Dette er fotball

Jeg forteller her utfra egne opplevelser rundt sporten som tilskuer.

Først det helt grunnleggende. Se for deg et stort grønt og flatt rektangel av gress. Dette kalles bane. Plassér to nettingbur på midten av hver kortside, hvor buret er åpent mot rektanglet. Dette kalles mål. Hensikten med fotball er å føre inn en ball i disse målene. Når man gjør det, får man poeng.

Denne mannen er alle uenig med av prinsipp
Denne mannen er alle uenig med av prinsipp

Det høres for lett ut til å være sant. Og det er det!  På banen er det 23 personer. Disse kalles spillere. Med ett unntak. Dommeren. Målet for 11 av disse spillerne er å få ballen i det ene målet og samtidig forhindre de andre 11 spillerne å gjøre det samme mot deres eget mål. Målet er å få ballen i målet. Der står det en målvakt, og han har lov til å ta ballen med hendene. Alle andre må bruke resten av kroppen, men ingen hender eller armer får berøre ballen.

Konflikter kan kjapt oppstå blant spillerne. Derfor er dommeren der. Dommeren er perfekt, sådan. Han har nemlig alltid rett. Du kan være uenig med hva han mener, men da vil du selvsagt ta helt fullstendig feil. Se bildet til venstre for eksempel på en dommer.

En lojal tilhenger av motstanderlaget
De lojale En lojal tilhenger av motstanderlaget

Hvert av lagene har sine tilhengere. Nei, ikke slik man feste bak en bil, men folk som støtter laget med pengedonasjoner og rett og slett jubling for å motivere de som er på banen. Forøvrig gjelder akkurat det motsatte når det kommer til det andre laget. Heldigvis har de sine egne tilhengere som følger de samme reglene. De ivrigste tilhengerne følger med laget sitt når de reiser for å spille disse kampene på bortebane, altså i fiendens terretorie.

Når man blir oppmuntret av tilhengerne, presterer man gjerne bedre. Hvis man presterer dårlig er det spesielt viktig å få oppmuntring, men akkurat den biten gjøres på en annen måte. Jeg tør påstå at jeg ikke ville gjort det spesielt bedre om jeg fikk en slik oppmuntring. Hør selv: [audio:oppmuntring.mp3]

Men slik er nå spillereglene. Med så mange spillere på banen i kjapp bevegelse så er det mange muligheter for at ting går galt. Én ting jeg har skjønt, er at å skade en motspiller straffer seg, og man kan ende opp med å få ballen fritt som følge av det. Tenk deg dette om det skulle skje foran et av målene. Ingen kan stå i veien utenom målvakten. Dette kalles straffespark. Det er straffen for å skade en motspiller, og sjansen er meget stor for å få ballen i mål.

Av og til går det hardt for seg, og skade kan oppstå.
Av og til går det hardt for seg, og skade kan oppstå.

Jeg er glad i film og foto, men i denne sporten har ordet filming fått en ny betydning for meg. Å filme i fotball er det samme som å late som at man blir skadet. Dette har en stor fordel dersom dommeren tror på deg, for da får man nemlig ballen, og motspilleren som angivelig skadet deg kan bli straffet for det. Og om dommeren ikke tror deg, er det bare å komme seg på beine og spille videre. Og det skjer fort, skal jeg si deg. Plutselig ikke så vondt lengre!

Eksempel på straffe har jeg selvfølgelig. Følgende video viser straffespark for Start fotballklubb mens stillingen var 1-2 til fordel for det andre laget.

[flv:/media/movies/startkampstraffe.flv /media/movies/startkampstraffe.jpg 384 288]
Video: straffespark med heldig utfall

Spillerne klenger sammen og feirer målet sitt
Spillerne klenger sammen og feirer målet sitt
Javel?
Javel?

Der ser man viktigheten av å kunne filme – og helst overbevise. I dette tilfellet var det ikke filming, da motspilleren felte Startspilleren med bena sine. Det var nok et uhell, men man må være forsiktig i denne sporten.

Fotball er en artig sport. Man får følelsen av samhold og felles glede når man sitter på tribunen. I etterkant kan man snakke om hvor bra eller dårlig kampen var; direkte påvirket av om laget man heier på vant eller ikke. Hvis begge lagene spiller alt de kan og det er fullt av målsjanser, vil kampen være dårlig hvis man taper. Ok.

Jeg kommer nok ikke til å følge med på fotball på tv-kassa, men en kamp på stadion kan jeg unne meg en gang i blant.

Håper dette har vært lærerikt for deg. Jeg har uansett fått en del morsomme bilder fra kampen.

En utrolig kul 360-graders video

Vi har sett det før på boligannonser: se deg rundt i 360 grader. Greit nok, men spesielt underholdende er det ikke. Men! Så kom jeg over noe på Karagos‘ blogg.

Nå har noen tatt steget videre, og laget video med hele 360 grader visning. Løsningen fungerer overraskende godt.

A variant of the yellowBird camera is being utilized within the Google Streetview technology. The prominent difference is that the yellowBird camera records video instead of photographs. The camera uses six cleverly divided lenses in order to capture every possible viewing direction.

yellowBird.

Kiwi-bob-bob

Det står en 50-ish mann foran meg i kassekøen. Han skal ta ut for 1000 kr til sammen. Kortet virker ikke med chip. «Prøv igjen» sier hun. Han ser ut som et spørsmålstegn, men prøver igjen. «Nei», sukker han oppgitt. Så prøver han 2 ganger til og det står at han må bytte til strekleser. Han står og ser dumt på maskina, kortet i hånd. Kassadama prøver å hjelpe til, men han trekker seg unna, med en klar bevegelse som sier hold deg unna kortet mitt! «Nei, jeg vil ikke strek» sier han. «Neivel?» … pause … Så kansellerer hun kjøpet og gjør alt på nytt. «Prøv nå». «Nei, virker fortsatt ikke». Så drar han frem lommeboka og plasserer kortet i den. «264 kr» sier hun. Han trekker frem 250 i lapper og gir dette, og legger lommeboka på plass. Så graver han i lommene og finner noen mynter. «Nei, jeg trenger de igjen» og får pengene tilbake. Opp igjen med lommeboka. Der finner han en ekstra 50-lapp. Da har han 300 kr. Endelig min tur.

Hvorfor blogger jeg om dette? Når klokka er så tidlig og alt man vil er å få i seg noe mat og komme på jobb, er ikke dette et scenario man vil overvære og jeg må få ut litt frustrasjon. Men kudos til kassedama som holdt humøret og holdninga på topp! Det er nok ingen lett jobb.

Rock Band musikkvideo

For noen måneder siden fikk jeg besøk på bloggen av en fyr som ikke kan norsk. Han brukte like gjerne en oversettelsesmotor for å lese innholdet mitt og komme med kommentarer.

Det begynte med at jeg la inn en musikkvideo om Rock Band fra Gametrailers.com. Han hadde nemlig vunnet en konkurranse der, hvor premien var å spille inn – ja – en musikkvideo om Rock Band.

Litt misfornøyd med utfallet av videoen har han nå laget sin egen versjon av en musikkvideo. Og siden han er en fast leser som gjør det lille ekstra for å lese bloggen min, tenkte jeg han fortjente litt promotering, spesielt når videoen er såpass god som den er 🙂

Sjekk ut hans andre videoer på Vimeo.

Battlefield Heroes – Join the fight

bfheroes-takrasGodeste Jigzaw viste meg en dag en perle av et spill. Det handlet visst om å være på ett av to lag, og deretter gjøre krav på territorier ved å heise sitt eget lags flagg på gitte punkter i en slagmark.

Mistenkelig likt Battlefield-serien, tenkte jeg. Men så var det navnet, da: Battlefield Heroes. En gratis Battlefield-klone som skulle livnære seg på annonser og mikrokjøp fra spillerne. Spillet var i beta-stadiet, men jeg fikk tilgang ganske kjapt etter å ha hørt om det.

Jeg likte det jeg så. Battlefield-stilen var ivaretatt. Grafikken og hele verden var tegneserieaktig. Dette tillater en del merkelig oppførsel i fysikk og egenskaper, og ikke minst en god del humor. For å få et innblikk i hvordan utviklerne tenker seg spillet, kan du se deres siste trailer her:

[flv:/media/trailere/battlefieldheroes_herotrailer.flv /media/trailere/battlefieldheroes_herotrailer.jpg 500 280]

I dag er spillet lansert for alle, og det er bare å laste ned og spille. Hvis du fortsatt er i tvil, kan du se denne videoomtalen fra Gametrailers.com:

[flv:/media/trailere/bfheroes_gametrailersreview.flv /media/trailere/bfheroes_gametrailersreview.jpg 500 280]

Musikken er også helt brilliant, og jeg klarer ikke å få den ut av hjernen: [audio:battlefield-heroes-ringtone.mp3]

Hvis du finner spillet underholdende, så sjekk ut @HeavyMetalJesus og min gruppe; Tøffelbataljonen.

toffelbataljonen-logo…er du tøffel, eller bare gift/samboer eller av andre årsaker ikke spiller så mye som du skulle ønske er du velkommen hit

.

Håper å se deg på slagmarken, soldat! Spillet finner du på http://www.battlefieldheroes.com/ og er helt fullstendig gratis! (krever Windows :-\)

Monkey Island til iPhone

IMG_0106

I’m Guybrush Threepwood and I want to become a mighty pirate!

Slik begynte noe av det som i dag for mange beregnes for å være den morsomste spillserien til dags dato. Humoren og historien er enestående og det treffer helt riktig hver gang.

Hvordan tror du jeg reagerte da jeg så at dette spillet nå har blitt portet til iPhone, med bedre grafikk og lyd? Det tok ikke mange sekundene før jeg hadde det kjøpt (45 kr) og installert. Og her er mitt førsteinntrykk.

Grafikken har fått et kraftig løft, men er tro til originalen.
Grafikken har fått et kraftig løft, men er tro til originalen.
Her er altså hvordan originalen ser ut.
Her er altså hvordan originalen ser ut.

Det første man legger merke til er at musikken har blitt bedre. Ikke lenger lett midi-fil. Og man har tale for alle setninger, og talen er velgjort – heldigvis.

Man styrer markøren ved å bruke skjermen som en musmatte. Dobbeltklikking gjør standard-handlinger som å åpne/snakke/lukke/kikke. Litt uvant, men også dette fungerer flott når man blir vant til det.

Når som helst kan man bytte mellom det klassiske utseende og det nye. Fantastisk!

Utsiden av SCUMM bar - ny design
Utsiden av SCUMM bar - ny design
Utsiden av SCUMM bar - det klassiske designet
Utsiden av SCUMM bar - det klassiske designet

Knappene i bunnen av det nye designet åpner hhv. handlingsvinduet og inventarvinduet.

Handlingsvinduet - ganske lett å forstå? Ja.
Handlingsvinduet - ganske lett å forstå? Ja.

Dette var et flott gjensyn med originalen, og den nye grafikken omfavner jeg glatt. Nå har jeg fått flere timer med god underholdning (samt litt nostalgi) og kan allerede se frem til neste spill i rekken. Stå på, LucasArts!

Kjøp det nå! (iTunes, 45 kr)

Anti-jantelov

Jeg har blitt tagget av Mirakel igjen, og denne gangen går det ut på å gjøre det stikk motsatte av janteloven; nemlig å skryte av seg selv! Det høres ikke veldig lett ut, jeg er da bare en enkel mann.

Anti-janteloven:

  1. Du er enestående.
  2. Du er mer verdt enn noen kan måle.
  3. Du kan noe som er spesielt for deg.
  4. Du har noe å gi andre.
  5. Du har gjort noe du kan være stolt av.
  6. Du har store ubrukte ressurser.
  7. Du duger til noe.
  8. Du kan godta andre.
  9. Du har evner til å forstå og lære av andre.
  10. Det er noen som er glad i deg.

Her er mitt forsøk på å skryte av meg selv for hvert av de ti punktene i listen over.

  1. Jeg har en meget avslappende aura. Barn jeg ikke kjenner godt ser på meg som et tilfluktssted fra sine overivrige tanter og besteforeldre i selskap. Jeg er en trygg havn.
  2. Når jeg kjører bil og har en lastebil 2 meter bak meg i 90-sonen begynner jeg å tenke på hvordan det går om jeg skulle omkomme der og da. Jeg innser da hvor mye sorg som vil bryte ut blant mine nærmeste, og at ingen ting kan erstatte meg.
  3. Jeg er kanskje verdens mest tålmodige person og føler meg trygg på meg selv i nye omgivelser.
  4. Jeg har meget høy moral, og kan stoles på av alle. Jeg får dårlig samvittighet av å finne en 100-lapp på bakken og ikke vite hvem som egentlig eier den.
  5. Jeg fridde til den jeg elsker mest.
  6. Jeg gleder meg til å flytte inn i et hjem jeg faktisk eier. Nå kan jeg gjøre det jeg vil av boring, maling og snekring og virkelig prøve ut mitt potensiale – uten å måtte spørre om tillatelse fra huseier.
  7. Jeg lærer fort og er ivrig til å lære. Jeg trenger bare erfaring, så tar jeg alt jeg skulle møte.
  8. Jeg har fort for å forhåndsdømme, men jeg godtar at vi er forskjellige og kommer overens med alle jeg møter.
  9. Jeg lar ikke stoltheten min gå i veien for å ta imot kunnskap fra andre. Jeg vil gjerne lære, spesielt om jeg blir vist og ikke fortalt.
  10. Jeg vet at min kjære og familie bryr seg om meg, og det er noe av det viktigste for livet.

Det var lettere enn jeg trodde, men jeg syns likevel det er litt flaut med så mye selvskryt. Men det må til! Gjør det selv! Hvis du leser denne så prøv den selv, vel!

Og til Mirakel: Bare fortsett å tagge meg :p Morsomt med litt meme, spesielt i tider da jeg ikke har vært veldig flink til å oppdatere bloggen min. Jeg ser at vi ikke er så altfor forskjellige på mange av punktene.

Ah, disse flyttetidene 🙂

Vakker presentasjon av livet

Dette var en såpass fin video at jeg måtte lage en post om den. Med 60.000 bilder ble denne historien til. Kudos til pågangsmotet deres!

In other news! Nå kan du lett få Zelda-temaet til iPhone via MyMyi i Cydia. Det kom ut i dag, bare jeg som har vært treig med å sende inn.

Det er så forbannet typisk!

Ofte har jeg kjørt veien Kristiansand-Stavanger og tilbake. Kameraet har som oftest vært med. Hvorfor?

Veiene i vest er stygge og svingete. Men du, så vakre omgivelser. Jorder, dyr og flott sol. Men en ting har alltid vært et savn; nemlig en plass å stoppe bilen der det er flott å ta bilde.

Så skjer det rett utenfor Mandal denne gang. En lastebil er så nær meg at jeg kan se de døde insektene i den ene frontlykta. Jeg vil stoppe.

Men se, der til venstre! To rådyr leker seg på jordet. Og se! En stoppeplass rett til høyre! Jeg stopper. Finner frem kameraet. Setter på telelinsa. Sikter på dyrene. Ingenting.

Flatt batteri… Jeg leter febrilsk etter reserve, men ingen å finne. Jeg kan gå nært uten at de blir skremt. Tar opp iphonen og knipser et bilde i sorg.

De bare står der. Den minste leker seg og løper rundt. Så frustrert ble jeg at jeg måtte skrive om det øyeblikkelig.

Og ja; de står der fremdeles…



Gåsehud og tårekanaler

Jeg er en følsom type. Bryr meg om andre. Er for rettferdighet. Men jeg gråter nær sagt aldri. Ikke blir aldri oppriktig lei meg heller, til tross for å se elendigheter i nyhetene. Jo, jeg syns det er fælt, men det påvirker meg ikke.

Kanskje jeg er helt følelsesløs i det ytre? Heldigvis finnes det unntak. Men begge unntakene er basert på fiksjon.

Da jeg kjørte til Stavanger sist, hørte jeg på et album jeg kjenner godt til. Jeg nynnet og plystret med stort sett alle sangene. Og så kom det siste sporet.

Et stort smil kom da jeg hørte hvilken melodi det var. Jeg fikk gåsehud over hele kroppen – flere ganger. Minnene strømmet på, det var helt fantastisk. Gåsehud igjen! Og så skjedde det; jeg kjente øynene bli fuktige.

Det var tydelig at denne melodien gjorde inntrykk på meg. Ikke melodien i seg selv, men alle minnene rundt den.

Hør selv: [audio:rorende.mp3]

Hvis du ikke har hørt den før, så skjønner du nok ikke hvorfor jeg reagerte slik jeg gjorde. Beklager.

Det er én ting til jeg kommer i hu hvor jeg har grått i nyere tid. Filmen Danser med Ulver. Den rører meg hver gang. Jeg kjenner et skikkelig sinne ovenfor soldatene som skyter etter en ulv, og glede da soldatene får sin fortjente straff.

Deretter begynner tårene å bygge på seg rundt alt det triste som skjer. Alt er bare feil med verden. Har du ikke sett den? Se den!

Joda, jeg har følelser. Jeg gråter ikke, men tårekanalene mine eksisterer. Jeg er og en mann, så kanskje det er slik det skal være?