7-Toppsturen, Strand/Ryfylke, den lokale styrkeprøven

God og varm på vei opp mot Heiahorn
God og varm på vei opp mot Heiahorn
Over trelinja nå
Over trelinja nå

Det var dags for den årlige rundturen i Strands fjelltrakter nær Liavatnet. På én dag skal vi gå opp til toppen av 7 fjell, alle med en høyde over havet på over 700m. Anne-Marije og jeg hadde sett oss ut denne turen helt siden i fjor, og tenkte at vi fint kunne være med i år. Det var spennende, samtidig som litt skummelt, å begi seg ut på en slik tur. Spesielt skummelt, for vi fant ingen informasjon om turen og hvordan den gikk, annet enn fjelltoppenes navn. Vi har gått noen turer i fjellet i det siste, så vi tenkte vi var i god nok form til denne turen.

Dette er Heiahorn og Småsilhorn, de første to toppene på turen.
Dette er Heiahorn og Småsilhorn, de første to toppene på turen.
Første topp: Heiahorn
Første topp: Heiahorn
Liavatnet
Liavatnet

Vi møtte opp kl 9:00, og det var allerede ganske fullt med biler. Folk hadde startet turen, og t-skjortene ble delt ut, så de som var forhåndspåmeldte fikk t-skjortene i den størrelsen de ønsket. Jeg hørte det var rundt 165 deltakere i år – et godt tall. Vi begynte den sedvanlige turen mot Heiahorn. Det var tyngre enn vi husket, spesielt den siste etappen. Mange gikk forbi oss, men vi beholdt vårt eget tempo. Det var nå vi skjønte at vi kanskje ikke var i den formen vi burde være, for de fleste var veltrente og hadde godt tempo. Men endelig oppe, 773moh., fikk vi en fantastisk utsikt over dalen. Vi hadde begge gått både Heiahorn og Småsilhorn fra før, så vi visste ca. tidsforbruk og hvordan løypen var. Denne gangen, 1t og 20 min.

Topp nummer to har litt mindre varde, men kjekk utsikt
Topp nummer to har litt mindre varde, men kjekk utsikt
På veien opp, kan du se denne steinen. Vi turte ikke gå ned til den.
På veien opp, kan du se denne steinen. Vi turte ikke gå ned til den.

Neste stopp er altså Småsilhorn. Det er nabofjellet til Heiahorn, men vi må et lite stykke ned først og så opp igjen. Stykket opp er ikke uten problemer, spesielt om du er litt redd for høyder. Du må nemlig klatre opp en steinrøys, og det er en del løse steiner samt et større fall om du skulle være uheldig. Når du endelig nærmer deg toppen, må du klatre opp en liten sprekk som også kan gi de med høydeskrekk noe ekstra å tenke på. Småsilhorn er 737moh., og tilbyr mye av den samme utsikten som Heiahorn. Vi brukte 40 min fra Heiahorn og til toppen.

Nevnte jeg at det var god utsikt?
Nevnte jeg at det var god utsikt?
Her klipper jeg av for fjelltopp nummer 3: Botnefjellet
Her klipper jeg av for fjelltopp nummer 3: Botnefjellet
Overalt hvor man så, så kunne man se turister
Overalt hvor man så, så kunne man se turister

Det tredje stoppet er Krossfjellet. Dette ante vi ingen ting om, og vi fulgte løypen så godt det var mulig. God merking fra Turistforeningen gjorde det enkelt å finne frem. Men det var langt, og vi hadde ingen formening om hvor tungt det skulle være. Men etter hvert kom vi til et veiskille, og her satt det mange turister og nøt nisten sin. Det var også mange sekker som var satt på bakken mens eierne var ute på tur. Vi kunne velge Krossfjellet eller Botnafjellet fra krysset. Krossfjellet er 716moh., og vi merket godt hvor tungt det var å komme hit fra Småsilhorn. Utsikten var veldig god, men vi tok ikke tiden til å nyte den. Vi ville tilbake til rasteplassen. Vi var litt motløse nå, spesielt når vi bare hadde 3 av 7 topper så langt, og begge var veldig slitne, etter drøye 4 timer i mye fjellandskap.

Husk lappen til Botnafjell!
Husk lappen til Botnafjell!
Rasteplassen mellom Botnafjell og Krossfjellet
Rasteplassen mellom Botnafjell og Krossfjellet

Vi så at Botnafjellet var like ved, og det ville legge oss over til 4 av 7 topper, så vi hadde motivasjonen klar. Men da vi så videre og skuet folk på toppen av Naganibba og Revafjellet langt, langt borte og ikke minst høyt oppe, så sank motivasjonen drastisk. Her bør man virkelig være i form. Men Botnafjellet var relativt enkelt å dra opp til, med en ny utsikt på 708moh. Vi brukte 37 minutt fra Krossfjellet. Denne gangen gikk vi ikke tilbake til krysset, men tok en «snarvei». Snarveien var ikke lett å gå, med mye buskas og klatring gjennom trær og annet, så det kompenserte nok for den vanlige veien.

Ordentlig stolte av å komme opp hit!
Ordentlig stolte av å komme opp hit!
Veien opp til Naganibba er bratt
Veien opp til Naganibba er bratt

Rasteplassen i bunnen av Naganibba var fylt med folk. Her kunne man få kaffe, kjeks, sjokolade, vann og saft. Flott opplegg av Turistforeningen og god service man egentlig ikke hadde savnet. Så kudos til dem for å føle oss velkomne. Her er det vanlig å legge fra seg sekken og så klatre opp til topps. Så det gjorde vi. Veien opp hit er meget bratt, og på mange steder må du virkelig bruke både armer og ben for å komme deg opp. Det er et tungt parti, og du kan tydelig se hvor bratt det er før du kommer bort til fjellet. Men toppen hadde en fortreffelig utsikt, med 360 grader med deilig natur. 748moh. er fjellet. Og så er det samme vei ned igjen. Fra Botnafjellet og til toppen av Naganibba var det 1 time.

Panoramautsikt fra Naganibba
Panoramautsikt fra Naganibba
Slåtteknutane
Slåtteknutane
Veien ned fra Naganibba
Veien ned fra Naganibba

Begge hadde virkelig ønske for å komme seg hjem nå. Vi var nesten helt sist, og alle de aktive folkene var sikkert hjemme allerede. Noen bruker 4 timer på turen, mens vi brukte nesten 8, så det er en betydelig forskjell på folk. Veien hjem ble kalt for «sjarmørruten», hvor de siste fjelltoppene ikke var tunge, men bare små avstikkere på veien hjem. Vi var ikke helt enige, og hver gang det var oppoverbakke så måtte vi ta mange pust i bakken. Slåtteknutane var et godt stykke unna Naganibba, med sine 731moh., men det var ganske greit å gå hit. Drøye 50 minutter fra Naganibbatoppen.

Skogsturen hjem var meget kupert
Skogsturen hjem var meget kupert
Flott lyd fra elva som strømmer ned langs stien
Flott lyd fra elva som strømmer ned langs stien

Nå er det bare én fjelltopp igjen, og det er Revafjellet. 714moh. er det siste fjellet, men for å komme hit måtte vi først lengre ned i en dal, gå over hele området og så mot et større fjell. Enda mer klatring. Det var en skikkelig deilig følelse å krysse av den siste fjelltoppen, spesielt med viten om at vi nå kunne dra hjem. Men vi brukte bare 30 minutt fra Slåtteknutane. Veien videre tar oss ned Revafjellet og sidelangs det, og etter hvert mye nedover. Det var fryktelig mye nedover i Lågaliåne og enda mer steinrøys. Ved noen anledninger må vi virkelig klatre ned noen fjellskrenter. Etter hvert så flater det ut og vi er ute av den tette skogen med mye steinrøys. Herfra er det ganske beint. Men plutselig er vi ved leirplassen på Foreneset, og vi er nesten hjemme.

Skikkelig velfortjente skjorter!
Skikkelig velfortjente skjorter!

Det var skikkelig godt å komme seg ned til parkeringsplassen., med 1t og 15min fra Revafjellet. Det var faktisk ennå noen biler igjen der, så det var nok ennå noen bak oss. Dette er virkelig en styrkeprøve, spesielt om man ikke er vant med å trene flere ganger til uken. Nå skal det sies at både Anne-Marije og jeg begge sliter med hver våre problemer, begge av kronisk art som påvirker det fysiologiske betraktelig. Dette gjør det til en enda større seier for oss.

Men takk til Turistforeningen for en flott tur. Utsiktene er fantastiske, og været denne gangen var fortreffelig. Mot slutten var det en del skyer, men temperaturen var god og holdt oss fra å bli altfor varme. Jeg drakk nok 3 liter med vann på turen, og en Camelbak har vært en god investering for oss begge. Den største vinneren av dagens økt var nok Imsdal. Det var veldig, veldig mange som hadde en slik flaske med seg.

Last ned GPX-fil for GPS.

Styrkeprøven / 7-Toppturen Strand / Ryfylke


EveryTrail – Find hiking trails in California and beyond

Turforslag: Hesten

Hvis du ønsker en skikkelig god utsikt over fjorden og Strand, så er Hesten et godt utgangspunkt. Det er en lettere tur med noe klatring på slutten.

Panorama fra Heste
Veldig god utsikt
Det er samme utgangspunkt som turen til Hatten. Fra Jørpeland tar du Riksvei 13 mot Oanes. Når du er forbi Botnevatnet og kommer til en rett strekning, vil du kunne se en parkeringsplass på høyre side. Herfra er det tydelig skiltet mot Hatten. Du kan gå gjennom porten eller over trappen ved siden av. Følg traktorveien et lite stykke opp, og du vil kunne se rødmerkede stolper på høyre side. Du møter gjerne noen sauer her også. Fra stolpene er det litt dårlig merket, så ha en utkikk etter røde prikker på venstre side. Du vil gjerne kunne se et skilt lenger oppe som peker mot Hesten. Når du finner det, følger du veien videre og det er lett å følge stien herfra.
Du vil trenge godt skotøy, for deler av turen tar deg gjennom en myr, og det er mange fuktige partier på veien som du må over. Når du nærmer deg starten av fjellet vil du få en del klatring. Turvante barn kan godt være med på denne turen.
På vei ned
Grønt og frodig tur.
Etter klatringen så er det beint igjen, og du vil komme til toppen om få minutter. Her er det veldig god utsikt i alle retninger, og du kan skimte veldig mange av Ryfylkes fjelltopper som er verd å besøke.
Turen er ca 5.3 km lang og vi brukte 1t og 45m på turen. En kjekk tur for hele familien, men som sagt ha godt fottøy og vær klar for litt klatring på slutten.
Bildemuligheter
Her står jeg og tar enda flere bilder

 

 

 

 

 

10 tips for å fotografere flotte landskap

“Landscape photography is the supreme test of the photographer – and often the supreme disappointment.”

– Ansel Adams.

Ansel Adams forstod at fotografer trenger å finne en stemme gjennom landskapet. Det er ikke lett å ta bilder av et landskap du finner fantastisk, for så å ta et bilde som representerte den opplevelsen du hadde da du tok det. Det er heldigvis en måte å ta landskapet til seg og lære seg om dem, og ikke minst lyset som gir vakre konturer i terrenget.

1. Ha noe du vil si med landskapet

Landet tar tid å lese og forstå. Du må stå stille og observere hvordan lyset endrer konturer og former. Når solen beveger seg, setter den sitt lys på skoger og lysstrålene strømmer inn på dramatisk forskjellige måter.

Det kan ta tid å se hva slags lys som gir landskapet sin egen stemme. Lyset skaper humør og følelser i landskapet. Terrenger er et eneste stort kanvas hvorpå lyset maler et kompleks og delikat bilde.

For forfatteren, så handler fotografi om å fange måten lyset transformerer landet. Hans mening om hva man bør ta bilde av og komponere et bilde er diktert av følgende spørsmål: «Sier dette noe om lyset og landskapet?» Dette enkle spørsmålet ledet ham til å forkaste mange bildet, dog vakre, ikke presenterte noen mulighet for å utforske hans utvalgte tema.

Les de 9 andre tipsene her: http://digital-photography-school.com/10-tips-for-landscape-photographers

Greenscreen-setup

Med store krefter kommer stort ansvar. Ok, det høres litt tøffere ut på engelsk. Men da jeg endelig fikk tak i et speilreflekskamera som kan ta videoopptak i 1080p, så stilte det nye krav til brettspillvideoene mine. Tidligere har jeg bare brukt iPhone for nærbilder og FlipHD for greenscreen-opptak.

Et stort problem der var at bildet ikke var skarpt nok til å enkelt skille meg selv ut fra bakgrunnen like lett. Det ble en slags «ghosting»-effekt ut av det hele. Men med speilreflekskamera og dens egenskaper så skjønte jeg at belysningen var et stort problem for å kunne oppnå best bildekvalitet. Å kjøre på noe høyere ISO enn 100 fungerte fint, men jeg følte det ble litt sløsing av det potensialet jeg hadde.

Så da ble det en «investering» i bedre belysning. Et par arbeidslamper på Jernia for 99,- stk senere, så hadde jeg i hvertfall et utgangspunkt. Det tok ikke lang tid før jeg fikk et problem med skygger bak meg, så lampene måtte opp i kamerahøyde. Bildet under viser hvordan «studioet» mitt ser ut når jeg skal gjøre brettspillomtaler.

20110531-123102.jpg

Endelig kunne jeg kjøre med ISO 100. Fra tidligere av måtte jeg gå gjennom en lang og tungvinn prosess med å identifisere og fjerne grønne farger. Det var nyanser som var problemet. Overgang mellom meg og bakgrunnen. I tillegg kom litt støy som gjorde ting vanskeligere.

Nå får jeg gjort prosessen langt enklere. Bildet til høyre har to filtre på seg som jeg brukte 5 minutt på å finstille, i motsetning til tidligere prosjekter, der jeg måtte bruke mellom 5-10 filtre og justere på dem frem og tilbake. Ikke direkte motiverende, men nå er det altså mye enklere.

Råbildet
Fjernet bakgrunnen med to enkle steg

Joda, du kan fortsatt se en kant, men jeg er ikke ute etter perfekt, bare akseptabelt.

I min forrige video før jeg fikk ordentlig belysning prøvde jeg å bruke sollys. Det var høyst ustabilt! Jeg endte opp med å jukse til med å legge gjenstander i veien som skulle kamuflere de bitene jeg absolutt ikke klarte å legge skjul på. Å bruke differanse fra et stillbilde viste seg heller ikke å være helt problemfritt.

En lyktestolpe for å beskjære altfor tidlig. En koffert for å skjule manglende ben. Og støy på høyresiden.

 

Fototips: Å kompensere for blitzens kompensering

Jeg kom over en kjempeflott video om blitz-bruk. Her ser du hvordan du kan bruke den innebygde blitzen til kameraet til å øke dybdefølelsen i et bilde.

How many of you use the flash on your camera and realize that your images looks plain. flat and boring? Well in this video I give you a few tips to give your images some more dimension when using the flash.

Fototips: Hvitbalansen

Louise spurte meg om tips vedrørende hvitbalansen når man tar bilder. Jeg tenker ikke veldig mye over akkurat det; for jeg tar bildene i RAW-formatet, og det er det jeg forholder meg til i tipsene mine.

En «RÅ» bildefil, inneholder minimalt med behandlet data fra bildesensoren fra et digitalkamera, eller fra en bildeskanner. «RÅ» bildefiler (RAW image files), kalles så fordi de enda ikke er behandlet, og dermed er klare for redigering i et bilderedigeringsprogram, eller for å bli skrevet ut.

-Wikipedia (23. aug 2009)

Filen er altså ubehandlet og inneholder mengder av informasjon, blant annet hvitbalansen. Jeg kan derfor gå inn i etterkant og endre på dette – uten å endre på originalfila – slik at hvitbalansen blir slik jeg vil.

Men hvordan vet jeg hva som erhvitt i bildet mitt?

Tipset

Ta med et hvitt ark. Når du har funnet motivet ditt, legg arket i det første bildet du tar, og fjern det igjen for resten av bildene. Nå vet du nemlig hva som er ekte hvit farge under de lysomstendighetene du befinner deg i der og da.

Jeg bruker Adobe Lightroom til min etterbehandling. Du finner nok tilsvarende White Balance-verktøy i andre programmer, men jeg skal bruke dette som et kjapt eksempel.

Hvitbalanse i Lightroom 2
Hvitbalanse i Lightroom 2

Når jeg har åpnet bildene mine i programmet, finner jeg fram til det første – der jeg har tatt bilde av det hvite arket.

I illustrasjonen til høyre, ser du en pipette oppe til venstre. Jeg velger pipetten, deretter trykker jeg på det hvite arket. Da stiller Lightroom på det som trengs for at fargene skal tilpasse seg den hvitbalansen.

Deretter kan jeg bare kopiere disse innstillingen og bruke på resten av bildene mine fra den serien.

Om vinteren

En annen ting som kan påvirke hvitbalansen er veldig mye hvitt! Tar du bilder i snø så lures kameraet ditt, og snøen blir seende grå og kjedelig ut på bildene. Denne er litt verre, selv med RAW, men det finnes en veldig enkel vei rundt det.

Øk eksponeringen med +1. Da kompenserer du for kameraets feiltolkning, og snøen blir bedre med en gang. Det var det hele 🙂

Lykke til!

Fototips: Å ta bilde i skumring uten stativ

Mr. Birger kom med et spørsmål om fototips. Ikke vet jeg om det var sarkastisk eller humoristisk, men det var ikke så dumt.

Når der er mørkt/skumring, kan det oppstå flotte motiver på selv de kjipeste stedene. Og du har ikke med deg stativ eller speilrefleksen! Skal man bare gi opp før man prøver? Selvsagt ikke.

Jeg ser for meg to scenarier. Det ene er bildet av selve lyset som såvidt er synlig. Hvis man ikke trenger å se noe av forgrunnen så trenger man heller ikke all verdens lukkertid. Eller stativ. Disse to bildene tok jeg uten stativ

Sinister magpie

Trees

Men, du vil kanskje ta bilde av forgrunnen? Da har du en liten utfordring. Her er noen punkter du kan bruke for å få det til:

  • Bruk blitz (vanligvis bare effektiv for opptil 5 meter).
  • Still opp ISOen. Det blir mer støy, men det blir skarpere enn ved lav ISO.
  • Hold kameraet stødig. Bruk en stolpe/tre/biltak eller lignende som midlertidig stativ.
  • Lyssensoren kan bli lurt av lys bakgrunn. Pek kameraet litt ned, og lås det(vanligvis ved å holde avtrekkeren halvveis ned), og pek på motivet igjen og trykk helt ned.

Jeg håper dette har vært til hjelp. Stativ er uansett en god idé når det er lite lys tilgjengelig. Nøkkelen er å holde kameraet (og motivet) helt stille.

Fototips: Eksponering

Jeg kom over et lite triks man kan bruke når man skal ta bilder av landskap. Man holder seg til 5-sekunders-regelen.

Det betyr at man har en eksponering på mellom 3 og 8 sekund. Dette skal gi et bedre resultat enn om du skulle gått over 8 sekund.

Selvsagt, hvis det er mye vind og du ikke har stativ, så bør du ha kjapp lukkertid. Og stativ, det er helt nødvendig for lang eksponering.

Jeg ville prøve ut dette, og dro til en liten bekk i nærheten av der jeg bor. Her satt jeg kameraet på stativ med en eksponering på 5 sekund:

Stream, 5 seconds

Deretter prøvde jeg meg på 15 sekund:

Stream, 15 seconds

Hvilket likte du best? Jeg likte 5 sekunder best. Det ga et mer skarpere bilde med dypere farger, mens det andre ble litt mattere.

Hvordan påvirke eksponering:

  • Sett ISOen lavt. Gjerne 100.
  • Mindre blenderåpning. f/8, f.eks.
  • Evt. gråfilter.

Jeg tok flere bilder, og brukte opptil 8 sekunder. Det er ganske moro å gå på oppdrag med visse mål og begrensninger. Du bør og prøve dette. Da lærer du deg ditt kamera å kjenne.

Fototips: Timelapse

Timelapse høres kanskje ut som noe høyteknologiske greier, men det er faktisk veldig enkelt. Det er bilder over tid som er satt sammen til film. Jaha, tenker du kanskje. Hva er vel vitsen med det? Man har jo videokamera.

Det som er forskjellig fra vanlig videokamera og timelapse er tiden. En video består vanligvis av 24 bilder som blir vist i løpet av et sekund, og man får inntrykk av bevegelse. Timelapse gjør også dette, men bildene er ikke nødvendigvis tatt i løpet av et sekund.

Eksempel på timelapse kan være å ta ett bilde i minuttet, men likevel vise 24 bilder i sekundet i etterkant.

I løpet av ett sekund avspilling, har det passert 24 minutt i filmen.

Den beste måten å løse dette på er å vise eksempler på timelapse. Her ser man et kamera som står på samme plassen hele tiden, og tar bide ut over en utsikt. Tiden går fort, og man ser tydelige bevegelser på ting som vanligvis ser ut som står i ro.

Det finnes mange gode timelapse-videoer der ute. En jeg fant meget interessant er følgende, hvor kameraet er rettet mot himmelen midt på natten. Her får vi se hvordan jorden går rundt. Hele stjernehimmelen beveger seg, og man får innblikk i melkeveien. Flott video.

Time lapse video of night sky as it passes over the 2009 Texas Star Party in Fort Davis, Texas. The galactic core of Milky Way is brightly displayed. Images taken with 15mm fisheye lens.

Men hvordan kan man gjøre det selv?

Jeg hadde virkelig ingen anelse på hvordan jeg skulle komme i gang. Men takket være Twitter så fant jeg fort ut at løsningen lå foran meg hele tiden. En CD i eska til kameraet. Takk til: @fmandal @supereirik

Når jeg mottar et produkt, er CD-platen noe av det første jeg kaster. Hvorfor? Fordi det oftest inneholder utdaterte og elendige programmer fra små firmaer som har gjort gode avtaler med produktprodusenten. Bedre ting finnes gratis på internett. Mye bedre!

Denne gangen tok jeg altså feil ved å gjøre det. På CD-en til mitt Canon-kamera fantes programmet EOS Utility.

[flv:/media/movies/timelapse.flv /media/movies/timelapse.jpg 500 280]

Mitt aller første forsøk.

Hva man trenger

  • PC med Windows 32-bit. Canon har dessverre ikke driverstøtte for 64-bit.
  • USB-kabel til kameraet.
  • Godt oppladet batteri.
  • Greit med lagringsplass.
  • Et motiv.

Det følger med en del andre programmer, men du får bestemme selv om du trenger dem. Det viktigste er å få inn Remote Shooting-delen.

Gå i menyen til kameraet, og velg Connection. Endre til PC connection eller tilsvarende. Vanlgivis står den på Print, men dette er ikke hva du vil nå. Start programmet og koble til kamera.

Hovedmenyen til EOS Utility
Hovedmenyen til EOS Utility

For timelapse er det Camera Settings/Remote shooting vi er ute etter. Da får vi opp følgende dialog:

Her har vi alt vi trenger av kontroll.
Her har vi alt vi trenger av kontroll.

Jeg valgte først å skyte i RAW, men fant ut at dette fort ble veldig mye ekstraarbeid. Fokus og Brennvidde er noe man må stille manuelt på kameraet, resten av kontroll har vi her.

Det kan være gunstig å velge filplassering før du går i gang.
Det kan være gunstig å velge filplassering før du går i gang.

Prosedyre

Jeg lærte en del ting etter første forsøk. Alt må stilles inn riktig før man går i gang.

  • Ta testbilder og se bildet på dataskjermen. Kjipt å oppdage at området er ute av fokus etter noen timer med bilder.
  • Tar man bilder om morgen/kveld, husk at lyset forandrer seg.
  • Ikke still på innstillingene underveis. Det skaper merkelige brudd i sekvensen.
  • Ha nok strøm på data og kamera. Dette sluker strøm fra kameraet!

I kontrollpanelet, velg Tools og det eneste valget der.

Øverste del: Du kan nå velge hvor lang tid det skal ta før bildeserien begynner.

Nederste del: Aktivér denne, og du kan sette hvor ofte og hvor mange bilder som skal tas.

Så er det bare å sette i gang, og se magien virke. Filer popper opp i valgt mappe, og ting går generelt av seg selv.

Etterbehandling

Bildene blir enormt store.  I mitt tilfelle er bildene over 3000px i bredden, og det er ingen TV som klarer å vise dette, i hvertfall ikke blant mine venner. Eksempelvis anbefaler Vimeo oppløsningen 1280 x 720. Dette er widescreen. I videoen min valgte jeg å beskjære alle bildene mine til det samme forholdet, og endre oppløsningen på samtlige til 1280 x 720.

Først gjorde jeg ikke det. Og selv med «bare» 600 bilder var det nok til å få maskinen min til å knele. Ved hjelp av en kjapp håndvending i Lightroom så var alle bildene riktig størrelse. Nå er jeg klar for å sette dem sammen.

Jeg brukte Adobe Premiere for mitt arbeide. Første gang jeg prøver, og det var ikke veldig intuitivt. Bruk gjerne ditt eget program. Jeg tror nok f.eks Pinnacle Studio skal klare bragden.

Etter alle bildene var importert, valgte jeg alle bildene, høyreklikket, og valgte speed.

Her satt jeg bildene til å vare i 2 bilder av et sekund. Da får jeg ca 12 bilder i sekundet, siden prosjektet var satt opp til 25 bilder i sekundet.

For hjelp til eksport-innstillinger kan du lese denne guiden.

Lykke til!

Fototips: Når man trenger stativ

Vær glad i stativet ditt.
Vær glad i stativet ditt.

Det er hovedsaklig kun én regel som bestemmer dette: erfaring. Men for de av oss som ikke har erfaringen, skal jeg gi noen små tips til når man vil få bruk for stativ (også kjent som tripod) for å ta bilde.

Hvordan vite: Erfaring!

Selvsagt betyr objektivet mye for om dette er et behov der og da. Hvis du er såpass kjent med om et objektiv er lyssterkt eller ikke kontra andre objektiv du måtte ha, vet du nok allerede om du trenger stativ eller ikke.

Du kan prøve deg frem. Hvis kameraet sier deg at dette bildet krever 1/60 sekunds eksponering, er du i grenseland hvis du kun bruker hendene. Det skal veldig lite til å ødelegge bildet nå. Dette er gjerne i skumring, overskyet vær eller innendørs med mindre du bruker blits.

Kanskje du får lyst å ta et bilde med i såkalt HDR. Da er det meget gunstig å ha stativ for å unngå forskyvning i bildet.

Jeg pleier å sette min grense på 1/100 sekund for håndholdt bilde, da jeg klarer å holde kameraet ganske stødig. Spesielt om det er en situasjon som krever kjapp reaksjon, da har jeg ikke tid til stativ uansett.

Tips: Alltid ha med deg stativ!

Du kan være sikker på at den dagen du trenger stativ, så ligger det hjemme. Og når du tar det med deg, trenger du det ikke. Sørg derfor å alltid ta det med deg. Jeg må selv bli flinkere til det.

Foto: adarshr