Merkelige greier

Merkelig greie dette her, men ifgøle en udnerrøksles ved cmarbigde
uinevrisett sipller det ignen rlloe i hvliken røfgekkele boktsvanee
er. Det estnee som er vkitig er at fstøre og stise boksatv er på
rktiig setd, retsen kan vræe hltuer til bluter og du kan ftotsart
Lsee uetn prblomeer. Dtete er frodi den mnesnekliege hrjene ikke
lseer hevr boksatv for seg slev,men odret i sin hleeht.
Mrekleig ikke snat ?

Jepp, jeg vet den er gammel, men jeg fant den først igjen da ei venninne ved navn Sandra nevnte den i fordifarten, så da måtte jeg ha den så jeg kunne finne frem til den igjen 🙂

Mimrer om WoW

Når jeg nå har begynt å gi WoW en ny sjanse, så strømmer jo minnene på. Hvorfor likte jeg spillet til å begynne med, og hvorfor er det gøy å holde på med?

Svaret er ganske enkelt: fellesskap. Å snakke med folk som har like interesser og kunne dele gleden ved å slå en av utfordringene som spillet gir oss. Det gjør spillet morsomt.

Det viktige var å kunne prate med de andre, så mikrofon er et must. Og etter hvert så lagde jeg noen videoer ut fra spillopptak.

Den første videoen er fra trollmannengnomen min, idet vi skulle beseire en ond skjelettherre.

Så var det Takras – selve hovedkarakteren min. Det var med ham de beste opplevelsene var med. I laugene Kebab Vendors, Nice Guyz og pvc gjorde jeg stadige forbedringer og bidro masse til fellesskapet. Vidoen viser pvc’s aller første forsøk i hulen ved navn Blackwing Lair.

pvc var et laug med en spesiell type humor. En humor som passet meg veldig godt. Her er min lille guide til hvordan man kan drepe Broodlord, en av bossene i Blackwing Lair.

Når det var gjort, gjaldt det å få tak i nye medlemmer til lauget. Og da lager man selvsagt promoteringsvideoer. Siden Youtube ikke liker at man låner ting fra kommersielle serier, så fikk jeg ikke lov å ha videoen min der. Så… last ned.

[flv:media/movies/peanutbutterjellytime.mov 480 380]

Lurer på om jeg får den følelsen tilbake. Den gode, unike følelsen som gjør at jeg vil lage flere slike montasjer for lauget mitt igjen. Det var jo moro.

Tiden vil vise. Nå har jeg spilt i litt over en uke, og tiden strekker ikke til som den gjorde før. Men Ventrilo er installert og et veldig bra headset er anskaffet. Det er en god start 🙂

Småting som gjør dagen litt bedre

På vei til bussen etter jobb forleden dag så møtte jeg en gjeng voksne afrikanere rundt et hjørne. Akkurat da begynte den første strofa i låta Amistad: dry your tears africa å spille. Vanskelig å ikke lol-e da. Perfekt timing.

Ulempe/fordel ved å la iTunes bestemme låtene.

Og dette minner virkelig om hvordan jeg – og sikkert halve verden – tenker:
And I even got out my adorable new netbook!

Kiwi-bob-bob

Det står en 50-ish mann foran meg i kassekøen. Han skal ta ut for 1000 kr til sammen. Kortet virker ikke med chip. «Prøv igjen» sier hun. Han ser ut som et spørsmålstegn, men prøver igjen. «Nei», sukker han oppgitt. Så prøver han 2 ganger til og det står at han må bytte til strekleser. Han står og ser dumt på maskina, kortet i hånd. Kassadama prøver å hjelpe til, men han trekker seg unna, med en klar bevegelse som sier hold deg unna kortet mitt! «Nei, jeg vil ikke strek» sier han. «Neivel?» … pause … Så kansellerer hun kjøpet og gjør alt på nytt. «Prøv nå». «Nei, virker fortsatt ikke». Så drar han frem lommeboka og plasserer kortet i den. «264 kr» sier hun. Han trekker frem 250 i lapper og gir dette, og legger lommeboka på plass. Så graver han i lommene og finner noen mynter. «Nei, jeg trenger de igjen» og får pengene tilbake. Opp igjen med lommeboka. Der finner han en ekstra 50-lapp. Da har han 300 kr. Endelig min tur.

Hvorfor blogger jeg om dette? Når klokka er så tidlig og alt man vil er å få i seg noe mat og komme på jobb, er ikke dette et scenario man vil overvære og jeg må få ut litt frustrasjon. Men kudos til kassedama som holdt humøret og holdninga på topp! Det er nok ingen lett jobb.

Rock Band musikkvideo

For noen måneder siden fikk jeg besøk på bloggen av en fyr som ikke kan norsk. Han brukte like gjerne en oversettelsesmotor for å lese innholdet mitt og komme med kommentarer.

Det begynte med at jeg la inn en musikkvideo om Rock Band fra Gametrailers.com. Han hadde nemlig vunnet en konkurranse der, hvor premien var å spille inn – ja – en musikkvideo om Rock Band.

Litt misfornøyd med utfallet av videoen har han nå laget sin egen versjon av en musikkvideo. Og siden han er en fast leser som gjør det lille ekstra for å lese bloggen min, tenkte jeg han fortjente litt promotering, spesielt når videoen er såpass god som den er 🙂

Sjekk ut hans andre videoer på Vimeo.

Vakker presentasjon av livet

Dette var en såpass fin video at jeg måtte lage en post om den. Med 60.000 bilder ble denne historien til. Kudos til pågangsmotet deres!

In other news! Nå kan du lett få Zelda-temaet til iPhone via MyMyi i Cydia. Det kom ut i dag, bare jeg som har vært treig med å sende inn.

Kvalitetstid

Denne uken har vært maksimalt stressende. Utleieren av leiligheten min fikk tak i en ny som kan ta over leiligheten før oppsigelsestiden min er over. Jeg hadde til 23. juni. Trodde jeg.

Helt tilfeldigvis på tirsdag fikk jeg vite at jeg hadde til lørdag, altså i morgen. Og jeg til Stavanger i dag for å skrive under på gjeldsbrev for det nye huset i morgen.

To dager på å flytte, én på nedvask. Det er som man alltid sier: man aner ikke hvor mye dill man har før man flytter. Men dette handler jo om flytting og ikke kvalitetstid?

Men pappa hjalp meg å pakke ned og flytte. Vi brukte flere timer sammen på de to flyttedagene. Selv om arbeided i seg selv er bunn kjedelig, så hadde vi det greit. Alt er bedre når man deler på det.

Dype temaer snakket vi ikke om, men pratet ut litt, det gjorde vi. Litt tips og råd underveis fra ham til meg – og faktisk motsatt på noe. Sent på kvelden var ikke stemningen til å klage på, spesielt da vi fant ut at vi begge likte sangene som gikk på radio den kvelden.

I går var det nedvask. Jobb først, selvsagt. Jeg kunne leid inn vaskehjelp, men hadde akkurat brukt 1400 på tannlege tidligere på dagen. Heldigvis kunne min gode venn Aril hjelpe til. Han jobbet sent i dag og klarte ikke komme seg bort før kl 20, da hadde jeg allerede holdt på 4 timer.

Kempesliten og kjempelettet. At han orket å komme bort selv om det var så sent. Og hjelpe til med noe så kjipt og tidtrøyte som nedvask. Kaffe, kjeks og sjokolade. Snakke ut om diverse temaer og finne ut diverse detaljer om hverandre og våre forhold.

Det var faktisk hyggelig nedvask, selv om det faktiske arbeided var av den kjipe sorten. Takk for hjelpa, både til pappa og Aril. Jeg hadde aldri klart dette uten noen av dere!

Og litt kvalitetstid av den ypperste sort fra forrige lørdag: Piknik på gresset med madammen. Deilige reker og krabbeklør. Sola skinner og folk i godt humør. Vær misunnelig 🙂

To hundre ansikt!

5. november 2008 begynte jeg på en ny slags meme-greie. Det går ut på, at hver dag fremover, så tar jeg et bilde av meg selv.

Når man ser gjennom alle bildene hurtig, kan man se endringer dag for dag, og ta et helt år i løp av sekunder, og da finner jeg det straks interessant.

Daily Mugshot
* krever flash

The Daily Mug shot began when I came across a dude who took a picture of himself every day and turned it into a video. He had taken pictures of himself every day for years, and the video was amazing. I thought: I want to do that too! Then I began thinking about what sort of system would make the entire process as easy as possible, and furthermore, what would be the most fun and easy way to show these videos to friends on the net.

– Keith (dailymugshot.com)

I dag har jeg gjennomført 200 slike bilder. Jeg har tydeligvis hoppet over noen dager fordi jeg har glemt det. Nå har jeg klart å holde det gående slik at jeg har tatt bilde 93% av dagene, fra forride 92%. Jeg har blitt flinkere. Men vanskeligere blir det å øke den prosentandelen.

Jeg, Wolverine?

Wolverine premie konkurranse

I dag sendte madammen en melding til meg om at jeg hadde fått en pakke. Da tenkte jeg å hente den på veien. Men den hadde visst fått plass oppi postkassa. Rart, tenkte jeg. Jeg visste jo hva som hadde kommet.

For en ukes tid siden fikk jeg nemlig gladmeldingen om at jeg hadde vunnet Wolverine-konkurransen, hvor jeg skrev et innlegg for å delta.

Bildet over viser premien. En kul cap, kjempedigg samling av filmene og ekstra mye bonusmateriell, en fet skjorte med og til slutt 5 Wolverine kinobilletter som kan brukes over hele landet så lenge filmen går på kino.

Wolverine forespeilt premie

Jeg savnet litt action-figuren. Hadde hatt lyst å stilt den opp ved siden av Master Chief og Link. Men slik ble det visst ikke.

Uansett så vant jeg konkurransen! 😀 Det føles godt. Håper jeg kan erverve flere artige ting ved mine fortsatte filmomtaler. Tiden vil vise.

Et par øyeblikk fra annet perspektiv

Scrapping. Inntil et par år siden hadde jeg aldri hørt om det. Så tenkte jeg: høres stress ut. Jeg hadde forsåvidt rett. Men resultatet blir – med mangel på bedre ord – kult!

Renate er ivrig scrapper. Melder seg i konkurranser. Og ikke uten grunn. Jeg blir stadig imponert over arbeidet.

En dag ville hun bruke mine bilder som utgangspunkt. Det ble jeg glad for å høre. Spent på resultatet. Fornøyd! Men hun gir seg ikke der. Nylig kom hun med en nytt layout.

Scrapping - Din indre strid

“Du har en indre strid med deg selv, at det er veldig skummelt å snakke med fremmede. Men nå har du bestemt deg for å gjøre noe med det, og gjort det til årets utfordring”

Jeg blir stadig imponert. Ikke helt meg, men flott uansett. Inspirasjonen var rett på treet. Utfordringen har falt bort – det maktet jeg ikke.

I kjølevannet av gjenforeningen min har hun laget en ny layout.

 

Jeg blir glad når andre bruker mine bilder videre. Da skjønner jeg at andre setter pris på dem. Og stå på, Renate! Dette er noe du helt tydelig kan!