Lagring i nettskyen – JustCloud

Jeg har brukt Dropbox over lengre tid og er igrunnen storfornøyd med den løsningen. Men det kommer jo flere aktører på markedet, så da må jeg jo teste ut hvordan det fungerer der. Så da jeg så JustCloud, hvor du kunne ha ubegrenset lagring, måtte jeg jo bare prøve.

JustCloud virket så greit, og jeg kjøpte inn 1 år med én gang, siden jeg fikk 75% avslag om jeg bare ventet lenge nok med å gå fra gratis til betal-løsning. Og da skulle jeg ta litt backup. Installerte appen i Windows 8, bare for å finne ut at «hey, dette var ikke backup-verktøyet», det var bare en web-gui tilpasset som en  windows 8-app. Og da jeg installerte den vanlige applikasjonen i Windows, får jeg meldingen: lisensen din er gått ut. Hæ?

For det jeg fort fant ut med JustCloud, var at du må ha tilleggslisenser til alt du vil. Har du en ekstra PC? Lisens! Vil du ha litt mer fart? Lisens! Vil du kunne laste opp filer >1 GB? Lisens! Men det beste av alt, er at om jeg velger å legge til lisenser, finner jeg følgende store beskjed på toppen av bestillingen:

Today Only! Get 50% Off All Upgrades

Hver dag, og har vært slik den siste måneden. Så det er alltid avslag, hvilket betyr at det egentlig er fullpris. Jeg tenkte å bruke tjenesten til å ta backup av mine videoer fra Brettspill med Takras. Men vet du hva? For å legge til videofiler må du ha en ekstra lisens!

Bare et lite utvalg av ekstrakostnader
Bare et lite utvalg av ekstrakostnader

Men hvordan fungerer så tjenesten når først alt er betalt og ordnet opp? Det kommer litt an på hvordan den brukes. En standardlisens tillater at du har backup fra én telefon (iPhone/Android) og en datamaskin. Om du prøver å laste opp en fil fra en minnepenn og inn på JustCloud så krever det ytterligere en lisens for minnepennen…

Programmet som kan lastes ned (Ikke Windows 8-appen) har et svært begrenset grensesnitt. Dropbox har ikke grensesnitt, men er godt integrert som en egen mappe på datamaskinen. Her er JustCloud veldig forskjellig, og fungerer kun som en tjeneste der du kan laste opp filer. Det er ingen dedikert mappe på dataen. Med Dropbox har du altså alltid filene dine tilgjengelig lokalt på maskinen, og det synkroniseres kontinuerlig, uavhengig av hvor mange enheter du har koblet opp. JustCloud er rett og slett en backup-tjeneste. Trenger du en fil, så må den lastes ned fra deres tjener.

I programmet kan du velge hvilke mapper som skal synkroniseres hver dag. Det kan gjøres maks 1 gang til døgnet, ellers må du ha ny lisens. Men som nevnt så er det unntak for videofiler. Appen til iPhone fungerer som forventet, og laster opp filene du har fra kamerarullen. Men her er det noe svært negativt. Filnavnene som brukes i opplasting er en slags checksum av innholdet, og det gjør det helt umulig å søke tilbake på filene. Du ender opp med tusenvis av bilder, hvor alle har ugjenkjennelige og uleselige filnavn. Datoen kan du heller ikke søke på, for den benytter seg av datoen du lastet opp bildet på, ikke når bildet ble tatt. Her har Dropbox løst det ved å endre filnavnet til datoen bildet ble tatt.

Jeg er ikke særlig fornøyd med JustCloud så langt. Jeg skal bruke det til det det er verd et år fremover nå, og så får jeg se om det er verd å satse på som en ren backup-tjeneste, der jeg laster opp filene og glemmer dem i etterkant.

Omtale: The Impossible (Film)

«I will look in all the hospitals. I will look in all the shelters. I will find them, I promise you that!»

– Henry

Hvor det er en katastrofe, følger ofte en film. Filmene basert på 9/11 etterlot ikke et varig inntrykk på meg. Og miniserien basert på tsunami-ulykken var mildt sagt bare middelmådig. Så av den begrunnelse var jeg også skeptisk til The Impossible. Men noe positivt lå i vente, nemlig stjerneskuespillere som Ewan McGregor og Naomi Watts. Kanskje denne skulle være unntaket jeg har ventet på? Dette er altså en sann historie.

Åpningen til filmen var fin. En helt alminnelig familie med alminnelige problemstillinger. «Husket vi å sette på alarmen hjemme før vi dro?», og den sedvanlige søskenkjærligheten. Mor, far og deres tre sønner koser og hygger seg på hotellet, har en koselig og beskjeden julefeiring, og nyter ferien. Men så skjer det vi alle vet vil komme. Strømmen forsvinner. Et vindpust farer over landskapet. Fuglene flyr avgårde. Familien er spredd rundt hotellets basseng. Faren bader med de to yngste i bassenget. Eldstegutt står på den ene siden, mens mor er på den andre. Alle stopper opp aktivitetene sine og stirrer mot havets retning. Palmetrær faller over og skrik kan høres. Så kommer vannet…

Mer kan jeg ikke si om handlingen, det vil ødelegge overraskelsene og spenningen som følger. Filmen fokuserer kun på familien det omhandler, og utelater veldig mye rundt, slik at fokuset blir der det skal være. Det fjerner mange mulige forstyrrelser, og det syns jeg var et godt trekk. De har med situasjoner og mennesker som berørte familien direkte. Spesielt godt er det, når alle skuespillerne leverer så godt som de gjør. Alt som skjer er troverdig, og du kan virkelig sette deg inn i deres situasjon og angst. Barna, hvor den yngste er fem år, leverer også veldig bra. Og der treffer de meg godt, når desperasjon og gjenforening av far og sønn blir portrettert på en vakker måte og en oppløftende musikk i bakgrunnen.

Men det skal være visst: musikken og lyd var veldig viktig. Jeg likte spesielt godt scenen under vann, der du ikke kan se noe. Bildet er sort, og bare av og til kan du skimte lys gjennom vann. Lydene er som om du har tinnitus, og ugjenkjennelige undervannslyder. Følelsen av angst kommer godt med. Skal du ikke se denne på kino, så sørg for å ha godt med lyd, og gjerne et mørkt rom å sitte i. Det var ikke til å legge skjul på at tårene fant veien hos mange, så også meg, nesten så det rant over. Jeg merket jeg ble rørt på andre tidspunkt enn noen andre, men slik er det nå. Våre livssituasjoner er forskjellige, og jeg tror den traff godt hos de fleste.

Hvordan kan en familie gå gjennom noe slikt, og hvordan i all verden skal de ha krefter og mot nok til å komme seg videre under desperate tilstander? Og vil de klare seg når de er sikre på at andre i familien er borte for godt? Vil de klare å finne hverandre blant hundretusener av mennesker? Det hele virker helt umulig, derav tittelen The Impossible.

[terningkast:16]Men det er noe å sette fingeren på. I filmen kommer det med hvor utrolig mange mennesker som ble påvirket av situasjonen. Tusenvis av mennesker. Men når våre familiemedlemmer går rundt i vannet, og ikke møter eller hører noen som helst andre, er det noe som skurrer litt. På sykehusene ser du hundrevis av mennesker som står i kø for å få hjelp og finne sine familier. Hvor var disse da bølgene herjet? Det er kanskje slik familien opplevde situasjonen da de var der, men det virker litt merkelig. Det kan også være et valg de har gjort for å fjerne elementer som kan virke forstyrrende på historien.

Jeg likte filmen godt. Absolutt. Dette er en sterk film som viste frem en families trengsel gjennom en usannsynlig situasjon. Og den klarte virkelig å levere. Dette er en film jeg kommer til å huske, den har gjort et godt – og forhåpentligvis varig – inntrykk på meg. Hvis du er ute etter en film som vil røre deg, er dette filmen for deg.