Omtale: Prince of Persia (Film)

Film basert på spill gir meg øyeblikkelig én tanke; Uwe Boll. Et navn jeg frykter – virkelig frykter. Dårlig film personifisert i denne gale tyske regissøren. Han står for veldig mange filmatiserte spillhistorier – og gjør det fryktelig dårlig.

Heldigvis er han ikke bakmannen av Prince of Persia: The Sands of Time. Det gir grunnlag til at filmen kan være bedre enn totalt søppel. Og sannelig gikk det ikke bra.

Filmen er basert på historien fra spillet ved samme tittel. Jerry Bruckheimer er produsent og har Disney med seg på siden. Denne kombinasjonen fungerte ypperlig for Pirates of the Carribean, derfor hadde jeg et visst håp om at det kunne gå bra for dette prosjektet. Jake Gyllenhaal har hovedrollen som den ene kjekke prinsen Dastan i en brødreflokk på tre. Han er dog ikke deres sanne bror, men ble tatt inn av kongen da han levde som en gategutt i Persias store rike for mange hundre år tilbake.

Prinsen har mye muskler å vise til. Han vil trenge dem.

Hans engasjement og vanvittige styrke og fleksibilitet gir ham en fantastisk fordel når det gjelder kamp og krig, og han viser seg ikke bare å være en dyktig kriger på slagmarken, men også når det gjelder å gjøre det rette. Problemet oppstår når han erverver en magisk dolk, og senere blir beskyldt for å ha drept kongen – hans far. Han må flykte, og han vet ikke hvem han skal henvende seg til. Han mistet alt. Ingen til å stole på.

I’ve seen it’s power with my own eyes. Releasing the Sand turns back time. Only the holder of the Dagger is aware what’s happened.

– Dastan

Intrigene er mange og situasjonen er uheldig. Ferden er godt fortalt og er full av god humor og sekvenser man husker fra spillet. Løping opp vegger, hopping fra pæler til gardiner og hustak og vanvittige kamper mot store flokker av soldater. Ikke bare er scenene vanvittige, men det er lett å følge med. Bevegelsene sakkes ned for at vi skal kunne se hva som skjer – heldigvis!

[terningkast:15]

Nå viser ikke Gyllenhaal seg for å være den beste skuespilleren. Dastans bror Tus (spilt av Richard Coyle) har en langt bedre opptreden og kunne bært filmen godt, men Gyllenhaal har et ansikt som viser uskyld og godhet. Han passer rollen sin, men bærer på ingen måte filmen videre i sin skikkelise som prins.

Jeg var godt fornøyd med opplevelsen, en opplevelse som gjør seg godt på kino om man er i godt lag. Hvis du likte filmer som Mumien eller gjerne en av Indiana Jones-filmene så er det mye godt å hente ut fra denne. En ekstra bonus for de som har spilt spillene i den senere tid.

Omtale: Iron Man 2 (Film)

What’s the point of owning a race car if you can’t drive it?

– Tony Stark

Jeg husker jeg digget den første filmen da den kom på kino. Der viste de en pompøs og selvdiggende person som hadde total mangel av respekt til kvinner og egentlig alt annet som ikke angikk ham selv. Våpnene han produserte ble brukt av landet sitt og alt var i beste velgående. Helt til han ble fanget av terrorister og rømte ved hjelp av jerndrakten sin.

Nå er han tilbake. Tony Stark (Robert Downey Jr.) har privatisert verdensfreden med drakten sin. Han nekter å samarbeide med militæret, og står alene som den personen ingen klarer å kjempe mot. Han elsker det, og legger ingen skjul på det. Men samtidig har han et problem; det som holder ham i live er også det som sakte men sikkert dreper ham, ved at blodet blir forgiftet.

Som om ikke det er nok, møter han en russisk kjempe (Mickey Rourke) som har tilgang til samme teknologi som Tony. Verden får da se at Tony bare er et menneske, og konkurrenter får opp øynene for denne teknologien. Dette får store konsekvenser for Tony og hans krets, spesielt når han legger skjul på sin sykdom. Han blir sjødesløs og bryr seg om intet. Hans nærmeste blir lei av dette og går også imot ham.

Foruten en litt tynn historie med litt spesielle nye karakterer så er det mye av det samme fra den første filmen. Jeg var heldig nok til å se filmen med en som ikke hadde sett den første, og hans inntrykk av denne var identisk med mitt inntrykk av den første filmen for første gang. Det betyr at de har gjort mye riktig, men samtidig holdt seg til oppskriften. For min del var dette en underholdende popcornfilm, men slettes ikke nok til å la meg imponere etter å ha sett den første filmen.

[terningkast:16]

Scarlett Johansson og Samuel L. Jackson har også en rolle denne gangen, og det bygger opp til en ny storfilm, slik det hintet til i Hulken med Edward Norton i hovedrollen. Jeg syns dette ble litt flåsete, spesielt med tanke på kostymer som ble brukt, og introduksjonen av disse karakterene.

Likevel ble jeg godt underholdt hele veien, og hadde nok likt denne like godt som eneren om jeg ikke hadde sett den før. Man trenger tydeligvis ingen kjennskap til den første filmen for å få noe ut av denne, og det er et stort pluss. Likte du den første vil du helt sikkert bli fornøyd med denne også.

Omtale: Kick Ass (Film)

Hvordan skal jeg beskrive denne filmen? En fortelling full av usannsynligheter og tilfeldigheter, personer som slettes ikke burde gjort hva de gjør, og rett og slett være helt flott?

Det finnes ingen superhelter i dag. Det er nok av gærne folk der ute som går litt for langt når det gjelder rollespill, X-Files og Star Trek for å trekke frem et par eksempler. Men man hører ikke om folk som kler seg opp i lateks-klær og prøver å bekjempe urett.

Det kan nok enkelt forklares med at man høyst sannsynlig ikke overlever den første dagen. Men i denne historien skjer det likevel. Helten vår tar seg navnet Kick Ass og bestiller en våtdrakt og maske som uniform. Han får rundjuling første dag, men klarer likevel å forhindre urett. Dette blir tatt opp av mange mobiltelefoner og havner kjapt på YouTube. Han blir med andre ord veldig populær, og alle digger ham.

Han inspirerer andre til det samme, og de med midler gjør det samme. Her kan jeg ikke fortelle mye mer uten å spolere fortellingen, så jeg lar være. Men filmen skuffer ikke. Og hva i all verden er det som koster 300.000 dollar, og som ingen har montert minigun på tidligere? Svaret var utrolig tøft når det ble avslørt.

[terningkast:15]

Apropos svar, det er sannelig ikke godt å si hvordan slutten kommer til å bli, det er mange tvister og overraskelser på veien, hvilket gjør det hele herlig uforutsigbart.

Hvis du vil ha en politisk ukorrekt actionfilm med usannsynlige helter og skurker, er dette filmen for deg. Anbefales!

Fantastisk videogjennomgang av hvor dårlig Star Wars episode I var

Husker du Star Wars: The Phantom Menace? Det er stor sannsynlighet for at du får frysninger i kroppen av å bli påmint tragedien av en film.

Jeg ga filmen en ny sjanse for et par år siden. Det fungerte ikke. Jeg klarte ikke holde interessen lenge nok til å bli fascinert av filmen. Historien var enda verre.

Og nå – noen år senere – har noen laget en fantastisk gjennomgang av filmen. Hjelp til å forstå plottet… Var det et plott?

Kos deg! 10 minutt i hver del, og 7 deler med saklige og morsomme moment om filmen. Det blir ikke bedre enn dette 🙂

Omtale: Up (Film)

Pixar! Er navn jeg bare tenker godt om. Flotte karakterer, rare historier og alltid geniale kortfilmer. Nå har de skapt en ny animajonsfilm: Up.

Men jeg ble skuffet før filmen fikk begynt. De glemte rett og slett å vise forfilmen Partly Cloudy! Jeg måtte ty til dårlig kvalitet på YouTube. En hjertevarm film om ekte vennskap. Og uten kortfilmen er det rett og slett noe som mangler. Men det skulle ikke få lov å påvirke opplevelsen min.

Med Wall•E hadde de ett lite problem, etter min mening. Den var litt langdryg. En uvane som har vist seg å øke for hver film de har kommet med. Joda, de har vært fantastiske og gode, men litt lange. Up varte bare i en time og tre kvarter, men også den føltes langdryg.

De mangler ikke gode ideer. Her tar de tanker fra over alt og setter sammen til en usannsynlig fortelling av de sjeldne. Humoren treffer godt, og karakterene gjennomgår en utvikling fra start til slutt, slik jeg vil ha det.

Men… det går gjerne for lang tid mellom poengene. Og de strekker noen scener litt for langt. Vi var bare voksne i kinoen og vi lo godt når det var tilrettelagt for det. Jeg ser et lite problem hvor denne kan være interessant for barn. Jeg så den på engelsk, men det var likevel lite for et barn å forstå… tror jeg.

[terningkast:14]

Dette er kanskje den første Pixar-filmen jeg ikke tenker at jeg bare må ha i samlingen min. Det er litt synd. Har jeg rett og slett hatt for høye forventninger til den? Fornøyd med filmen, det er jeg. Bare ikke så fornøyd som jeg ønsker.

Omtale: District 9 (Film)

This whole’s thing’s under your shack? For 20 years, you’ve had this fookin’ thing hidden out here? This is, this is very illegal, I mean, this is… this is a find.

– Wikus

Navnet Peter Jackson er et navn vi alle kjenner til. Om ikke, så vet du i hvertfall om Ringenes Herre-filmene han har regissert. Navnet hans har stor makt i filmens verden. Og i år presenterer han District 9.

Presenterer, ja. Noen andre har regien. Men å få Jacksons navn på plakaten er intet liten bragd. Forventningene blir skyhøye, og media skriver om alt de kommer over av denne filmen.

Traileren fremstår som en dokumentar, og dette representerer filmen i høy grad. Romvesner har landet på jorden, men de mangler drivstoff og midler for å dra bort igjen – og ikke minst ta vare på seg selv.

De har landet i Afrika, hvor de sidestilles med flyktninger. De får faktisk sitt eget distrikt, kalt nr 9. Her er de isolert fra utenomverdenen, og de får ikke lov til å dra ut av dette området. De er underpriviligerte, og deres liv betyr lite.

Mennesker har opprettet en organisasjon som skal håndtere dette området, under ledelse av Wikus. Han er en hyggelig person som ikke helt forstår problemet de besøkende har når han kommer med en lovendring om å flytte dem til et annet distrikt. Han ser positivt på alt, og han verdsetter faktisk livene deres.

Det tar en god stund før filmen går over fra å være dokumentar til film. Men når det skjer, sitter man i spenning på hvordan det kommer til å gå. Man sitter gjerne og tror det ene, men så skjer gjerne det andre. Og når man senere tror man har skjønt det, er det ikke helt slik likevel. Ganske fantastisk, spesielt når det gir mening.

Helten vår er ingen helt i det hele tatt, bare en som står ovenfor en svært uvanlig hendelse og en organisasjon han trodde han kjente, men som nå går imot ham med alt de har. Hans eneste tilflukt: distrikt nr. 9.

Herfra og ut er det storslått action og flotte kampscener. Noe er ganske så forutsigbart, men det er fremstilt på en særegen måte som gjør at det føles nytt. Men det beste med det hele, er at det settes fokus på flyktningerleirer.

Vi ser undertrykkelse. Språkforvirringer. Frykt. Nedlatende holdninger. Hat. Hunger. Alt som faktisk er hverdagen for mange selv i dag. Det representere i form av utenomjordiske som bare vil hjem, men må være under menneskers domene.

[terningkast:16]

At de besøkende har et arsenal som kan destruere mennesker lett som å blunke, ser ikke ut til å affektere de besøkendes handlinger. De lar seg faktisk undertrykke og gjør kun motstand når de møtes med vold. Og vold er noe mennesker kjenner godt til.

Som en actionfilm er dette å anbefale. Men den har også et kraftig budskap til oss iblant alt som skjer, typsik god gammel science fiction. Og det liker vi. Når den i tillegg kunne vært presentert som en god tv-dokumentar om denne hendelsen, er det ingen tvil: dette er en bra film. Ikke rart Peter Jackson tør å sette navnet sitt på den.

Omtale: Rottenetter (Film)

Rottenetter plakat

Grådighet… folk snakker om grådighet som om det skulle vært noe kriminelt.

– Jonny

Jeg fikk høre om filmen gjennom Kinosonens nyhetsbrev. Det vil si; jeg fikk høre om spillet til filmen. En ny type reklamekampanje her i landet.

Spillet bruker et konsept som kalles for Augmentet Reality Game (ARG) hvor brukeren (deg) må bruke egen fornuft og intelligens for å komme frem til løsningen. Selve spillet foregår på Internett, og det er opp til deg å finne frem bitene i puslespillet.

Filmen handler om Sagen Finans, og det er det spillet baseres på. Du blir kalt inn som en ny kollega i firmaet og må bevise deg ved å finne ut hvem som stod bak et innbrudd som skjedde over natten. Du får vite at selve sjefens laptop et stjålet. Du får vite beskrivelse og modell til maskinen.

rottenetter.no - faksimile
Slik ser forsiden ut til spillet på rottenetter.no (faksimile)

Hva nå? Tja, kanskje se om den er til salgs på nettet? Da sjekker man Finn.no, og der er det opptil flere. Settingen til filmen er rundt Stavanger, og da begrenser det seg litt. Og sannelig, der finner du den. Kanskje. Man må kontakte selger på mail. Tør du det? Det kan faktisk være at dette ikke har noe med spillet å gjøre. Men du gjør det likevel.

Sekunder senere får du en automatisk mail tilsendt som tilsynelatende er skrevet at tyven. Han vil beholde lapropen likevel, det var altfor mye snask på den. Du får også oppgitt en kode, en kode du bruker for å komme deg videre i spillet.

Du må altså bruke deg selv det beste du kan, og virkelig bruke den kunnskapen du har tilegnet deg på nettet. Falske domener, falske personligheter og falske auksjoner. Alt dette… som reklame for filmen.

Har jeg sugd kuk forgjeves?

– Jonny

[terningkast:05]

Og nå har jeg brukt god tid på å fortelle om spillet. Filmen da? Ikke fullt så nevneverdig dessverre. Motivatoren i filmen skal visstnok være grådighet. Det er det spillet legger opp til, og traileren også. Men i den faktiske historien er jeg faktisk usikker.

I en eller annen kjeller, under en eller annen trapp, der ligger det dokumenter! sier Kristoffer Joners karakter et sted i filmen. Han ligger nemlig for døden på grunn av Sagen Finans, og er tilfeldigvis broren til Jonny, selve hovedkarakteren som nå jobber for Sagen. Slike flåsete setninger er det flust av.

Her bygger de opp til noe som aldri skjer... igjen
Her bygger de opp til noe, uten å levere... igjen

Filmen begynner bra, med en klassisk scene fra Wall Street eller Boiler Room, hvor Jonny får bevist sin dyktighet med å selge. Og de feirer på en strippebar hvor Jonny får øyekontakt med en av stripperne og man tenker at her, her er det dramatikk. Hun er nemlig dama til broren hans!

Men nei. Det skjer ikke. Han er for snill til det. Og slik føles hele filmen. Det bygges opp og det bygges opp litt til, og så skjer det ikke noe. Gang på gang. Motivatoren for hovedskuespilleren er grådighet. Nei vent, det er jo brorens sykdom. Nei vent, det er jo hevn. Eller var det noe annet? Det er sannelig ikke godt å si.

Så tar filmen vendinger i historien som ikke bidrar til noe. Utallige flashbacks til Jonnys barndom. De bidrar som sagt ikke til noe, og de blir fryktlg irriterende etter hvert. Fryktelig. Joner spiller forøvrig fryktelig dårlig i denne filmen. Han har nok sett på filmer fra 70-tallet hvor overspilling er tøft.

Spillet kunne anbefales, men det ble avsluttet før premieredagen. Filmen anbefales ikke. Slutten på den var grusom. Den ga lite mening den og. Men det oppsummerer igrunnen filmen ganske godt. Se heller Wall Street.

Og svaret er: Ja, Jonny, du har sugd kuk forgjeves.

Kopen fra Wall Street - bare på norsk, selvsagt (rottenetter.no)
Kopen fra Wall Street - bare på norsk, selvsagt (rottenetter.no)

Omtale: The Hangover (Film)

hangover_poster

 Stu: So, uh, are you sure you’re qualified to be taking care of that baby?
Alan: What are you talking about? I’ve found a baby before.
Stu: You found a baby before? Where?
Alan: Coffee Bean.

Road Trip. American Pie. Scary Movie. De hadde alle noe til felles. Foruten om å faktisk være dårlige filmer, da. Unge skuespillere. Ferske skuespillere. Ferske regissører. Ja, igrunnen alle kriterier som tilsier at filmene ikke er noen genistreker.

Men iblant så kommer det et gullkorn. Ikke blant de ferske, men blant de mer – skal vi si – modne. Det fotografiske er på stell, musikken er godt blandet og historien er knallgod.

Hvis du har sett og likte Memento så slutt å les. Bare se denne filmen. Hvordan kan jeg påstå noe slikt? Vi begynner med slutten. Alt har gått til grunne. Hele utdrikkingslaget har feilet. Brudgommen er savnet og bryllupet står om noen timer.

Våre karakterer er som nevnt på utdrikkingslag et par dager før bryllupet. De tar turen til Las Vegas for å drikke seg fulle og ta helt av. Kommende svoger til brudgommen blir med på lasset. Han mangler noen skruer når det gjelder sosiale egenskaper. Litt Rain Man, men ikke akkurat autist.

Første kveld i Las Vegas og gjengen samles på hotelltaket til en første skål for kvelden. Og så blir det morgen. Alt som skjedde denne natten er er mysterie for oss. Folkene våkner opp i et endevendt hotellrom. Møbler som ryker. Blod her og der. Tiger på badet. En tiger!

Ingen husker noe. De må arbeide seg bakover. De finner en baby i hotellrommet. Brudgommen mangler. De har stjålet en politibil og mye mer. Men det skal jeg ikke avsløre her.

Underveis får vi bare små drypp om hva som har skjedd den natten. Man blir sittende og undre. Vil ha mer! Hvordan i all verden har dette skjedd? Hvorfor skjedde dette? Hva i all verden var det som skjedde nå?

Mange flotte spørsmål som blir avslørt i akkurat passe tempo. Humoren er god, spesielt når den spesielle svogeren slår til med sine gullkorn. Fornøyelige hendelser og godt fortalt.

[terningkast:17]

Her er det mye som er stelt godt med. Jeg vil dog si at tannlegen i gjengen er noget overkarikert, men det får passere da alt det andre veier opp for det. Jeg kan bare si at denne, den bør du få med deg. Memento-aktig fortellerstil med en god del humor. Det er faktisk en komedie.

Slutten er bare flott. Ikke for de minste!

Den siste skålen før det braker løs
Den siste skålen før det braker løs
Etter et urovekkende møte med en fremmed
Etter et urovekkende møte med en fremmed

Omtale: Red Cliff (Film)

Red Cliff Poster

John Woo har gitt oss noen minneverdige øyeblikk som regissør. Etter han flyttet til Hollywood ga han oss blant annet Face/Off og Mission: Impossible II. Men han lagde også en hel del mindre minneverdige filmer. Nå er han tilbake til sitt hjemland. Filmen er Red Cliff og kommer i to deler.

Filmen er delt i to deler. Den første på over to timer, og den andre rett i underkant. Men den versjonen som blir sluppet i Europa har blitt beskjært så mye at det bare blir til én langfilm. Da jeg hørte om dette, følte jeg behovet for å se den fullverdige versjonen.

Nå som jeg har sett begge delene, er jeg meget usikker på John Woos evne til å produsere godt, nytt materie. Dette minner ærlig talt om filmer som Lawrence of Arabia, Spartacus og andre utrolig lange filmer fra før min tid. Men selvsagt, dette er mer underholdende, og effektene er adskillig bedre – men det må man kunne forvente i dag.

Jeg ser klart hvordan de kan forsvare å kutte ned halve filmen for Europa. Veldig mange scener består av dialog. Dialog som slett ikke er nødvendig for historiens gang. Jeg forstår at disse scenene skal forsterke karakterene som filmen omhandler, men alt blir platt.

I hovedsak har vi tre sterke personligheter. Krigsherren på den ene siden, mot krigsherren og hans bror på den andre siden. Alle de andre fremstår som ignorante – men likevel sterke – personligheter. Men ingen ting av dette klarer å bli presentert på en riktig måte.

[flv:/media/trailere/redcliff.flv /media/trailere/redcliff.jpg 500 270]

Disse krigsherrene prøver å utmanøvrere hverandre ved hjelp av tvetydige beskjeder og kunnskap om den andre parten. Og her kommer nok et problem til syne. Det er vanskelig å skille mellom uniformene til de forskjellige sidene, og deretter vanskelig å vite hva som egentlig skjer på slagmarken. Etter hvert blir det klart hvem som er hvem, men dette burde virkelig vært klart fra starten av.

Storslåtte scener, men likevel klarer det ikke å gi et godt visuelt inntrykk av at det er storslått. Musikken prøver å gjøre sin del av jobben, men den er til tider like triviell som en lydeffekt i en Per Ulv-tegnefilm. Dette gjelder spesielt under de mer muntre scenene.

Humor, ja. Dette blir jo bare en oppramsing på negative ting. Det er nok fordi jeg forventer mer. Humoren er dårlig spilt, og så utrolig opplagt at selv bestemor ville syns det ble for meget. Du kan tenkte deg musikken da, med bakgrunn på det jeg allerede har sagt.

Historien er dog noe av det som trekker opp. Det er interessant, og man vil vite hvordan det går mot slutten. Det er tydelig at man skal heie på brødrene, men samtidig ha sympati for den ene krigsherren og hans hær. Men dette kunne jeg like gjerne ha lest i en god bok.

[terningkast:09]

Jeg er i tvil om jeg ønsker å se den europeiske versjonen. Den blir nok mer utholdelig, men jeg føler man trenger den tiden som er gitt for å få med seg hva som faktisk skjer. Samtidig akkurat det motsatte.

Liker man kinesiske filmer, så vil man ikke mislike denne. Jeg syns bare ikke den var veldig underholdende. Interessant, er ordet. Terningkastet er med andre ord litt tvetydig, men det er et klart rom for forbedringer.

Omtale: Coraline (Film)

Coraline Poster

I can’t believe it. You and Dad get paid to write about plants, and you hate dirt.

– Coraline

Dukkefilm. Animasjonsfilm. Stop-motion. Ikke helt lett å bestemme. Men jeg likte Tim Burton’s Nightmare before Christmas, og regissøren returnerer med Coraline.

Denne gangen har de brukt 24 bilder pr sekund film. Det er mye arbeid. Et bilde. Flytte litt på figurer. Ta et bilde… Ikke nok med det; filmen er også i 3D, hvilket betyr et ekstra stereobilde pr bilde. 48 bilder i sekundet!

Men tekniske ting til side, det er ikke det som lager film. Beowulf var gøy alene på grunn av 3D, og var en opplevelse. Jeg håpte på det samme igjen.

Selve 3D-opplevelsen tok en tidlig slutt. Kun innledningen gjorde god bruk av den, mens alt det andre egentlig var et greit tillegg til filmen.

Alt det tekniske var på stell. Historien var… dessverre ikke så god. Det bygde seg aldri opp til noe. Ingen høydepunkt, ingen spesielle øyeblikk. Coraline var veldig bevisst på stavingen av navnet hennes. Men noe spesielt mer hadde det ikke å by på.

Hennes andre foreldre er morsomme - men har knapper som øyne.
Hennes andre foreldre er morsomme - men har knapper som øyne.

Kort fortalt. Coralines familie flytter til et nytt sted. Huset er beryktet. Barn er nemlig ikke trygge der. Coralines foreldre byr på lite spenning, så hun oppsøker det selv. En dag oppdager hun en gjemt dør. Døren leder til en kopi av hennes verden. Der er alt bra. Foreldrene i den andre verden er fantastiske.

[terningkast:09]

Jeg skulle gjerne sett en god film, men dette ble ikke den. Det var vanskelig å sitte stille i setet – rett og slett for ensformig. Rett i nærheten kunne man høre tung pusting. Pusting fra en sovende mann.

Slutten var full av action, men den var lite inspirerende, og passet virkelig ikke inn i den ellers «harmoniske» verden.

Jeg så frem til denne filmen. Men jeg kan nok ikke anbefale den.