Jakten på bokstavene: Vongsen og den våte rumpa

Fint vær for tur
Fint vær for tur. Hytta der nede har en veldig flott plassering.

Vi skulle finne den 8. bokstaven denne turen – spennende. Vi vet allerede ordet, men ikke hvilken plass bokstaven får i rebusen. Men det viktigste av alt er at vi går alle 10 turene så vi med hånden på hjertet kan si at vi har gått alle. Så når den 9. bokstaven er funnet, skal vi likevel gå den 10. og siste turen.

Vi fikk med oss et reisefølge denne gang, nemlig Wouter og Katrine og deres to barn. Vi regnet med at turen ville ta et par-tre timer siden vi hadde med så ungt følge. Etter en snau times kjøring kom vi endelig frem. Været tok oss vel imot med sin kalde vind og tegn til regn i luften. Da var det godt vi hadde på oss klær til dette, men det var ikke tilfellet for alle; dessverre for dem.

Ut på tur!
Ut på tur!

Begynnelsen mot fjellet begynt så brått at vi gikk rett forbi stien. Men så var det beine veien oppover. Vi fulgte bare ryggen til fjellet og trappet oss på vei opp forbi lyng og stein. Det begynte å blåse enda mer jo lengre opp vi befant oss. Kanskje derfor vi ikke fant så mange bær, siden det var så bitende kaldt der oppe? Vi fant et par moltebær tilsammen, såvidt nok til en smakebit. Ellers var det små spor av blåbær og tyttebær.

Anne-Marije tok seg en velfortjent fotopause
Anne-Marije tok seg en velfortjent fotopause
Vi fant et moltebær!
Vi fant et moltebær!

Veien opp var lite utfordrende og lite variert. Utsikten var deretter. Vi kunne se en virkelig idyllisk lokasjon til en av hyttene i dalen under oss. Aldeles ikke verst plassering. Som vanlig ble vi lurt av en fjelltopp bak det vi trodde var fjelltoppen. Men bare én gang denne gang, og neste topp var aldeles ikke vanskelig å komme seg opp på.

Men på toppen blåste det noe helt fælt, så vi begynte å gå ned igjen for å ta en kaffe i ly av vinden. Men akkurat idet vi skulle sette oss ned, fikk eldstegutt en smertefull opplevelse. Han hadde klemt fingeren i en dør tidligere slik at neglen hans hadde knekt på midten. Den falt nesten av nå, og hang igjen bare i selve neglen. Dette var veldig vondt for ham selvsagt, men heldigvis er Anne-Marije sykepleier som kunne gi noen trøstende ord til gutten. Med papir og plastikkbiter fikk han en slags bandasje rundt tommelen. Litt sjokolade etterpå var ikke til å klage på.

Familien fikk 20 achievement-poeng for å nå toppen.
Familien fikk 20 achievement-poeng for å nå toppen.
Det var ingen stygg utsikt på returen.
Det var ingen stygg utsikt på returen… Sett bort fra stripene i lånebilen 😛

Da vi startet turen ned, ble Katrine oppmerksom på at hun hadde sittet på våt mose. En tydelig mørk flekk på buksa bekreftet dette, og en våt rumpe på voksne er en god kilde til latter for de små. Jacob glemte fort at han hadde vondt i tommelen. Hele veien ned ble det sagt «følg den våte rumpa» mens Katrine ledet an veien.

Vi kom oss selvsagt ned til slutt, men før vi nådde bunnen hadde værgudene lyst å leke med oss. De sendte oss kalde vinder med tilhørende kaldt vann i større mengder. Dette ble veldig kaldt for de små, men vi kom oss ned i god tid før det ble altfor galt. Været kan virkelig være skummelt i fjellet.

Vongsen hadde en grei utsikt og var ikke vanskelig å klatre. Men til nå ikke den beste turen vi har tatt. Den viste oss riktignok en idyllisk plass å ha en hytte på, men ikke noe mer enn det.

 

Vongsen


EveryTrail – Find trail maps for California and beyond

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *