Omtale: Thor (3D) (Film)

 

20110428-205047.jpgMarvel spytter ut superheltfilmer til tusen. I begynnelsen var det litt kleint, men over kort tid så økte kvaliteten betraktelig og budsjettene økte i samme takt. Med noen elendige filmer fra andre selskaper og også Marvel, så vet man aldri hva man får.

Men etter å ha sett traileren til Thor, så ble jeg litt optimistisk. En superhelt fra norrøn mytologi blir fratatt kreftene sine og kastet ned på jorden for å lære seg en lekse. Samtidig så skjer det litt av hvert i Asgård hvor disse gudene befinner seg, og Thor er den eneste som kan stoppe det. Men han er uten krefter og befinner seg i feil univers.

I det siste har Marvel-filmene fått et fellestrekk; nemlig organisasjonen SHIELD. De har en stor rolle i denne filmen og kommer kjapt i kontakt med Thor og hans hammer. Jeg syns de har gjort det greit på denne måten, og fortsetter å bygge opp til noe virkelig stort.

Tor kjempet stadig mot jotnene, som var kjemper som bodde forskjellige steder, både i fjellene og i ødemarken, i skogen og i havet. Som våpen hadde han hammeren Mjølner, smidd av dvergen Sindre, som traff alt han siktet på, og kom alltid tilbake til hånden hans.

Historien er interessant når det gjelder hendelsene i guderiket, men den på jorden er litt tynn. Men det gjør ikke så mye, for det er ikke den historien som er viktig, og den åpner for mye humor når det gjelder kulturkræsj. Thor er uovrrvinnelig og kongelig, og alt som gjøres mot ham er angrep! Heretter følger mange morsomme sekvenser og gode kampscener. Og kampscener er det mange av, med obligatoriske tusen-vinkler-i-sekundet-regi som styrer det hele.

Men 3D, hvordan var det? Vel, først og fremst så var det fryktelig! Ting var ikke på stell. Så da tenkte jeg at jeg selvsagt hadde fått briller med feil synkronisering på glassene. Opp-ned fungerte det ypperlig, men det var vondt for nesen. Det er et stort minus med slike filmer, de krever fungerende tilleggsutstyr. Jeg lurer på om de andre hadde samme problem, for det var jo tross alt 3D det jeg så, bare invertert.

[terningkast:17]

Ja, jeg var uheldig med brillene, men effekten var faktisk til å skryte av. De filmet en del gjennom hull og andre åpninger, men alt i alt var jeg godt fornøyd med bruken av effekten. Hele filmen fikk god dybde, og de brukte tid på å vise ting frem, i stedet for bare å kaste ting i ansiktet ditt. De har tydeligvis lært av Avatar, og jeg liker hvordan effekten faktisk fremhever filmen til det bedre. Godt jobbet!

Noen ting i historien var litt kleint, men det kan jeg ikke påpeke uten å spolere noe. Gode skuespillere, en bæredyktig hovedperson og mye moro. Det er det jeg kan beskrive Thor som.

Påske, brettspill, rådyr og sau

…men ingen påskehare! Påska har bestått av å slappe av – men på en hektisk måte, går det an å si det? Det vil si at jeg har ikke sittet mye på rumpa hjemme, i hvertfall, men jeg har vært og fartet. Foruten å kunne ha guttungen min hele dager denne påska så har jeg i tillegg vært på tur til Karmøy. Overraskende nok for brettspilling!

Et nysgjerrig rådyr som ikke oppdaget meg de første minuttene

Det skjedde mye de dagene, så sjekk ut bloggen til PG hvordan det var. Jeg fikk filmet altfor lite i forhold til hva jeg hadde forventet, men tida gikk så fort at jeg rett og slett glemte det. Men heldigvis fikk jeg tatt noen bilder. I tillegg fikk jeg sjans å ta noen geocacher underveis.

I går tok jeg scooteren fatt og tenkte å kjøre dit rådyrene gjerne ferdes – på jorder. Jeg kjørte rundt, traff bekjente og traff også på rådyr. Men de var et godt stykke unna. Jeg traff også på et par stykk pollenvegger da jeg kjørte. Det var så ille at jeg nesten ikke fikk puste. Hyperventilering i «høy» fart er ikke optimalt.

Men med nytt kamera og videofunksjon så måtte jo dette testes ut. Det første rådyret var altfor langt unna til at jeg fikk noen særlige bilder. Samt at jeg hadde på ISO 100, så jeg fikk ikke de skarpeste bildene heller. Og det var vanskelig å holde kameraet stille med et teleobjektiv på full zoom.

Etterpå kom jeg over noen sauer og lam, så dette ble selvsagt filmet. Senere så jeg 3 rådyr på et jorde, og da håpte jeg å kunne snike meg bort til dem. Men da jeg kom, var de forduftet. Så da satt jeg meg like gjerne ned på rumpa og tok meg en deilig kopp med kaffe og noe kjeks. Etter bare 10 minutter så kikker jeg til venstre, og bare 50 meter unna står det et rådyr! Det har ikke sett meg enda, så jeg tar opp kamera og knipser i vei. Litt video også, selvsagt. Plutselig oppdaget det meg! Vi stirret på hverandre i 1 minutt. Jeg stirret gjennom søkeren på kamera.

Endelig nytt kamera

Jeg kjøpte Canon EOS350D da det var på salg, og det var lenge etter 450 hadde kommet på markedet. Det var en grei pris og kameraet fikk meget gode kritikker da det først kom ut i sin tid. Men teknologien har gått videre, og behovet mitt har også gått videre. Bare det at kameraet er lite i hånda er et minus, det føles ikke som man har noe spesielt i hendene. Men ikke nok med det. ISO-støy på 350 er forferdelig. Å begi seg noe høyere enn ISO 200 var egentlig uaktuelt med mindre lysforholdene var veldig gode. Mye støyfjerning måtte til i etterkant da jeg tok bilder av ting i fart.

I tillegg hadde jeg lyst på muligheten til å ta videoopptak i ordentlig 1080p. Så langt har jeg bare hatt 720p og begrenset med kontroll. FlipHD-en har ingen fokusstyring og er låst til en blenderåpning jeg ikke har kontroll over hva er engang. iPhonen er ganske grei, men mangler bildestabilisator og kan være litt treg å starte opp. Men også den er begrenset til 720p.

Etter en del undersøkelser og rundspørring av ansatte i fotobutikker så endte jeg opp med Canon 60D. Solid konstruksjon, vridbar LCD og full-hd videoopptak. Jeg har hatt kameraet i to dager nå, og ikke fått testet det ordentlig ut annet enn video. Det ble denne videoen, som kan spilles av i 1080p:

I kveld tok jeg en spasertur og tok med meg begge kameraene bare for moro skyld. Jeg pekte på det samme motivet og hadde de samme innstillingene på hvert kamera. Om det var blender 5.6 på 350D, var det 5.6 på 60D og resten var også likt. Jeg har ikke behandlet bildene i etterkant annet enn å legge de inn i Photoshop og slå dem sammen til ett bilde.

En meget uhøytidelig test. 60D-bildene er selvsagt nedskalerte siden de normalt har mye større oppløsning enn det gamle kameraet.

Darkness

Path

Forest

Teite bensinnål!

Det er siste gang jeg stoler på bensinnåla til scooteren. I går viste den halv tank. Så skulle jeg kjøre en tur fra Tau til Jørpeland, og 1/3 på veien så var nåla gått forbi tom-området. Det var for sent å snu, jeg hadde et møte å gå til, og måtte ta sjansen. Men så, en halv kilometer før bensinstasjonen så stoppet scooteren. Den var tørst, men fikk ikke drikke.

Det er ikke så galt å dytte scooteren et stykke, det er nok grei mosjon. Men det tar tid. Og det er flaut å sku på et motorisert kjøretøy langs veien.

Omtale: Season of the witch (Film)

Nå skjønner jeg ikke lengre hvorfor jeg gir Nicolas Cage en ny sjans lengre. Hver gang jeg ser ham i en ny storfilm på kino så tenker jeg: «Jo, han har jo hatt en lang rekke med dårlige filmer nå, men denne virket jo god.» SLUTT, Takras, Slutt! Han var et stort navn tidligere, men nå har det gått bort til middelmådighet og dårlig prestasjon på lerrettet.

Joda, Cage er i dyp pengenød. Hvordan han har klart å sløse bort sine verdier og samtidig havnet i gjeld er meg et stort mysterium. Så for å komme i land igjen takker han ja til alle rollene han blir tilbydt. Kanskje. Det virker nå slik. Nå har jeg hakket ned på Nicolas Cage i to avsnitt, så på tide å snakke litt om filmen.

Ja ok, det er ikke akkurat kvalitetsstempel med han her i rollelista.

The Season of the Witch. Nicolas Cage sin karakter er en ridder i det hellige orden, men lystrer kun kirken og ikke Gud. Han får et valg om å eskortere en påstått heks til biskopene i en by langt borte, eller bli hengt for forræderi – eller noe. Jeg husker ikke helt, for det var litt dårlig lagt inn. Åpningen i filmen handler om en stor strid der hæren inntar en by og dreper alle kjettere og ikke-kristne på veien, kvinner og barn blir ikke spart. Det gjøres et forsøk på at Nicolas sin karakter ser galskapen i det hele og ikke skjønner hva han gjør lengre. Men alt er middels. Den store kampscenen viser noen titalls mennesker som slåss på en eng, og koreografien og filmingen gjøres slik at det mister troverdighet. Man ser at dette ikke er en storproduksjon. Jeg har ingen ting imot budsjettfilmer, men jeg vil gjerne at de kjenner sine begrensninger og lager filmen deretter. Da blir det bra. Ikke forsøk å gjøre noe man ikke klarer å gjennomføre. Kommandør Treholt og Ninjatroppen er et godt eksempel på dette, der de har gått inn for å ikke skjule svakhetene de har med effektene. Jeg elsket det.

«We’re going to need more holy water.»

– Debelzaq

På veien til byen de skal opplever de litt av hvert. De får besøk av en unggutt fra kirken, som også viser seg å være veldig flink til sverd. Han blir med på ferden og skal være den karakteren vi ikke vil skal dø, fordi han er så god. Nicolas sin karakter er flat og kjedelig, likens hans likemenn. Pesten herjer gjennom Europa, og det er heksene som blir beskyldt for å spre dette. De møter derfor mye pest på veien, og heksa de har i buret blir beskyldt for litt av hvert. Av en eller annen grunn mener ridderen vår at heksa er uskyldig og bare en normal jente. Hvorfor, det vet jeg ikke, men han har sympati for henne.

[terningkast:07]I denne historien er det ekte hekser. Det får vi nemlig vite innledningsvis. For å bekjempe dem må prester må lese opp et vers fra Kong Salomos bok i bibelen på latinsk. Om de ikke gjør dette er de fortapt. Enkelt og greit.

Det største problemet med filmen er at de prøver så altfor hardt å være mer enn det de er, og det er her de faller hardt. Nicolas Cage er med på å øke kinobesøkende – grrrrr – og burde holdt seg langt borte fra denne filmen. Nå har jeg gitt deg opp, Nicolas! Endelig.

Omtale: I am Number Four (Film)

Dette er tiden for filmer med overnaturlige krefter og mutanter! I am number four er intet unntak, hvor hovedpersonen tydeligvis er supersterk og har enorme krefter i tillegg. Sjekk ut traileren, og du ser at dette blir nok en film med god underholdning.

Her er det altså en flukt fra onde krefter, og hovedpersonen er neste i rekken til å bli drept. Han er nemlig en av flere, og nummer en, to og tre er altså drept. Han vet om dette og må deretter flykte med sin «far«. Det er altså full action, og til og med nummer seks viser seg for å hjelpe.

Innledningsvis i filmen er det nummer tre som er på flukt i en svær jungel midt i ingensteds. Her blir han jaget av svære monstre som raserer jungelen foran seg. Han løper som en blanding av apekatter og geparder, helt smidig gjennom planter og trær og i stup mørke. Dette setter stemningen for filmen, og det lover godt. Dette kan bli underholdende.

Nummer fire får vite om nummer tres død ved at et symbol blir svidd inn i leggen på ham, og dette tvinger ham til å flytte bort og gjemme seg. Han havner i en ny liten by hvor han på tross av advarsler fra sin livvakt («faren») velger å gå på skolen og vise seg i offentlighet. Her oppdager han at han innehaver ekstra krefter han ikke var klar over. Han er en av flere romvesner som er de siste av deres rase, og de har søkt tilflukt på jorden.

«Vi er ikke som mennesker, vår kjærlighet er for alltid»

Men så stagnerer det og går hodestups ned i bakken. Han møter ei dame som er spesiell og litt sær ifølge andre, og han må samtidig håndtere eks-kjæresten hennes. Han bruker i hovedsak superkraften sin ved å lyse opp mørke områder. Jepp, han har en lommelykt, folkens! Det hender han er i noen knyttnevekamper. Men dette dreier seg ikke om hans evner, det dreier seg om hans forhold til denne damen.

Jommen sa jeg smør. Dette er en ungdom som forelsker seg i ei jente, og velger å bli igjen i byen på grunn av dette, selv om onde krefter er på jakt på ham. Og ja, de er onde. Virkelig onde. De er så onde at de nesten sier «Vi er onde«. Dette kunne ikke skremt sønnen min på 1 år engang, jeg tenker han hadde rynket på nesen og sett dumt på meg. Og superkreftene, eller nummer seks som viser seg i traileren? De kommer i de siste 15 minuttene av filmen hvor alt skal skje – stort!
[terningkast:03]
De kunne like gjerne kalt filmen for Twi-light, for dette er uoriginalt, kjedelig og fryktelig, fryktelig sakte. Kanskje fjortisjenter vil falle for denne kjærligheten, for her er det ingen sex av noe slag, bare litt kyssing og kjærlige blikk. Det er så sukkersøtt at man blir kvalm. Anbefaler jeg denne filmen? Nei.