White House Down eller Olympus Has Fallen?

Hollywood er flinke til å lage dobbelt opp med filmer. «Despicable Me» kom ut samtidig med «Megamind». «Stolen» nesten samtidig med «Taken». «Antz» og «Småkryp» og mange flere. Det siste bidraget fra Hollywood er altså filmer som omhandler overtakelsen av Det Hvite Hus, hvor selveste presidenten i Amerika blir tatt som gissel. Jeg har sett begge og jeg har en klar favoritt.

Premisset og karakterene

White House Down

Olympus Has FallenVi begynner med White House Down (WHD fra nå) siden den fikk lov å komme på kinoen i Norge. Channing Tatum og Jamie Foxx spiller i hovedrollene her. Ut fra plakaten alene så skjønner du at det handler om action og at presidenten selv er med på moroa. Allerede fra starten av filmen så visste jeg hvem som kom til å avsløre seg som slemmingen. Presidenten er kul og hip og bruker ukonvensjonelle metoder for å fremstille seg som mannen på gata. Han har trukket ut alle militære styrker fra et land med mye aggresjon mot Amerika. Han gjorde selve «fredshandlingen», du vet, den som jeg kunne tro var mulig da jeg var 14 år gammel. Selvsagt upopulært blant staben i regjeringen. Der har du årsaken til at noen angriper Det Hvite Hus.

Så hopper vi til filmen Olympus Has Fallen (OHS fra nå) som kom rett på kjøpefilm. Her finner vi Morgan Freeman, Aaron Eckhart og Gerard Butler. Store navn også her, men i Norge fikk vi altså de andre til kinoen. Noe av premisset er det samme og det er at presidenten gjør et upopulært valg for styrkene de har i utlandet. Dette er ingen «fredshandling» som løser alt, men rett og slett et valg som blir gjort. Fienden er noen helt andre i denne filmen, men jeg skal ikke avsløre mer enn at den er alvorlig mer troverdig enn den andre historien. Denne presidenten er en jordnær figur som sliter etter tapet av kona noe tidligere. Noe som bringer oss til helten!

Channing Tatum er en ung skuespiller sammenlignet med resten. Han er også aktuell som actionhelt og evt. fløtepus i andre filmer. Hans rollefigur har en datter som ikke er så glad i ham, spesielt etter at han glemte å møte opp på skolefremvisningen hun hadde øvd i ukesvis til. Denne helgen skal hun være hos ham, og vi skjønner allerede her at de kommer til å skvære opp og bli bestiser i slutten. Nok sagt om det. Hvordan havner hun midt opp i det hele? I begynnelsen av filmen jobber han som livvakt til Speaker i Representantenes hus i USA og hans karriereutsikter er lik null. Så han skal søke seg inn til Secret Service, og har ordnet med billett til omvisning i Det Hvite Hus til sin datter i samme slengen. Hans intervju går mildt sagt dårlig og han kommer ikke til å få jobben. Kommer dette til å endre seg til slutten, tror du? Dette låter som en actionfilmhistorie fra 90-tallet.

Historien til Gerard Butler er noe annerledes. Han er livvakten til presidenten selv, er meget dyktig i jobben sin og har et godt forhold til hele førstefamilien. Men noe går galt på veien til en julesamling, og han blir tvunget til å redde livet til presidenten og la førstedamen falle til sin død, eller ingen av dem. Han velger selvsagt å redde presidenten som ender opp med å gi ham sparken fra jobben. Ikke fordi han hater ham, men fordi han ikke vil bli påminnet sin kones død hver gang han ser sin livvakt. Dette er jeg helt med på og det fortelles troverdig. Vi hopper noen måneder frem i tid og ser Gerard jobber som sikkerhetsvakt mens han ikke ser særlig lyst på sin fremtid.

Så kommer angripet!

Metoden som blir brukt her er totalt annerledes. Vi begynner som vanlig med WHD. Her skjer angrepet fra innsiden. Skurkene har infiltrert området og kamuflert seg som vanlige fagfolk med ærend å gjøre. For å skape forvirring sprenger de en bombe i Capitol som avleder politier fra den virkelige trusselen. Og skurkene slipper inn store lastebiler med enda flere skurker. Og disse skurkene, de er virkelige skurker. I tilfelle du ikke skulle få det med deg, så er disse skikkelige skurker, altså. Igjen litt 90-talls vibber på hvor overfladisk slemme de fremstilles som. Presidenten er på vei til PEOC (Presidential Emergency Operations Center – begge filmene bruker dette) men blir stoppet akkurat idet de skal gå inn, bare for å få avslørt hvem forræderen er. Channing Tatum blir tatt som et av de mange gislene som var på besøk, men unnslipper situasjonen i håp om å redde sin datter som tilfeldigvis var alene på do under angrepet. Han ender opp med å redde presidenten, og de må finne en måte å redde situasjonen på. Og så kommer del 2 av planen: atombombene. Skurkene har en hacker (en skikkelig overlegen og flink hacker med forkjærlighet for slikkepinner) som kobler seg inn til PEOC og hacker seg inn. Da selvsagt med en prosentbar som gradvis og sakte viser hvor langt han har kommet med hackingen.

OHS bruker en helt annen måte å gjøre dette på. Det begynner med et angrepsfly som skyter tilfeldig rundt i Washtingtons gater og dreper mange uskyldige og skaper mye kaos. Senere kommer det pansrede søppelbiler som plasserer seg taktisk rundt Det Hvite Hus og sprenger bort understellet sitt. De blir plutselige bunkre, og inni dem er det kraftige maskingevær av grovt kaliber som skyter rundt seg. De skyter seg inn mot Det Hvite Hus, og det er her helten vår vender tilbake. Han fikk med seg luftangrepet og skyndte seg bort til Det Hvite Hus for å sjekke status der. Han er den eneste på utsiden som har mulighet til å stoppe angriperne fra baksiden. Og med en skikkelig neve med flaks så kommer han seg inn, som eneste gjenlevende på den vennlige siden. Han vitner at terroristene tar seg inn og skyter en ekstra kule i hodet til alle som allerede ser døde ut. Ingen nåde.

Fra lek til alvor

Channing Tatum får lov til å bevise hvor god han egentlig er. Presidenten er så utrolig kul og selvoppofrende mens datteren til helten blir kjendis på nett. Når presidenten er satt ut av spill så finner regjeringen det for godt å sende staffettpinnen videre til visepresidenten. Her har de allerede klar «atombombekofferten» som videreføres til den nye presidenten. Ganske beleilig. Og akkurat slik jeg tenkte det ville skjedd – mens jeg ennå var 14. Denne filmen viser skurke-skurker, en god dose med humor for å lette stemningen og en historie som er – ok, jeg skal si det – rett og slett teit. Alt er forutsigbart og alt er beleilig. Denne filmen er verd en sofakveld i egen stue når man ikke har noe annet å se på. Da er White House Down en grei film du kan snooze deg gjennom. Jeg vil heller sett Air Force One med Harrison Ford igjen. Den gir meg en helt jeg kan leve med og en historie som er spennende. I WHD så er det ingen spenning. Jeg føler aldri at heltene virkelig er i fare. Jeg vet at alt går greit til slutt. Og jeg må bare nevne en ting på slutten her. Det er nemlig en forræder som ikke er avslørt ennå, og personen blir avslørt… hvordan skal jeg si det? De får personen til å forsnakke seg midt i en situasjon som er utroverdig – lik resten av filmen. Ok, over til alvor.

Presidenten i OHS blir nemlig fanget og torturert og må se på sine venner og kolleger bli torturert og i verste tilfellet drept. Her handler det også om atomvåpen, men de har lagt inn en liten vri her som jeg fant interessant. Terroristene går systematisk til verks her og det er kun en ekspert som kan stå imot dem. Gerard Butlers karakter har meget god kjennskap til Det Hvite Hus med sine mange års erfaringer der fra før. Han vet om alle hemmelige plasser og han går også grundig til verks. Han er virkelig i fare og han vet det. Han vil ikke få noen nåde fra terroristene, og han gir derfor ingen nåde tilbake. Dette er en beinhard film, uten humor og avslapningsøyeblikk. Jeg kan tro på det som skjer, og skurkene er riktignok slemme, men deres roller er troverdige. De spiller ikke skurker. De spiller personer med motiv for det de gjør. Med kaldt hjerte.

Du har sikkert skjønt det. Jeg foretrekker Olympus Has Fallen langt over White House Down. Sistnevnte er en tullefilm som kan ses på TV og du kan gjerne miste tråden iblant uten å miste handlingen. Det er kanskje derfor denne kom på kino, for den var ikke så mørk? Vil du ha en god film med troverdig handling og karakterer så går du for Olympus Has Fallen; en bedre tittel er det også, syns jeg.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *