Potetplante


Det er ikke bare Birger som tyr til med grønne fingre for tiden. Også jeg. Jeg ble overrekket denne flotte potetplanten forleden måned, og sannelig har den ikke klart å spire!

Riktignok er det ikke en potetplante, men den heter det her på vestlandet. Den får samme sterke blåfargen som en, så hvorfor ikke kalle den det? Forsøket har kostet mer enn selve planten, da jeg hadde absolutt null utstyr til slikt. Men det blir jo stilig, det må jeg ærlig talt innrømme.

De beste plantene jeg har hatt tidligere har vært av typen plastikk, og selv de har måtte lide med tanke på støv og … ja, tror faktisk noen begynte å visne. Men! Dette er en ny plante, og en ny sjanse. Den krever stort sett bare vann.

Omtale: Hot Tub Time Machine (Film)

Umm ja. Enkelte filmer er så geniale at de innehaver en tittel som beskriver hele innholdet av filmen i samme setning. Hot Tub Time Machine – er en av dem.

At John Cusack spiller i den burde nok trekke litt publikum, til tross for hans forrige kalkun (2012). Men hans opptreden er like imponerende som resten av dem. Men det skal noe til, med tanke på hvor dårlig manuskriptet i filmen er. Ser du derimot på tittelen igjen, så burde du kunne tilgi det for det det er: en ordentlig B-film!

Jepp, her er det mengder av underbuksehumor, dårlige dialoger og elendig plott. Og det er jo egentlig akkurat det tittelen tilsier. Plottet, sa du?

En vennegjeng (fra gamle dager) – pluss nevøen til Cusacks karakter – blir gjenforent da en av dem prøver å ta selvmord. For å hjelpe til, drar gjengen til en skiferie og et flott hotell med et boblebad. De mimrer tilbake til tiden da de var unge og ville, og det var faktisk den beste helgen i deres liv. Deretter har det bare gått nedover. Langt nedover. De får fikset boblebadet og hopper oppi, hele gjengen. Og selvsagt; plutselig er de tilbake til 1986. [terningkast:06]

For å ikke ødelegge fremtiden må de passe på å ikke endre noen ting. De må gjenta alt de gjorde før, på lik måte. Ha sex med den de hadde sex med, bli banket opp av den de ble rundjult av osv. Det er lettere sagt enn gjort, spesielt når de har fått litt annen vinkling på ting. Og selvsagt går ikke ting som de burde.

Dette er typen film du ser når du har drukket litt og har noen venner på besøk. Kanskje litt nachspiel? Ikke noe man ser på kino, akkurat. Med mindre man er fjortis, kanskje. Hvem vet?

Omtale: The A-Team (Film)

Om jeg kunne nynnet kjenningsmelodien i tekstform så hadde jeg gjort det. Men jeg kan gjøre noe nesten like bra!

In 1972 a crack commando unit was sent to prison
by a military court for a crime they didn’t commit.

These men promptly escaped from a maximum
security stockade to the Los Angeles underground.

Today, still wanted by the government,
they survive as soldiers of fortune.

If you have a problem, if no one else can help,
and if you can find them, maybe you can hire

the A-Team.

Det nye A-Team. Tatt i HDR og greier.

Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet da jeg så at originalmannskapet ikke skulle spille i filmen, men det tok veldig kort tid før jeg innså at det var til det bedre. Mannskapet har blitt gamle, og jeg vet ikke om alle lever den dag i dag, engang. Stakars Mr. T driver med World of Warcraft-reklame på televisjonen, men så er han fortsatt like bøs i dag som tidligere.

Hva forventer man av en slik film, da? Jo, serien hadde for elen klar; en familie/landsby i et u-land slet mot den lokale despoten, og de måtte ha hjelp for å komme seg ut av knipen. A-laget bestående av en mann med en plan, en røffing med hanekam, en liten psykopat og en kjekkas utenlike stiller pent opp og hjelper til – med makt.

A-Team slik jeg husker dem.

[terningkast:11]

Laget lager til de merkeligste konstruksjoner som både skal eksplodere og smelle, og ikke minst velte fiendens biler på hodet. Det var litt av greia også: ingen mistet livet i tv-serien, i hvertfall ikke direkte av A-laget. Ville de følge denne formelen i en Hollywood-film? Neppe. Og det gjorde de ikke heller. Men én ting skal de ha: de fulgte godt opp med overkompliserte planer og eksplosjoner, og det nye mannskapet klarte å fylle skoene til sine forgjengere. Litt, i hvertfall.

En god pekepinn for denne filmen er at om du har sett traileren, så burde du vite hva du går til. Merkelig humor, usannsynlig action og masse skyting. Joda, dette er god underholdning, men langt fra en god film.

Se den med en vennegjeng.

Den sårbare riksveien

I dag fikk vi kjenne litt på hvordan det var å bo på en «øy» slik vi gjør. En dødsulykke som involverte en bil og to motorsykler satte en brå stopper for ferjesambandet mellom Oanes og Lauvvik. Alle bilene som skulle den veien ble pent nødt til å kjøre Tau-Stavanger ferja. Og sannelig vardet ikke fullt der.

På denne ferja skjedde uhellet.

Når man har besøk av mange som skal nettopp til Stavanger eller sørover blirder gjerne et par til noen timer med venting. Ikke greit for de som har avtaler på den andre siden av fjorden.

Og dette ble gjort av én enkelt bil hvor føreren ble illebefinnende. Jeg kan tenke meg hvor sårbar resten av Norges veier kan være, men spesielt der man er avhengig av ferje.


Heldigvis slipper jeg å sitte i kø. Bare illustrasjonsbilde 🙂

Håper de finner ut av Ryfastprosjektet, eller hva som enn vinner frem.

Kilder: VG, Aftenbladet, Dagbladet

Et knippe spill fra Gameloft

Gameloft er på en måte et tveegget sverd. Kvaliteten på det grafiske og rent tekniske er upåklagelig, og selve gameplayet får også god fokus.

Men de er ukonsekvente. De har et Gameloft Live-system med prestasjonspoeng og mulighet for å skape venner over nettet – men dette er tregt og vanskelig å bruke, dessuten er det ikke implementert alle spillene deres, selv ikke nyere spill. Her er uansett noen av deres siste spill.

Blokus

Ganske rent og stilistisk design. (Blokus ill.1)
Et spill som er i ferd med å avsluttes. (Blokus ill. 2)

Et brettspill portet til AppStore. Typisk for Gameloft har de laget noe som er pent å se på, og har selvfølgelig gode lyder og animasjoner for det meste, selv om det slettes ikke er nødvendig.

Reglene er som følger: Man tar 4 spillere med hver sin farge. Hver spiller har et likt utvalg i deres farge av brikker med forskjellige former og disse skal etter tur legges ned på brettet. Kravet for å legge ned en brikke er at den legges inn mot et av hjørnene til en av dine eksisterende brikker uten å være nær flaten til en av dine egne brikker. Bare se på illustrasjon 1. Her har alle spillerne lagt ned brikkene fra hvert sitt hjørne og inn mot midten. Alle brikkene ligger slik at kun hjørnene som berører hverandre av egne brikker.

Spillet avsluttes når ingen har flere trekk igjen. Da vil den som har flest ruter i sin farge vinne. Et spill varer gjerne fra 5-10 minutt, så det er kjapt å plukke opp mens man f.eks. sitter på bussen.

Dette er et av spillene som faktisk bruker Live-funksjonen til Gameloft, hvor man har prestasjonspoeng og mulighet for å sosialisere seg litt. Man kan også spille mot andre over nettet eller wlan, og det er en grei affære å finne frem og starte et spill. Det er dog ikke mange som spiller, og man kan regne med en liten dose med venting.

Men jeg syns 29,- for spillet er litt stivt, dersom man sammenligner med tilsvarende spill på AppStore. Kanskje 11,- hadde vært bedre? (iTunes: Blokus)

Bubble Bash

Krabben som er behjelpelig med å lære deg spillets funksjoner (Bubble Bash)
Mange varierte moduser hjelper godt på spillbarheten. (Bubble Bash)

Ut fra tittelen er dette lite overraskene en kopi av Puzzle Bobble fra 1994. Igjen er det veldig pent å se på, og menyene er forseggjorte med animasjoner og lyder som ikke er forstyrrende. Spillet har mange belønninger, blant annet mulighet for å endre klesplagget til karakterene i bunnen av skjermen.

Kontra det man ser i Puzzle Bobble, er det mye mer variasjon i Bubble Bash. Måten brettene er designet, hvordan ting oppfører seg og rett og slett mangfoldet av moduser gjør dette til en unik opplevelse. Jeg har hatt mye moro med dette spillet, og kommer til å plukke det opp igjen og igjen.

Men! Selv om spillet har belønninger og profilstyring, finnes det rett og slett ingen Live-funksjon her. Ergo ingen prestasjonspoeng eller mulighet for å sammenligne sine resultat mot venner. Jeg finner det meget irriterende at når de har sitt eget Live-system, så velger de å ikke implementere det. Kunne de ikke like gjerne brukt OpenFeint, Crystal eller Plus+, de går i det minste på tvers av utviklerselskapene.

I tillegg koster herligheten bare 6,- noe som er ganske så overkommelig. (iTunes: Bubble Bash)

Asphalt 5

Dagens siste er et bilspill, tydeligvis nummer 5 i rekken, men bare 4 og 5 er på iPhone. Her har de husket å implementere Gameloft Live sammen med prestasjoner og online spilling. Plusspoeng bare der!

Dette er på ingen måte et realistisk bilspill, her er det fart som gjelder. Fart og pene biler. Og damer. Damene i spillet gir deg visse fordeler, som for eksempel 15% mer cash per løp enn ellers. Som om ikke det er nok, bruker de ekte skuespillere og gir deg samtidig en liten filmsnutt der de prøver å overtale deg til et eller annet. Det betyr ikke så mye. Det er et veldig stort B-preg over det hele.

Jeg føler meg tilbake til Need for Speed II, bare i en lettere variant. Og det liker jeg godt. Det er vanskelig å krasje, og veggene er veldig sleipe, slik at du bare drifter ved siden av dem. Apropos drifting, så er det en veldig lett variant av dette implementert. Bare trykk lett på bremsepedalen og man begynner å drifte. Da gjelder det egentlig bare å unngå å svinge for mye mot veien man drifter, og poengene ramler inn automagisk.

Foruten en del bugs her og der, er dette en fornøyelse å spille.  Politiet jager deg, kartene er spennende og fine, og kontrollene fungerer som forventet. Prisen på 29,- er i og for seg helt grei, for her er det mye å hente. (iTunes: Asphalt 5)

Pen grafikk og sleipe biler. (Asphalt 5)
Mer penger! (Asphalt 5)
Jeg prøvde å krasje i veggene, men skled bare forbi. (Asphalt 5)
Politijaktene gjør det litt spennende, men det er lett å slippe unna. (Asphalt 5)
Eksempel på bug. Bilen stopper fra 250km/t til 0km/t på et øyeblunk, og jeg får kudos for "What a jump". Men jeg stod stille. (Asphalt 5)

Tur med Strand Fotoklubb

Nå har jeg – om 3 måneder – snart bodd ett år på Jørpeland. Siden jobben har vært lokalisert i byen Stavanger har det vært dårlig med nettverksbygging der jeg faktisk bor. På søndag ble det gjort noe med det på tross av at hodet mitt og kroppen min ikke ville dette. Da ble jeg med fotoklubben i kommunen på båttur i fjorden. Skikkelig flott dag og flotte folk, og jeg fikk en del bilder jeg var meget fornøyd med. Spesielt siden det er dyr og annet jeg ikke ser i hverdagen.

På veien til kaia for å møte klubben så fikk vi øye på en rådyrbukk springende langsmed veien. Den stoppet opp og kikket på oss, ikke mer enn 5 meter unna. Kameraet lå i sekken i baksetet. Men det var flott å se på. Med to byks hadde den hoppet over veien og kommet seg på andre siden. Rådyr er noen flotte dyr. Denne hadde to tagger (om man bare teller det ene geviret?) .

Foruten å møte nye mennesker og komme ut i frisk luft fikk jeg sett mye flotte ting.

Kvitsøy fyr

Første stoppsted var Kvitsøy, Norges minste kommune. Det er en liten øy i Rogaland. Virkelig en idyllisk plass om sommeren. Jeg kan tenke meg at det ikke er like tilgivende om vinteren og høst, men det får de lokale der få svare på.

Jeg tok i det minste bilde av fyrtårnet. Dette er et panorama bestående av 6 enkeltbilder. Jeg måtte såpass nærme siden det var stup rett bak der jeg tok bildet, pluss at det var her jeg syns at lyset falt best på fyret.

Massive towers
Enorme radiomaster

På veien hjem var det plutselig noen som oppdaget en sel på en liten holme. Vi fikk snudd båten i seneste laget, og avstanden var litt stor. Med en sel på vei tilbake i sjøen og bølger som gjorde det meget vanskelig å ta bilder på en god avstand, fikk jeg likevel noen blinkskudd.

Waving seal Bedazzled seal

Det var moro å se hvordan en sel faktisk ser ut på nært hold. Jeg har sett sjøløve i Dyreparken, og de ligner lite. Ekstra morsomt var det å se blikket på selen i bilde 2. Ganske så overrasket eller nysgjerrig på oss.

Videre kom vi til et område der falker pleide å sitte. Det var lett å identifisere fjellområdet da det var store hvite flekker enkelte plasser. Avføring som disse fuglene hadde samlet opp over lengre tid. Vi var heldige nok til at de viste seg, og alle ombord prøvde febrilsk å få tatt noen bilder av disse fuglene. Det var ingen lett bragd, men jeg fikk i det minste et par skarpe bilder av dem.

Falcon Falcon

Jeg lurer på hvordan det gikk med mine nye kamerater. De hadde noen flotte kamera og gode telelinser kontra min 350D og 70-300mm linse.

Sailing the fjord
Dette var ikke båten vi kjørte, men skulle nesten tro vi var i syden.
Bird from a pole
Jeg ventet på å få tatt denne fuglen. Skulle ønske jeg var bitelitt kjappere på avtrekkeren.

Uansett; dette var en meget flott opplevelse. Men hver gang jeg drar på tur glemmer jeg alltid én vesentlig ting! Nemlig solfaktor. Nå sier jeg «au» og gruer meg til morgendagen.