10 på Topp 2015: Lifjell (282 moh.)

Rundtur rundt Lifjell
Rundtur rundt Lifjell
Obligatorisk footsie
Obligatorisk footsie
DNT har vært flinke å preparere deler av turen.
DNT har vært flinke å preparere deler av turen.

Lifjell – et av våres favoritturer å gå i Sandnes. Det er en utsikt man ikke får mange andre plasser. Dalsnuten grenser sterkt til den plassen, men Lifjell gir også utsikt over litt mer siden det ligger mer på enden mot sjøen enn Dalsnuten gjør. Vi har gått denne turen flere ganger opp og ned, men det vi ikke har gjort er å gå rundturen.

Rundturen er en del lengre enn bare rett opp og ned, noe som ofte er tilfelle med å gå rundt noe. Vi begynner fra bunnen av Dale og går langs sjøen store deler av turen. Denne turen var svært krevende og innebar mange bratte og glatte bergområder samt litt klatring hvor vi må bruke hele kroppen. Etter mye bortover ender turen med mye stigning på en gang før vi plutselig befinner oss på toppen av fjellet.

På toppen fikk vi besøk av en liten mus mens vi spiste. Den var meget nysgjerrig på oss, i alle fall maten vi hadde med. Siden jeg hadde GoPro falt det naturlig å få litt nærbilde av denne skapningen på video.

Turen ned gir to alternativer, hvor ett av dem er ned en brattere steinrøys og den andre er litt lengre og går via Dalevatnet. Vi tok Dalevatnet denne turen og fikk med oss hva som så ut som en øvelse til AMK. De fløy ned over Dalevatnet og kastet ut en livbøye til ingen, deretter landet de på et jorde i nærheten og skrudde av motoren etter hvert.

På selve vandringen brukte vi 3t og 15minutt, godt i underkant av det som var angitt for turen. Selve rundturen blir det nok en stund til vi tar igjen, men den andre veien er absolutt verd et forsøk.

Last ned GPX-fil til bruk på GPS.

10 på Topp 2015: Dalsnuten på Gramstad (323 moh.)

DalsnutenNytt år bringer nye turer. Jeg ble dessverre ikke ferdig med blogginnleggene for turene vi gjennomførte i 2014, men skal gå inn for å få en komplett liste i år 🙂

Starten på turene ble noe ganske legendarisk for oss, siden det skjedde en spesiell begivenhet på toppen. 2. Mai 2015 skulle vi på vår første tur i «10 på tur»-serien fra Den Norske Turistforening i Stavanger. Anne-Marije skulle jobbe denne lørdagen, men var klar for å være med på tur på ettermiddagen. Heldigvis er det lenge lyst, derfor kunne vi benytte den flotte dagen til en god tur.

Vi valgte å starte enkelt og tok derfor turen til Dalsnuten på Gramstad. Du biler ganske greit bort dit og parkerer på en stor parkeringsplass. Regn med mye trafikk i helgene, da dette er et meget populært turområde, så det kan lønne seg å være tidlig ute.

Sønnen min (5) og jeg lagde pannekakerøre sammen og helte den over på en stor flaske, klare for turen. Alt var klargjort, men også en liten hemmelighet jeg hadde tilegnet Anne-Marije.

Vi koste oss på veien opp og Kristian hadde en GoPro på hodet sitt og sang en ganske improvisert tursang på veien. 28 minutt senere var sangen ferdig og GoProen var ganske tom for strøm. Jeg var litt småbekymret for at strømmen skulle ta slutt, men det gikk fint for planen min.

Turen til Dalsnuten er enkel og veldig familievennlig, med litt klatring over gjerder. Utsikten er formidabel og det er ikke rart at dette er et populært turområde.

Vel oppe startet vi steking av pannekaker. De var skikkelig gode. Etter maten tok jeg med meg Kristian for å «filme litt» og sånn som jeg pleier å gjøre på toppen av fjellet. Anne-Marije ble igjen og solte seg, men fikk ikke fred lenge.

Mens vi var borte fortalte jeg Kristian planen min og han ble kjempeglad og løp alt han kunne tilbake til Anne-Marije for å stille det store spørsmålet. Sjekk videoen, så ser du hva planen var.

Turen var en stor suksess og et minne for livet. Dalsnuten kommer for alltid til å ha en spesiell plass for oss, men vi kan fint anbefale turen bare for turen i seg selv. Det tar mindre enn en time å gå opp og ned, men gjerne regn med litt mer tid om dere har med små barn. Vi brukte to timer sist med minstegutt.

Bjørndalsnuten, første 10 på topp i Sandnes

Innholdsfortegnelse for 10 på tur Sandnes

  1. Bjørndalsnuten, første 10 på topp i Sandnes
  2. Dyranuten, med svipptur til Sygno
Bjørndalsnuten
Første livstegn til toppen

Siden forrige tur har jeg flyttet fra fjellvakre Ryfylke og inn til Nord-Jærens Stavanger. Det mangler en del fjell her, men Sandnes har litt av hvert å tilby. Stavangers Turistforening har nok av turer på kartet som forslag, så da slengte vi oss like gjerne på enda en 10-tursutfordring.

Det ble med Bjørndalsnuten først, for å teste litt hvordan ting lå an med formen. Vi tok selvsagt feil vei fra starten og begynte med rundturen, men det gjorde lite. Fra parkeringsplassen gikk vi østover, og herfra var det en fin liten sti gjennom mark og skog. Noen hester gikk fritt innenfor turområdet.

Stien sendte oss inn i skogen og plutselig opp et fjell. Vi skulle over denne toppen og litt videre, til vi kom til et veiskille. Venstre var veien tilbake mot parkeringen, og rett frem til toppen. Der måtte jeg selvsagt lete etter en geocache, noe jeg fant et stykke unna varden. Litt godt gjemt, og det var en ungdomsgjeng som hadde utsikt rett mot der jeg lette og sikkert så litt rar ut 🙂

Vi fortsatte turen videre for å ta rundturen. Det endte fort opp på en lang og asfaltert vei som ledet oss ned til parkeringplassen. Jeg tenker vi tar en tur/retur neste gang, vi foretrekker å gå i naturen og ulendt terreng. Men Bjørndalsnuten ga oss en fin opplevelse.

 

Ti på Tur: Refså

Refså (eller Refsvatnet rundt) tar oss nok en gang til Preikestolen Basecamp. Det kan lønne seg med sesongpass her for å ta alle disse turene i årets «Ti På Tur». I stedet for å følge turen mot Preikestolen, går du heller ned mot Preikestolhytta og følger grusveien som er forbi. Det er skiltet mot bl. a Rindatrollet, men bare følg skilt Refsvatnet. Du kommer straks til et nytt skilt som viser begge veier går til Refsvatnet rundt. Velg om du vil gå østsiden eller vestsiden. Vi gikk østsiden først, og det virker som en mye enklere (og koseligere) tur, om du bare skal frem og tilbake. Klart for 10. og siste bokstav i jakten!

RevsåDet er en enkel tur for hele familien. Et stykke, i hvertfall, helt til vi kommer til halvveis. Der er det et nytt skilt som peker tilbake til Preikestolhytta i begge retninger. Men bak skiltet går altså stien mot Refså – dalen som går ned helt til fjorden. Herfra går det bare nedover. Ganske bratt også på enkelte partier. Husk at du også må opp igjen denne bakken, så vær forberedt på det. Det er en ganske slitsom klatring.

Foruten klatredelen er denne turen meget godt egnet for hele familien. Den tar noen timer å fullføre, men er enkel å gå. Vi brukte i underkant av 3.5 timer på turen, uten pauser medberegnet.

Revså

 

Men det var godt å bli ferdig med «Ti På tur». Dessverre ikke veldig mye entusiasme fra personen i skranken da vi leverte papirene, men det får gå. Ikke alle er like interessert i turer. Refsvatnet rundt kan vi gjerne gå igjen. Men regner med det blir en tur/retur på østsiden av vannet.

For de av dere som liker Geocaching, så virket det som om det var en haug med cacher å finne her. Så god jakt! 🙂

Revså

Revså

Revså

Revså

Revså

 

Ti på Tur: Piggjafjell

Piggjafjell
Parkering ved Kraftstasjonen

Piggjafjell tilbyr en kjekk utsikt over Jørpeland og et lite ferskvann hvor det er fristende å slå seg ned og ta en hvil. For å komme hit kan du kjøre til kraftstasjonen på Jørpeland. Følg skilt mot Dalavegen fra Jørpeland. Når du er forbi Brauta kommer det etter hvert en vei til høyre som går ned. Følg denne og kraftstasjonen er ca 100m inne. Her kan du parkere bilen.

Gå over broen og følg stien. Du kan velge høyre eller venstre. Venstre er kjappest men høyre er enklere. Du går grusveien et godt stykke, og etter hver er det skiltet mot Piggjafjell på høyre side, rett før du kommer til sementbroa på Selemork. Herfra følger du bare røde prikker og evt. skilting. Ved første skilt og stiskille kan du velge å gå rundturen eller direkte opp. Venstre tar deg direkte, men det er meget bratt klatring, og mye av det.

Piggjafjell
God utsikt mot Jørpeland
Piggjafjell
Flotte vårfarger

Ti på Tur: Grimåsen

Grimåsen

Grimåsen befinner seg på Holtaheia-området. For å komme hit kjører du fra Tau mot Bjørheimsbygd, så blir det etter hvert skiltet mot Holta inn til venstre. Kjør helt opp til gården og følg veien videre, den svinger inn mot høyre når du er nær toppen, men det er også skiltet videre til Holtaheia. Så er det ingen skilting og veien stopper ved et hus. Men før huset kommer du til en port på venstre side. Denne åpner du og kjører videre. Husk å lukke den etterpå, da det er sauer på andre siden som helt sikkert ikke skal ut. Herfra er det grusvei opp til parkeringsplass på Holtaheia.

Grimåsen

Fra parkeringen finnes det flere turmuligheter. Det står skiltet mot Grimåsen ved grusveien videre. Men vær obs på at dette gjelder grusveien til venstre for denne igjen, en som går ned mot bekken. Du kommer straks til en trebro som tar deg over bekken, og på andre siden tar du mot høyre. Du følger en sti som følger vannene til høyre side bortover.

Så er det bare å følge merket sti videre. Du krysser en liten bekk hvor det kan se ut som et kryss. Hold til venstre og opp bakken her. På toppen vil du se nok et skilt mot Grimåsen, og herfra begynner klatringen. Men et par klatringer senere så er du på toppen. Vi brukte halvannen time opp, men du kan godt trekke bort 30 minutt om du går uten små barn.

Herfra er det god utsikt, men det blåste masse da vi var der oppe. En liten lun plass senere var det god anledning for å steke pannekaker og nyte sola. Kristian var godt fornøyd med ferskstekte pannekaker i alle fall, og en saftig appelsin etterpå, mens vi voksne nøt kaffen.

Grimåsen

Grimåsen

Grimåsen

 

Ti på Tur: Ørnabu

Ørnabu
Ørnabu
Ørnabu
Stopp!

Dette er en tur som ender opp i en dal og ikke på en topp. Utsikt er det lite av på veien, men det er fine naturinntrykk å ta inn. Første ferd tar oss fra Preikestolen Basecamps parkeringsplass. Derfra følger vi bare stien mot Preikestolen, opp den første stigningen og opp den neste. Vi skal mot Moslivarden, men ikke fra det første skiltet som er ved den første stigningen. Rett før vi kommer til myrene med planker, har de skiltet videre til Ørnabu og Moslivarden. Og noen meter lenger inn møter vi et skilt som forteller oss at vi ikke lenger er på vei til Preikestolen.

Ørnabu
Skilt til Slottsfjell

Herfra er det enda mer klatring. Det går over en lengre strekning, så det er ikke bratt. Bare litt langt. Når vi kommer til skiltet mot Slottsfjellet så er den meste av klatringen overstått. Nå skal vi bare vandre, og det er et godt stykke igjen. Vi skal forbi 3 større vann, alternerende på hver sin side. Stien er godt merket, men vær varsom, for det var et punkt vi gikk feil, for stien var tydelig men merkingen gikk en annen vei. Vi brukte ca. 1.5 time, men sløste over 30 min på feilen vår.

Ørnabu
Stolt jente som kom seg ned fjellet

Turen krever litt klatring etter hvert. På et punkt har de satt opp en stige med ganske store trinn, og det kan virke litt skummelt å klatre opp (og ikke minst ned igjen) denne stigen. Men den er stødig og trygg. På andre siden må vi klatre ned uten stige, men dette er de verste punktene, ellers er det stort sett bare vandring igjen.

Når du nærmer deg målet så ser du hytta lenger fremme. Du går ved siden av en skikkelig klippe på høyre side, og ender opp i en liten dal. Her er det tydelig at det er en leirplass for unge, med skilt som viser hvor telt skal stå og en egen båtplass. Det var trist vær, og turen i seg selv var ikke veldig inspirerende.

Bokstaven var også notert og vi tok en matpause, samt deilig appelsin og kaffe.


Ti På Tur: Litle Tibergfjell

Litle Tibergfjell

Da vi kjørte til Liarvatnet så så vi hvor utgangspunktet til Litle Tibergfjell lå. Bare noen hundre meter før parkeringsplassen var det skiltet oppover. Men vi ante ikke at turen skulle være 514km lang! Junior var med på denne turen, og han skulle finne «sin» bokstav.

Ingen dum utsikt
Anne-Marije låneprøver jakken

Begynnelsen er en enkel og grei traktorvei opp til et stenbrudd. Herfra går det over til lyng og gress i fjellet og vi beveger oss bort fra sivilisasjonen og inn i villmarken. Men en åpen en sådan. Når vi kommer til første topp, skal vi over til neste fjell. Her møter vi på en steinrøys, som junior virkelig likte å klatre i.

På et punkt må vi dra oss opp etter et tau, eller i det minste en stropp som var festet til et tre. Da vi endelig kom opp så var det ganske flatt og greit, og vi kunne se neste fjelltopp vi skulle opp til. Dalen som skilte oss var liten og lett overkommelig.

Litle Tibergfjell

Utsikten var ikke å klage på og været var fortreffelig.Ipoden var stolt over å ha funnet bokstaven sin, selv om det ikke var hans bokstav. På hjemturen var det virkelig fart på ham, spesielt ned klatrepartiet.

Litle Tibergfjell er en kjekk liten tur som tok oss noen timer tilsammen.

 

 

Ti på Tur: Liarvatnet

Liarvatnet

Været holder seg støtt og godt, og humøret likedan. Det oppmuntrer skikkelig til en god tur. Mine foreldre var fremdeles på besøk, men sa ikke nei takk til en fin tur i skog og mark. Liarvatnet stod på menyen, med start fra parkeringplassen. Du kan alternativt bevege deg opp langs Tibergfjellet og gå vestsiden først, men siden vi hadde litt mindre tid og anledning, tenkte vi bare å ta en tur/retur langs østsiden. Men da vi gikk bort fra lysløypa ble det litt for mye for noen, og mine foreldre bestemte seg for å dra tilbake til parkeringplassen og sendte meg og Anne-Marije videre for å finne boksaven. Kristian ønsket å bli med dem tilbake, spesielt siden det var de som hadde alt snopet og appelsinene.

Liarvatnet

Liarvatnet

Turen videre var veldig enkel. Litt i skog, noe gjennom myr og gjørme, mens andre partier var på stein. Det var ikke tungt, men det tok sin tid likevel. Da vi nærmet oss enden, så begynte vi å se etter bokstaven. Den så ut til å skulle være der elva munnet inn i sjøen. Men det var den altså ikke. Vi traff på en familie som satt der bokstaven stod (ifølge kartet), men de sa at den var langt oppe i fjellet. Det var skuffende. Men vi gikk videre og kom over en interessant hengebro som virket litt skummel. Men den var god og trygg å gå på. Veien videre var bare oppover. Vi hadde dårlig tid, så dette var ikke så greit. Anne-Marije sendte meg videre avgårde mens hun slo av en hyggelig prat med hytteeier og hundeeier lenger nede i mellomtiden.

Da vi kom tilbake til parkeringen var de klare for å reise hjem. Jeg gjorde «Ti på tur»-gruppa oppmerksom på at bokstavplasseringen var veldig misvisende på kartet, og dagen etterpå hadde de allerede tatt seg bryet å flytte den lenger ned. Veldig godt for de som ønsker å ta snarturen frem og tilbake i stedet for rundturen. 5. bokstav i boks! Allerede halvveis 🙂

 

Ti på Tur: Kustitjørna og Ådnanesnuten

Starten av Kustitjørna, og omtrent det eneste bildet vi rakk å ta på turen.
Starten av Kustitjørna, og omtrent det eneste bildet vi rakk å ta på turen.

Påsken var veldig fin i år, og med mange turer på menyen var det ingen tid å miste. Dagen etter Marshovet så var vi klare for en ny tur. Mine foreldre var på besøk og kunne bruke tid med junior, mens vi kunne fokusere på en kjapp tur i fjellet. Ådnanesnuten så fin ut, men det stod ikke hvor lang tid den ville ta. Men vi hadde på forhånd funnet ut av Kustitjørna (Ku-sti-tjørna) var en kjapp svipptur, så vi tok den først og ville se hvor lang tid den ville ta.

Flott og tett skog.
Flott og tett skog.
Traktorvei store deler av turen.
Traktorvei store deler av turen.

Vi kjører mot Forsand, men på veien når innkjøringen til Idse er passert, tar vi til venstre rett etter en liten betongbro. Inn et lite stykke og forbi et gult hus, og der er vi klare for ny tur. Stigningen begynte med en gang, men det var i en flott skog og den grønne vårfargen hadde virkelig begynt å komme frem. Vi var ikke alene på turen, det var en mor som hadde med seg to barn på tur, og de så ut til å nyte det hele i et helt annet tempo. Anne-Marije og jeg klatret videre. Så sjekket vi GPS-en og fant ut at vi hadde brukt 16 minutt, så det var nok et stykke igjen. Men plutselig så var bokstaven der. 18 minutt hadde vi brukt. Da vi var nede ved bilen igjen hadde vi brukt 34 minutt totalt. Det var litt skuffende. Så da ble det ny tur.

Ådnanesnuten neste! Tilbake til krysset mot Idse, men svinger altså av denne gangen. Vi kjører en liten kilometer og parkerer langsved veien. På venstre side her er det en bom som vi skal gå forbi. I starten var det bare en eneste traktorvei som gikk oppover og oppover. Vi kjente vi var glade for å ha varmet opp i forveien med Kustitjørna. Veldig lett å gå her, men det var ganske kjedelig. Da vi nærmet oss toppen av traktorveien så gikk stien inn i en skog, og da forandret det hele seg. Herfra var det rett og slett flott å gå. En tykk skog med enda mer av den grønne fargen vi likte så godt fra morgenen av.

Den toppen der har vi vært på
Den toppen der har vi vært på
Utsikten fra Ådnanesnuten
Utsikten fra Ådnanesnuten

På toppen møtte vi på noen kjentfolk. Broren til Anne-Marije var her også sammen med familien sin. De hadde kommet opp en god halvtime før oss. Vi hadde sett bilen deres nede på parkeringsplassen, så vi regnet med å møte dem på turen. De pakket så sammen og tok turen ned igjen, mens vi ble på toppen og nøt solen litt til. Herfra er det god utsikt mot Stavanger og Jørpeland, og man kan faktisk se mot Rindatrollet herfra, om man vet hvor det er.

Fire av ti turer er nå utført, og det bare etter ei uke.