Gelaskins

noen lyspunkt finnes. Jeg har verdens tøffeste sønn og flotteste samboer som holder meg gående hver dag. Noe godt å stå opp til. Så har man andre småting som gjør hverdagen litt lysere. En av disse tingene er Gelaskins.

Pixel-art på iPhonen.

Gelaskins er rett og slett egendefinerte bilder man fester på telefonen, laptop, xbox 360 og andre enheter. I dag mottok jeg min andre Gelaskin med bilde av lillingen. Koselig å se gutten min hver gang jeg tar opp mobilen.

Det var det for dette innlegget. Et positivt et blant mye negativt 🙂

Ingen ting virker

Hver gang du har det vondt, skal du minne deg selv om at det er ingen skam i det.

Marcus Aurelius

Paracet. Ibux. Paralgin Forte. Voltaren. Absolutt ingen effekt.  Hodepinen er ikke lenger bare hodepine, det er noe dypere. Hodepinen har bare vært symptomet som har ledet oss i feil retning. Det finnes flere symptom, og de er ikke snille mot meg.

Forleden dag hørte jeg et kjenn i kjeven. Det var fryktelig smertefult, og det føltes som om det rant væske ut av øret. Å åpne munnen var nesten umulig. Er dette pga. synet mitt som gir hodepine? Kan jeg ikke tenke meg. Hender og føtter som svir som om jeg har løpt et døgn uten stans – hva har det med hodet mitt å gjøre i det hele tatt?

Jeg vet ikke. Jeg får ikke til å sove i det hele tatt. Jeg ligger i våken tilstand og drømmer samtidig. Det skifter fra en myriade av scener fra Normandie-invasjonen i andre verdenskrig hvor hele slaget foregår i skallen min, til blomster som sliter med å vokse fordi de henger fast og mangler oksygen. Også det foregår i skallen min.

Det er drømmer, og jeg er klar over at jeg er bevisst og at dette er fantasien min. Men jeg klarer ikke skille det. Uforklarlig, det er det det er.

Nå venter jeg på sykehustimer jeg fikk bestilt i januar. Fortsatt 4 mnd igjen å vente. Jeg er ikke kritisk nok. Men sålenge NAV betaler full lønn for at jeg går hjemme, antar jeg at de har en plan med at de ikke sender meg til privatklinikk. Det er sikkert mye billigere. Jada.

Jeg er sliten.

Starcraft II forhåndstitt

Jeg har ikke vært så heldig at jeg har fått meg beta-nøkkel enda. Men jeg har vært heldig nok til å få låne en konto av en som har. Takk skal du ha, kamerat, som får forbli anonym akkurat nå (vet ikke helt om Blizzard liker det :P)

Morsomt at A.I-en sier "gg" rett før de taper.

Førsteinntrykket, ja. Jeg skal prøve å være kort, for jeg har ikke prøvd all verdens lenge. Men i forhold til det første Starcraft-spillet, så er det ikke mye nytt.

Joda, grafikken har fått seg en kraftig løft – men synsfeltet er nøyaktig like snevert som tidligere. I SC1 kunne man i det minste få tak i oppløsnings-hacks som ga deg større synsfelt og bedre oversikt. Penere å se på, det er det, og man trenger ikke det aller nyeste innen hardware for å klare å kjøre det.

Enhetene har blitt fornyet, og det har kommet et par nye for hver side. Det føles ikke nytt. Jeg ser for meg at det blir lett å porte over kart fra det første spillet og samtidig beholde mye av balansen. Ja, til og med spesialkart kunne vært greie – men jeg tror nok det er litt mer avansert enn som så.

Lydene er fortrolig til originalen, og det er litt godt å gjenkjenne melodiene når man spiller. Det er selvsagt ny musikk, men de er tungt basert på originalen.

Matchmakingen er et område hvor Blizzard satser sterkt. Grensesnittet er pent, men føler og at det blir litt rotete. Sikkert en liten vanesak, for det visuelle har en god apell.

Ellers er det kampanjen jeg virkelig ser frem til. Hvis det var noe Blizzard klarte veldig godt i Warcraft III, så var det historiefortelling ved bruk av spillets motor. De legger til så mange muligheter i kartverktøy som ikke er tilgjengelige ellers i spillet, så mange muligheter at man kan lage effektive rollespillkart.

I betaen kan man kun spille mot en veldig lett datamotstander, eller andre betaspillere. Jeg er mest glad i samarbeidsspill, så jeg kan dy meg for betaen akkurat nå. Men jeg ser virkelig frem til historien de kommer med.

En sønn er meg gitt

Er det virkelig sant? Er det mulig? Har jeg blitt far?! Det tok litt tid før jeg forstod det – det har faktisk enda ikke gått helt opp for meg – men det er helt sant. Vi har blitt beriket med en sønn!

Jeg avventer med bilde, spørs om det blir noe i det hele tatt. Men han er kjempeflott! Jeg kunne ikke vært mer stolt noen gang. Og det er meg en ære å få lov til å hjelpe ham videre i livet, og alt er storartet. Ja, til og med små ting som bleieskift er spennende.

Litt vitale data rundt fødselen, hører jeg du spør etter? Klart du skal få! Han veide 3822g og var 51cm lang. Helt passe størrelse, spør du meg. De fleste trodde nok han var større, men det blir ikke alltid slik vi tror. Vi er storfornøyde.

En bonus til dere som bruker iPhone:
     