Turforslag: Hesten

Hvis du ønsker en skikkelig god utsikt over fjorden og Strand, så er Hesten et godt utgangspunkt. Det er en lettere tur med noe klatring på slutten.

Panorama fra Heste
Veldig god utsikt
Det er samme utgangspunkt som turen til Hatten. Fra Jørpeland tar du Riksvei 13 mot Oanes. Når du er forbi Botnevatnet og kommer til en rett strekning, vil du kunne se en parkeringsplass på høyre side. Herfra er det tydelig skiltet mot Hatten. Du kan gå gjennom porten eller over trappen ved siden av. Følg traktorveien et lite stykke opp, og du vil kunne se rødmerkede stolper på høyre side. Du møter gjerne noen sauer her også. Fra stolpene er det litt dårlig merket, så ha en utkikk etter røde prikker på venstre side. Du vil gjerne kunne se et skilt lenger oppe som peker mot Hesten. Når du finner det, følger du veien videre og det er lett å følge stien herfra.
Du vil trenge godt skotøy, for deler av turen tar deg gjennom en myr, og det er mange fuktige partier på veien som du må over. Når du nærmer deg starten av fjellet vil du få en del klatring. Turvante barn kan godt være med på denne turen.
På vei ned
Grønt og frodig tur.
Etter klatringen så er det beint igjen, og du vil komme til toppen om få minutter. Her er det veldig god utsikt i alle retninger, og du kan skimte veldig mange av Ryfylkes fjelltopper som er verd å besøke.
Turen er ca 5.3 km lang og vi brukte 1t og 45m på turen. En kjekk tur for hele familien, men som sagt ha godt fottøy og vær klar for litt klatring på slutten.
Bildemuligheter
Her står jeg og tar enda flere bilder

 

 

 

 

 

Ti på Tur: Refså

Refså (eller Refsvatnet rundt) tar oss nok en gang til Preikestolen Basecamp. Det kan lønne seg med sesongpass her for å ta alle disse turene i årets «Ti På Tur». I stedet for å følge turen mot Preikestolen, går du heller ned mot Preikestolhytta og følger grusveien som er forbi. Det er skiltet mot bl. a Rindatrollet, men bare følg skilt Refsvatnet. Du kommer straks til et nytt skilt som viser begge veier går til Refsvatnet rundt. Velg om du vil gå østsiden eller vestsiden. Vi gikk østsiden først, og det virker som en mye enklere (og koseligere) tur, om du bare skal frem og tilbake. Klart for 10. og siste bokstav i jakten!

RevsåDet er en enkel tur for hele familien. Et stykke, i hvertfall, helt til vi kommer til halvveis. Der er det et nytt skilt som peker tilbake til Preikestolhytta i begge retninger. Men bak skiltet går altså stien mot Refså – dalen som går ned helt til fjorden. Herfra går det bare nedover. Ganske bratt også på enkelte partier. Husk at du også må opp igjen denne bakken, så vær forberedt på det. Det er en ganske slitsom klatring.

Foruten klatredelen er denne turen meget godt egnet for hele familien. Den tar noen timer å fullføre, men er enkel å gå. Vi brukte i underkant av 3.5 timer på turen, uten pauser medberegnet.

Revså

 

Men det var godt å bli ferdig med «Ti På tur». Dessverre ikke veldig mye entusiasme fra personen i skranken da vi leverte papirene, men det får gå. Ikke alle er like interessert i turer. Refsvatnet rundt kan vi gjerne gå igjen. Men regner med det blir en tur/retur på østsiden av vannet.

For de av dere som liker Geocaching, så virket det som om det var en haug med cacher å finne her. Så god jakt! 🙂

Revså

Revså

Revså

Revså

Revså

 

Ti på Tur: Piggjafjell

Piggjafjell
Parkering ved Kraftstasjonen

Piggjafjell tilbyr en kjekk utsikt over Jørpeland og et lite ferskvann hvor det er fristende å slå seg ned og ta en hvil. For å komme hit kan du kjøre til kraftstasjonen på Jørpeland. Følg skilt mot Dalavegen fra Jørpeland. Når du er forbi Brauta kommer det etter hvert en vei til høyre som går ned. Følg denne og kraftstasjonen er ca 100m inne. Her kan du parkere bilen.

Gå over broen og følg stien. Du kan velge høyre eller venstre. Venstre er kjappest men høyre er enklere. Du går grusveien et godt stykke, og etter hver er det skiltet mot Piggjafjell på høyre side, rett før du kommer til sementbroa på Selemork. Herfra følger du bare røde prikker og evt. skilting. Ved første skilt og stiskille kan du velge å gå rundturen eller direkte opp. Venstre tar deg direkte, men det er meget bratt klatring, og mye av det.

Piggjafjell
God utsikt mot Jørpeland
Piggjafjell
Flotte vårfarger

Ti på Tur: Grimåsen

Grimåsen

Grimåsen befinner seg på Holtaheia-området. For å komme hit kjører du fra Tau mot Bjørheimsbygd, så blir det etter hvert skiltet mot Holta inn til venstre. Kjør helt opp til gården og følg veien videre, den svinger inn mot høyre når du er nær toppen, men det er også skiltet videre til Holtaheia. Så er det ingen skilting og veien stopper ved et hus. Men før huset kommer du til en port på venstre side. Denne åpner du og kjører videre. Husk å lukke den etterpå, da det er sauer på andre siden som helt sikkert ikke skal ut. Herfra er det grusvei opp til parkeringsplass på Holtaheia.

Grimåsen

Fra parkeringen finnes det flere turmuligheter. Det står skiltet mot Grimåsen ved grusveien videre. Men vær obs på at dette gjelder grusveien til venstre for denne igjen, en som går ned mot bekken. Du kommer straks til en trebro som tar deg over bekken, og på andre siden tar du mot høyre. Du følger en sti som følger vannene til høyre side bortover.

Så er det bare å følge merket sti videre. Du krysser en liten bekk hvor det kan se ut som et kryss. Hold til venstre og opp bakken her. På toppen vil du se nok et skilt mot Grimåsen, og herfra begynner klatringen. Men et par klatringer senere så er du på toppen. Vi brukte halvannen time opp, men du kan godt trekke bort 30 minutt om du går uten små barn.

Herfra er det god utsikt, men det blåste masse da vi var der oppe. En liten lun plass senere var det god anledning for å steke pannekaker og nyte sola. Kristian var godt fornøyd med ferskstekte pannekaker i alle fall, og en saftig appelsin etterpå, mens vi voksne nøt kaffen.

Grimåsen

Grimåsen

Grimåsen

 

Ti på Tur: Ørnabu

Ørnabu
Ørnabu
Ørnabu
Stopp!

Dette er en tur som ender opp i en dal og ikke på en topp. Utsikt er det lite av på veien, men det er fine naturinntrykk å ta inn. Første ferd tar oss fra Preikestolen Basecamps parkeringsplass. Derfra følger vi bare stien mot Preikestolen, opp den første stigningen og opp den neste. Vi skal mot Moslivarden, men ikke fra det første skiltet som er ved den første stigningen. Rett før vi kommer til myrene med planker, har de skiltet videre til Ørnabu og Moslivarden. Og noen meter lenger inn møter vi et skilt som forteller oss at vi ikke lenger er på vei til Preikestolen.

Ørnabu
Skilt til Slottsfjell

Herfra er det enda mer klatring. Det går over en lengre strekning, så det er ikke bratt. Bare litt langt. Når vi kommer til skiltet mot Slottsfjellet så er den meste av klatringen overstått. Nå skal vi bare vandre, og det er et godt stykke igjen. Vi skal forbi 3 større vann, alternerende på hver sin side. Stien er godt merket, men vær varsom, for det var et punkt vi gikk feil, for stien var tydelig men merkingen gikk en annen vei. Vi brukte ca. 1.5 time, men sløste over 30 min på feilen vår.

Ørnabu
Stolt jente som kom seg ned fjellet

Turen krever litt klatring etter hvert. På et punkt har de satt opp en stige med ganske store trinn, og det kan virke litt skummelt å klatre opp (og ikke minst ned igjen) denne stigen. Men den er stødig og trygg. På andre siden må vi klatre ned uten stige, men dette er de verste punktene, ellers er det stort sett bare vandring igjen.

Når du nærmer deg målet så ser du hytta lenger fremme. Du går ved siden av en skikkelig klippe på høyre side, og ender opp i en liten dal. Her er det tydelig at det er en leirplass for unge, med skilt som viser hvor telt skal stå og en egen båtplass. Det var trist vær, og turen i seg selv var ikke veldig inspirerende.

Bokstaven var også notert og vi tok en matpause, samt deilig appelsin og kaffe.


Ti På Tur: Litle Tibergfjell

Litle Tibergfjell

Da vi kjørte til Liarvatnet så så vi hvor utgangspunktet til Litle Tibergfjell lå. Bare noen hundre meter før parkeringsplassen var det skiltet oppover. Men vi ante ikke at turen skulle være 514km lang! Junior var med på denne turen, og han skulle finne «sin» bokstav.

Ingen dum utsikt
Anne-Marije låneprøver jakken

Begynnelsen er en enkel og grei traktorvei opp til et stenbrudd. Herfra går det over til lyng og gress i fjellet og vi beveger oss bort fra sivilisasjonen og inn i villmarken. Men en åpen en sådan. Når vi kommer til første topp, skal vi over til neste fjell. Her møter vi på en steinrøys, som junior virkelig likte å klatre i.

På et punkt må vi dra oss opp etter et tau, eller i det minste en stropp som var festet til et tre. Da vi endelig kom opp så var det ganske flatt og greit, og vi kunne se neste fjelltopp vi skulle opp til. Dalen som skilte oss var liten og lett overkommelig.

Litle Tibergfjell

Utsikten var ikke å klage på og været var fortreffelig.Ipoden var stolt over å ha funnet bokstaven sin, selv om det ikke var hans bokstav. På hjemturen var det virkelig fart på ham, spesielt ned klatrepartiet.

Litle Tibergfjell er en kjekk liten tur som tok oss noen timer tilsammen.

 

 

Ti på Tur: Liarvatnet

Liarvatnet

Været holder seg støtt og godt, og humøret likedan. Det oppmuntrer skikkelig til en god tur. Mine foreldre var fremdeles på besøk, men sa ikke nei takk til en fin tur i skog og mark. Liarvatnet stod på menyen, med start fra parkeringplassen. Du kan alternativt bevege deg opp langs Tibergfjellet og gå vestsiden først, men siden vi hadde litt mindre tid og anledning, tenkte vi bare å ta en tur/retur langs østsiden. Men da vi gikk bort fra lysløypa ble det litt for mye for noen, og mine foreldre bestemte seg for å dra tilbake til parkeringplassen og sendte meg og Anne-Marije videre for å finne boksaven. Kristian ønsket å bli med dem tilbake, spesielt siden det var de som hadde alt snopet og appelsinene.

Liarvatnet

Liarvatnet

Turen videre var veldig enkel. Litt i skog, noe gjennom myr og gjørme, mens andre partier var på stein. Det var ikke tungt, men det tok sin tid likevel. Da vi nærmet oss enden, så begynte vi å se etter bokstaven. Den så ut til å skulle være der elva munnet inn i sjøen. Men det var den altså ikke. Vi traff på en familie som satt der bokstaven stod (ifølge kartet), men de sa at den var langt oppe i fjellet. Det var skuffende. Men vi gikk videre og kom over en interessant hengebro som virket litt skummel. Men den var god og trygg å gå på. Veien videre var bare oppover. Vi hadde dårlig tid, så dette var ikke så greit. Anne-Marije sendte meg videre avgårde mens hun slo av en hyggelig prat med hytteeier og hundeeier lenger nede i mellomtiden.

Da vi kom tilbake til parkeringen var de klare for å reise hjem. Jeg gjorde «Ti på tur»-gruppa oppmerksom på at bokstavplasseringen var veldig misvisende på kartet, og dagen etterpå hadde de allerede tatt seg bryet å flytte den lenger ned. Veldig godt for de som ønsker å ta snarturen frem og tilbake i stedet for rundturen. 5. bokstav i boks! Allerede halvveis 🙂