Kick Ass!

Jeg har ikke helt oversikten over filmer jeg ser frem til i år. Har jeg fulgt lite med, eller er det ikke mange storfilmer som kommer? Robin Hood fra Ridley Scott virker jo grei, men ikke noe jeg føler jeg se.

Men det er én film jeg gleder meg til. En film som tar superheltsjangeren til det neste steget, litt slik som Mystery Men gjorde, bare at denne gangen er det snakk om null superkrefter. Kick Ass!

Nicolas Cage spiller i denne filmen, noe jeg finner litt morsomt. Det gikk  nemlig nylig ut at han hadde økonomiske problemer. Når jeg ser på filmtrailere og filmer som kommer på dvd, så har det vært stor sjanse for at mr. Cage har spilt i dem.

Filmer fra 2008-2011. Det er ingen liten liste.
Filmer fra 2008 til 2011. Det er ingen liten liste. (Faksimile av imdb.com)

Det er liten tvil om at han godtar det meste som kommer. I det siste har det ikke akkurat vært kvalitetsfilmer etter min mening – ikke at jeg har sett alle disse.

Uansett, han er ikke hovedrolleinnehaver av Kick Ass. Det høres jo bra ut 🙂

Obamarama

CC-by-Att 2.0 by Violentz
CC-by-Att 2.0 by Violentz

Dagen alle har ventet på! Obama-dagen. Dagen da alle flyturer som er i nærheten av Oslo innstilles. Dagen da man må passe på oppførselen vår i vinduene. Dagen da fredsprisen skal deles ut.

Så håper jeg dette er dagen som bringer flest mulige vitser rundt akkurat Obama. Jeg har ikke noe mot ham, men hele situasjonen! Så jeg begynner med det jeg har hørt så langt:

  • Det hadde vært billigere å fly hele Nobel-kommiteen til USA m/bygg enn å få Obama til Norge.
  • Vi må sørge for at Kanye West ikke dukker opp på prisutdelingen.
  • TV3 sender filmen First Shot: The President is Down i natt. Tilfeldig? (@okolnes)
  • Etter at du har dusjet må du ikke bruke hårføner. Det kan se ut som en pistol. Surr heller ikke et håndlkle rundt hodet. Du kan se ut som en palestiner. (@pondus)
  • «NRK i Oslo har ikke mindre enn fem journalister som skal twittre (!) Obamas besøk, jesus milde kristus» (@PalHivand)
  • Hvor var du da Obama landet på Gardermoen?
  • Det er en spøkefugl blant Obamas sikkerhetsvakter (@neptyr)
    2009-12-10_0831
  • Obama har landet. Ville vel strengt tatt vært en større nyhet om han ikke gjorde det? (@hjorthen)
  • Obama når han gikk ut av flyet: A small step for man. A giant boner for Jagland. (@Loony_78)

Har du flere ting å bidra med, så ikke vær redd for å legge igjen en kommentar 🙂 (det er akkurat det de vil!)

V – hvordan ødelegge noe flott

Jeg husker godt «V». En spennende science-fiction-serie hvor planeten vår får besøk fra det ytre rom! Og de kommer selvsagt med de beste intensjoner. Men det vil alltid bære noen med enorm fremmedfrykt, og står imot det som skjer, til tross for alt det gode de kommer med.

Coveret fra V - The Final Battle
Coveret fra V - The Final Battle

I den originale serien fulgte vi helt vanlige mennesker. Mennesker som trodde det beste og ville være tidlig ute med å dokumentere og oppleve alt dette store. Ellers var det velstand. De besøkende ble integrert i vårt samfunn. Jobber på fabrikker, butikker og andre nevenyttige områder. Vennskap dannes og vi blir glade i noen av de besøkende.

Men er alt fryd og gammen? Mistanker dannes. Det oppdages hemmeligheter som absolutt ikke gagner de besøkende. Vi følger etter hvert en motstandsbevegelse. Disse gjestene er ikke hvem de utgir seg for. Men hva med de vi har blitt så glade i? Spenning, intriger og vanskelige valg.

Men! de har kommet med en ny serie basert på den gamle. De kommer i fred. Men noen mennesker vet noe mer. FBI-agenter sjekker ut noe som leder til et hemmelig møte i en motstandsgruppe. Der blir de angrepet av gjestene. Sønnen til den kvinnelige FBI-agenten har blitt med i Fredsgruppen til de besøkende, for han vet jo ikke om at de er slemme. Men hva så?

De har avslørt alt. Vi vet at reporteren i fokus fatter mistanke. Jeg er brennsikker på at han kommer til å bli en nøkkelperson i opprørsgruppen. Vi vet også at gjestene har onde hensikter. Men vi bryr oss ikke…

De har tatt noe stort. En ferdig historie med enormt rom for flott videreføring. Og de har laget en eller annen serie. Jeg har sett nesten to episoder. Jeg ble avbrutt midt i den andre episoden, og hadde absolutt ingen trang for å løpe tilbake for å se resten.

Jeg håper virkelig – VIRKELIG – at det tar seg opp. Det er en tragedie hvis ikke.

Episode 3 kom i går. Vi får se.

En begivenhetsrik aften

Fredag. Helg, men også lønningspils med jobben. Først trengte jeg litt mat etter jobb, så jeg stakk på Kulturkafeen på Sølvberget og prøvde en salat med altfor mye kryddersaus.

Mens jeg nyter maten dukker det opp ei dame med radiosenderutstyr. Jaja, tenker jeg, de må vel ha mat de og. Men så kommer denne karen på besøk like etterpå:

Jeg husket ikke navnet, så Google viste meg veien. godt den skjønte søket mitt: Komiker krøllete hår Stavanger. Første treff ga meg svaret: Per Inge Torkelsen. Han fikk kake og godt selskap. Jeg hadde meg selv.

Men så skjedde det noe annet rart. På utsiden samlet en gjeng seg rundt en liten gutt (10-12 år?). Han lå på bakken. De hjalp ham opp, og alt så bra ut. Så sjanglet han videre og falt på nytt. Folk samlet seg for å hjelpe. En tyttebærpolitimann var i nærheten og de søkte selvsagt ham om hjelp. men gutten ville ikke. Han strittet imot og gikk sin vei.

Så kom noen bærende med ham tilbake like etterpå. Tyttebærpolitimann tok affære og holdt gutten fast. Det var tydelig at gutten var påvirket av et eller annet. Flere ringte etter assistanse. Gutten strittet imot, men ble holdt fast.

Det hele var meget spesielt. Men det var nok av hjelpsomme folk. Jeg observerte alt gjennom vinduet. Håper han får god hjelp. Tenk om det var skuespill? Det hele var så surrealistisk og merkelig. Måten han la seg ned på bakken. Var det et spill? Hvem vet. Han hadde mørk hud, litt spansk-ish utseende, krøllete hår.

Jeg kunne dra videre på puben med god samvittighet. Det var nå 4 personer som passet på guttungen. Og jeg hadde en fin kveld med jobben.

Ting jeg sa på Twitter det siste døgnet

  • Om jeg ikke trenger fram i båten og beiner til bussen, må jeg påberegne 20 min ekstra reisetid. #
  • Empirisk måleenhet vs. metrisk. The showdown! http://imgur.com/2DG4G.jpg #
  • Anbefaler Dropbox for filsynkronisering og backup. Hvis du bruker denne lenken, får du og jeg 250Mb ekstra lagring, http://bit.ly/nR0i1 🙂 #
  • Noen som vet om en GPS-app til iPhone som tar i bruk gode, detaljerte norske kart, annet enn google og microsofts maps? #
  • syns det er tungvint å lese artikler vertikalt http://skitch.com/takras/b74ck/dagbladet #
  • Dette var jo faktisk ganske spennede. Finale til et Augmentet Reality-spill, live på twitter. http://rottenetter.no/finale/ #

Ting jeg sa på Twitter det siste døgnet

Dette er fotball

Jeg forteller her utfra egne opplevelser rundt sporten som tilskuer.

Først det helt grunnleggende. Se for deg et stort grønt og flatt rektangel av gress. Dette kalles bane. Plassér to nettingbur på midten av hver kortside, hvor buret er åpent mot rektanglet. Dette kalles mål. Hensikten med fotball er å føre inn en ball i disse målene. Når man gjør det, får man poeng.

Denne mannen er alle uenig med av prinsipp
Denne mannen er alle uenig med av prinsipp

Det høres for lett ut til å være sant. Og det er det!  På banen er det 23 personer. Disse kalles spillere. Med ett unntak. Dommeren. Målet for 11 av disse spillerne er å få ballen i det ene målet og samtidig forhindre de andre 11 spillerne å gjøre det samme mot deres eget mål. Målet er å få ballen i målet. Der står det en målvakt, og han har lov til å ta ballen med hendene. Alle andre må bruke resten av kroppen, men ingen hender eller armer får berøre ballen.

Konflikter kan kjapt oppstå blant spillerne. Derfor er dommeren der. Dommeren er perfekt, sådan. Han har nemlig alltid rett. Du kan være uenig med hva han mener, men da vil du selvsagt ta helt fullstendig feil. Se bildet til venstre for eksempel på en dommer.

En lojal tilhenger av motstanderlaget
De lojale En lojal tilhenger av motstanderlaget

Hvert av lagene har sine tilhengere. Nei, ikke slik man feste bak en bil, men folk som støtter laget med pengedonasjoner og rett og slett jubling for å motivere de som er på banen. Forøvrig gjelder akkurat det motsatte når det kommer til det andre laget. Heldigvis har de sine egne tilhengere som følger de samme reglene. De ivrigste tilhengerne følger med laget sitt når de reiser for å spille disse kampene på bortebane, altså i fiendens terretorie.

Når man blir oppmuntret av tilhengerne, presterer man gjerne bedre. Hvis man presterer dårlig er det spesielt viktig å få oppmuntring, men akkurat den biten gjøres på en annen måte. Jeg tør påstå at jeg ikke ville gjort det spesielt bedre om jeg fikk en slik oppmuntring. Hør selv: [audio:oppmuntring.mp3]

Men slik er nå spillereglene. Med så mange spillere på banen i kjapp bevegelse så er det mange muligheter for at ting går galt. Én ting jeg har skjønt, er at å skade en motspiller straffer seg, og man kan ende opp med å få ballen fritt som følge av det. Tenk deg dette om det skulle skje foran et av målene. Ingen kan stå i veien utenom målvakten. Dette kalles straffespark. Det er straffen for å skade en motspiller, og sjansen er meget stor for å få ballen i mål.

Av og til går det hardt for seg, og skade kan oppstå.
Av og til går det hardt for seg, og skade kan oppstå.

Jeg er glad i film og foto, men i denne sporten har ordet filming fått en ny betydning for meg. Å filme i fotball er det samme som å late som at man blir skadet. Dette har en stor fordel dersom dommeren tror på deg, for da får man nemlig ballen, og motspilleren som angivelig skadet deg kan bli straffet for det. Og om dommeren ikke tror deg, er det bare å komme seg på beine og spille videre. Og det skjer fort, skal jeg si deg. Plutselig ikke så vondt lengre!

Eksempel på straffe har jeg selvfølgelig. Følgende video viser straffespark for Start fotballklubb mens stillingen var 1-2 til fordel for det andre laget.

[flv:/media/movies/startkampstraffe.flv /media/movies/startkampstraffe.jpg 384 288]
Video: straffespark med heldig utfall

Spillerne klenger sammen og feirer målet sitt
Spillerne klenger sammen og feirer målet sitt
Javel?
Javel?

Der ser man viktigheten av å kunne filme – og helst overbevise. I dette tilfellet var det ikke filming, da motspilleren felte Startspilleren med bena sine. Det var nok et uhell, men man må være forsiktig i denne sporten.

Fotball er en artig sport. Man får følelsen av samhold og felles glede når man sitter på tribunen. I etterkant kan man snakke om hvor bra eller dårlig kampen var; direkte påvirket av om laget man heier på vant eller ikke. Hvis begge lagene spiller alt de kan og det er fullt av målsjanser, vil kampen være dårlig hvis man taper. Ok.

Jeg kommer nok ikke til å følge med på fotball på tv-kassa, men en kamp på stadion kan jeg unne meg en gang i blant.

Håper dette har vært lærerikt for deg. Jeg har uansett fått en del morsomme bilder fra kampen.

Så mye å gjøre – så liten tid

Pakking. Hus. Lån. Forsikring. Underskrifter. Overføring. Venting. Tilhenger. Kjøring. Flytting. Handling.

Små stikkord om hva jeg har holdt på med i det siste. Pakking av alle tingene mine inn i tilhengeren er det siste jeg har rukket. Bloggen blir dessverre nedprioritert.

Så, litt blandet fra meg her og nu:

Hvis du lurer på hvor stort skadeomfang en atombombe vil ha for byen/stedet du bor i, kan du sjekke dette med Ground Zero-verktøyet.

Og noen nylige perler fra What The Duck:

Slik skal jeg ikke bli.
Slik skal jeg ikke bli.

Forfengelig? Jeg? Jeg har Twitter, Facebook, Flickr og Linkedin (som jeg ikke bruker)
Forfengelig? Jeg? Jeg har Twitter, Facebook, Flickr og Linkedin (som jeg ikke bruker)

Det er i hvertfall slik alle som blir tatt bilde av føler det. Ikke nødvendigvis fotografen.
Det er i hvertfall slik alle som blir tatt bilde av føler det. Ikke nødvendigvis fotografen.

Dette er så altfor sant. Jeg har med andre ord tatt veldig få bilder i det siste.
Dette er så altfor sant. Jeg har med andre ord tatt veldig få bilder i det siste.

God humor er å presentasjon. Timingen her er kjempeflott!
God humor er å presentasjon. Timingen her er kjempeflott!

Og hvorfor er det så vanskelig å komme i kontakt med banken sin? Jeg trodde de levde av kundene sine? Jeg venter på en overføring av penger som ble gjort i går kveld. Grunnet feil hos den banken har det blitt forsinkelser med overføringen. Jeg må ha pengene over til husmegleren til i morgen, men jeg har ikke fått pengene selv, engang. Skuldrene er oppetter ørene mine nå.

Dødelig distraksjon – å glemme en baby i bilen

Hva slags person glemmer en baby i bilen sin?

De rike, viser det seg. Og de fattige og middelklassen. Foreldre i alle aldre og etnisiteter gjør det. Mødre såvel som fedre. Det skjer med de kronisk mentalt fraværende og de fanatisk organiserte, med de som har høyere utdanning til de som så vidt kan skrive. I de siste 10 årene har det skjedd med en tannlege. En postskrankearbeider. En sosialarbeider. En politimann. En regnskapsfører. En soldat. En advokatassistent. En elektriker. En prest. En rabbinerstudent. En sykepleier. En konstrukjsonssarbeider. En rektorassistent. Det har skjedd med en psykisk rådgiver, en skoleprofessor og pizzakokk. Det har skjedd med en pedeatriker. Det har skjedd med en rakettforsker.

– The Washington Post

Denne posten er dedikert til en dypt rørende artikkel hos The Washington Post om en mann som glemte babyen sin i baksetet av bilen, med det resultat at babyen døde av hypotermi (vannmangel).

Jeg anbefaler deg å lese artikkelen. Den er velformulert og – etter min mening – meget rørende. Hvor rystet mannen var over å ha gjort en slik forferdelig handling helt uten å mene det.

Miles Harrison omfavner bamsen til hans avdøde sønn. Bildet av Rebecca Drobis.
Miles Harrison omfavner bamsen til hans avdøde sønn. Bildet av Rebecca Drobis.

Man tenker gjerne at dette aldri vil skje med seg selv. Men som du kan lese innledningsvis i denne posten så kan det skje med alle – selv den beste, hvem nå enn det er.

Problemet oppstod som et resultat av airbag i bilene. Babyer kunne ikke lenger sitte foran på passasjersiden grunnet faren med airbag. I dag blir man anbefalt å plassere babyer i baksetet; med andre ord ute av synsfeltet.

Faktisk så finnes det en løsning på dette problemet. Ifølge Bruce Schneier begynte noen å arbeide med løsningen i år 2000. En innretning med vektsensor og nøkkelalarmer basert på romfartsteknologi. Det var lett å bruke, relativt billig – og det virket.

Hvorfor er det ikke i markedet i dag? Det skjer da ikke med meg. Saken innledningsvis omhandler denne familiefaren og rettssaken rundt dette. Burde han bli ansett som en kriminell, eller omhandler det om et mer fundamentalt problem med oss mennesker generelt?

Med løsninger tilgjengelig og personer som lar vær å ta i bruk slike løsninger så kan man se på det som omsorgssvikt, hvilket er kriminelt.

Miles Harrison ble ikke dømt for denne hendelsen, men han måtte leve med smerten og skyldfølelsen. Han overveide selvmord i flere måneder etter hendelsen.

Kilder:

Takk til @martingruner og @civix som gjorde meg oppmerksom på saken.

http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2009/02/27/AR2009022701549.html?sid=ST2009030602446
http://www.schneier.com/blog/archives/2009/03/leaving_infants.html
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=559705
http://www.dagbladet.no/2009/06/26/nyheter/innenriks/barn/6906507/

Den andre menneskerasen

Jeg snakker selvsagt om selgere. Selgere med blod på tann. Tenner hvis eneste ønske er å ta tak i deg og suge dine hardttjente penger fra deg. De som er uten skrupler.

Men så har vi den andre siden. De som er selgere fordi de tok den første og beste jobben. Madammen og jeg har opplevd slike denne helgen.

#1. Møbelbutikk. Overlykkelig dame som kom fort som olja lyn i bakhold. Trenger dere noe hjelp? Lyst på kaffe eller te mens dere kikker? Jeg skvatt litt til og takket pent nei. Vi fant ingen møbler som falt i smak.

#2. Skobutikk. Lyse sko er visst i mote. Og det er jo sommer. Eldre dame som var mer enn villig til å hjelpe. Lyse sko? Jo, jeg har noen her… og så forsvant hun. En lys sko legges på gulvet. En til. Enda en. Du, vi ville gjerne sett noen mørke også? spør madammen. Her en en til lys en svarer selgeren.

#3. Møbelbutikk. Vi var ute etter en spesiell sofa. Men ombestemte oss litt. Vi fant nemlig en ny en. Den var bedre. Heldigvis. En kunde hadde vært uheldig. Han hadde kjøpt en sofa som var på lager – NOT! Sofaen hadde blitt solgt rett foran nesen på dem – óg selgeren. Den sofaen hadde vi nemlig sett oss ut aller først.

Sofaen vår er valgt ut. Vi kontakter selger. Pass på at vi ikke gjør samme tabbe igjen sier selger A til selger B. Hele historien om sofatabben kommer for våre ører. Så merkelig. Hva slags stoff er det i sofaen?. Selgeren ser på oss. Vi er tause. Jeg svarer nølende: Ummm… blågrønn?. Hvem spør kunden om stoffet i sofaen? Ånei, jeg ser det forresten her sier han.

Litt frem og tilbake og att og fram så var sofaen kjøpt og betalt. Vi ble henvist til hun som absolutt ikke var selger. Det sa hun klart og tydelig i fra om da selger A spurte henne også om stoffet. Men selger B ordnet lånetilhenger til oss. Og skrev ned alle opplysninger på nytt. Fra meg. Ikke fra arket selger A hadde skrevet ned rett ved siden av.

#4. Møbelbutikk. Ny butikk – nytt møbel. Seng. Vi hadde nemlig sett oss ut en seng og skulle bestille. Hun visste ikke helt hvilken seng det var, så vi kunne vise henne. Den veien sier madammen. Selger løper nermest avgårde. Vanskelig å holde tritt. Sakker litt på farta. Helt i enden sier madammen, hvilket får selgeren til å endre til Racing-gir igjen (det er vel det R-en står for på girstanga?).

Det var en morsom dag. Godt var det. Å dra på shopping er ikke min styrke. Snarere tvert imot. Godt det finnes oppløftende selgere der ute. Kanskje jeg må kategorisere selgere til telefonselgere. De passer godt beskrivelsen om å selge selge selge!

* Bilde: CC av Vitor Lima