Omtale: The Dark Knight Rises (Film)


You are as precious to me as you were to your own mother and father. I swore to them that I would protect you, and I haven’t.

– Alfred

Først og fremst: Jeg skal unngå spoilere fra denne filmen, så jeg kommer til å skrive litt rundt grøten, og «modifisere» noen ting så ting ikke blir ødelagt for deg 🙂

Batman Begins kom som en utrolig positiv overraskelse for flesteparten, spesielt etter at Batman har blitt fremstilte i ulike skikkelser som George Clooney, Val Kilmer, Michael Keaton og andre fra før min tid, iført diverse kostymer og må gjennomgå spesielle historier. Pingvin-mannen, filmen regissert av Tim Burton, med en ganske så unik tegneseriestil over det hele, tror jeg at jeg har fortrengt, selv om det ikke er altfor lenge siden jeg så den sist.  Så etter The Dark Knight, er det ikke uventet at det er store forventninger fra The Dark Knight Rises.

Historien plukkes opp 8 år etter forrige film. Bruce Wayne fikk et stygt benbrudd etter han falt ned på Harvey Dent, også kjent som Two Face. Batman tok skylden for å ha drept noen mennesker, og blir dømt av politiet og hele Gotham til å være skurken, og ikke Harvey Dent. Gotham trengte et forbilde. Hvert år siden, har helten Harvey Dent blitt minnet og hyllet, etter at Batman «forrådte» ham i forrige film. Vi vet selvsagt bedre, men det gjør ikke Gotham. Bruce Wayne har ikke vist sitt ansikt på 8 år, heller ikke Batman. Gotham har blitt en fredelig by siden sist, og det er ikke lenger behov for mannen med den sorte masken.  Men! Siden dette er en ny film, er det klart at noe ulmer i skyggene.

Det kommer raskt rykter om en skikkelse ved navn Bane. En som sies å være født og oppvokst blant det verste av avskum og det verste av miljø, og ikke har annet i seg enn ondskap. Noe plukkes opp videre fra den første filmen, da vi blir påminnet om Ra’s al Ghul, og at deres League of Shadows slettes ikke er overvunnet. De er tilbake for å fullføre jobben de begynte på. Og de har vært der lenge, under byen i kloakksystemet, og planlagt sin hevn.  I årevis. Politiet har store problemer med å takle problemene, og en oppvakt politimann søker hjelp til Bruce, som sitter på pengekassen. Enter Batman, som prøver å finne ut hva det er politiet sliter mot. Og det viser seg å være mye større enn før, hvor hele Gotham kan ende opp som et stort krater.

Historien er god. Både Batman og Bruce Wayne må gjennom harde prøver og utfordringer, og må lære seg å reise seg etter han har falt. Vi får tilbakeblikk til begge de forrige filmene, for mye henger sammen. Politiet hater Batman for det han tilsynelatende har gjort, og overser den nye trusselen til fordel for å prøve å ta Batman. Heldigvis har Batman fått seg mye mer interessant teknologi siden sist. Også denne gangen våpen som ikke er skapt for å drepe, bare for å immobilisere og uskadeliggjøre. Husker du Catwoman i Michelle Pfeiffers skikkelse? Glem det bildet og skap deg et nytt, og mer naturtro bilde. Selvsagt er det smidighet som er litt over menneskelig, men det er i det minste mer troverdig.

Det er fryktelig mye macho og muskler i denne filmen. Knyttnever og bein sparker og slår, og det er veldig mye slåssing og vold. Heldigvis er det noe humor underveis eller lettere øyeblikk. Dette er en mørk historie og en mørk film, så ikke forvent en flott romanse eller hyggelige stund, med mindre du liker brutal action og brutale skurker. Disse skurkene viser ingen nåde, og setter virkelig press på menneskets tro på menneskeheten og seg selv. Det er en hard prøvelse for alle, spesielt politiet og Batman, og speselt forholdet mellom Alfred og Batman. Det er en scene her jeg syns var meget sterk, og utrolig godt spilt og utført. Kudos.

Hans Zimmerman er tilbake med musikken sin. Han fikk skikkelig skryt fra filmmusikken til Inception, noe jeg kan være enig i. Den passet meget godt inn og ga hele veien spenning og høy puls. I denne filmen, syns jeg det ble litt mye. Det var så mye lyd og musikk at jeg ble litt sliten. Det var meget intenst. Det var ingen tvil om at musikken tilførte filmen en hel del, men når den skulle overgå lydeffektene som i seg selv var meget høye, så kan du selv tenke støynivået, som jeg oppfattet det som tidligere.

Dette kommer du til å se mye av i filmen

[terningkast:17]

Toeren var interessant, da det ble prøvelser på mange nivå. The Joker var meget flink til å manipulere og teste menneskets evne til å være trofast, lojal og god overfor andre. Det var et skikkelig moralsk dilemma til mange tider, selv om The Joker ikke alltid hadde rett. Det var det litt manko på i denne filmen. Det var rett og slett ondskap mot verden. Politiet var satt ut av spill og det var bare den normale mannen på gata igjen til å stille opp mot skurkene. Og da blir det ikke gjort mye. Militæret var også maktesløse, og fikk ikke satt foten i Gotham engang. Det får du forklaring på senere.

Men alt i alt så var jeg meget fornøyd. Det jeg liker godt er mangelen på blod og gørr. Vi slipper å se de detaljene, og vi har sett dem altfor mange ganger før i andre filmer. Her går det på knyttnever og å slå folk bevisstløse. Det handler om å skade, ikke drepe og tilintetgjøre – før til slutten. De som dør, de dør gjerne uten at vi ser hvordan. Vi bare vet det, og hører kanskje en lyd for å bekrefte det. Filmens historie er god nok til å være fengende, og det er en del overraskelser underveis. Det er uten tvil rykter om slutten til filmen, om at Batman dør. Er det plass til en ny erstatter for Batman etter denne filmen? Eller overlever kanskje Batman?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *