Greenscreen-setup

Med store krefter kommer stort ansvar. Ok, det høres litt tøffere ut på engelsk. Men da jeg endelig fikk tak i et speilreflekskamera som kan ta videoopptak i 1080p, så stilte det nye krav til brettspillvideoene mine. Tidligere har jeg bare brukt iPhone for nærbilder og FlipHD for greenscreen-opptak.

Et stort problem der var at bildet ikke var skarpt nok til å enkelt skille meg selv ut fra bakgrunnen like lett. Det ble en slags «ghosting»-effekt ut av det hele. Men med speilreflekskamera og dens egenskaper så skjønte jeg at belysningen var et stort problem for å kunne oppnå best bildekvalitet. Å kjøre på noe høyere ISO enn 100 fungerte fint, men jeg følte det ble litt sløsing av det potensialet jeg hadde.

Så da ble det en «investering» i bedre belysning. Et par arbeidslamper på Jernia for 99,- stk senere, så hadde jeg i hvertfall et utgangspunkt. Det tok ikke lang tid før jeg fikk et problem med skygger bak meg, så lampene måtte opp i kamerahøyde. Bildet under viser hvordan «studioet» mitt ser ut når jeg skal gjøre brettspillomtaler.

20110531-123102.jpg

Endelig kunne jeg kjøre med ISO 100. Fra tidligere av måtte jeg gå gjennom en lang og tungvinn prosess med å identifisere og fjerne grønne farger. Det var nyanser som var problemet. Overgang mellom meg og bakgrunnen. I tillegg kom litt støy som gjorde ting vanskeligere.

Nå får jeg gjort prosessen langt enklere. Bildet til høyre har to filtre på seg som jeg brukte 5 minutt på å finstille, i motsetning til tidligere prosjekter, der jeg måtte bruke mellom 5-10 filtre og justere på dem frem og tilbake. Ikke direkte motiverende, men nå er det altså mye enklere.

Råbildet
Fjernet bakgrunnen med to enkle steg

Joda, du kan fortsatt se en kant, men jeg er ikke ute etter perfekt, bare akseptabelt.

I min forrige video før jeg fikk ordentlig belysning prøvde jeg å bruke sollys. Det var høyst ustabilt! Jeg endte opp med å jukse til med å legge gjenstander i veien som skulle kamuflere de bitene jeg absolutt ikke klarte å legge skjul på. Å bruke differanse fra et stillbilde viste seg heller ikke å være helt problemfritt.

En lyktestolpe for å beskjære altfor tidlig. En koffert for å skjule manglende ben. Og støy på høyresiden.

 

Test av nyttige og flotte video-apps til iPhone

Jeg har lenge hatt lyst å skrive om videoprogrammer som fins til iPhone, for jeg liker å ha mulighetene de gir meg, og jeg bruker dem hele tiden. Men siden jeg blogger så sjeldent for tida, så tenkte jeg å samle hele greie i ett eneste blogginnlegg. Jeg har prøvd mange forskjellige apps, noen som er dårlige, andre helt ok, og så har man de små perlene innimellom.

ReelDirector og iMovie

Disse to er direkte konkurrenter. iMovie er fra Apple og har sitt navn fra Mac-varianten og stiller derfor ekstra sterkt, men bør også innfri forventningene. ReelDirector er fra et selskap som heter Nexvio, og de har flere apps av variabel kvalitet som har mer video å gjøre.

iMovie

Vi kan begynne med iMovie. Dette er rett og slett ett rett-fram-program. Lag et prosjekt, legg til video, og lag film. Prosessen er enkel, men ikke aldeles intuitiv. Litt knoting og trykking på knapper som gjør noe annet enn forventet, og funksjoner som er litt mer skjulte enn de behøver å være. Når man først har lagt sammen videoene, så tar det kort tid å lage filmen for å legge i kamerarullen. Men programmet får trekk for mange ting, spesielt det intuitive. Men programmet er også meget begrenset. Med et navn som iMovie, så forventer man i det minste litt automatikk eller generering av overlapping og diverse. Men det er det lite av å finne. Og programmet er litt tregt, spesielt når man bruker nettopp de automatikkfunksjonene som er tilgjengelig.

Selve videoredigeringen i ReelDirector
Klipp og lim i ReelDirector

Men før iMovie kom med iPhone 4 så fantes ReelDirector til 3G og 3GS. Dette gjorde video på telefonen til noe helt annet for meg. I stedet for å bare ta opp video og beskjære den for så å sende til Youtube, kunne man nå sette sammen klipp, beskjære, splitte opp og legge til tekst og musikk. Plutselig fikk man lov til å lage en ordentlig video. ReelDirector er mitt yndlingsprogram på telefonen når video skal lages, men det er langt fra perfekt. Når videoer skal importeres til prosjektet så må programmet komprimere videoen og importere til egen mappe. Dette tar tid, nesten like lang tid som videoklippet varer.

I motsetning til iMovie så finner jeg dette også mer intuitivt. Legg til klipp, flytt rundt på og så skjer det som er forventet. For å få tilgang til avanserte funksjoner så trykker man bare på klippet man vil behandle. Da kommer en liten popup med verktøy som slett, klipp, beskjær, volum, overgang og tekst. Beskjæring og klipping er meget enkelt, og man kan dele en video akkurat nøyaktig nok til at det er godt. Teksting er også greit lagt opp, og hver tekst kan tilpasses til hvert klipp. Resten er også intuitivt og ordentlig. Musikk er meget begrenset, og det støtter ikke mer endring enn å stille volum. Klipping av lyd er dessverre ikke implementert.

Når prosjektet er lagd, må filmen rendres. Dette er også en tidkrevende prosess, men så snart det er gjort, er videoen klar til visning, lagring, eller opplasting til Youtube direkte fra programmet. Tross sine mangler så gir jeg appen 5/5 poeng, rett og slett fordi det er det beste der ute jeg har funnet per dags dato.

Denne videoen lagde jeg kun ved bruk av iPhone. Jeg brukte PC-en ene og alene for å laste opp videoen i litt bedre kvalitet enn det iPhonen tillater.

Dedikerte apps

Noen program er designet for å gjøre én oppgave, og det er gjerne å legge til en effekt. Jeg har prøvd en del av disse også, og noen bruker jeg av og til, mens andre bruker jeg sjeldnere. Likevel så er det program jeg har liggende på telefonen. Sånn i tilfelle.

Movie Stiller

Hele grensesnittet til MovieStiller

Én ting som er sikkert når man filmer med en mobiltelefon er at det blir mye risting! Hånden er sjelden helt stødig, og når det er skikkelig ille så ødelegger det opplevelsen av å se videoen i etterkant. Movie Stiller har én eneste oppgave: stabilisere bildet. Det gjøres ved å flytte det neste bildet i rekken slik at det passer best mot det forrige bildet. Og dette gjøres på bekostning av å beskjære bildet. Men sluttresultatet sammenlignet med originalen er ofte verd beskjæringen.

Grensesnittet er noe av det enkleste som finnes: én knapp. Trykk på den, velg video, og vent. Videoen blir analysert og klar til spilling. Du kan kjapt bytte mellom original og stabilisert utgave av videoen for å sammenligne. Så kan du velge hvor mye av videoen som kan beskjæres for å unngå sorte kanter. Til slutt eksporterer tilbake til kamerarullen. Dette tar selvsagt litt tid, men kan ofte være verd det.

Litt for enkelt program, og man kan ikke lagre prosjekt. Du må altså bestemme deg for å bli ferdig med det du holder på med, eller begynne på nytt senere. Men det er flott å ha muligheten for stabilisering, for enkelte ganger er det helt grusomt uten.

8mm

Enkelt grensesnitt i 8mm

Du kjenner nok til Instagram eller HipstaMatic. Dette programmet lar deg filme som vanlig, men legger til en visuell effekt direkte på videoen samtidig. I likhet med programmets navn så skal dette emulere et skikkelig gammelt videokamera. Her kan du legge til effekter fra dårlige og gamle linser, forskjellige typer film og lydeffekter, type lyden av motoren som driver filmrullen videre.

Grensesnittet ligner et gammelt kamera. Du får et lite vindu med hva som filmes, en knapp for av og på, en søker der du kan endre filtereffekt og til slutt en knapp for å endre filmrulltype. Du kan stille på dette underveis. I tillegg kan man legge til lydeffekt, men dette må stilles før opptak. Man må trykke for å bla seg gjennom en rekke effekter, og det er ikke alltid lett å finne frem til den effekten man vil ha, men det fungerer i hvertfall.

Hvert klipp blir lagret i programmet, og for å bla gjennom klippene ligger alle i en stor rekke bortover med store ikoner. Det er med andre ord meget rotete og vanskelig å finne tilbake til et klipp man gjorde for en stund siden. Her lønner det seg å eksportere videoen til kamerarullen og så bare slette det fra programmet.

Dette bruker jeg sjeldent, men har det liggende. Effektene passer av og til bedre enn uten. Det hender jeg filmer sønnen min som leker med dette programmet. Så mekker jeg det sammen i ReelDirector og sender til familien som gjerne har gode minner av denne typen video.

Dramascassonne

Vel, Carcassonne er noe de fleste begynner å kjenne til – eller i det minsta har hørt om. Så med den viten er det sjeldent lite å rope hurra for når en kamp er over.

Men så kommer det en gang i blant at det er en spennende avslutning på en runde, og da passer det jo fint å skrive litt om det. (egentlig fordi jeg kjeder meg litt akkurat nå)

Så, without further ado, her er en «episk» kamp mellom lindseth, Trondzone og meg:

20110516-125450.jpg

Kampen var jevn, men det var nå tydelig at Trondzone ville gå av med seieren. Lindseth hadde så langt mest poeng, og det var fremdeles noe telling som gjenstod. Men i denne tellingen lå det meeples ute på feltene, og jeg var i flertall. Men ville det være nok til en seier for meg?

20110516-125620.jpg

Det ble virkelig jevnt, og det var morsomt å få en litt spennende opplevelse av Carcassonne på mobil-utgaven. Men det hadde ikke fungert om det var det samme mot dataen. Det må være blant folk, helst folk man kjenner, og det må være mulighet for kommunikasjon.

Takras prøver seg på nye ting

Jeg har noen miniatyrer til et par brettspill som i seg selv er ganske kule, men de har én ting til felles: ingen farge! Den eneste fargen de har er fargen fra materialet som er tatt i bruk. Jepp, det er ensformig og litt kjedelig. Spesielt når man har figurer som har med alle detaljene, helt ned til små knapper på bukselommene.

Så da fikk jeg lyst til å prøve maling av miniatyrer. Jeg vet jeg har tålmodighet, og «de» sier at det skal være avslappende i tillegg. Høres igrunnen perfekt ut. Motivasjonen er også tilstede, det er jo derfor jeg tenkte å begynne med det.

Men før jeg gikk ut på handlemania, så tenkte jeg å prøve det ut først. Fikk derfor tak i et starter-kit fra Citadel, med noen orker fra Ringenes Herre. Riktignok bare basismalinger og ingen instrukser på washing eller noe, bare «husk å vaske kosten». Menmen, litt vett har man da!

Først var det å dynke figurene med sort maling som skal gjøre det bedre for malingen senere å få feste. Det begynte greit. 12 små sorte figurer og 4 sorte skjold. Så var det ansikter, hender og føtter som skulle være grønne. Begynte greit, men så merka jeg at jeg ikke fikk det helt til, og i tillegg fant ut at for at dette skal bli tøft, må jeg gå over figuren flere ganger med flere forskjellige typer farger. Og jeg begynte allerede å bli litt lei. Ikke bra.

Og med kun basisfarger tilgjengelig og med min ikke-eksisterende erfaring på blanding av farger, så ble det med basisfargene. Jeg malte ferdig figurenes grønne områder ferdig. Men ansiktene ble jo bare grønne. Ingen maling for øyne eller munn. Så hadde jeg hår, våpen, rustning og klestøy igjen. Og da var jeg virkelig lei.

Kort fortalt: dette var ikke noe for meg. Men jeg har prøvd det ut. Her er forøvrig et par av resultatene:

Jeg er forsåvidt heldig. Orkene *skal* jo se stygge ut. Not?
Litt rødt på buen for å vise hvilken hær han hører til