10 på Topp 2015: Krossfjell (258 moh.)

krossfjell
Last ned GPX-fil.

KrossfjellKrossfjellKrossfjell

En av årets korteste turer er Krossfjellet, som befinner seg nær Figgjo mot Ålgård. Man kan parkere bilen flere plasser, men vi har parkert nær Hålandsfjellet begge gangene vi har vært her. Det er en skytebane der med fin plass for bil. Ikke stå langs veien da dette kan forhindre gårdseierens bruk av traktor.

Forrige gang vi gikk tur hadde vi med min da 4 år gamle sønn og vi brukte fint to timer tur/retur. Begynnelsen er en traktorvei, deretter klatrer du over gjerdet med en gjerdetrapp og over et jorde. Her har det vært mange sauer hver gang, så gjerne se opp hvor du tråkker med føttene, da ikke alt er gress 🙂Krossfjell

 

Denne gangen var vi innstilt på å bli fort ferdig og brukte til sammen 45 minutter opp og ned, minus pause. Vi brukte anledningen til å slappe av og nyte det flotte været. Utsikten er ikke dum og det er montert en kikkert på toppen du kan bruke til å skue landskapet.

Last ned GPX-fil.

 

10 på Topp 2015: Husafjell (323 moh.)

Husafjell31-05-2015 22-57-55Et av årets nye fjell som ikke var med i fjor er Husafjell. Det befinner seg i retning mot Lauvvik (ferja går herfra til Oanes mot Jørpeland) og det er lett å finne veien hit. Parkering var det sparsomt av og det viste seg å være ganske fullt da vi kom hit denne søndagen. I tillegg til at det var Tour de Fjords i Stavanger, noe som sikkert ville tiltrekke seg litt turgåere, var det også 7-topp-tur fra Gramstad. Likevel var det populært ved Husafjell denne dagen.

Vi hadde et flott stykke vær med god sol og akkurat passe skyer som forhindret det i å bli altfor varmt. Værmeldingen sa regn etter kl 18 og traff godt i dag, men vi var hjemme vel før det. Denne turen tok oss 3t og 45 minutt inklusive pause og sammen med en 5-åring på tur. Denne turen ble hans andre stempel i turheftet og har bare tre turer igjen for å kunne levere inn til DNT. Anne-Marije og jeg har ennå seks turer igjen etter denne.

Turen er lett å gå, kan grense mot middels på enkelte plasser, men passer godt for alle. Pass på å ha godt fottøy for det er meget vått enkelte plasser med myr og gjørme. Toppen gir en formidabel utsikt og du kan se både Stavanger og Jørpeland herfra, samt mye flott landskap fra Nord-Jæren.

Last ned GPX-fil.

10 på Topp 2015: Dyranuten (352 moh.)

Godt å komme til topps her i livet!
Godt å komme til topps her i livet!

En av toppene fra 2014 kommer igjen i år og er Dyranuten. Turen i fjor var helt grei, men hadde dessverre litt kjedelig terreng. Selve toppen var ikke all verdens den heller og vi ble dessverre litt skuffet i den store sammenhengen. Da vi så at Dyranuten kom tilbake i år, tenkte vi å prøve en ny rute å gå.

Her er turen til Dyranuten, med alternativ rude i grått. Den røde er den anbefalte ruten.
Her er turen til Dyranuten, med alternativ rude i grått. Den røde er den anbefalte ruten.
Som i fjor koste vi oss med ordentlig laksemiddag på toppen.
Som i fjor koste vi oss med ordentlig laksemiddag på toppen.

Parkeringsplassen tar oss litt forbi den forrige plassen og inn mot en gård. Vi må gå et lite stykke på privat vei og plutselig ta av et sted. Stien mot Dyranuten har vært merket, men det må være svært lenge siden, for de fleste merkene var helt forsvunnet. Heldigvis hadde jeg lagt inn ruten på GPS så vi visste sånn cirka hvordan vi skulle gå og navigerte ved hjelp av den.

Ruten tok oss på litt ville veier, men faktisk fant vi noen røde merker også der vi gikk, til vår overraskelse. Det var ikke en synlig brukt rute vi gikk.

Denne veien var lang og flat og tok oss over en del myrete områder samt at vi måtte komme oss over en bekk på veien. Det var ikke lett å finne frem og vi var prisgitt å ha en GPS å gå etter, evt. om du har et kart og kompass med deg. Hvis vi skal gå denne toppen igjen, tar vi garantert ruten vi gikk i 2014.

Tilbaketuren mot bilen var mye enklere og vi fant en snarvei. Dyranuten er en enkel tur å ta for hele familien og hvis du er heldig kan du se flere typer dyr som hest, ku og sau. Vi er glade å ha gjennomført turen, som vi synes var en av de kjedeligere turene i fjor og foreløpig ligger den på god plass til å bli det samme i år.

Last ned GPX-fil til Dyranuten fra Gården eller fra Skjelbredtjørna som er felles for mange turer.

10 på Topp 2015: Sulken (384 moh.)

Solen fordampet vannet og forvandlet landskapet til noe litt mer mystisk.
Solen fordampet vannet og forvandlet landskapet til noe litt mer mystisk.

Vi visste fra i fjor at området som Dyranuten lå i ikke nødvendigvis er så spennende. Det er flatt og myrete og utsikten er ikke fantastisk. Sulken befinner seg i samme område og har faktisk samme utgangspunkt som til Sygno og Dyranuten, samme parkeringsplass i det minste. Starten er flat og tar oss gjennom et vått og myrete område, ikke ulikt Dyranuten. Mange dyr på beite å se her, som sau og vær i alle slags farger. Det ene lammet så ut som en rød rev, til og med halespissen var hvit.

Vi brukte god tid da ryggen ikke var helt med oss, 2t 45m uten pause på toppen, men det er en fin tid å beregne med mindre du har med små barn på turen.

2015-05-17 13.08.08 2015-05-17 12.52.41 2015-05-17 13.38.25 sulken

Turen er enkel for de fleste, bare husk godt med fottøy. Det er ganske flatt store deler av veien og det blir ikke noen klatring før dere nærmer dere slutten. Sulken var en grei tur og ikke altfor krevende.

Last ned GPX-fil for bruk på GPS.

Sulken, Sandnes at EveryTrail

Jeg har gått viral!

Oi, har ikke skrevet noe i bloggen min siden oktober i fjor… Skjerpings André! Vi fullførte 10-på-topp-turene ganske tidlig, jeg har bare ikke kommet til å skrive om dem.

Over til noe helt annet! I helgen som gikk så fridde jeg til min kjære Anne-Marije. Jeg fikk litt hjelp, og hjelpen har virkelig gjort det til at videoen har spredt seg over alle verdens hjørner. Helt utrolig, nå er det i alle fall en halv million mennesker som har sett videoen!

Turen gikk til Dalsnuten i Sandnes. Været var flott og jeg har ventet på denne anledningen i noen måneder nå, det har bare ikke passet tidligere. Kristian (5) hjalp meget godt til og har virkelig sjarmert hele verden med det viktige spørsmålet.

Enjoy 🙂

Dyranuten, med svipptur til Sygno

Innholdsfortegnelse for 10 på tur Sandnes

  1. Bjørndalsnuten, første 10 på topp i Sandnes
  2. Dyranuten, med svipptur til Sygno

Boende i Stavanger så skjønner vi fort at det kommer til å bli noen turer til Sandnes, siden det er der fjellene er. Men det er jo fjell vi er så glad i, så derfor er det ingen hindring å dra denne veien.

Flotte hester viste seg frem på veien opp.
Flotte hester viste seg frem på veien opp.

Dyranuten er neste tur på dagsorden, liggende mellom Søredalen og Ålgård med sine 352 moh. Turistforeningen kategoriserer denne som en middels, lettgått tur, noe som stemmer ganske godt. Starten er fra en parkeringsplass ved Skjelbreitjørna rett ved F315. Vi må over et myrområde og gjennom noen kratt, før vi kommer til et jorde med husdyr som kyr og hester. Hestene møtte oss på veien opp, men da vi skulle ned igjen var det ingen hester å se, bare kyr. Alle virket å være folkevante, men vi var varsomme likevel for å ikke provosere dem.

Sporbar cache
Sporbar cache
Geocaching!
Geocaching!

På vei til Dyranuten tar den rødmerkede stien oss opp til Voren først. Dette er en liten fjelltopp som ikke er nødvendig å gå til, men er kanskje det letteste med tanke på å finne stien. Derfra kan du se hvordan du kan ta en snarvei på returen, men jeg vet ikke hvor mye tid det er å spare på dette. På Voren var det selvsagt en Geocache å finne, men i den var det også en sporbar brikke som kom fra Tjekkia og skulle til Australia. Ganske på villspor, med andre ord. Den tok vi med oss.

Veien videre var enkel og tok oss over enda mer udyrket mark. Toppen virket langt unna, men hvert skritt tok oss uansett nærmere, så vi var ved godt mot. Men da jeg skulle lete etter enda en cache og brukte mobilen i utgangspunktet, så oppdaget jeg noe fryktelig. GPS-en jeg hadde lånt fra min far lå ikke i sekken! Borte vekk, var den. Anne-Marije gikk på tur tilbake der vi kom fra mens jeg lette der jeg hadde trasket etter cachen. Ved et lykketreff så fant jeg den! Den lå i gresset et sted jeg hadde gått. For en lettelse, men samtidig ekkel følelse.

Turen videre var lett og det var bare litt klatring igjen over en gjerdestige og oppover bakken. Toppen ga oss en flott utsikt over flere gårder. Herfra kunne vi se Sygno som var neste mål for dagen. Da vi tok turen fra Dyranuten valgte vi å bare gå direkte mot gården vi skulle forbi og tror vi sparte noen minutter og klatring på det.

Ordentlig middag med laks og potet
Ordentlig middag med laks og potet
Flott utsikt og godt vær er en flott kombinasjon
Flott utsikt og godt vær er en flott kombinasjon
Mye udyrket mark å gå gjennom
Mye udyrket mark å gå gjennom
Her var jeg på leting etter GPS-en
Her var jeg på leting etter GPS-en

Jeg fant, jeg fant. Tic Tac.
Jeg fant, jeg fant. Tic Tac.
En stk larve
En stk larve

Etterpå var det en snartur til Sygno som gjenstod. Dette er en veldig kort tur som vi fort fant ut ikke hadde vært verd turen alene. Fra parkeringsplassen ved Skjelbreitjørna så følger vi bare en traktorsti hele veien bort til Svilandfossen der turen egentlig starter. Derfra er det bare en gress-eng som tar oss på klatring mot fjellet. Fra fjellet er det en snartur til toppen, men jeg måtte selvsagt hente en cache eller to først. Den første var rett ved Skjelbreitjørna og hadde kallenavnet «Tic tac», passende nok. Den andre var et stykke unna toppen, for der var det nemlig en annen cache.

Da vi så varden så kunne vi også se noe annet. Det var noen insekter der som surret avgårde. Da vi nærmet oss oppdaget vi veldig fort at dette var flygemaur, flygemaur med veldig lyst til å kjenne på svetten vår. De var overalt, i håret, i ørene, opp i ermene og alt som var mulig av åpninger. Utrolig ubehagelig opplevelse. Jeg droppet glatt å lete etter siste cache mens Anne-Marije skyndte seg å stemple Tur-kortet fra varden. Etterpå løp vi fort bort og børstet håret for maur. Sygno ble ikke en god opplevelse for oss denne gangen, og bør tas i sammenheng med Dyranuten.