Merkelige greier

Merkelig greie dette her, men ifgøle en udnerrøksles ved cmarbigde
uinevrisett sipller det ignen rlloe i hvliken røfgekkele boktsvanee
er. Det estnee som er vkitig er at fstøre og stise boksatv er på
rktiig setd, retsen kan vræe hltuer til bluter og du kan ftotsart
Lsee uetn prblomeer. Dtete er frodi den mnesnekliege hrjene ikke
lseer hevr boksatv for seg slev,men odret i sin hleeht.
Mrekleig ikke snat ?

Jepp, jeg vet den er gammel, men jeg fant den først igjen da ei venninne ved navn Sandra nevnte den i fordifarten, så da måtte jeg ha den så jeg kunne finne frem til den igjen 🙂

Det heter ikke mandarin!

klementin

Har du kjøpt mandariner i butikken i det siste? Nei, det har du ikke! Du tror det kanskje, men dessverre, det var nok ikke det du kom hjem med.

Mandarinen har nemlig ikke eksistert i det norske markedet siden 60-tallet.

Litt fra opplysningskontoret for frukt:

I 1902 klarte presten Pierre Clément fra Algerie å krysse mandarinen med en annen sitrusfrukt, nemlig pomerans. Dermed så klementinen dagens lys. Om grunnen var at Clément var lei steinene i mandarinene, vites ikke, men denne herlige sitrusfrukten – som ankom Norge først i 1963 – har iallefall blitt veldig populær her til lands.

Hvis du finner stein i klementinen din, så er det stor sannsynlighet for at treet har vokst opp i nærheten av et sitrontre.

Vi importerer klementiner fra Spania og Marokko fra november til mars. Rundt 20.000 tonn finner veien til Norge, og det aller meste av dette rundt juletider.

Så da vet du det! Mandarinens navn holder seg ferskt fremdeles siden det er navnet som har fulgt våre tidligere generasjoner. Klementinen har mye mindre steiner enn mandarin. Og jeg må si, jeg har hørt mange klager om for mange steiner i klementinen, så om mandarinen har enda mer, er det slettes ikke rart at den forsvant fra det norske markedet 🙂

Det er uansett noe av det deiligste å finne av frukt på denne tida. Jeg lurer på om Tropicanas Mandarin Morning faktisk inneholder mandarin. Det går jo an å få tak i frukten – men da gjerne hermetisert.

Gratis kultur

På Sølvberget i Stavanger (kulturhovedstaden) så kan du i disse dager få en gratis bok. En roman av Alexander Kielland, en av de store forfatterne som vi nordmenn skal være stolt av – har jeg blitt fortalt på skolen.

Jeg tok en kopi av boka og begynte å lese på den i går på vei hjem fra jobb. Har du sett nok på TV så har du helt sikkert fått med deg sitat fra Shakespear. De tunge, eldgamle ordene. Setninger herfra til evigheten. Blanding mellom tanker, handlinger og fortid i en og samme utånding. Slik er også Kiellands bok.

Hovedpersonen tenker tilbake, så frem, så litt om seg selv. Og han gjør det i et hav av ord. Gamle ord. Jeg husker sporenstraks hvorfor jeg mislikte norsktimene i skolen. Ja, dette er vår kulturarv. Men må vi nødvendigvis miste all motivasjon ved å lese urgamle skrivemåter og tungt fortalte fortellinger?

Ikke rart den var gratis. Men. Den har blitt trykt opp på nytt nettopp for det formålet. De hadde ikke bare masse bøker liggende. Dette var deres intensjon.

Jeg har ikke noe til overs for denne. Hvilket er litt synd. Kanskje de kunne modernisert den litt?

Lesing som en hest

For ikke veldig lenge siden begynte jeg å lese igjen, den gang Snømannen av Jo Nesbø. Jeg kom gjennom uten altfor store problemer, og fant ut at jeg likte det. Innlevelsen. Spenningen. Språket.

På kino begynte Menn som hater kvinner, men jeg tenkte jeg skulle lese boka i stedet. 150 sider senere ga jeg opp. Ingen fremgang. Og når det først var noe, ble det for mye informasjon. Filmen kom på DVD, og jeg kjøpte den. Jeg er i ettertid glad jeg ikke leste videre, med tanke på hvor mye som skjedde i filmen etter dit jeg var kommet i boka. Progresjonen var bare altfor treg.

Så en måneds pause fra lesingen. Gjerne to. Flytting tar tid. Så kjøpte jeg Hodejegerne av Jo Nesbø. Og jeg ble helt oppslukt. Bare i overkant av 200 sider, men han får en så fantastisk god fortelling i det at jeg nærmest glemmer å følge med rundt meg.

Pulsen blir høyere. Jeg holder pusten. Glemmer å blunke. Kjenner en liten kald svette ligge på lur. Dette er fantastisk. Jeg er halvveis og gleder meg til båtturen hjem, da får jeg lest et – ja kanskje to! – kapitler til.

Rævpulere i trafikken

Min ordbruk pleier ikke å være av et slikt kaliber. Jeg tror mange av oss kan gjenkjenne et stigende sinne når man er i trafikken. God tid eller ei, andre trafikanter kan gjøre en dag kjipere.

Jeg vil ikke påstå at jeg er en engel i trafikken, men jeg er ei en drittsekk heller. Om man liker å gå bakveien så skal jeg ikke kritisere smak, men jeg bruker ordet i dets negative forstant i denne sammenheng.

Å kikke i speilet og se hvitøyet på personen i bilen bak, da er det for nærme. Jeg kjører i 80 km/t og ikke rekker å telle til ett sekund før bilen bak deg har passert målemerket; da er det for nærme.

Men hva om jeg må bråbremse? Bilen bak rekker ikke reagere, og kommer til å penetrere bilen min bakfra og påføre store skader. Kjedekollisjoner skjer nettopp fordi man ikke har god nok avstand til bilen foran seg.

[flv:/media/movies/fartsgrense.flv /media/movies/fartsgrense.jpg 500 265]

REGNR AA12345 til 2282

Vegvesenet har den muligheten. Send registreringsnummeret til 2282, og eieren samt litt andre opplysninger kommer frem. Og muligheten er stor for at eieren sitter i bilen.

Mercedes-Benz: Ola Nordmann, Veigata Oslo. Sist EU-godkj. 02.01.2010.

Da har jeg navn og adresse, så er det 1881 neste. Er man heldig, har man et treff med telefonnummer. Våger man da å ringe/sende melding til nummeret? Jeg har veldig lyst.

Hvis jeg må bråbremse, har jeg lite lyst å dø med årsak av rævpuling. Vennligst hold avstand, hilsen bilen foran deg.

Er det for frekt? Enda verre er det om lastebil kjører like nærme. Selv om de reagerer på 0.0 sekund, tar det et helt sekund fra de trykker ned bremsen til bremsen trår i effekt. På den tiden har bilen min kommet til full stans, og blir rævkjørt av en 10-tonns maskin i 80 km/t. Knust til potetmos.

Noen risikofylte sjanser gjøres i trafikken hele tiden. Men enkelte sjanser er rett og slett livsfarlige. Hvis en elg hopper frem i veikanten, skal jeg velge å mose elgen og risikere å få den gjennom vinduet og drepe meg på den måten, eller skal jeg bremse og få en bil inn bak og risikere at passasjerene bak meg evt. også meg selv å bli drept på den måten?

Jeg kan velge å bremse ned ytterligere eller øke fart. Eller nå, sende melding. Men da trenger jeg hjelp av en medpassasjer. Jeg har så lyst.

* video fra Vegvesenets sikkerhetskampanje.

Hold avstand! 1001 – 1002 – 1003.

Dag-bla-dets RS-S

Er det én ting som ergrer meg, så er det særskriving, også kjent som orddeling. Hvorfor? Fordi setninger med feil orddeling forandrer mening, og ødelegger leseflyten min.

Dagbladet.no har – som alle andre – en nyhetstilfører (RSS). Her kommer nyhetene fortløpende etter hvert som forrfatterne av artiklene trykker på publisér-knappen. Og da får man gjerne overskrifter som dette:

En kjapp skriveleif kan kan godta av og til. Denne var ikke altfor grov heldigvis.
En kjapp skriveleif kan kan godta av og til. Denne var ikke altfor grov heldigvis.
Går det an å dele Afghanistan slik? Nor-ge?
Går det an å dele Afghanistan slik? Nor-ge?

For all del, jeg skjønner at overskriften skal se bra ut på forsiden, og at orddeling må forekomme. De bruker faktisk bindestrek, hvilket er korrekt når et ikke-delbart-med-mellomrom-ord skal brytes på linjeskift. Men de bruker den ukritisk.

Her var det tydeligvis bare plass til ett ord pr. linje.
Her var det tydeligvis bare plass til ett ord pr. linje.
Eksplo er da et anerkjent norsk ord, sammen med ordet sjon.
"Eksplo" er da et anerkjent norsk ord, sammen med ordet "sjon".

Det som irriterer ytterligere, er at de korrigerer overskriften senere til ikke å inneholde unødvendige bindestreker, og dette blir publisert som en ny artikkel i RSS-strømmen deres. Dobbelt opp, altså. Av og til endrer de overskriftens tekst fullstendig, og den er ikke å kjenne igjen fra tidligere overskrifter.

Raffinerte posisjoner

I dag fremstilles vi som noe mer enn det vi er.
I dag fremstilles vi som noe mer enn det vi er. (CC av Michael Brenton)

En dag ble jeg ringt opp av en telefonselger som sa at han jobbet som kommunikatør. Det var i hvert fall det han kalte seg selv. Selv kalte jeg ham helt andre ting.

Jon Niklas Rønning, Aftenposten

Vi er virkelig selvhøytidelige. Vi er universets navle. Uten oss blir det ingen soloppgang i morgen. Vi er årsaken til selve livet på jorden. Menneske? Så kjedelig tittel. La oss finne på noe annet!

I dag er det vanskelig å kalle en spade for – ja – en spade. Universalt graveverktøy? Jordoppløfter? Men hva med personen som skal benytte seg av dette verktøyet? Han kan umulig bare kalles for graver eller spademann. Hva med universaloperatør?

Jeg husker en tid i barndommen da vi hadde noe som het for vaktmester på skolen vår. Han var personen som gikk rundt og byttet lyspærer, holdt skolegården ryddig og reparerte stort sett det meste som gikk i stykker. I dag har ikke den skolen en slik person lenger. I dag har de en som er teknisk driftsansvarlig. Han bytter lyspærer, holder skolegården ryddig og reparerer stort sett det meste som går i stykker.

Min stilling er så glamorifisert som programmerer. Hva skjedde med tittel som systemarkitekt, eller problemløser eller andre oppløftende titler? Kanskje jeg er i feil jobb. Teknisk ansatt? Det kan jo fort misforstår, når en teknisk leder er ekvivalent med vaktmester, hva nå enn det var igjen.

Hva heter menneskeheten i fremtiden, mon tro.
Hva heter menneskeheten i fremtiden, mon tro. (CC av Ethan Lofton)

Denne problemløserarkitekten begynte å få nok da seksjonsleder – hvis navn er ganske beskrivende – ble gjort om til coach i en tidligere arbeidsplass. Coach?! Dette er da ikke noe basketballag!

Hilsen en frustrert galakseevolusjonerende biped.

Siste liten-oversettelser

Jeg hørte på et radioprogram for noen år tilbake, hvor det ble gitt gode eksempler på dårlige oversettelser i tekstingen til filmer og serier.

Det var omtrent etter Star Wars: Episode II ( eller var det III?) kom på kino, hvor nordmenn kunne glede seg over frasen Først da vil du bli usynlig i stedet for Først da vil du bli uovervinnelig. Slike feil burde ikke oppstå. Klart, invincible og invisible ligner jo på hverandre, men sammenhengen er ignorert.

Før Danmarksturen på lørdag satt Mette og jeg og så filmen Den som frykter ulven. For å unngå å vekke naborommet, ble volumet senket. Den norske teksten var mangelfull, og ble kun brukt for å tekste når dansken snakket – det var ikke nok. Da ble det engelsk tekst. Norsk til engelsk er det ikke ofte jeg bruker.

Erkki er en av personene i filmen, og han har rømt fra psykiatrisk avdeling. Han blir omtalt som gærningen blant folk og politi. Gærning er gjerne ofte oversatt til nut-case på engelsk, men ikke på denne måten. Og nei; det var ikke det som ble sagt på norsk.

Nut-case hadde vært så mye bedre.
Nut-case hadde vært så mye bedre.

Og når man først er i gang med å oversette til engelsk, og har oversatt mange andre serier, da er det klart at man blander litt terminologi.

We’ll have to wait for the CSI before we can proceed.

Grunnet møkkete windows media player som ikke kunne spole i filmen, fant jeg ikke igjen scenen. Men; det nærmeste jeg fant korrekt oversettelse for kriminalteknikerne var Forensic science.

Oversettelser er ikke bare-bare, men mennesker er ikke alene om å gjøre feil, og da har jeg et annet eksempel fra det samme radioprogrammet.

Noen serier og filmer går gjerne via oversettelse i Sverige, og så datamagisk oversatt til norsk etterpå. I ett tilfelle var det helbom. Det var en actionscene hvor helten kom i grevens tid. På engelsk er selvsagt dette Good timing.  På svensk er dette oversatt til Bra tajmat, hvilket på norsk naturligvis er Bra thai-mat.

Retksrivin e’kke så fali

Sar kast isk inn legg
Sar kast isk inn legg

Slurv ikke med språket! Evnen til å uttrykke seg i ord er av aller største betydning. Nest etter å kysse finnes det ikke noe mer spennende form for kontakt.

Ernest Hemmingway

Det er ingen tvil om det; vårt skriftspråk holder på å dø ut. Vi kjenner jo alle kampen mot/for bokmål/nynorsk fra skoledagene, og hva som var best, men vi overså kanskje det viktigste: skriftspråket i seg selv.

Daglig leser jeg nyheter på nettet, og flere ganger til dagen finner jeg feil i språket. Det finnes mange dedikerte mennesker der ute hvis eneste oppgave går ut på å påpeke disse feilene, enten det er enkle tastefeil eller grammatikkfeil. En blogg jeg følger med på er Ordlysten, som tar opp enkelte artikler fra media og analyserer dem – heldigvis saklig.

Eksempel på diskuterbart bruk av språk: Lå drept i dagevis før han ble funnet, fra en VG-artikkel. Å drepe sikter til en handling, og idet personen er død, er handlingen over. Denne personne ble tydeligvis drept i flere dager. Hvordan det gikk til kan man bare fantasere om. @ingeborgv fra Ordlysten er enig med meg at det burde stått Lå død i stedet.

Før du nevner Myphrys lov, vil jeg ikke påstå at jeg skriver 100% korrekt, men jeg streber i det minste etter å lære av mine feil, og forsøker å skrive så riktig som mulig. Skriftspråket interesserer meg, selv om jeg ikke har ringeste anelse om grammatikkregler.

Jeg merker meg feil som særskriving (orddeling),  for/får-feil,  kommafeil,  og selvsagt og/å-feil. Styggest er kanskje kommafeil. Jeg får komme med et klassisk eksempel på dette:

  • Vent ikke skyt nå.
  • Vent, ikke skyt nå.
  • Vent ikke, skyt nå.

I den øverste setningen må man bare gjette seg til hva som var intensjonen til forfatter. Den andre sier at vedkommende må vente med å skyte, mens den tredje sier at vedkommende må skyte med en gang.  I utgangspunktet er setningene like, men et lite komma endrer meningen totalt.

Jeg lurer på om jeg skal anskaffe meg boken som Martin Bekkelund nevner i bloggen sin. Ut fra det han sier så kan jeg nok anbefale den til de som ønsker å skrive riktig.

Dessverre har jeg ingen konklusjon, for jeg ser at språket forsvinner. Kanskje jeg må begynne å skrive sms-språk eller dialekt selv? Det hender rett og slett jeg sliter med å lese budskapet når det forekommer feil i listen jeg nevner over. Men prøv å les det som står i bildet over. Klarer du det uten problemer? Jeg har mine tvil.