveld på lørdag, og vi spilte med 5 spillere. Vi måtte pause spillet etter 4 timer, siden en av oss skulle i bursdagsselskap. Men da begynte jeg virkelig å bekymre meg. Vi hadde akkurat kommet halvveis av de 9 rundene som vi skal gjennom, og det var allerede gått 4 timer. Vi burde vært på runde 8 eller 9 nå. På søndagen etter brukte vi 3-4 nye timer på spillet, og jeg hadde det ikke gøy i det hele tatt med favorittspillet mitt. Her ble det utklassing av Peter med tenketiden her, og jeg måtte til slutt bare trekke meg, og lot dem spille videre den siste tiden. Jeg er ikke typen som bare forlater bordet midt i et spill, men jeg måtte gjøre et hardt unntak her. Dette spillet skal ikke ta så lang tid!! Fikk opplevelsen ødelagt for meg dessverre. Minner sterkt om tiden med to tanketenkere på Rolling Freigt, der Sveinmain og jeg rakk å spille to andre spill samtidig med de andre på det andre bordet.

Apropos Rolling Freight. Det ble ikke spilt av meg, men ble plukket opp av 4 stk som ikke hadde spilt det før. De leste reglene fra heftet og spilte det ferdig på under 3 timer inkl. regellesing. Slik det skal være!
Village

Village. Fremdeles et godt spill. Jeg satset veldig sterkt på markedet, og vant med en personlig rekord på 48 poeng. Ser ut til at det er i dette hjørnet poengene pleier å ligge i dette spillet.  Så kudos til Skillz som fikk over 50 poeng på sitt bord. Det var stor variasjon i hvor folk fokuserte folkene sine. Han som reiste mye havnet bakerst, og var lett å sabotere. Men han mistet ingen handlinger på det, da det alltid er mye annet å gjøre. Jeg fikk 5 stykk i krøniken og ingen i graven, og følte jeg fikk nyttegjort de fleste rundene.

High Society. Kims utgave med harde pappbrikker det skal auksjoneres om. Med med 3 spillere hvor ingen tok dette som et særlig alvorlig, ble dette spillet fullstendig flatt og tamt. Det hele var over på 5 minutt og heldigvis for det. Spilte igjen på ferjen senere med Sveinmain og Peter, og det ble mange hakk bedre.
Plutselig var det søndag! Helga har gått altfor fort. På siste dag var det premieutdeling. Jeg ble ikke trukket i fjor eller i MidWinter, så jeg tenkte at «third time’s a charm». Men det gikk og det gikk. Heldigvis var jeg heldig, og det ble meg før det ble helt tomt på gavebordet. Jeg valgte meg Bezzerwizzer fra premiebordet, da de andre to spørrespillene ikke virket spesielt interessante for meg Tichu-pakkene fristet litt, men det har vi allerede i klubben. Etterpå fikk alle som likevel ikke eide Tichu lov til å hente en kopi fra gavebordet, med takk til Vennerød Forlag.
Men kort oppsummert var dette en flott helg. Folk som spiller brettspill er av alle kategorier, fra ekte nerder til bilmekaniker og butikkmedarbeidere. Det er ingen spesiell nerdegruppe som finnes her, men det var et sterkere antall menn enn kvinner, selv om denne andelen også begynner å hjelpe på. Jeg har hatt en flott langhelg med spilling, og ser frem til neste år 🙂

10 tips for å fotografere flotte landskap

“Landscape photography is the supreme test of the photographer – and often the supreme disappointment.”

– Ansel Adams.

Ansel Adams forstod at fotografer trenger å finne en stemme gjennom landskapet. Det er ikke lett å ta bilder av et landskap du finner fantastisk, for så å ta et bilde som representerte den opplevelsen du hadde da du tok det. Det er heldigvis en måte å ta landskapet til seg og lære seg om dem, og ikke minst lyset som gir vakre konturer i terrenget.

1. Ha noe du vil si med landskapet

Landet tar tid å lese og forstå. Du må stå stille og observere hvordan lyset endrer konturer og former. Når solen beveger seg, setter den sitt lys på skoger og lysstrålene strømmer inn på dramatisk forskjellige måter.

Det kan ta tid å se hva slags lys som gir landskapet sin egen stemme. Lyset skaper humør og følelser i landskapet. Terrenger er et eneste stort kanvas hvorpå lyset maler et kompleks og delikat bilde.

For forfatteren, så handler fotografi om å fange måten lyset transformerer landet. Hans mening om hva man bør ta bilde av og komponere et bilde er diktert av følgende spørsmål: «Sier dette noe om lyset og landskapet?» Dette enkle spørsmålet ledet ham til å forkaste mange bildet, dog vakre, ikke presenterte noen mulighet for å utforske hans utvalgte tema.

Les de 9 andre tipsene her: http://digital-photography-school.com/10-tips-for-landscape-photographers

iOS «Åpne i Chrome» bookmarklet

iOS “Open in Chrome” Bookmarklet
Today Google released Chrome for iOS (for free).

Joda, Chromes nettleser er meget å foretrekke enn den innebygde safari, rett og slett pga lett oversikt og navigering mellom åpne tabs og integrering av Google-konto med tilhørende synkronisering av bokmerker og innstillinger.

Siden det dessverre ikke er mulig å sette en ny standard nettleser i iOS, finnes det en måte å komme rundt problemet på. Bare kopier og lim inn javascript-koden nedenfor til Safari. Så når du enn er i Safari og ønsker å åpne sden i Chrome, er det bare å trykke på denne bookmarkleten. Og du befinner deg i Chrome med den samme nettsiden.

javascript:location.href="googlechrome"+location.href.substring(4);

20120630-133845.jpg

Instruksjoner:

  1. Kopier koden ovenfor
  2. Bokmere en side, f.eks denne
  3. Åpne bokmerkene i Safari, velg ‘rediger’ og endre bokmerket
  4. Gi nytt navn, f.eks «Åpne i Chrome» eller noe
  5. Slett URLen som står og lim inn koden der i stedet for

Dette er en kopi av et innlegg fra Jon Abrams blogg.