Ti på Tur: Liarvatnet

Liarvatnet

Været holder seg støtt og godt, og humøret likedan. Det oppmuntrer skikkelig til en god tur. Mine foreldre var fremdeles på besøk, men sa ikke nei takk til en fin tur i skog og mark. Liarvatnet stod på menyen, med start fra parkeringplassen. Du kan alternativt bevege deg opp langs Tibergfjellet og gå vestsiden først, men siden vi hadde litt mindre tid og anledning, tenkte vi bare å ta en tur/retur langs østsiden. Men da vi gikk bort fra lysløypa ble det litt for mye for noen, og mine foreldre bestemte seg for å dra tilbake til parkeringplassen og sendte meg og Anne-Marije videre for å finne boksaven. Kristian ønsket å bli med dem tilbake, spesielt siden det var de som hadde alt snopet og appelsinene.

Liarvatnet

Liarvatnet

Turen videre var veldig enkel. Litt i skog, noe gjennom myr og gjørme, mens andre partier var på stein. Det var ikke tungt, men det tok sin tid likevel. Da vi nærmet oss enden, så begynte vi å se etter bokstaven. Den så ut til å skulle være der elva munnet inn i sjøen. Men det var den altså ikke. Vi traff på en familie som satt der bokstaven stod (ifølge kartet), men de sa at den var langt oppe i fjellet. Det var skuffende. Men vi gikk videre og kom over en interessant hengebro som virket litt skummel. Men den var god og trygg å gå på. Veien videre var bare oppover. Vi hadde dårlig tid, så dette var ikke så greit. Anne-Marije sendte meg videre avgårde mens hun slo av en hyggelig prat med hytteeier og hundeeier lenger nede i mellomtiden.

Da vi kom tilbake til parkeringen var de klare for å reise hjem. Jeg gjorde «Ti på tur»-gruppa oppmerksom på at bokstavplasseringen var veldig misvisende på kartet, og dagen etterpå hadde de allerede tatt seg bryet å flytte den lenger ned. Veldig godt for de som ønsker å ta snarturen frem og tilbake i stedet for rundturen. 5. bokstav i boks! Allerede halvveis 🙂

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *