Den andre menneskerasen

Jeg snakker selvsagt om selgere. Selgere med blod på tann. Tenner hvis eneste ønske er å ta tak i deg og suge dine hardttjente penger fra deg. De som er uten skrupler.

Men så har vi den andre siden. De som er selgere fordi de tok den første og beste jobben. Madammen og jeg har opplevd slike denne helgen.

#1. Møbelbutikk. Overlykkelig dame som kom fort som olja lyn i bakhold. Trenger dere noe hjelp? Lyst på kaffe eller te mens dere kikker? Jeg skvatt litt til og takket pent nei. Vi fant ingen møbler som falt i smak.

#2. Skobutikk. Lyse sko er visst i mote. Og det er jo sommer. Eldre dame som var mer enn villig til å hjelpe. Lyse sko? Jo, jeg har noen her… og så forsvant hun. En lys sko legges på gulvet. En til. Enda en. Du, vi ville gjerne sett noen mørke også? spør madammen. Her en en til lys en svarer selgeren.

#3. Møbelbutikk. Vi var ute etter en spesiell sofa. Men ombestemte oss litt. Vi fant nemlig en ny en. Den var bedre. Heldigvis. En kunde hadde vært uheldig. Han hadde kjøpt en sofa som var på lager – NOT! Sofaen hadde blitt solgt rett foran nesen på dem – óg selgeren. Den sofaen hadde vi nemlig sett oss ut aller først.

Sofaen vår er valgt ut. Vi kontakter selger. Pass på at vi ikke gjør samme tabbe igjen sier selger A til selger B. Hele historien om sofatabben kommer for våre ører. Så merkelig. Hva slags stoff er det i sofaen?. Selgeren ser på oss. Vi er tause. Jeg svarer nølende: Ummm… blågrønn?. Hvem spør kunden om stoffet i sofaen? Ånei, jeg ser det forresten her sier han.

Litt frem og tilbake og att og fram så var sofaen kjøpt og betalt. Vi ble henvist til hun som absolutt ikke var selger. Det sa hun klart og tydelig i fra om da selger A spurte henne også om stoffet. Men selger B ordnet lånetilhenger til oss. Og skrev ned alle opplysninger på nytt. Fra meg. Ikke fra arket selger A hadde skrevet ned rett ved siden av.

#4. Møbelbutikk. Ny butikk – nytt møbel. Seng. Vi hadde nemlig sett oss ut en seng og skulle bestille. Hun visste ikke helt hvilken seng det var, så vi kunne vise henne. Den veien sier madammen. Selger løper nermest avgårde. Vanskelig å holde tritt. Sakker litt på farta. Helt i enden sier madammen, hvilket får selgeren til å endre til Racing-gir igjen (det er vel det R-en står for på girstanga?).

Det var en morsom dag. Godt var det. Å dra på shopping er ikke min styrke. Snarere tvert imot. Godt det finnes oppløftende selgere der ute. Kanskje jeg må kategorisere selgere til telefonselgere. De passer godt beskrivelsen om å selge selge selge!

* Bilde: CC av Vitor Lima

Én kommentar til «Den andre menneskerasen»

  1. Morsom histore! Mange tror nok at det er det man skulle gjøre i en butikk – selge altså, ikke prøve å få et nytt salg! En liten, men absolutt ikke ubetydelig forskjell..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *