Lesing som en hest

For ikke veldig lenge siden begynte jeg å lese igjen, den gang Snømannen av Jo Nesbø. Jeg kom gjennom uten altfor store problemer, og fant ut at jeg likte det. Innlevelsen. Spenningen. Språket.

På kino begynte Menn som hater kvinner, men jeg tenkte jeg skulle lese boka i stedet. 150 sider senere ga jeg opp. Ingen fremgang. Og når det først var noe, ble det for mye informasjon. Filmen kom på DVD, og jeg kjøpte den. Jeg er i ettertid glad jeg ikke leste videre, med tanke på hvor mye som skjedde i filmen etter dit jeg var kommet i boka. Progresjonen var bare altfor treg.

Så en måneds pause fra lesingen. Gjerne to. Flytting tar tid. Så kjøpte jeg Hodejegerne av Jo Nesbø. Og jeg ble helt oppslukt. Bare i overkant av 200 sider, men han får en så fantastisk god fortelling i det at jeg nærmest glemmer å følge med rundt meg.

Pulsen blir høyere. Jeg holder pusten. Glemmer å blunke. Kjenner en liten kald svette ligge på lur. Dette er fantastisk. Jeg er halvveis og gleder meg til båtturen hjem, da får jeg lest et – ja kanskje to! – kapitler til.

2 kommentarer til «Lesing som en hest»

  1. Prøv deg på Dan Brown (hvilken som helst av bøkene, alle er bra). Det er de mest spennende jeg har lest, jeg vil si på lik linje med Snømannen 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *