Ingen ting virker

Hver gang du har det vondt, skal du minne deg selv om at det er ingen skam i det.

Marcus Aurelius

Paracet. Ibux. Paralgin Forte. Voltaren. Absolutt ingen effekt.  Hodepinen er ikke lenger bare hodepine, det er noe dypere. Hodepinen har bare vært symptomet som har ledet oss i feil retning. Det finnes flere symptom, og de er ikke snille mot meg.

Forleden dag hørte jeg et kjenn i kjeven. Det var fryktelig smertefult, og det føltes som om det rant væske ut av øret. Å åpne munnen var nesten umulig. Er dette pga. synet mitt som gir hodepine? Kan jeg ikke tenke meg. Hender og føtter som svir som om jeg har løpt et døgn uten stans – hva har det med hodet mitt å gjøre i det hele tatt?

Jeg vet ikke. Jeg får ikke til å sove i det hele tatt. Jeg ligger i våken tilstand og drømmer samtidig. Det skifter fra en myriade av scener fra Normandie-invasjonen i andre verdenskrig hvor hele slaget foregår i skallen min, til blomster som sliter med å vokse fordi de henger fast og mangler oksygen. Også det foregår i skallen min.

Det er drømmer, og jeg er klar over at jeg er bevisst og at dette er fantasien min. Men jeg klarer ikke skille det. Uforklarlig, det er det det er.

Nå venter jeg på sykehustimer jeg fikk bestilt i januar. Fortsatt 4 mnd igjen å vente. Jeg er ikke kritisk nok. Men sålenge NAV betaler full lønn for at jeg går hjemme, antar jeg at de har en plan med at de ikke sender meg til privatklinikk. Det er sikkert mye billigere. Jada.

Jeg er sliten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *