Fototips: Hvitbalansen

Louise spurte meg om tips vedrørende hvitbalansen når man tar bilder. Jeg tenker ikke veldig mye over akkurat det; for jeg tar bildene i RAW-formatet, og det er det jeg forholder meg til i tipsene mine.

En «RÅ» bildefil, inneholder minimalt med behandlet data fra bildesensoren fra et digitalkamera, eller fra en bildeskanner. «RÅ» bildefiler (RAW image files), kalles så fordi de enda ikke er behandlet, og dermed er klare for redigering i et bilderedigeringsprogram, eller for å bli skrevet ut.

-Wikipedia (23. aug 2009)

Filen er altså ubehandlet og inneholder mengder av informasjon, blant annet hvitbalansen. Jeg kan derfor gå inn i etterkant og endre på dette – uten å endre på originalfila – slik at hvitbalansen blir slik jeg vil.

Men hvordan vet jeg hva som erhvitt i bildet mitt?

Tipset

Ta med et hvitt ark. Når du har funnet motivet ditt, legg arket i det første bildet du tar, og fjern det igjen for resten av bildene. Nå vet du nemlig hva som er ekte hvit farge under de lysomstendighetene du befinner deg i der og da.

Jeg bruker Adobe Lightroom til min etterbehandling. Du finner nok tilsvarende White Balance-verktøy i andre programmer, men jeg skal bruke dette som et kjapt eksempel.

Hvitbalanse i Lightroom 2
Hvitbalanse i Lightroom 2

Når jeg har åpnet bildene mine i programmet, finner jeg fram til det første – der jeg har tatt bilde av det hvite arket.

I illustrasjonen til høyre, ser du en pipette oppe til venstre. Jeg velger pipetten, deretter trykker jeg på det hvite arket. Da stiller Lightroom på det som trengs for at fargene skal tilpasse seg den hvitbalansen.

Deretter kan jeg bare kopiere disse innstillingen og bruke på resten av bildene mine fra den serien.

Om vinteren

En annen ting som kan påvirke hvitbalansen er veldig mye hvitt! Tar du bilder i snø så lures kameraet ditt, og snøen blir seende grå og kjedelig ut på bildene. Denne er litt verre, selv med RAW, men det finnes en veldig enkel vei rundt det.

Øk eksponeringen med +1. Da kompenserer du for kameraets feiltolkning, og snøen blir bedre med en gang. Det var det hele 🙂

Lykke til!

Fototips: Å ta bilde i skumring uten stativ

Mr. Birger kom med et spørsmål om fototips. Ikke vet jeg om det var sarkastisk eller humoristisk, men det var ikke så dumt.

Når der er mørkt/skumring, kan det oppstå flotte motiver på selv de kjipeste stedene. Og du har ikke med deg stativ eller speilrefleksen! Skal man bare gi opp før man prøver? Selvsagt ikke.

Jeg ser for meg to scenarier. Det ene er bildet av selve lyset som såvidt er synlig. Hvis man ikke trenger å se noe av forgrunnen så trenger man heller ikke all verdens lukkertid. Eller stativ. Disse to bildene tok jeg uten stativ

Sinister magpie

Trees

Men, du vil kanskje ta bilde av forgrunnen? Da har du en liten utfordring. Her er noen punkter du kan bruke for å få det til:

  • Bruk blitz (vanligvis bare effektiv for opptil 5 meter).
  • Still opp ISOen. Det blir mer støy, men det blir skarpere enn ved lav ISO.
  • Hold kameraet stødig. Bruk en stolpe/tre/biltak eller lignende som midlertidig stativ.
  • Lyssensoren kan bli lurt av lys bakgrunn. Pek kameraet litt ned, og lås det(vanligvis ved å holde avtrekkeren halvveis ned), og pek på motivet igjen og trykk helt ned.

Jeg håper dette har vært til hjelp. Stativ er uansett en god idé når det er lite lys tilgjengelig. Nøkkelen er å holde kameraet (og motivet) helt stille.

Fototips: Eksponering

Jeg kom over et lite triks man kan bruke når man skal ta bilder av landskap. Man holder seg til 5-sekunders-regelen.

Det betyr at man har en eksponering på mellom 3 og 8 sekund. Dette skal gi et bedre resultat enn om du skulle gått over 8 sekund.

Selvsagt, hvis det er mye vind og du ikke har stativ, så bør du ha kjapp lukkertid. Og stativ, det er helt nødvendig for lang eksponering.

Jeg ville prøve ut dette, og dro til en liten bekk i nærheten av der jeg bor. Her satt jeg kameraet på stativ med en eksponering på 5 sekund:

Stream, 5 seconds

Deretter prøvde jeg meg på 15 sekund:

Stream, 15 seconds

Hvilket likte du best? Jeg likte 5 sekunder best. Det ga et mer skarpere bilde med dypere farger, mens det andre ble litt mattere.

Hvordan påvirke eksponering:

  • Sett ISOen lavt. Gjerne 100.
  • Mindre blenderåpning. f/8, f.eks.
  • Evt. gråfilter.

Jeg tok flere bilder, og brukte opptil 8 sekunder. Det er ganske moro å gå på oppdrag med visse mål og begrensninger. Du bør og prøve dette. Da lærer du deg ditt kamera å kjenne.

Fototips: Timelapse

Timelapse høres kanskje ut som noe høyteknologiske greier, men det er faktisk veldig enkelt. Det er bilder over tid som er satt sammen til film. Jaha, tenker du kanskje. Hva er vel vitsen med det? Man har jo videokamera.

Det som er forskjellig fra vanlig videokamera og timelapse er tiden. En video består vanligvis av 24 bilder som blir vist i løpet av et sekund, og man får inntrykk av bevegelse. Timelapse gjør også dette, men bildene er ikke nødvendigvis tatt i løpet av et sekund.

Eksempel på timelapse kan være å ta ett bilde i minuttet, men likevel vise 24 bilder i sekundet i etterkant.

I løpet av ett sekund avspilling, har det passert 24 minutt i filmen.

Den beste måten å løse dette på er å vise eksempler på timelapse. Her ser man et kamera som står på samme plassen hele tiden, og tar bide ut over en utsikt. Tiden går fort, og man ser tydelige bevegelser på ting som vanligvis ser ut som står i ro.

Det finnes mange gode timelapse-videoer der ute. En jeg fant meget interessant er følgende, hvor kameraet er rettet mot himmelen midt på natten. Her får vi se hvordan jorden går rundt. Hele stjernehimmelen beveger seg, og man får innblikk i melkeveien. Flott video.

Time lapse video of night sky as it passes over the 2009 Texas Star Party in Fort Davis, Texas. The galactic core of Milky Way is brightly displayed. Images taken with 15mm fisheye lens.

Men hvordan kan man gjøre det selv?

Jeg hadde virkelig ingen anelse på hvordan jeg skulle komme i gang. Men takket være Twitter så fant jeg fort ut at løsningen lå foran meg hele tiden. En CD i eska til kameraet. Takk til: @fmandal @supereirik

Når jeg mottar et produkt, er CD-platen noe av det første jeg kaster. Hvorfor? Fordi det oftest inneholder utdaterte og elendige programmer fra små firmaer som har gjort gode avtaler med produktprodusenten. Bedre ting finnes gratis på internett. Mye bedre!

Denne gangen tok jeg altså feil ved å gjøre det. På CD-en til mitt Canon-kamera fantes programmet EOS Utility.

[flv:/media/movies/timelapse.flv /media/movies/timelapse.jpg 500 280]

Mitt aller første forsøk.

Hva man trenger

  • PC med Windows 32-bit. Canon har dessverre ikke driverstøtte for 64-bit.
  • USB-kabel til kameraet.
  • Godt oppladet batteri.
  • Greit med lagringsplass.
  • Et motiv.

Det følger med en del andre programmer, men du får bestemme selv om du trenger dem. Det viktigste er å få inn Remote Shooting-delen.

Gå i menyen til kameraet, og velg Connection. Endre til PC connection eller tilsvarende. Vanlgivis står den på Print, men dette er ikke hva du vil nå. Start programmet og koble til kamera.

Hovedmenyen til EOS Utility
Hovedmenyen til EOS Utility

For timelapse er det Camera Settings/Remote shooting vi er ute etter. Da får vi opp følgende dialog:

Her har vi alt vi trenger av kontroll.
Her har vi alt vi trenger av kontroll.

Jeg valgte først å skyte i RAW, men fant ut at dette fort ble veldig mye ekstraarbeid. Fokus og Brennvidde er noe man må stille manuelt på kameraet, resten av kontroll har vi her.

Det kan være gunstig å velge filplassering før du går i gang.
Det kan være gunstig å velge filplassering før du går i gang.

Prosedyre

Jeg lærte en del ting etter første forsøk. Alt må stilles inn riktig før man går i gang.

  • Ta testbilder og se bildet på dataskjermen. Kjipt å oppdage at området er ute av fokus etter noen timer med bilder.
  • Tar man bilder om morgen/kveld, husk at lyset forandrer seg.
  • Ikke still på innstillingene underveis. Det skaper merkelige brudd i sekvensen.
  • Ha nok strøm på data og kamera. Dette sluker strøm fra kameraet!

I kontrollpanelet, velg Tools og det eneste valget der.

Øverste del: Du kan nå velge hvor lang tid det skal ta før bildeserien begynner.

Nederste del: Aktivér denne, og du kan sette hvor ofte og hvor mange bilder som skal tas.

Så er det bare å sette i gang, og se magien virke. Filer popper opp i valgt mappe, og ting går generelt av seg selv.

Etterbehandling

Bildene blir enormt store.  I mitt tilfelle er bildene over 3000px i bredden, og det er ingen TV som klarer å vise dette, i hvertfall ikke blant mine venner. Eksempelvis anbefaler Vimeo oppløsningen 1280 x 720. Dette er widescreen. I videoen min valgte jeg å beskjære alle bildene mine til det samme forholdet, og endre oppløsningen på samtlige til 1280 x 720.

Først gjorde jeg ikke det. Og selv med «bare» 600 bilder var det nok til å få maskinen min til å knele. Ved hjelp av en kjapp håndvending i Lightroom så var alle bildene riktig størrelse. Nå er jeg klar for å sette dem sammen.

Jeg brukte Adobe Premiere for mitt arbeide. Første gang jeg prøver, og det var ikke veldig intuitivt. Bruk gjerne ditt eget program. Jeg tror nok f.eks Pinnacle Studio skal klare bragden.

Etter alle bildene var importert, valgte jeg alle bildene, høyreklikket, og valgte speed.

Her satt jeg bildene til å vare i 2 bilder av et sekund. Da får jeg ca 12 bilder i sekundet, siden prosjektet var satt opp til 25 bilder i sekundet.

For hjelp til eksport-innstillinger kan du lese denne guiden.

Lykke til!

Litt om lukkertid og eksponering

Takrasets fotoskole
Takrasets fotoskole

Det er vanskelig å si hva som er viktig å vite når man eier et speilreflekskamera. Men ett tema man ikke kommer utenom er eksponering. Ordet eksponering er gjerne synonymt med å utsette noe for noe, blotte eller belyse. I kameraverden hvor land tid det tar fra man trykker på knappen til ferdig-lyden kommer.

Men hva hjelper det om det tar lang tid å ta et bilde? Jo lenger tid, jo mer lys slipper til. I dårlige lysforhold er det nødvendig med lang lukkertid, ellers får man gjerne uønskede resultater og mørke bilder.

Et par ord som blir brukt og kanskje trenger en forklaring:

  • ISO: Bestemmer hvor sensitiv bildebrikken skal være. Jo høyere ISO, jo mindre sensitiv. Lav ISO gir best bilde, men krever lengre eksponering.
  • Eksponering: Hvor mye lys bildebrikken i kameraet samler for et bilde.
  • Lukkertid: Tiden fra kameraet starter å ta bildet til den er ferdig. Jo lenger lukkertid, jo mer lys slipper inn.

Hvordan bruke eksponeringskontrollen

EOS 350D oversikt bakside
EOS 350D oversikt bakside (fig. a)

figur a skal vi fikusere på punkt #5. Displayet viser mange tagger, og tall fra -2 til +2. Dette er eksponeringskontrollen. Det tjukke punktet er 0, og det er dette kameraet mener er normalt eksponert. Altså hva kameraet mener er riktig for at bildet blir som du ser gjennom søkeren.

Sett funksjonshjulet på M. (Husk å fjerne linselokket) Trykk utløserknappen halvveis inn, og du vil se en markør dukke opp et eller annet sted under taggene. Dette er hva kameraet mener blir eksponeringen for ditt bilde. Hvis du er på minussiden – altså venstre – for midten, er bildet undereksponert. Hvis du er på plussiden – høyre – for midten, er bildet overeksponert.

Hva betyr så dette? Undereksponert vil si at kameraet får inn for lite lys for at bildet skal bli normalt. Da blir det gjerne litt for mørkt. Og overeksponering får man inn for mye lys, og mange punkter kan bli utbrente.

Utbrenthet er punkter som er så lyse at detaljer forsvinner. Man får bare en hvit flekk. Undereksponert får motsatt effekt, at detaljer i mørke området bare blir sorte, og detaljene er borte.

Hvordan stiller man på dette da? Hvis du har funksjonshjulet på M, kan du holde inne knapp #6 i figur a, mens du skrur på hjulet ved utløserknappen. Husk at du må trykke utløserknappen halvveis ned for å få fram markøren.

Prøv selv! Det er den beste metoden. Rett kameraet mot noe, og still markøren til f.eks. -1, og ta bildet. Still markøren til 0, og til +1. Se gjennom de tre bildene, og se forskjellen. Kanskje ble bildet bedre når den ikke var på 0? Det er fordi kameraet tror at dette er riktig.

Kameraet kan ta feil, det er viktig å vite.

Gjøre nytte ut av kontrollen

Grei oversikt over det som skjer utenfor vinduet Men hva om det er gardina man ville ta bilde av?
Grei oversikt over det som skjer utenfor vinduet …men hva om det er gardina man ville ta bilde av?

Eksponeringseksempel

Lenger eksponering = viktig å holde kameraet stødig. Bildet til høyre er veldig uskarpt, rett og slett fordi kameraet trengte lang tid for å få nok lys for gardinene. Jeg holdt kameraet med hendene, og det ble ikke stødig nok.

Bildet til venstre er hva kameraet trodde var riktig eksponering. Men dette ble helt feil om det ikke var gata jeg ville ta bilde av, men gardina. Da setter jeg markøren til høyre for midten, og slipper inn mer lys.

Men det er ikke bare lys man kan leke med når det gjelder eksponering. Bevegelige ting er også et viktig element.

Å fryse tiden

Loss of perspective

Å se video av en som gjør et stunt i luften kan være en spennende opplevelse. Men av og til vil man kanskje fange et øyeblikk i en bevegelse.

Bildet til venstre er bare et eksempel på å fryse tiden. Aril lener seg fremover så langt han tør uten å ta seg for. Jeg tok bildet rett før, og det ser ut som om han står på skrå fremover.

For å ta slike bilder krever man en kjapp lukkertid. Denne bevegelsen var såpass sen at den ikke krevde altfor kjapp eksponering. Jeg brukte 1/320 sekund. Man trenger altså godt lys.

Hvis man ikke har godt lys, eller trenger enda kjappere eksponering selv med godt lys, kan man stille ISO-verdien høyere. Man godtar litt støy for å få det bildet man vil ta.

Man kan gjerne bruke Tv-funksjonen på kameraet (S på Nikon), som prioriterer lukkertiden du bestemmer, og stiller alt annet for å matche dette, og få den beste eksponeringen.

Stikkord: Kort lukkertid. ISO. Tv/S.

Et godt eksempel på å fryse tiden er fra denne ulykken i Matamoros, Mexico.

Utrolig nok var det bare en person som døde her.
Utrolig nok var det bare en person som døde her.
(Foto: Jose Fidelino Vera Hernandez / AP)

Å fange tiden

Running lateOg så har vi det stikk motsatte. Å fange en bevegelse i et bilde. Bildet til høyre viser et eksempe på dette. Vi har ett bilde, men kan tydelig se at bilen var i bevegelse fremover.

For å sette opp til et slikt bilde, må lukkertiden være over lengre tid, avhengig av hva som skal fanges. Bildet til venstre hadde hele 30 sekunders lukkertid, og det tok noen forsøk før jeg fikk et jeg var fornøyd med.

Eksempel på lukkertid og motiv: Rennende vann: 0.3 sekund.

Utfordringer her kan være ting som beveger seg, men som helst skal være stille.

  • Pingvinen i speilet dinglet frem og tilbake, men hodt seg stort sett i samme posisjon.
  • Bilen ristet, og gatelyktene hoppet opp og ned.
  • Radioen endret hele tiden display.
  • Fartsindikatoren var vanskelig å holde stabil.

Det er flere ting som kan være problem med et slikt bilde. Men det er ikke alltid nødvendig at ting skal ødelegge.

Aller viktigst er at selve kameraet står stødig. Og da er det én ting som gjelder: stativ. I eksempelbildet er kameraet i bevegelse med en fart mellom 60-70 km/t, men det står i det minste stødig, festet til passasjersetet med en Gorillapod.

Som med mitt kamera, så kan jeg kun velge maks 30 sekunder eksponering, med mindre jeg har tilleggsutstyr. Ikke bli overrasket om du støter på samme problem.

Stikkord: Lang lukkertid. Stativ. Tv/S.

Tegn med lys

Det finnes mange måter å leke seg med lang eksponering på. Hvis det er relativt mørkt, blir ikke ting som beveger seg fort nok foran kameraet fanget opp av bildebrikken.

Dette tillater for litt moro hvis rommet er stupmørkt. Eneste lyskilde: en fyrstikk.

Her har han brukt et LED fra nøkkelknippet sitt
Her har han brukt et LED fra nøkkelknippet sitt (foto: Michael Righi)

I set the exposure to ten seconds and moved the blue light on my keychain around the perimeter of the book.

Som du ser, så kan man ikke se hånden som førte lyset rundt boka, kun hånda som ligger helt stille på den andre siden. Finn mange andre kule eksempler på Flickr.

Stativ

Jeg har skrevet en egen artikkel om hvorfor man trenger stativ. Les mer om det her.

Lykke til!

Fototips: Når man trenger stativ

Vær glad i stativet ditt.
Vær glad i stativet ditt.

Det er hovedsaklig kun én regel som bestemmer dette: erfaring. Men for de av oss som ikke har erfaringen, skal jeg gi noen små tips til når man vil få bruk for stativ (også kjent som tripod) for å ta bilde.

Hvordan vite: Erfaring!

Selvsagt betyr objektivet mye for om dette er et behov der og da. Hvis du er såpass kjent med om et objektiv er lyssterkt eller ikke kontra andre objektiv du måtte ha, vet du nok allerede om du trenger stativ eller ikke.

Du kan prøve deg frem. Hvis kameraet sier deg at dette bildet krever 1/60 sekunds eksponering, er du i grenseland hvis du kun bruker hendene. Det skal veldig lite til å ødelegge bildet nå. Dette er gjerne i skumring, overskyet vær eller innendørs med mindre du bruker blits.

Kanskje du får lyst å ta et bilde med i såkalt HDR. Da er det meget gunstig å ha stativ for å unngå forskyvning i bildet.

Jeg pleier å sette min grense på 1/100 sekund for håndholdt bilde, da jeg klarer å holde kameraet ganske stødig. Spesielt om det er en situasjon som krever kjapp reaksjon, da har jeg ikke tid til stativ uansett.

Tips: Alltid ha med deg stativ!

Du kan være sikker på at den dagen du trenger stativ, så ligger det hjemme. Og når du tar det med deg, trenger du det ikke. Sørg derfor å alltid ta det med deg. Jeg må selv bli flinkere til det.

Foto: adarshr

Fototips: Ett bilde, én person, mange i bildet

Me, myself and I

Dette er jo et kjent bilde av meg. Eksperimenterte litt med flere eksponeringer fra samme vinkel. Flere har spurt meg hvordan jeg fikk det til. En av de få gangene jeg kan si: Photoshop! Jeg bruker ikke Photoshop til bildene mine, Lightroom holder i lange baner.

Noe hokus-pokus er dette langt i fra. Man trenger bare kjenne litt til programmet, og planlegge litt. Hva gjorde jeg her?

  1. Satt opp kameraet på stativ, og stilte inn alt. Manuell fokus så den ikke skulle endre seg underveis.
  2. Tok selvutløsermodus, og plasserte meg i bildet. Knips.
  3. Skifte klær, og sette meg selv et annet sted i rommet. Gjenta punkt 2.
  4. Hold på til man er fornøyd. Jo flere overlappinger av seg selv, jo lengre tid å redigere.

Åpne bildene i Photoshop.

  1. Få alle bildene som layers i ett og samme bilde.
  2. Rangér rekkefølgen slik at den personen som er nærmest kamera er på toppen.
  3. Begynn gjerne fra toppen, og lag maske på layeret.
  4. Visk ut/tegn bort omgivelsene rundt personen i masken. Maske gjør det lett å angre om man gjør feil.

Sånn holder man på. Har kameraet stått på samme plass hele veien, er det lett arbeid. Bare litt flisespikkeri her og der.

Bildet nedenfor brukte jeg håndholdt kamera. Mye ekstraarbeid i etterkant å plassere bildene korrekt. Heldigvis har Photoshop en Auto-align-funkskjon som gjør ganske bra arbeid.

Samme prinsipp som over. Organisér layerne for din egen del.

Carpe Diem

Her har jeg gruppert bildene i tre mapper. Venstre, midten, høyre 1 og 2.

Som du skjønner er dette ikke magi. Det krever bare litt tålmodighet. Du trenger ikke være veldig nøyaktig med alle beskjæringene. Verst er det der personene overlapper hverandre med kropp og/eller skygge.

Hadde vært gøy å få hele bildet fullt av folk, men det betyr ekstra mye etterarbeid, og ekstra mange løpeturer for modellen.

Fototips: Hvordan ta panoramabilder

Silokaia - Panorama - Daytime
Panorama ut fra Silokaia Kristiansand.

Etter jeg la ut Silokaiapanoramaet så fikk jeg et par spørsmål om hvordan man lager slikt. Det er ikke spesielt vanskelig, men det største hinderet er faktisk programvaren du må bruke for å få det til. Noen er kostbare. Men først…

Teknikken!

Man begynner i en ende og tar bilder langs det man vil ha panorama av. Jeg liker å begynne fra venstre og fortsette mot høyre. Det er egentlig ikke noe mer hokus pokus.

Jeg tar det litt grundig steg for steg, selv om du helt sikkert tar poenget lenge før du kommer til punkt 1.

  1. Finn startpunktet til venstre.
  2. Merk deg et av fokuspunktet i søkeren (nest-ytterst til høyre f.eks.) og hva som er bak det.
  3. Ta bildet.
  4. Rotér kamera med klokka, gjerne flytt kroppen rundt kamera og ikke motsatt.
  5. Plassér midtre fokuspunkt over bakgrunnen du hadde ved det forrige fokuspunktet.
  6. Ta bildet.
  7. Gjenta steg 4-6 til du er ferdig.

Grunnen til steg 2 og 5 er for å få god nok overlapping. Programmet du bruker for å sy sammen bildene trenger dette for å gjenkjenne mønstre i bildet.

Noen av bildene fra panoramaet ovenfor. Panorama 2 Panorama 3
Noen overeksponerte bilder fra panoramaturen ovenfor.

Som du ser fra bilde 1 og 2 så har ikke bygget flyttet seg veldig mye, dette for at programmet skal få mye å gjenkjenne.

Programmer!

Det aller enkleste er Photoshop, spesielt om du har CS3 eller CS4-utgaven.

Fil -> Automate -> Photomerge 1, 2, 3, og vent.
Fil -> Automate -> Photomerge 1, 2, 3, og vent.

Om du er heldig er du ferdig etter dette steget.

Du må nok beskjære bildet etter ønske, men Photoshop er ganske flink til å sy sammen bildene uansett. Problemet oppstår når det ikke helt stemmer. Da kan du prøve noen av de andre funksjonene under punkt 1 i bilde 2.

To andre programmer som har fått gode anbefalinger er PTGui og AutoPano Pro. Jeg har dessverre ikke noen erfaring med disse, men jeg ser at de tillater ekstra manipulering. Photoshop har ikke dette som jeg vet om. Problemet er at de ser veldig omfattende ut. Men får du det til er det ingen ting som er bedre enn det 🙂

Ja det er ikke mer enn dette du trenger å vite for å ta et panorama-bilde 🙂 Men et par tips til slutt, selvsagt.

  • Du bør begrense hvor bredt du vil ha bildet. For bredt kan gi rare resultater.
  • Programmene trenger detaljer. Nattbilder inneholder ofte for lite detaljer.
  • 5-7 bilder holder i massevis.
  • Prøv å hold minst 20% overlapping mellom bildene.

Lykke til!

Forstå seg på blenderåpning

Takrasets fotoskole
Takrasets fotoskole
kamerfunksjon
Trykk for større utgave

I den første delen av fotoskolen min så sa jeg at man ikke trengte å tenke noe særlig på blenderåpningen dersom man befant seg på den grønne siden (ref.: bilde til høyre) av hjulet på toppen. Siden vi skal bevege oss over til den gule siden er det viktig å forstå seg på dette, ettersom det vil påvirke lukkertiden og ikke minst sluttresultatet.

I et nøtteskall kan man si at blenderåpningen bestemmer hvor mye som kan fokuseres på på én gang. Men, dette går på bekostning av lyskvaliteten som kameraet klarer å fange opp.

Men, dette blir mye tørrprat, på tide med litt illustrasjoner. Siden mine artistiske egenskaper på datategning ikke er til å skryte av, har jeg lånt illustrasjoner fra wikipedia. For å vise deg litt av viktigheten med å forstå blenderåpningen, har jeg tatt et par bilder med forskjellige innstillinger. Jeg måtte selvsagt justere eksponeringen, men ellers er alt det samme.

Liten blenderåpning Stor blenderåpning Stor blenderåpning 2
Liten blenderåpning Stor blenderåpning 1 Stor blenderåpning 2

Eksempel på blenderåpninger - denne gangen med kamera-data

Som du ser, er det ganske stor forskjell på bildene. Det til venstre med liten blenderåpning har fokus på alt i bildet. Dette krevde lengre eksponering for å kompensere for at det var så lite lys som slapp til. Denne kontrollen er nyttig å ha, da det ikke alltid er hele bakgrunnen du vil fange.

Bildet i midten har stor blenderåpning, og jeg har fokusert på den nærmeste båten. Bildet til høyre er det samme, men med annet fokus. På det første bildet hadde det ikke betydd noe hvor jeg hadde fokus, da fokusområdet hadde dekket alt uansett.

Så hva er egentlig blenderåpning? Se på bildet under. I midten vil du se en veldig kantete sirkulær åpning. Det er blenderåpningen.

Blenderåpningen er den oktantformede sirkelen i midten
Blenderåpningen er den kantformede sirkelen i midten (CC av Christer Johansson)

Du kan sikkert tenke deg at dersom åpningen er veldig liten, vil det komme inn lite lys, og motsatt dersom stor åpning. Det er helt sant, men så kommer det en liten vri som kan være litt vanskelig å bli vant med.  Blenderåpningen går som regel fra verdiene 1.4, 2, 2.8, 4… Jo lavere tallet er, jo større er blenderåpningen.

I de tre bildene over er blenderåpningen henholdsvis f/22, f/1.4 og f/1.4 igjen. Uff, dette ble mye tall. La oss heller bruke litt bilder.

Blenderåpninger
Blenderåpninger

En tommelfingerregel når det gjelder kamera er faktisk at ting kan være motsatt av hva man tror. Når det gjelder blenderåpning, så tenk deg at du har en brøk, og at verdien er nevneren i brøken. Eksempel blenderåpning 1.4 kan tenkes det samme som 1/1.4. Blenderåpning 22 blir da 1/22. Jo større tall i nevneren, jo mindre blir blenderåpningen. Lett å huske det, siden blenderåpningen som regel skrives sånn: f/1.4 eller f/22.

Hvordan bruke

Nå som all den tørre teorien er over, er det på tide å vite litt hvordan man faktisk bruker denne innstillingen. Se på baksiden av kameraet.

EOS 350D oversikt bakside
EOS 350D oversikt bakside (CC av André Karwath)

Her er det et mangfold av knapper på kameraet og tall i displayet. Vi skal fokusere på #2, #5 og #6, samt bruke hjulet som befinner seg rett ved avtrekkerknappen.

  1. Skru på kameraet og ta av linsedekselet.
  2. Sett menyhjulet på det gule området der det står «Av».
  3. Trykk inn avtrekkeren halvveis, og merk deg tallene som står i displayet.
  4. Under strekene til #5 vil du kunne se en markør. Denne bør stå på midten for dette tilfellet. Gjør den ikke det?
    1. Hvis du ikke ser markøren, trykk inn avtrekkeren halvveis.
    2. Hold inne knapp #6 mens du skrur på hjulet ved avtrekkerknappen.
    3. Hvis markøren er til venstre for midten, skru hjulet med klokken, ellers motsatt.
    4. Stopp når den er på midten.
  5. Nå er du klar til å leke med blenderåpningen.

Av står for Aperture priority (don’t ask), altså blenderåpningsprioritet. Du skal ikke trenge å tenke på eksponering nå, selv om du kan overstyre dette som i pkt. 4 over, men det er for en annen gang.

Skru på hjulet og merk deg tallet som står i #2. Dette er blenderåpningen, altså det som står bak «f/». Jo større tall, jo mindre blenderåpning, men mer i fokus. Tallet som står i #1 vil også endre seg – dette er lukkertiden/eksponeringstiden. Også her må du tenke 1/tall. Jo høyere tall, jo kjappere vil det bli. Men! Dersom det står f.eks «1, vil det si ett sekund.

Se hvordan blenderåpningen påvirker lukkertiden. Lukkertiden blir stilt automatisk siden vi har satt den på Av. La oss gå gjennom eksemplene på nytt for å friske opp litt:

Liten blenderåpning Stor blenderåpning Stor blenderåpning 2
f/22 ISO 100 50mm f/1.4 ISO 100 50mm f/1.4 ISO 100 50mm

Eksempel på blenderåpninger

Når du kikker inn i søkeren vil du ikke merke stort forskjell. Men se foran på kameraet, rett ved modellnummeret. Der ser du en liten rund knapp. Hold denne inne mens du skrur på hjulet. Du bør høre en tikkende lyd. Se i søkeren mens du gjør dette. Du bør legge merke til at bildet blir mørkere/lysere mens du skrur, og samtidig kommer mer/mindre i fokus samtidig, avhengig av hvilken vei du skrur.

Resten er opp til deg. Prøv deg frem, og prøv å ta bilder av noe som er nært, men med ting i bakgrunnen. Bytt mellom liten og stor blenderåpning, og sammenlign bildene i etterkant.

Huskeregler

Siden det er veldig mye å tenke på bare med blenderåpning alene, skal jeg sette opp en forenklet oversikt for når man skal bruke hva.

  • Portrett: Høy blenderåpning. Da blir det personen, og ikke bakgrunnen som er i fokus.
  • Stillestående ting i dårlig lys:
    • Har du stativ? Den blenderåpningen du ønsker.
    • Ikke stativ? Høy blenderåpning og det som står om ISO i den første guiden om dette.
  • Bevegelige ting: Samme som over med tanke på lys, men høyere blenderåpning = kjappere lukkertid.
  • Landskap: Lav blenderåpning.

Utenom de få huskereglene er det din kreativitet som bestemmer. Man kan også bruke lukkertiden feil med vilje for å få en stilig effekt.

Lykke til!

Bli kjent med kameraet

Velkommen til denne første delen av fotoskolen for nybegynnere. Egentlig er dette ment for awesomephotoblog.com, men for å få en start for meg selv tenkte jeg å begynne å skrive på norsk for å ikke miste helt fokus, så denne og flere oppfølgingsguider blir å finne der over tid.

Men i første omgang, velkommen nok en gang 🙂 Denne guiden tar utgangspunkt i et enkelt Canon EOS350D-kamera, så det er en fordel om du har et Canon-kamera i det minste. Jeg kjenner ikke nok til Nikon eller andre merker for å lage noe tilsvarende for dem, dessverre. Så, la oss komme i gang! 😀

I denne delen skal vi gå over den grønne delen på bildet under, og et par definisjoner som ofte blir brukt i fotosammenheng. Ta det med ro, dette er veldig grunnleggende.

Symbolene på topphjulet

Oversikt over valgene
Oversikt over valgene. Trykk på bildet for større utgave.

Jeg har delt inn hjulet i 2 deler. Grønt er innstillinger for de som ikke kjenner kameraet sitt, og trenger å ta et bilde fort som mulig. Veldig fin å bruke om du skal låne kameraet bort i familieselskap eller lignende, så slipper du å skremme dem bort. Jeg kommer ikke til å fokusere på dette området senere, så la oss gå gjennom valgene, så vet vi hva de gjør.

Hurtiginnstillinger
1. Ta bilde uten at blitzen spretter opp.
2. Ta portrettbilde i dårlig lys.
3. Ta bilde av noe i fart.
4. Ta nærbilde. Skikkelig nærbilde. Også kjent som macro-bilde.
5. Ta landskapsbilde.
6. Ta portrettbilde, gjerne i god belysning.
7. Full automatikk. Bare pek og klikk.

Som du ser, så er det ikke veldig vanskelig å gjette seg til hva disse funksjonene gjør. Det disse innstillingene gjør, er å stille på blenderåpning, lukkertid, blitzbruk og kanskje ISO-hastighet. Alt i alt så trenger man ikke å tenke på noen ting, bare pek og klikk. Men dette går på bekostning av kreativitet, og resultatet blir ikke like godt som om det hadde blitt om du hadde vært på den gule siden.

Fototerminologi

I denne runden skal vi ta det veldig rolig, og bare forstå hva de forskjellige benevnelsene betyr.

  • Linse og objektiv: Disse finnes i objektivet som er festet på kameraet. Et objektiv består gjerne av flere linser, avhengig av størrelse og funksjon.
  • Lukkertid: Den tiden det tar fra du trykker ned knappen til bildet er tatt. Har du lang lukkertid, må du kanskje gå over til stativ for å klare å holde det stille nok. Bilder av ting i fart har kort lukkertid. Bilder med dårlig lysforhold har lang lukkertid.
  • ISO: Et ord som går igjen og igjen når det er snakk om digitalkamera. ISOen forteller kameraet hvor mye informasjon det skal ta imot. Eller enklere, jo større tall, jo fortere blir bildet tatt. Og da kan du tenke deg at jo kjappere ting går, jo mindre får man med seg. Her er noen kjappe regler å pugge. Prøv deg fram, og du blir vant til det:
    • Ta bilder i dårlig lys: Høy ISO
    • Ta bilder i godt lys: Lav ISO
    • Ta bilder av noe i fart: Høy ISO
  • Blenderåpning: Dette trenger du ikke tenke på om du holder deg på den grønne siden, men det må jo nevnes for sakens skyld. Blenderåpningen sier litt om hvor stort område som kan være i fokus samtidig, og det går på bekostning av lukkertida. Jeg kommer tilbake til dette i en annen guide.
  • Brennvidde: Dette trenger du heller ikke tenke på, men det forteller om hva slags objektiv du har. Hvis du har objektivet som fulgte med, kan du se etter f.eks. 18-55mm et sted på det. Dette er brennviddene som dette objektivet tillater. Bare tenk på det som zoom-nivå inntil videre.
  • Hvitbalanse: Avhengig av lys, så vil kameraet prøve å gjette seg til hva som er hvitt i bildet ditt. Dette påvirker hele bildet. Du har kanskje opplevd at du tar et bilde med kompaktkamera, og så blir bildet helt gult. Dette er fordi kameraet gjettet feil. Men dette kan endres på i etterkant.
  • Megapixler: Kort fortalt størrelsen på bilder. Dette tallet er antall punkter på bildet i bredden x punkter i høyden. Jo flere megapixler, jo større bilde kan man printe ut.
  • RAW: Bildeformatet. Dette bør du bruke, da beholder du mye informasjon i tillegg til bare bildet. På kameraet, trykk på meny. Velg kvalitet og deretter raw+L. Da får du bilde i både RAW og et format som gjør det lett å gå gjennom bildene på dataen etterpå.
  • AF/MF: Autofokus og Manuell fokus. Kan være greit å bare ha den på autofokus til å begynne med. Se bildet nedenfor. På midten av det finner du en rød prikk. Autofokusbryteren er rett til venstre for den.

Dette var en del, men det er nødvendig at du forstår hva de forskjellige tingene gjør. Så hvordan skal du klare å huske alt dette? Vel, det viktigste i første omgang vil jeg si er ISO og Lukkertid.

Komme i gang

Canon EOS 350D
Canon EOS 350D

Den beste metoden for å lære seg ting er å ta det bort fra papiret og bruke det i praksis. Så finn fram kameraet ditt og sett den på P. Ja jeg vet den er på den gule siden, men det går ikke å endre på ISO-verdien på den grønne siden. ISO-verdien kan endres på kjapt hvis du ser bak på kameraet blant knappene formet i en sirkel. Dersom du befinner deg på den grønne siden vil det ikke skje noen ting.

  1. Sett ISO-verdien så lavt som mulig (sikkert 100) og ta et bilde.
  2. Sett så ISO-verdien høyt som mulig, og ta det samme bildet.
  3. Prøv å merk deg hvor lang lukkertiden er, og se på resultatene.
  4. Prøv det litt fram i både lyse og ikke fullt så gode lysforhold.
  5. Hvis du er i dårlig belysning merker du nok at det tar tid å ta bilde, og det blir gjerne veldig mørkt. Still opp ISO og se om det utgjør forskjell.

Hvis du ikke føler deg klar for dette enda, ta det samme bildet flere ganger, men med de forskjellige funksjonene på den grønne siden, og se hva slags forskjeller det blir. Du må kanskje legge inn bildene på en datamaskin før du klarer å se forskjellen. Den lille skjermen er dessverre ikke god nok for slikt.

Lykke til, og ta gode bilder 😀