Hoppende frosk og andre småspill

Det er fremdeles helt flott å ha en underholdningsmaskin når man venter. Å sitte i venterommet og bare se tiden passere er altfor kjipt, så jeg kan jo like gjerne promotere noen spill på telefonen jeg syns er verd å anskaffe seg.

Først ute er Froggy Jump. Det går ut på å hoppe med en frosk fra plattform til plattform så høyt du klarer. Du bruker bevegelsessensorene til telefonen for å styre til Venstre og Høyre. Plattformene blir færre jo høyere du kommer, pluss at fiender og andre farlige gjenstander dukker opp for å forverre situasjonen.

Spillet er helt gratis, og tillater at du kan kjøpe deg litt ekstra klær og andre fordelaktige egenskaper i spillet. Du kan få til det samme helt gratis, men da må du spille mye. Kanskje greit at spillet har en bare én gang til følelse over seg. Og det er fullstendig like bra uten å betale for noe.

Sword & Poker 2 er absolutt et av mine yndlingsspill. Det første var meget bra, og denne gangen har de forbedret det og gjort kampanjen litt mer interessant.

Dette er en blanding av poker og rollespill. På midten av brettet ligger det 9 vilkårlige kort. På hånden har du opp til 4 kort å velge blant. Med dette skal du prøve å lage poker-kombinasjoner med eksisterende kort på brettet. Avhengig av våpenet du går med, blir fienden skadet og får kanskje andre negative effekter mot seg når du gjør en kombinasjon. Helse er erstattet med mynter, for er det ikke gambling det handler om?

Underveis møter du nye og varierende fiender, og du kan oppgradere skjold, våpen, helse og spesialangrep. Det gir timesvis med underholdning. Du kan også spille mot en venn på samme telefon, man sitter bare på hver sin ende.

Er det noe alle vet, så er det at ninjaer hater frukt. Det er i hvertfall budskapet til Fruit Ninja. Konseptet er like enkelt som det er genialt: kutte i stykker frukt som blir kastet opp i lufta… Ok, det høres kanskje ikke all verdens spennende ut, men med denne flotte utførelsen så er det vanskelig å legge det fra seg.

Frukt blir kastet opp fra bunnen, og du må kutte dem i to for å vinne. Av og til kastes det bomber, og det er øyeblikkelig tap dersom disse eksploderer. Jo flere frukter du kutter i samme sveip, jo fler poeng får du.

Spillet er stappfullt av prestasjonspoeng via OpenFeint, og flesteparten av disse er hemmelige, dvs. at du ikke vet hva det er før du har fått dem.

Om ninjaene er sure på frukten er ikke godt å vite. Men i det neste spillet kan du banne på at fuglene er fly forbanna på dem som så mye som rører på eggene deres! Angry Birds er et fantastisk spill om fugler som beskytter eggene sine. De maltrskterer en mugg som satt seg på ett av eggene sine, og dreper den litt til etterpå. Da kan du tenke deg hvor sinte de er når noen griser stikker av med – og steker – eggene deres!

Her handler det om hevn. Fuglene kastes ut av en slynge og skal knuse grisene. Det er mye geometri og flaks som spiller inn, men utførelsen er utrolig bra, og spillet har en gjennomført stil både i lyd og bilde. Dette er virkelig god underholdning for pengene, og for skarve 6,- er det bare å kjøpe i vei!

Nå har jeg ventet i en time mens jeg skrev dette innlegget. Har nok en god del venting igjen. Godt at det tar så lang tid å blogge fra telefon. Spinalpunksjon neste.

Omtale: Prince of Persia (Film)

Film basert på spill gir meg øyeblikkelig én tanke; Uwe Boll. Et navn jeg frykter – virkelig frykter. Dårlig film personifisert i denne gale tyske regissøren. Han står for veldig mange filmatiserte spillhistorier – og gjør det fryktelig dårlig.

Heldigvis er han ikke bakmannen av Prince of Persia: The Sands of Time. Det gir grunnlag til at filmen kan være bedre enn totalt søppel. Og sannelig gikk det ikke bra.

Filmen er basert på historien fra spillet ved samme tittel. Jerry Bruckheimer er produsent og har Disney med seg på siden. Denne kombinasjonen fungerte ypperlig for Pirates of the Carribean, derfor hadde jeg et visst håp om at det kunne gå bra for dette prosjektet. Jake Gyllenhaal har hovedrollen som den ene kjekke prinsen Dastan i en brødreflokk på tre. Han er dog ikke deres sanne bror, men ble tatt inn av kongen da han levde som en gategutt i Persias store rike for mange hundre år tilbake.

Prinsen har mye muskler å vise til. Han vil trenge dem.

Hans engasjement og vanvittige styrke og fleksibilitet gir ham en fantastisk fordel når det gjelder kamp og krig, og han viser seg ikke bare å være en dyktig kriger på slagmarken, men også når det gjelder å gjøre det rette. Problemet oppstår når han erverver en magisk dolk, og senere blir beskyldt for å ha drept kongen – hans far. Han må flykte, og han vet ikke hvem han skal henvende seg til. Han mistet alt. Ingen til å stole på.

I’ve seen it’s power with my own eyes. Releasing the Sand turns back time. Only the holder of the Dagger is aware what’s happened.

– Dastan

Intrigene er mange og situasjonen er uheldig. Ferden er godt fortalt og er full av god humor og sekvenser man husker fra spillet. Løping opp vegger, hopping fra pæler til gardiner og hustak og vanvittige kamper mot store flokker av soldater. Ikke bare er scenene vanvittige, men det er lett å følge med. Bevegelsene sakkes ned for at vi skal kunne se hva som skjer – heldigvis!

[terningkast:15]

Nå viser ikke Gyllenhaal seg for å være den beste skuespilleren. Dastans bror Tus (spilt av Richard Coyle) har en langt bedre opptreden og kunne bært filmen godt, men Gyllenhaal har et ansikt som viser uskyld og godhet. Han passer rollen sin, men bærer på ingen måte filmen videre i sin skikkelise som prins.

Jeg var godt fornøyd med opplevelsen, en opplevelse som gjør seg godt på kino om man er i godt lag. Hvis du likte filmer som Mumien eller gjerne en av Indiana Jones-filmene så er det mye godt å hente ut fra denne. En ekstra bonus for de som har spilt spillene i den senere tid.

Grillen kom i boks

…som tilsier at jeg må montere den selv. Og jeg var lovt av forhandleren at den ikke skulle være enkel å montere. Da tenkte jeg at det kunne vært et ypperlig timelapse-prosjekt som ville vare i noen timer hvor man kan følge med på frustrasjonen min idet jeg monterer den.

Men slik ble det ikke. Grillen var igrunnen helt grei å montere. Det tok en time og et par minutt og jeg møtte aldri veggen. Kanskje forhandleren ikke fulgte bruksanvisningen som nordmenn generelt? Idiotisk, sier nå jeg. Jeg følger instruksene.

Så, without further ado, her er videoen.

Sol og fint vær arbeid en mann gir

Jeg får slenge meg på bølgen som Jigzaw og bekrefte at sol og fint vær = jobb. Jeg har stått på med høytrykksspyler og vasket den evig store terrassen. Spent på hva slags innvirkning dette får for hodet mitt med all den dynamiske treningen man får av å stå i samme stillingen time etter time.

Men skal bli deilig å få olja beistet. Da blir det grillings!

[twitter:»Den er jævlig å montere» sa han rett etter jeg hadde betalt for grillen. Oh well, man er ikke ingeniør for ingenting :)]

Dette lukter det timelapse av 🙂

Omtale: Iron Man 2 (Film)

What’s the point of owning a race car if you can’t drive it?

– Tony Stark

Jeg husker jeg digget den første filmen da den kom på kino. Der viste de en pompøs og selvdiggende person som hadde total mangel av respekt til kvinner og egentlig alt annet som ikke angikk ham selv. Våpnene han produserte ble brukt av landet sitt og alt var i beste velgående. Helt til han ble fanget av terrorister og rømte ved hjelp av jerndrakten sin.

Nå er han tilbake. Tony Stark (Robert Downey Jr.) har privatisert verdensfreden med drakten sin. Han nekter å samarbeide med militæret, og står alene som den personen ingen klarer å kjempe mot. Han elsker det, og legger ingen skjul på det. Men samtidig har han et problem; det som holder ham i live er også det som sakte men sikkert dreper ham, ved at blodet blir forgiftet.

Som om ikke det er nok, møter han en russisk kjempe (Mickey Rourke) som har tilgang til samme teknologi som Tony. Verden får da se at Tony bare er et menneske, og konkurrenter får opp øynene for denne teknologien. Dette får store konsekvenser for Tony og hans krets, spesielt når han legger skjul på sin sykdom. Han blir sjødesløs og bryr seg om intet. Hans nærmeste blir lei av dette og går også imot ham.

Foruten en litt tynn historie med litt spesielle nye karakterer så er det mye av det samme fra den første filmen. Jeg var heldig nok til å se filmen med en som ikke hadde sett den første, og hans inntrykk av denne var identisk med mitt inntrykk av den første filmen for første gang. Det betyr at de har gjort mye riktig, men samtidig holdt seg til oppskriften. For min del var dette en underholdende popcornfilm, men slettes ikke nok til å la meg imponere etter å ha sett den første filmen.

[terningkast:16]

Scarlett Johansson og Samuel L. Jackson har også en rolle denne gangen, og det bygger opp til en ny storfilm, slik det hintet til i Hulken med Edward Norton i hovedrollen. Jeg syns dette ble litt flåsete, spesielt med tanke på kostymer som ble brukt, og introduksjonen av disse karakterene.

Likevel ble jeg godt underholdt hele veien, og hadde nok likt denne like godt som eneren om jeg ikke hadde sett den før. Man trenger tydeligvis ingen kjennskap til den første filmen for å få noe ut av denne, og det er et stort pluss. Likte du den første vil du helt sikkert bli fornøyd med denne også.

Omtale: Kick Ass (Film)

Hvordan skal jeg beskrive denne filmen? En fortelling full av usannsynligheter og tilfeldigheter, personer som slettes ikke burde gjort hva de gjør, og rett og slett være helt flott?

Det finnes ingen superhelter i dag. Det er nok av gærne folk der ute som går litt for langt når det gjelder rollespill, X-Files og Star Trek for å trekke frem et par eksempler. Men man hører ikke om folk som kler seg opp i lateks-klær og prøver å bekjempe urett.

Det kan nok enkelt forklares med at man høyst sannsynlig ikke overlever den første dagen. Men i denne historien skjer det likevel. Helten vår tar seg navnet Kick Ass og bestiller en våtdrakt og maske som uniform. Han får rundjuling første dag, men klarer likevel å forhindre urett. Dette blir tatt opp av mange mobiltelefoner og havner kjapt på YouTube. Han blir med andre ord veldig populær, og alle digger ham.

Han inspirerer andre til det samme, og de med midler gjør det samme. Her kan jeg ikke fortelle mye mer uten å spolere fortellingen, så jeg lar være. Men filmen skuffer ikke. Og hva i all verden er det som koster 300.000 dollar, og som ingen har montert minigun på tidligere? Svaret var utrolig tøft når det ble avslørt.

[terningkast:15]

Apropos svar, det er sannelig ikke godt å si hvordan slutten kommer til å bli, det er mange tvister og overraskelser på veien, hvilket gjør det hele herlig uforutsigbart.

Hvis du vil ha en politisk ukorrekt actionfilm med usannsynlige helter og skurker, er dette filmen for deg. Anbefales!