Gratis kultur

På Sølvberget i Stavanger (kulturhovedstaden) så kan du i disse dager få en gratis bok. En roman av Alexander Kielland, en av de store forfatterne som vi nordmenn skal være stolt av – har jeg blitt fortalt på skolen.

Jeg tok en kopi av boka og begynte å lese på den i går på vei hjem fra jobb. Har du sett nok på TV så har du helt sikkert fått med deg sitat fra Shakespear. De tunge, eldgamle ordene. Setninger herfra til evigheten. Blanding mellom tanker, handlinger og fortid i en og samme utånding. Slik er også Kiellands bok.

Hovedpersonen tenker tilbake, så frem, så litt om seg selv. Og han gjør det i et hav av ord. Gamle ord. Jeg husker sporenstraks hvorfor jeg mislikte norsktimene i skolen. Ja, dette er vår kulturarv. Men må vi nødvendigvis miste all motivasjon ved å lese urgamle skrivemåter og tungt fortalte fortellinger?

Ikke rart den var gratis. Men. Den har blitt trykt opp på nytt nettopp for det formålet. De hadde ikke bare masse bøker liggende. Dette var deres intensjon.

Jeg har ikke noe til overs for denne. Hvilket er litt synd. Kanskje de kunne modernisert den litt?

Småting som gjør dagen litt bedre

På vei til bussen etter jobb forleden dag så møtte jeg en gjeng voksne afrikanere rundt et hjørne. Akkurat da begynte den første strofa i låta Amistad: dry your tears africa å spille. Vanskelig å ikke lol-e da. Perfekt timing.

Ulempe/fordel ved å la iTunes bestemme låtene.

Og dette minner virkelig om hvordan jeg – og sikkert halve verden – tenker:
And I even got out my adorable new netbook!

Fototips: Eksponering

Jeg kom over et lite triks man kan bruke når man skal ta bilder av landskap. Man holder seg til 5-sekunders-regelen.

Det betyr at man har en eksponering på mellom 3 og 8 sekund. Dette skal gi et bedre resultat enn om du skulle gått over 8 sekund.

Selvsagt, hvis det er mye vind og du ikke har stativ, så bør du ha kjapp lukkertid. Og stativ, det er helt nødvendig for lang eksponering.

Jeg ville prøve ut dette, og dro til en liten bekk i nærheten av der jeg bor. Her satt jeg kameraet på stativ med en eksponering på 5 sekund:

Stream, 5 seconds

Deretter prøvde jeg meg på 15 sekund:

Stream, 15 seconds

Hvilket likte du best? Jeg likte 5 sekunder best. Det ga et mer skarpere bilde med dypere farger, mens det andre ble litt mattere.

Hvordan påvirke eksponering:

  • Sett ISOen lavt. Gjerne 100.
  • Mindre blenderåpning. f/8, f.eks.
  • Evt. gråfilter.

Jeg tok flere bilder, og brukte opptil 8 sekunder. Det er ganske moro å gå på oppdrag med visse mål og begrensninger. Du bør og prøve dette. Da lærer du deg ditt kamera å kjenne.

Omtale: Up (Film)

Pixar! Er navn jeg bare tenker godt om. Flotte karakterer, rare historier og alltid geniale kortfilmer. Nå har de skapt en ny animajonsfilm: Up.

Men jeg ble skuffet før filmen fikk begynt. De glemte rett og slett å vise forfilmen Partly Cloudy! Jeg måtte ty til dårlig kvalitet på YouTube. En hjertevarm film om ekte vennskap. Og uten kortfilmen er det rett og slett noe som mangler. Men det skulle ikke få lov å påvirke opplevelsen min.

Med Wall•E hadde de ett lite problem, etter min mening. Den var litt langdryg. En uvane som har vist seg å øke for hver film de har kommet med. Joda, de har vært fantastiske og gode, men litt lange. Up varte bare i en time og tre kvarter, men også den føltes langdryg.

De mangler ikke gode ideer. Her tar de tanker fra over alt og setter sammen til en usannsynlig fortelling av de sjeldne. Humoren treffer godt, og karakterene gjennomgår en utvikling fra start til slutt, slik jeg vil ha det.

Men… det går gjerne for lang tid mellom poengene. Og de strekker noen scener litt for langt. Vi var bare voksne i kinoen og vi lo godt når det var tilrettelagt for det. Jeg ser et lite problem hvor denne kan være interessant for barn. Jeg så den på engelsk, men det var likevel lite for et barn å forstå… tror jeg.

[terningkast:14]

Dette er kanskje den første Pixar-filmen jeg ikke tenker at jeg bare må ha i samlingen min. Det er litt synd. Har jeg rett og slett hatt for høye forventninger til den? Fornøyd med filmen, det er jeg. Bare ikke så fornøyd som jeg ønsker.

Prisene på mobilt bredbånd hos Telenor

Jeg har normalt hatt større mobilregning grunnet meget hyppig bruk av SMS og mobilt bredbånd. Det er skummelt med iPhone sådan, da den tilbyr så mye. Bredbåndsbruket var det som det stod mest på.

Så jeg kontakta kundeservice og fikk endra på abonnement og tilleggstjenster. Alt virket greit, men så gikk jeg i etterkant å sjekke litt på prisene.

Tjeneste Pris/mnd beskrivelse
Kveld og fritid 149,- Surf så mye du vil mellom 1700 og 0700 på hverdager, ellers hele helgen.
Av og til 99,- Surf for inntil 500mb
Natt og dag 299,- Surf så mye du vil

Ikke rart det er dyrt mellom 0700 og 1700, Telenor vil jo gjerne tjene penger på bedriftsmarkedet. Men en ting slo meg. Telenor har et løfte vedrørende nettbruk. Man kan kun oppnå en pris på 10 kr dagen for bruk, uansett hvor mye du laster ned eller opp.

Jaha. 30 dager i mnd: 300kr maks. Hvis jeg da ikke går for Natt og Dag, kan jeg altså ende opp med å betale mindre om jeg skulle la mobilen ligge bare én dag.

Og hva med Kveld og Helg? Hvis man surfer utenom tida til daglig, kan man fort ende opp i 549,-, altså mye mer enn om man hadde latt vær å bestille tjenesten.

Det er nemlig den fella jeg har gått i. Jeg tenker bare litt i dag litt for ofte. Men hvorfor har jeg nå valgt Natt og Dag? Vil det lønne seg for meg å avbestille dette og bare gå på maksgrensa på 10,- til dagen? Noen som vet det, og evt. andre grenser som finnes rundt dette?

Obs! Tabellen over er fra hukommelse, så jeg tar forbehold om feil.

Fjerne manglende sanger fra iTunes

itunes_utropstegn

Det er noe dritt. iTunes, altså. Men jeg må bruke det siden jeg kjøper musikk derfra, og har en iPhone som må synkroniseres mot det.

Irriterende er det så, når jeg formaterer eller oppgraderer operativsystem med en ren installasjon. Og å få musikken tilbake i iTunes etter harddiskbytte og endring av stasjonsnavn er ingen lett bragd. Da får du kanskje utropstegnet som viser at låta mangler. Du kan importere sangene fra disk igjen, men ikke tro at iTunes forstår at det er de sangene som manglet. Neida, istedet får du dobbelt opp med sanger.

Løsning:

  1. Lag en vanlig spilleliste og kall den Alt sammen. Gå i Musikk-biblioteket, merk alle sangene og kopier over til den nye spillelista.itunes_alt
  2. Lag en ny smart spilleliste og kall den for Manglende filer. Lag filteret som under:itunes_smartfilter
  3. Manglende sanger vil ikke overføres, og ender opp her. Merk alle, og trykk Shift+Del på tastaturet.

Obs! Om du har lydbøker eller andre lydopptak, sjekk at filteret ikke tar med disse også.

Oppdatering: Jeg la til en video for å forklare prosessen: (se større versjon)

Diablo-klone til iPhone

Det er mange år siden Diablo II kom ut, og selv om det er mange som har prøvd å etterligne, er det ytterst få som klarer det med suksess.

På iPhone har vi blant annet iVampire og Minigore. De har flotte kontroller, men begge har samme svakhet: ingen progresjon av noe som helst slag. Så kom Dungeon Hunter!

Dette har de samme flotte kontrollerne, men tilføyer så mye mer; mulighet for å gå opp i nivå, flere fargerike miljø, forskjellige fiender og historie. Og det er utført på en veldig god måte.

Grafikken er rett og slett vakker. Dette er et enkelt iPhone-spill, og vi ser hvilket potensiale denne plattformen har. Det er meget spillbart, og man trenger ikke slite ut fingeren med masse trykking da det holder å aktivere angrep en gang per fiende.

Det tar litt tid å laste spillet og hver bane. Jeg har bare prøvd dette med iPhone 3G, så jeg tror det vil gå vesentlig fortere på en 3GS.

Av trolig tekniske grunner så ble spillet trukket fra AppStore veldig kort tid etter spillet kom ut. Jeg var tidlig ute, og jeg har fått prøvd de 2-3 første områdene. Jeg har bare en ting å si: ANBEFALES!

Fotobruk siden 2004

Fotografering er relativt nytt for meg. Jeg plukket opp hobbyen for litt over et år siden, og har siden ikke angret på det. Men med mange minner kommer et stort problem: backup.

Så jeg sjekka litt på bildene jeg har lagret digitalt. Det går faktisk bare tilbake til 2004. Før den tid har vært analogt, og da har jeg bare negativene og fremkallingene. Fra 2004 har jeg 40 bilder. Scannede fremkallinger altså. Ikke mye å skryte av.

Fra 2005 har jeg 284 bilder. Bilder jeg har fått kopiert av andre. Fortsat lite. Så baller det på seg etter hvert.

År Bilder
2004 40
2005 284
2006 2040
2007 4278
2008 8322
2009 5540

Det har økt kraftig de siste årene. Jeg henger etter litt i år, da det har gått altfor mye tid til hus og flytting. Men det er ingen tvil at billig lagringsplass og billig visning av bildene har vært av stor betydning for meg.

Og da gjelder det bare å få tatt backup av alle bildene. Fryktelig mange jeg absolutt ikke hadde behøvd å ta vare på, men å skille dem ut hadde tatt altfor lang tid. De fleste bildelagringstjenestene der ute tar ikke imot .RAW-filer, hvilket betyr at jeg må konvertere alle bildene fra i år.

Like greit for dem, da forskjellen på filstørrelsen pr. bilde er vesentlig, spesielt om de skal ta vare på hundre tusenvis av bilder, gjerne fler.

Det eneste jeg er bekymret for, er om bildene mine er trygge der. Har de backupløsninger i tilfelle brann?

Blogging i en hektisk hverdag

Sykkelturen om morgenen tar meg 8 minutt. Båtturen 25. Deretter er det buss og gåing. 8 timer jobb følger, og så skal jeg hjem, selvsagt i motsatt rekkefølge. Sykkelturen tar meg nå 17 minutt. Bare oppoverbakke.

Og hjemme har jeg lite tid og overskudd til å skrive noe. Løsningen blir da å bruke mobilen. Du ser nå et bilde ved bloggtittelen som viser at det er skrevet kun med mobilen. Hvorfor det? Litt for min egen del. Men også for deg. Siden mobilen min bare er en stor, glatt skjerm med en ordbok som har sine sterke meninger, er sjansen for skrivefeil ganske stor.

Jeg liker ikke skrivefeil. Det får meg til å falle ut av leseflyten, spesielt feil med tanke på orddeling, særskriving og «og, å»-feil. Men jeg klarer rett og slett ikke å få med meg feilene på mobilen, da den retter ordene uten særlig visuell tilbakemelding om man skriver fort nok.

Men fy så flott det er med iPhone og WordPress-program! Jeg lurer på om Android-brukere vil få de samme etter hvert. Det er i hvertfall ingen tvil om at mobiltelefonen er fremtidens måte å bruke internett på. Tilgjengelighet overalt.

Omtale: District 9 (Film)

This whole’s thing’s under your shack? For 20 years, you’ve had this fookin’ thing hidden out here? This is, this is very illegal, I mean, this is… this is a find.

– Wikus

Navnet Peter Jackson er et navn vi alle kjenner til. Om ikke, så vet du i hvertfall om Ringenes Herre-filmene han har regissert. Navnet hans har stor makt i filmens verden. Og i år presenterer han District 9.

Presenterer, ja. Noen andre har regien. Men å få Jacksons navn på plakaten er intet liten bragd. Forventningene blir skyhøye, og media skriver om alt de kommer over av denne filmen.

Traileren fremstår som en dokumentar, og dette representerer filmen i høy grad. Romvesner har landet på jorden, men de mangler drivstoff og midler for å dra bort igjen – og ikke minst ta vare på seg selv.

De har landet i Afrika, hvor de sidestilles med flyktninger. De får faktisk sitt eget distrikt, kalt nr 9. Her er de isolert fra utenomverdenen, og de får ikke lov til å dra ut av dette området. De er underpriviligerte, og deres liv betyr lite.

Mennesker har opprettet en organisasjon som skal håndtere dette området, under ledelse av Wikus. Han er en hyggelig person som ikke helt forstår problemet de besøkende har når han kommer med en lovendring om å flytte dem til et annet distrikt. Han ser positivt på alt, og han verdsetter faktisk livene deres.

Det tar en god stund før filmen går over fra å være dokumentar til film. Men når det skjer, sitter man i spenning på hvordan det kommer til å gå. Man sitter gjerne og tror det ene, men så skjer gjerne det andre. Og når man senere tror man har skjønt det, er det ikke helt slik likevel. Ganske fantastisk, spesielt når det gir mening.

Helten vår er ingen helt i det hele tatt, bare en som står ovenfor en svært uvanlig hendelse og en organisasjon han trodde han kjente, men som nå går imot ham med alt de har. Hans eneste tilflukt: distrikt nr. 9.

Herfra og ut er det storslått action og flotte kampscener. Noe er ganske så forutsigbart, men det er fremstilt på en særegen måte som gjør at det føles nytt. Men det beste med det hele, er at det settes fokus på flyktningerleirer.

Vi ser undertrykkelse. Språkforvirringer. Frykt. Nedlatende holdninger. Hat. Hunger. Alt som faktisk er hverdagen for mange selv i dag. Det representere i form av utenomjordiske som bare vil hjem, men må være under menneskers domene.

[terningkast:16]

At de besøkende har et arsenal som kan destruere mennesker lett som å blunke, ser ikke ut til å affektere de besøkendes handlinger. De lar seg faktisk undertrykke og gjør kun motstand når de møtes med vold. Og vold er noe mennesker kjenner godt til.

Som en actionfilm er dette å anbefale. Men den har også et kraftig budskap til oss iblant alt som skjer, typsik god gammel science fiction. Og det liker vi. Når den i tillegg kunne vært presentert som en god tv-dokumentar om denne hendelsen, er det ingen tvil: dette er en bra film. Ikke rart Peter Jackson tør å sette navnet sitt på den.