Blogging på farten

Jeg har brukt iPhonen en hel del for å blogge på farta. Men det er et eneste stort problem med det: tastaturet. Det er fryktelig slitsomt å skrive med knotete fingre og en korrekturleser som absolutt vil komme med sitt ulogiske forslag. Så da gikk jeg til innkjøp av en bærbar løsning som var større: en iPad.

Den har riktignok større tastatur, men det gjenstår fremdeles et problem, nemlig at det er vanskelig å føle tastene. Trykket jeg rett nå, hvor ligger neste knapp etc… Så da kommer det frem til nok en løsning: trådløst tastatur!

Kunne jeg ikke bare gjort det med én gang til iPhonen? Jo, men det hadde blitt litt feil å drasse rundt på et tastatur i tillegg til telefonen. Når jeg først tar med meg iPaden er det ikke noe problem, så om jeg absolutt har noe på hjertet en dag og jeg ikke har med iPad… Ja, da blir det å skrive på iPhonen. Ikke verre enn det.

Tastatur over bluetooth var dyrt! Jeg saumfarte hele Stavangerområdet etter noe billigere, men jeg fant bare dyrere – og større – tastatur. Så da ble det til slutt Apples offisielle. Det er lite og fungerer helt fint. Koblet seg opp til iPaden uten noen grad for vanskelighet. Slik det skal være.

20110331-041105.jpg

Jeg har vært på MidWinter 4-con!

Det kommer en usaklig lang artikkel i Preikestolen Gamers blogg senere i dag eller i morgen som oppsummerer denne flotte helgen i Haugalandet. Men for de som ikke vil lese altfor mye eller klarer å vente, så kan du se korte videoer fra arrangementet her – og nå!!

På fredag så satt jeg opp den gamle iPhonen min på scenen i enden av rommet og satte i gang timelapse. Jeg tok et bilde hvert 10. sekund og spilte det så tilbake igjen med 24 bilder i sekundet. Jeg tok bilder fra kl 10 til kl 24, og det ble nesten 5000 bilder. Det tok hele natten og litt av neste dag for telefonen å sy det sammen til en video. Og her under så kan du se resultatet 🙂

Men hva er vel vitsen med to telefoner uten å filme med den andre også? Jeg fikk filmet litt underveis, men jeg glemte veldig mye siden tiden gikk så fort. Når man har det moro, så glemmer man jo gjerne både tid og sted.

Haugesund Brettspillklubb har virkelig slått på stortromma i år. Det var et flott arrangement, og jeg håper virkelig de setter opp et nytt et igjen til neste år. Så det er bare å sette av tid på kalenderen allerede nå!

Nå har jeg fått podcast!

Jeg fikk en positiv mail nå nettopp, der iTunes-personalet har gått gjennom og godkjent videoene mine som en podcast du kan abonnere på – i iTunes selvsagt.

Akkurat nå ligger kun 4 episoder inne, selv om alle 5 episodene er lagt ut, så jeg vet ikke hvorfor akkurat dette skjer. Men uansett, nå kan du automatisk få episoder inn på ipoden din eller hva du enn måtte bruke, bare ved å abonnere!

Dette er helt ferskt, og den vil ikke dukke opp som søkbar podcast med det første, men du kan finne den direkte her.

Håper du liker dette tiltaket, jeg syns i hvertfall det er spennende :)

 

Tur på sykkel og vannskade

En fridag. Fint vær. Lite å gjøre. Opp tidlig. Ja, da blir det vel Geocaching da. Jeg har funnet de nærmeste i området, men fremdeles er det noen som gjemmer seg. Men denne gangen skulle jeg få dem!

Den første nære var ved en speiderhytte i nærheten av Preikestolhytta, så jeg tok turen dit. Det var en lang og krukkete vei, full av is og snø. Jeg kom halvveis, og scooteren begynte å syte. Den likte ikke alle oppoverbakkene. Så jeg måtte dessverre kapitulere. Men det fantes jo en til i nærheten. Så da var det bare å trille veien ned igjen, helst uten å skli.

Neste cache var litt mer tilgjengelig, men for moro skyld så leste jeg tidligere logger. «Ble jaget bort av grunneier» var det ikke bare én som hadde skrevet. Så det virket litt skummelt, særlig med tanke på at det var litt utenfor sivilisasjonen. Sjøveien var visst den beste måten å komme til denne cachen på. Så i stedet for å gjøre dette, valgte jeg å filme litt.

Så her er en skikkelig flott og idyllisk video med meg i full fres på scooteren. Plutselig er jeg der! Og gradvis er jeg borte!

Og nå står jeg uten innlagt vann i leiligheten… Da jeg var på visning her så oppdaget jeg bobler i gulvet. Som om det var dårlig limearbeid fra fagmennene som hadde gjort det. Og dette ble en ny forsikringssak, i og med at det hadde vært vannskade der tidligere som forsikringsselskapet hadde vært med og ordnet opp i. På mandag kom det noen som gjorde masse forskjellige trykkmålinger, og de fant ingen verdens lekkasje. Da måtte det nesten være dårlig limearbeid?

I dag kom det en ny fyr som var sendt fra forsikringsselskapet, og han drillet seg ned i sementen på badet for å se om det var en annen skade. «Her kommer det vann!» sier han, og har mest sannsynlig truffet hovedledningen til leiligheten. Stoppekranen stoppet lekkasjen. Som han visste, det var en vannlekasje. Ja, NÅ er det det! Og i stedet for å ringe rørleggerne som bor en halv kilometer unna, ville han heller reise hjem (45 min unna), hente telefonen sin og ringe kamerat-rørleggeren sin. Og de må nå fikse lekkasjen, gi meg vann tilbake, rive opp gulvet, støpe på nytt og legge nytt gulv. PENGER! Wheee.

Jeg lukter en dårlig handel. Jeg slipper å betale noe, men jeg sitter jo uten innlagt vann. Heldigvis er utleieren så hjelpsom som hun kan være, i og med at det er hun som sitter med dette.

Nytt liv, kapittel 1!

Wow, nå har det gått unna i svingene! Fra å være familiefar i selveid hus til å være ungkar i egen leilighet igjen, plutselig overstått. I dag fikk jeg siste lass og kjøleskap, komfyr og oppvaskmaskin kom levert på døra. Men det har vært en hektisk uke!

Først og fremst gikk hussalget over all forventning. Det var gøy å høre meldingene ramle inn på mobilen om nye bud. Noen budøkninger var relativt mindre enn andre, og motsatt. Men slik er det jo, og det er spennende. Jeg hadde 3 uker på meg til å finne nytt sted å bo og få ryddet og vasket ut av huset. Det er kort tid, det!

Jeg fikk sett på et par leiligheter, og den andre jeg så på falt jeg for med en gang. Både innholdsmessig og prismessig så passet dette godt. Ikke minst tidspunktet! Jeg kunne begynne å flytte inn 3 dager før jeg måtte overlevere gamlehuset. Min gode venn Aril kom reisende for å hjelpe meg med flyttingene hele uka, og det har vært helt flott å ha den slags hjelp når det trengs. Ikke minst godt selskap, også! Saulius fra brettspillklubben stilte opp på dagtid uten spørsmål, med både varebil og tilhenger. Begge to hjalp meg med flyttingen av møbler og dill, og plutselig hadde jeg flyttet over det essensielle for å faktisk kunne flytte.

Tusen, tusen takk!

Nedvasken gikk også unna, og Aril var ferdig i rommene før jeg fikk sukk for meg. Bilen hans ble nok en gang stappet til randen med saker og ting som jeg ikke aner hvor jeg skal plassere, og huset ser nå strøkent ut. Nesten så jeg kunne tenkt å flytte inn igjen. Men bare nesten. Min nye leilighet er akkurat passe stor for meg og har det jeg trenger. Ikke minst er den god og varm og har mye leveareal. Nå kan til og med gutten min få seg sitt eget rom når han er på besøk. Det blir stas.

Men det har ikke vært bare arbeid, da hadde vi vært utbrent. Aril ble med på det sedvanlige PG-treffet på mandag, hvor vi fikk spilt Battlestar Galactica. Det var et kjempetøft spill med enormt mye motstand i. Alle er hele tiden med og gjør større avgjørelser, men hvem som stemte hva, det ble aldri helt enkelt. Jeg likte det godt, noen andre likte det litt mindre.

På lørdag inviterte jeg Vegard og Pift til en Dungeon Lords-sesjon. Dette er folk som liker både temaet og mekanismen, og etterpå kunne vi ta en runde Shadow Hunters. Begge spillene falt i smak for alle fire, og SH spilte vi hele 4 ganger den kvelden. Aril hadde mange spill han hadde hatt lyst å prøve, så jeg gjorde så godt jeg kunne å finne frem til disse. Vikings og Rivals of Catan ble også spilt, og det fungerer fint med to spillere. Spesielt Rivals, det er jo kun for to spillere.

Det har gått slag i slag, og det er godt å kunne slappe av noen minutter i sofaen og skrive litt. Nå er det restemiddag fra i forgårs, så sal jeg få montert hvitevarene. Til slutt er det overlevering av nøkler og gjennomgang av hus, og så er det overstått. Skal bli deilig.

Følgende spill tenkte Aril og jeg å sette opp og prøve, men det viste seg å være så enormt at vi ikke klarte det helt. Mulig fordi klokka var 3 på natten, for spillet virket ikke så altfor avansert. Men veldig, veldig massivt. Bare brettet okkuperte hele stuebordet mitt. Det var synd vi ikke fikk spilt det, for både Aril og jeg liker slike spill. God tur hjem, Aril, og hils dine 2 og 1/2.

Og til slutt, her er oppsummeringen av Battlestar Galacitca!