10 på Topp 2015: Lifjell (282 moh.)

Rundtur rundt Lifjell
Rundtur rundt Lifjell
Obligatorisk footsie
Obligatorisk footsie
DNT har vært flinke å preparere deler av turen.
DNT har vært flinke å preparere deler av turen.

Lifjell – et av våres favoritturer å gå i Sandnes. Det er en utsikt man ikke får mange andre plasser. Dalsnuten grenser sterkt til den plassen, men Lifjell gir også utsikt over litt mer siden det ligger mer på enden mot sjøen enn Dalsnuten gjør. Vi har gått denne turen flere ganger opp og ned, men det vi ikke har gjort er å gå rundturen.

Rundturen er en del lengre enn bare rett opp og ned, noe som ofte er tilfelle med å gå rundt noe. Vi begynner fra bunnen av Dale og går langs sjøen store deler av turen. Denne turen var svært krevende og innebar mange bratte og glatte bergområder samt litt klatring hvor vi må bruke hele kroppen. Etter mye bortover ender turen med mye stigning på en gang før vi plutselig befinner oss på toppen av fjellet.

På toppen fikk vi besøk av en liten mus mens vi spiste. Den var meget nysgjerrig på oss, i alle fall maten vi hadde med. Siden jeg hadde GoPro falt det naturlig å få litt nærbilde av denne skapningen på video.

Turen ned gir to alternativer, hvor ett av dem er ned en brattere steinrøys og den andre er litt lengre og går via Dalevatnet. Vi tok Dalevatnet denne turen og fikk med oss hva som så ut som en øvelse til AMK. De fløy ned over Dalevatnet og kastet ut en livbøye til ingen, deretter landet de på et jorde i nærheten og skrudde av motoren etter hvert.

På selve vandringen brukte vi 3t og 15minutt, godt i underkant av det som var angitt for turen. Selve rundturen blir det nok en stund til vi tar igjen, men den andre veien er absolutt verd et forsøk.

Last ned GPX-fil til bruk på GPS.

Brettspillvideoomtaler – alt i ett ord! Og mange videoer

Jeg står jo i fare for å neglisjere hele bloggen min! Jeg har vært så opptatt i det siste med bloggen til Preikestolen Gamers og Fotoklubben i tillegg til alle brettspillomtalene mine at jeg har nesten ikke mer å by på. Prøver samtidig å skille ut brettspillgreiene mine til PG-bloggen, men det er ikke alltid så lett det heller, for der skal det være plass til andre ting også.

Men! Nå er jeg altså snart oppe i 50 videoer. Jeg er i gang med #48, så hva kommer #50 til å bli? Hvis du har forslag og ideer, tar jeg gjerne imot dem.

Her er altså mine videoer pent og pyntelig listet opp i en fin Youtube-strøm. For å abonnere på videoene mine kan du gå til BGG-lista mi (alltid oppdatert) og evt. legge til RSS-feed.

 

Påske, brettspill, rådyr og sau

…men ingen påskehare! Påska har bestått av å slappe av – men på en hektisk måte, går det an å si det? Det vil si at jeg har ikke sittet mye på rumpa hjemme, i hvertfall, men jeg har vært og fartet. Foruten å kunne ha guttungen min hele dager denne påska så har jeg i tillegg vært på tur til Karmøy. Overraskende nok for brettspilling!

Et nysgjerrig rådyr som ikke oppdaget meg de første minuttene

Det skjedde mye de dagene, så sjekk ut bloggen til PG hvordan det var. Jeg fikk filmet altfor lite i forhold til hva jeg hadde forventet, men tida gikk så fort at jeg rett og slett glemte det. Men heldigvis fikk jeg tatt noen bilder. I tillegg fikk jeg sjans å ta noen geocacher underveis.

I går tok jeg scooteren fatt og tenkte å kjøre dit rådyrene gjerne ferdes – på jorder. Jeg kjørte rundt, traff bekjente og traff også på rådyr. Men de var et godt stykke unna. Jeg traff også på et par stykk pollenvegger da jeg kjørte. Det var så ille at jeg nesten ikke fikk puste. Hyperventilering i «høy» fart er ikke optimalt.

Men med nytt kamera og videofunksjon så måtte jo dette testes ut. Det første rådyret var altfor langt unna til at jeg fikk noen særlige bilder. Samt at jeg hadde på ISO 100, så jeg fikk ikke de skarpeste bildene heller. Og det var vanskelig å holde kameraet stille med et teleobjektiv på full zoom.

Etterpå kom jeg over noen sauer og lam, så dette ble selvsagt filmet. Senere så jeg 3 rådyr på et jorde, og da håpte jeg å kunne snike meg bort til dem. Men da jeg kom, var de forduftet. Så da satt jeg meg like gjerne ned på rumpa og tok meg en deilig kopp med kaffe og noe kjeks. Etter bare 10 minutter så kikker jeg til venstre, og bare 50 meter unna står det et rådyr! Det har ikke sett meg enda, så jeg tar opp kamera og knipser i vei. Litt video også, selvsagt. Plutselig oppdaget det meg! Vi stirret på hverandre i 1 minutt. Jeg stirret gjennom søkeren på kamera.

Jeg har vært på MidWinter 4-con!

Det kommer en usaklig lang artikkel i Preikestolen Gamers blogg senere i dag eller i morgen som oppsummerer denne flotte helgen i Haugalandet. Men for de som ikke vil lese altfor mye eller klarer å vente, så kan du se korte videoer fra arrangementet her – og nå!!

På fredag så satt jeg opp den gamle iPhonen min på scenen i enden av rommet og satte i gang timelapse. Jeg tok et bilde hvert 10. sekund og spilte det så tilbake igjen med 24 bilder i sekundet. Jeg tok bilder fra kl 10 til kl 24, og det ble nesten 5000 bilder. Det tok hele natten og litt av neste dag for telefonen å sy det sammen til en video. Og her under så kan du se resultatet 🙂

Men hva er vel vitsen med to telefoner uten å filme med den andre også? Jeg fikk filmet litt underveis, men jeg glemte veldig mye siden tiden gikk så fort. Når man har det moro, så glemmer man jo gjerne både tid og sted.

Haugesund Brettspillklubb har virkelig slått på stortromma i år. Det var et flott arrangement, og jeg håper virkelig de setter opp et nytt et igjen til neste år. Så det er bare å sette av tid på kalenderen allerede nå!

Nytt liv, kapittel 1!

Wow, nå har det gått unna i svingene! Fra å være familiefar i selveid hus til å være ungkar i egen leilighet igjen, plutselig overstått. I dag fikk jeg siste lass og kjøleskap, komfyr og oppvaskmaskin kom levert på døra. Men det har vært en hektisk uke!

Først og fremst gikk hussalget over all forventning. Det var gøy å høre meldingene ramle inn på mobilen om nye bud. Noen budøkninger var relativt mindre enn andre, og motsatt. Men slik er det jo, og det er spennende. Jeg hadde 3 uker på meg til å finne nytt sted å bo og få ryddet og vasket ut av huset. Det er kort tid, det!

Jeg fikk sett på et par leiligheter, og den andre jeg så på falt jeg for med en gang. Både innholdsmessig og prismessig så passet dette godt. Ikke minst tidspunktet! Jeg kunne begynne å flytte inn 3 dager før jeg måtte overlevere gamlehuset. Min gode venn Aril kom reisende for å hjelpe meg med flyttingene hele uka, og det har vært helt flott å ha den slags hjelp når det trengs. Ikke minst godt selskap, også! Saulius fra brettspillklubben stilte opp på dagtid uten spørsmål, med både varebil og tilhenger. Begge to hjalp meg med flyttingen av møbler og dill, og plutselig hadde jeg flyttet over det essensielle for å faktisk kunne flytte.

Tusen, tusen takk!

Nedvasken gikk også unna, og Aril var ferdig i rommene før jeg fikk sukk for meg. Bilen hans ble nok en gang stappet til randen med saker og ting som jeg ikke aner hvor jeg skal plassere, og huset ser nå strøkent ut. Nesten så jeg kunne tenkt å flytte inn igjen. Men bare nesten. Min nye leilighet er akkurat passe stor for meg og har det jeg trenger. Ikke minst er den god og varm og har mye leveareal. Nå kan til og med gutten min få seg sitt eget rom når han er på besøk. Det blir stas.

Men det har ikke vært bare arbeid, da hadde vi vært utbrent. Aril ble med på det sedvanlige PG-treffet på mandag, hvor vi fikk spilt Battlestar Galactica. Det var et kjempetøft spill med enormt mye motstand i. Alle er hele tiden med og gjør større avgjørelser, men hvem som stemte hva, det ble aldri helt enkelt. Jeg likte det godt, noen andre likte det litt mindre.

På lørdag inviterte jeg Vegard og Pift til en Dungeon Lords-sesjon. Dette er folk som liker både temaet og mekanismen, og etterpå kunne vi ta en runde Shadow Hunters. Begge spillene falt i smak for alle fire, og SH spilte vi hele 4 ganger den kvelden. Aril hadde mange spill han hadde hatt lyst å prøve, så jeg gjorde så godt jeg kunne å finne frem til disse. Vikings og Rivals of Catan ble også spilt, og det fungerer fint med to spillere. Spesielt Rivals, det er jo kun for to spillere.

Det har gått slag i slag, og det er godt å kunne slappe av noen minutter i sofaen og skrive litt. Nå er det restemiddag fra i forgårs, så sal jeg få montert hvitevarene. Til slutt er det overlevering av nøkler og gjennomgang av hus, og så er det overstått. Skal bli deilig.

Følgende spill tenkte Aril og jeg å sette opp og prøve, men det viste seg å være så enormt at vi ikke klarte det helt. Mulig fordi klokka var 3 på natten, for spillet virket ikke så altfor avansert. Men veldig, veldig massivt. Bare brettet okkuperte hele stuebordet mitt. Det var synd vi ikke fikk spilt det, for både Aril og jeg liker slike spill. God tur hjem, Aril, og hils dine 2 og 1/2.

Og til slutt, her er oppsummeringen av Battlestar Galacitca!

Drømmesammensurium

I natt har vært en særs merkelig natt. Jeg lurer fælt på hva det er jeg har opplevd i løpet av dagen som har trigga slike tanker. Det var så sært at jeg husket alt sammen. Ish.

Jeg var med min bror og foreldre på en gigantkjede av et supermarked. Der var det en enda større skjerm med Kinect-kontroller. Så svære var skjermen, at man kunne ligge på gulvet og se på den i taket. Min bror syns det var flaut, men jeg spilte. Hva jeg spilte husker jeg ei, men jeg endte opp med å være med i en konkurranse.

Der var det masse speidere – på min alder! – som deltok. Jeg var finalist og skulle sitte på en kjempegedigen golfball sammen med en annen finalist. Vi klatret høyt opp i et tårn ute på havet. Golfballen ble heist opp og deretter sluppet ned, med oss på. Den som turte å sitte på lengst og utløse fallskjermen sist – vant. Jeg vant visst. Men så var det noen regler som gjorde at jeg fikk tredjeplass i stedet… Men jeg var storfordnøyd! Premien var nemlig førerkorttimer til valgfri motorkjøretøy til en verdi av 65535 kr. Og da skulle jeg selvsagt ta MC-lappen.

Plutselig hadde jeg fått lappen, og kjørte gjennom smale skogsstier. På snøscooter. Ja, det skiftet sånn putselig. Der tok vi gummibåt og seilte ned elven. Da vi kom til bunnen, ville vi opp en annen elv. Da tok vi jo bare frem tyggegummien (Hubba Bubba) og tygde på den. Og som vi alle vet, så vil oksygenmolekylene i tyggissen trekke oss nordover. Og når alle ombord hadde tyggis i munnen, så drog båten oppstrøms elva. Logisk.

Så kom vi frem til målet. Der var det brettspillconvention (surprise!) hvor de presenterte masse spill. Høydepunktet var et spill som en kamerat av meg holder på å designe. Jeg har knapt sett noe om det, men likevel var dette et av de store spillene den dagen. Det ble snakket og fortalt på video og lokal-TV.

Så våknet jeg til slutt. En vittig fortelling. Dette må man nesten skrive bok om 🙂

Spillklubb

Preikestolen Gamers inviterer til sjakk

Først ble jeg med i fotoklubb. Nå; spillklubb. Brettspillklubb, rettere sagt. Jeg hadde ikke engang tenkt tanken på at det fantes en slik klubb. Ikke her.

Men en dag så kom det en artikkel i den lokale avisa Strandbuen. Artikkelen lyder som følger:

Preikestolen Gamers inviterer til sjakk

Etter at me las om Rudi Sersch som vann andre plass i kafésjakk i Bergen, og at han etterlyste miljø for sjakk, vil me i Preikestolen Gamers invitera han til vår speleklubb, fortel Svein Haugan frå speleklubben Preikestolen Gamers i Strand.

Da tenkte jeg at jeg kunne søke opp denne gruppen. Jeg har manglet et nettverk helt siden jeg kom hit. Det er først i det siste jeg har hatt overskudd til å gå inn for å etablere meg et nettverk. Så nå ble jeg altså medlem i går, og har allerede bidratt med et par tekniske finesser, som for eksempel en timelapse-video av oss som spiller brettspill.

Til og med Youtube var noe de ikke hadde tenkt på. Men nå pleide de ikke å lage film, heller; bare foto.

Jeg føler gnisten kommer tilbake, og ikke minst overskuddet. Dette begynner å bli bra!

iPhone-spill jeg har kommet over

Når man følger med på en RSS over tilbudsapplikasjoner til iPhone, så kommer man over ganske mye nytt. Mye – les: MYE – av det er ren søppel. Men så finnes det selvsagt noen perler iblant alt sammen. Her er en håndfull med spill som jeg har kommet over og kan anbefales sterkt, selv om de kanskje ikke er på tilbud lengre.

Det er litt ymse spill, noen jeg har kommet over i år, andre i fjor.

We Rule

Bygge et minikongerike og kjøpe tjenester av nabominikongerikene. Helt
gratis å kjøpe og spille.


Depict

Som gode, gamle Fantasi. Noen tegner, så skal du gjette hva det er ut
fra alternativer. Også helt gratis.


The Deep

En undervannsversjon av Metroid - bare mye mer familievennlig. Dog
veldig vanskelig til tider.


Minigore

Fantastisk Diabloliknende minispill hvor man rett og slett skal overleve.


OMG! Pirates

Arkade-slåssespill med meget gode kontrollere og flotte tegninger.


Sword & Poker

Nyvinnende (er det et ord?) og morsom måte å spille poker på.


Train Conductor

Sett togene på rett spor. Flott grafikk og gameplay, og det kommer
snart en storoppdatering.


Fly Kiwi Fly!

Bevegelsesstyrt flyspill om en fugl som ikke kan fly.


Plants vs. Zombies

Rett og slett fantastisk Tower Defense-aktig spill. Kan ikke
anbefales varmt nok.


Hook Champ

8-bits-ish eventyr om å slenge seg med tau mens man blir jagd ut
av et monster. Veldig inspirert av Indiana Jones.

Hvis du er inne på Plus+ eller OpenFeint, legg meg til! Jeg er Takras på Plus+ og Takraset på OpenFeint.

Ingen ting virker

Hver gang du har det vondt, skal du minne deg selv om at det er ingen skam i det.

Marcus Aurelius

Paracet. Ibux. Paralgin Forte. Voltaren. Absolutt ingen effekt.  Hodepinen er ikke lenger bare hodepine, det er noe dypere. Hodepinen har bare vært symptomet som har ledet oss i feil retning. Det finnes flere symptom, og de er ikke snille mot meg.

Forleden dag hørte jeg et kjenn i kjeven. Det var fryktelig smertefult, og det føltes som om det rant væske ut av øret. Å åpne munnen var nesten umulig. Er dette pga. synet mitt som gir hodepine? Kan jeg ikke tenke meg. Hender og føtter som svir som om jeg har løpt et døgn uten stans – hva har det med hodet mitt å gjøre i det hele tatt?

Jeg vet ikke. Jeg får ikke til å sove i det hele tatt. Jeg ligger i våken tilstand og drømmer samtidig. Det skifter fra en myriade av scener fra Normandie-invasjonen i andre verdenskrig hvor hele slaget foregår i skallen min, til blomster som sliter med å vokse fordi de henger fast og mangler oksygen. Også det foregår i skallen min.

Det er drømmer, og jeg er klar over at jeg er bevisst og at dette er fantasien min. Men jeg klarer ikke skille det. Uforklarlig, det er det det er.

Nå venter jeg på sykehustimer jeg fikk bestilt i januar. Fortsatt 4 mnd igjen å vente. Jeg er ikke kritisk nok. Men sålenge NAV betaler full lønn for at jeg går hjemme, antar jeg at de har en plan med at de ikke sender meg til privatklinikk. Det er sikkert mye billigere. Jada.

Jeg er sliten.

Jeg er havren, hvilket nek er du?

Tre uker med diett er overstått. En diett hvor jeg må holde meg unna mye av det jeg liker veldig godt, samt faktisk sunne ting som jeg er vant med.

Det er utrolig hvor flink man blir til å finne og lese ingredienslistene til matvarer, og ikke minst finne nye muligheter til å lage mat på. Hvetemel finnes i ekstremt mye av det som er i butikkene, og Norge har basert seg på dette bindende melet. Men jeg kan kun ha havre, og det egner seg ikke til baking i seg selv.

Havregrøt og frokostblanding med kun vann blir fort vassent i munnen. Og ris eller soyamelk går heller ikke – jeg får ikke lov. Men så kom vi over havremelk! Jaha, melk av havre, går det an da? Vi kjøpte for å prøve. Tynt og gjennomsiktig hvitt, men det gjorde sannelig nytten. Det åpner for en hel del oppskrifter hvor melk har vært den siste manglende ingrediensen.

Nå kan jeg trygt spise havregrøt uten å være redd for å møte en utvannet masse. Tilsett eple og kanel, og det blir faktisk grisegodt. Godt med slik føde når man er lei av frukt og grønt i seg selv.

Dette har vært en del av kosten min cirka daglig.

Jeg er glad for at Kiwi har sine Go’ Helg-produkter. Der er det ofte mye kjøtt til en billig penge, og kjøtt er noe av det jeg kan ha mye av. Og med butikker fulle av fremmede produkter jeg knapt har hørt om, så finnes det en hel del jeg kan ha. Og vi lærer å lage god mat med det.

Men ja, det er ensformig, og kroppen får ikke hva den er vant med. Så litt lite energi har jeg, og lange besøk til doen (ikke så rart med så mye frukt og havre). Men har jeg merket noen forskjell etter tre uker? Nei…

Spørs om dette er noe for meg, da. Jeg hadde på en måte håpt at det skulle være selve løsningen. Men på en annen side så hadde det vært godt å kunne spise normalt igjen.