Kjendisreklame

Reklame er et nødvendig onde i dagens medier. Heldigvis finnes det reklamer som er verd å se i seg selv. Gullfisken er et program som fremhever de gode reklamene som står for seg selv.

Denne gangen kom jeg over en reklame fra Viasat. Den er ikke morsom, men jeg syns det var godt konstruert. De har klippet sammen mange filmstjerner til en felles scene, og det ser rett og slett bra ut.

[flv:/media/movies/kjendisreklame.flv /media/movies/kjendisreklame.jpg 480 330]

Slåsskjempen Takras

Takras BruteAv mangel på annet å skrive om, så kan jeg nevne et lite flash-spill jeg har prøvd. Jeg er litt usikker på om det faktisk er et spill, men moro er det.

Jeg liker tegnestilen. Enkel og skarp. Animasjonene er også kjappe og enkle men ser gode ut. Og man trenger ikke stresse. Bare velge motstander og lene seg tilbake.

Prøv å kjemp mot meg. Tar deg ikke et minutt engang. Velg navn og slåss. Eller endre litt på utseendet. Enklere blir det ikke.

Litt grafikkfeil i skjermbildet. Ser ikke sånn ut ellers.
Litt grafikkfeil i skjermbildet. Ser ikke sånn ut ellers.

Utfordre meg!

Kritikk og dens mottakelse

Vi lever i en verden av frykt. Frykt for terrorisme er én ting. Men jeg tenker på det som står oss nærmere; personlig ukonstruktiv kritikk. Den som sårer. Den som ikke gir noen personlig vekst.

Kritikk mot kroppen din er den mest unødvendige av dem alle, men det er også den som sårer mest. De som kritiserer deg direkte mener jeg har en fordreid sans av virkelighet og er blottet for sunn fornuft. Jeg setter dem i en bås, selv om jeg vet bedre.

Vi er alle skapt forskjellige. Det er din kropp. Vær stolt av den!

Det er så lett å si at man bare skal overse kritikk. Det er lett å godta rådene også. Jeg tar meg selv i det. Uansett hva de sier, så skal du vite at… sier jeg. Eller sier noen det til meg, så takker jeg for rådet, dum som jeg er. Jeg vet det bare er å overse den unødvendige kritikken. I virkeligheten er det noe av det vanskeligste jeg kan møte.

What The Duck - Kritikk

Ord. Kritikk er bare ord. Men ord kan virkelig skade. Stripen over viser dette på en brilliant måte. Man får ros for noe man gjør. Men den ene i hele verden som mener noe annet – den meningen står sterkt. Tenk på hvordan dette slår ut dersom det er personlig kritikk. Ganske ille, hva?

Hva gjør man? Trøstespiser? Lukker seg inne resten av livet? Én ting jeg vet hjelper, er hevn. Hevn er en lumpen følelse. Hevn gagner ingen, sies det. Men den kan annulere personlig kritikk. Den må komme kjapt, og den må være presis, men ikke for sårende.

What The Duck - Kritikk

Men sjeldent ser man slike råd der og da. Etterpåklokskap lenge leve. Men da er det for sent. Tar man hevn da, duker det for fiendskap. Det er langt fra ønskelig.

Hvor går man dersom man er sterkt såret av kritikk? Noen sa en gang til deg: Uansett hva de sier, så skal du vite at… Hvem sa det? Høyst sannsynlig en venn eller i familien. Det er dem man går til.

Man kan søke trøst hos en venn hvis man vil. Prate ut om ting. Føle at man passer inn et sted – til tross for hva som blir sagt om deg. Få det ut! Å lukke inne følelser leder bare til fortvilelse. For deg og dine nærmeste. De ser ikke dine lidelser. Din irritasjon kan gå ut over andre. Det må stanse med deg.

Jeg syns det er vanskelig å prate om det. Men en god venn er der for meg, jeg må bare åpne øynene når det gjelder.

Ikke misforstå denne posten. Jeg har det godt i dag, men har mye i tankene. Dette er bare meg som utagerer litt.

Bilder: http://www.whattheduck.net/

Et par øyeblikk fra annet perspektiv

Scrapping. Inntil et par år siden hadde jeg aldri hørt om det. Så tenkte jeg: høres stress ut. Jeg hadde forsåvidt rett. Men resultatet blir – med mangel på bedre ord – kult!

Renate er ivrig scrapper. Melder seg i konkurranser. Og ikke uten grunn. Jeg blir stadig imponert over arbeidet.

En dag ville hun bruke mine bilder som utgangspunkt. Det ble jeg glad for å høre. Spent på resultatet. Fornøyd! Men hun gir seg ikke der. Nylig kom hun med en nytt layout.

Scrapping - Din indre strid

“Du har en indre strid med deg selv, at det er veldig skummelt å snakke med fremmede. Men nå har du bestemt deg for å gjøre noe med det, og gjort det til årets utfordring”

Jeg blir stadig imponert. Ikke helt meg, men flott uansett. Inspirasjonen var rett på treet. Utfordringen har falt bort – det maktet jeg ikke.

I kjølevannet av gjenforeningen min har hun laget en ny layout.

 

Jeg blir glad når andre bruker mine bilder videre. Da skjønner jeg at andre setter pris på dem. Og stå på, Renate! Dette er noe du helt tydelig kan!

Fototips: Ett bilde, én person, mange i bildet

Me, myself and I

Dette er jo et kjent bilde av meg. Eksperimenterte litt med flere eksponeringer fra samme vinkel. Flere har spurt meg hvordan jeg fikk det til. En av de få gangene jeg kan si: Photoshop! Jeg bruker ikke Photoshop til bildene mine, Lightroom holder i lange baner.

Noe hokus-pokus er dette langt i fra. Man trenger bare kjenne litt til programmet, og planlegge litt. Hva gjorde jeg her?

  1. Satt opp kameraet på stativ, og stilte inn alt. Manuell fokus så den ikke skulle endre seg underveis.
  2. Tok selvutløsermodus, og plasserte meg i bildet. Knips.
  3. Skifte klær, og sette meg selv et annet sted i rommet. Gjenta punkt 2.
  4. Hold på til man er fornøyd. Jo flere overlappinger av seg selv, jo lengre tid å redigere.

Åpne bildene i Photoshop.

  1. Få alle bildene som layers i ett og samme bilde.
  2. Rangér rekkefølgen slik at den personen som er nærmest kamera er på toppen.
  3. Begynn gjerne fra toppen, og lag maske på layeret.
  4. Visk ut/tegn bort omgivelsene rundt personen i masken. Maske gjør det lett å angre om man gjør feil.

Sånn holder man på. Har kameraet stått på samme plass hele veien, er det lett arbeid. Bare litt flisespikkeri her og der.

Bildet nedenfor brukte jeg håndholdt kamera. Mye ekstraarbeid i etterkant å plassere bildene korrekt. Heldigvis har Photoshop en Auto-align-funkskjon som gjør ganske bra arbeid.

Samme prinsipp som over. Organisér layerne for din egen del.

Carpe Diem

Her har jeg gruppert bildene i tre mapper. Venstre, midten, høyre 1 og 2.

Som du skjønner er dette ikke magi. Det krever bare litt tålmodighet. Du trenger ikke være veldig nøyaktig med alle beskjæringene. Verst er det der personene overlapper hverandre med kropp og/eller skygge.

Hadde vært gøy å få hele bildet fullt av folk, men det betyr ekstra mye etterarbeid, og ekstra mange løpeturer for modellen.

Omtale: Coraline (Film)

Coraline Poster

I can’t believe it. You and Dad get paid to write about plants, and you hate dirt.

– Coraline

Dukkefilm. Animasjonsfilm. Stop-motion. Ikke helt lett å bestemme. Men jeg likte Tim Burton’s Nightmare before Christmas, og regissøren returnerer med Coraline.

Denne gangen har de brukt 24 bilder pr sekund film. Det er mye arbeid. Et bilde. Flytte litt på figurer. Ta et bilde… Ikke nok med det; filmen er også i 3D, hvilket betyr et ekstra stereobilde pr bilde. 48 bilder i sekundet!

Men tekniske ting til side, det er ikke det som lager film. Beowulf var gøy alene på grunn av 3D, og var en opplevelse. Jeg håpte på det samme igjen.

Selve 3D-opplevelsen tok en tidlig slutt. Kun innledningen gjorde god bruk av den, mens alt det andre egentlig var et greit tillegg til filmen.

Alt det tekniske var på stell. Historien var… dessverre ikke så god. Det bygde seg aldri opp til noe. Ingen høydepunkt, ingen spesielle øyeblikk. Coraline var veldig bevisst på stavingen av navnet hennes. Men noe spesielt mer hadde det ikke å by på.

Hennes andre foreldre er morsomme - men har knapper som øyne.
Hennes andre foreldre er morsomme - men har knapper som øyne.

Kort fortalt. Coralines familie flytter til et nytt sted. Huset er beryktet. Barn er nemlig ikke trygge der. Coralines foreldre byr på lite spenning, så hun oppsøker det selv. En dag oppdager hun en gjemt dør. Døren leder til en kopi av hennes verden. Der er alt bra. Foreldrene i den andre verden er fantastiske.

[terningkast:09]

Jeg skulle gjerne sett en god film, men dette ble ikke den. Det var vanskelig å sitte stille i setet – rett og slett for ensformig. Rett i nærheten kunne man høre tung pusting. Pusting fra en sovende mann.

Slutten var full av action, men den var lite inspirerende, og passet virkelig ikke inn i den ellers «harmoniske» verden.

Jeg så frem til denne filmen. Men jeg kan nok ikke anbefale den.

Omtale: Star Trek (Film)

Star Trek Poster

Your father was captain of a starship for twelve minutes. He saved 800 lives, including yours. I dare you to do better. Enlist in Starfleet.

– Christopher Pike

Star Trek. Definisjonen på en tv-serie som Gene Roddenberry startet på 1960-tallet. For andre: en religion. Ja, jeg er medlem i Trekkers Norge. Nei, jeg er ikke fanatisk tilhenger av serien, men jeg er veldig glad i den.

Den siste filmen i universet var en vits. En blemme i en ellers god trend av Star Trek-filmer. Og nå går de tilbake til røttene. Tilbake til Kirk, Spock og McCoy. Skuespillerne er nye. Effektene er ikke sammenlignbare.

[flv:/media/trailere/startrek-xi-trailer-3.flv /media/trailere/startrek-xi-trailer-3.jpg 500 280]

Allerede i begynnelsen skjer det noe som ikke skjedde i den verden av Star Trek vi kjenner. Plottet tar en vri fra historien vi kjenner til. En reise gjennom tid forstyrrer hendelsesforløpet allerede før James T. Kirk blir født. Og herfra er historien ukjent.

Personlighetene er de samme. Chris Pine gjør en god rolle som en kjepphøy og dameglad unggutt, og jeg kan lett identifisere ham med Kirk – minus stakatostemmen. Zachary Quinto visste jeg allerede passet perfekt i rollen etter å ha sett ham i Heroes. Og Karl Urban som McCoy var et meget godt valg.

Må man være tilhenger for å nyte filmen? Absolutt ikke! Dette er et friskt pust i serien av Star Trek-filmer. Karakterene lærer man å kjenne gjennom handlingen. Noen dialoger og karakterkjemier er selvsagt egnet for fansen, men dette er god underholdning.

Den nye Spock og Kirk
Den nye Spock og Kirk

J.J. Abrams har virkelig gått inn for denne filmen. Man klarer ikke ta det med ro et minutt. Jeg satt på kanten av kinosetet hele veien, levde meg inn i det. Men én ting må jeg sette fingeren på. Ukritisk bruk av lysskjær (lens flare) – hele tiden. Jeg ble plaget av det. Stilig effekt, men bare til tider. Her var en diode fra bakgrunnen nok til å skape effekten, og det virket som et meget bevisst valg hver gang.

Jeg dro på førpremieren sammen med den gode gjengen i Kristiansand Trekkers. Jeg tror alle var fornøyde, tross den tekniske feilen i kinosalen. De hadde faktisk ikke fått filmen enda. Det ordnet seg med litt forsinkelse, og et lite pauseavbrudd etter 3 akter – hva nå enn det skulle bety.

Hvis man allerede er fan av universet, vær klar for en helt ny serie av filmer/tv-episoder (forhåpentligvis) som du vil like. Er man ikke fan, så vil dette pirre nysgjerrigheten til serien. Det er umulig å ikke bli glad i karakterene. De nye valgene av skuespillerne har vært gode.

[terningkast:18]

Flotte effekter. God historie. Velplassert humor. Spektakulær action. Spennende karakterer. Store overraskelser underveis; noen meget spesielle for fans, noen litt triste.

Jeg vil ha mer! Jeg er nok litt ekstra tilbøyelig å gi god kritikk til denne filmen da jeg er tilhenger av serien. Men dette var bra underholdning.

Eurovision-prognose

Eurovision Moscow 2009
Eurovision Moscow 2009

En ting jeg bryr meg mindre om i dag, er Eurovision. Sist jeg faktisk fulgte med, var da jeg bodde hjemme, og dette var familieunderholdning nummer 1. Ja, det var da jeg gikk på barneskolen.

Så gikk det noen år, og jeg hadde glemt om konkurransens eksistens. For et par-tre år siden ble jeg oppmerksom på det igjen, og skuffet. Ingenting spesielt å følge med på syns jeg.

Nå skal det sies, jeg liker best å ha musikk på øret eller i en god film. Jeg ser ikke musikkvideoer. Noen unntak, dersom det er meget spesielle. Men selv da holder det med én gang.

I år har jeg fått opp interessen litt. Nei, ikke på grunn av Rybak. Eller noen andre artister. Men på grunn av Google!

De har satt opp en stilig prognose på hvem som vinner konkurransen i år, basert på nettsøk om artistene. Selvsagt, dommerne bestemmer mer enn prognosen vet. Men dette fascinerer meg. Teknologi som gjør kjip underholdning gøyere.

Prognose-gadget fra Google

Joda, det er koselig underholdning sammen med de du er glad i (jeg må ro meg litt i land, som den tøffelhelten jeg er). Men i seg selv, liker jeg det bare ikke.

Den personlige banken

Den store skumle UPERSONLIGE banken
Den store skumle UPERSONLIGE banken

Forretninger har skjønt at personlighet det er en fin greie. De fronter seg som bedriften med personlighet, kontra alle andre kjipe bedrifter.

Men dette er jo en bølge alle hiver seg på. Hva vil det si å ha personlighet? Det fant jeg ut av i dag.

Jeg har sjekket lån her og der. Fikk napp i en bank, og jeg skulle ha en samtale. I Stavanger. Den gikk ganske lett, og kundebehandler var meget grei. De trengte bare noe papirgreier/dokumentasjon, så gikk det sikkert helt i orden.

Det føltes nesten ikke som en bank, mer som en som ville hjelpe meg. Det likte jeg. For å foreta kredittsjekk måtte jeg bare lage konto, og da trengte jeg pass. Det hadde jeg ikke med meg.

Da gjenstod det bare å opprette konto i Kristiansand. Klar med pass. Jeg dro til byen i 11-tida.  Ingen kunder i banken. To skranker. Hun ene i telefonen. Er du ledig, spør jeg damen i kassen. Jada, bare kom var svaret.

Dette går kjapt, bare å vise pass og skrive under, så er det tilbake til jobb. Åja, jeg skal se om noen kan hjelpe deg, og løfter av røret på telefonen. Hun spør en mann som er opptatt i et møte. Så det gikk ikke. Men så kom det merkeligste svaret:

Jeg skulle gjerne hjulpet deg, og det tar bare et par minutt, men jeg har ikke lyst å slutte av med det jeg har foran meg nå. Har ikke lyst? Kan du komme tilbake etter 13?

Jeg er litt oppgitt, det tar jo 10-15 minutt hver vei å komme til banken, og det er i jobbtida. Jobbe sent, ja. Men, hun vil ikke hjelpe. Jeg kan enten komme tilbake senere, eller en annen dag.

Kommer tilbake senere, rundt 14. Der møter jeg en staut kar som rekker fram labben for å hilse. *KNUS!* Au, det var håndtrykket sitt, det. Nesten så jeg fikk en tåre i øyekroken. Jeg er faktisk litt øm i lillefingeren fortsatt.

Vel fremme i kontoret så går vi gjennom papirene… dvs. passet mitt. Kjapt gjort. Han viser meg informasjonen på skjermen, og jeg ser navnet hans. Husker ikke nøyaktig, men etternavn er noe som Marselius Barselius. Jeg måtte prøve å ikke le. Ikke lett. Men det gikk.

Så, hva er personlighet?

De ansatte har fritt spillerom.
De er lett å snakke med.
Alle kundebehandlerne (og han mishandleren) er forskjellige.

Jeg vet ikke hva jeg vil foretrekke. Umulig-å-si-kundebehandlere, eller kjipe steg-for-steg-behandlere? Én ting er sikkert. De var lette å snakke med, alle sammen.

X-Men – Opprinnelsen

x-men-origins-wolverine

All the horrible things in your life… Your father, the wars, I can make all this go away. You can live knowing that the woman you loved was hunted down, or you can join me. I promise you will have your revenge.

– William Stryker

X-Men-filmene gjorde noe med meg. Filmer basert på superhelter var til nå bare helt ok. Batman-filmene byttet regissør og skuespiller like ofte som titlene, Turtles var folk i kostymer og Supermann-filmen var egentlig ikke særlig gøye. Jeg skal la være å nevne Electra og Daredevil.

Wolverine
Wolverine fra X-Men 3 over.

Alle hadde kule historier å bygge på. Historier om vanlige mennesker slik som du og jeg, som ved ett punkt i livet – bare på slump – får en form for superkraft; en kraft som kan redde mange liv.

Hvem av oss har vel ikke drømt hvis jeg kunne fly, skulle jeg vært verdens helt, eller hvis jeg kunne reist tilbake i tid, skulle jeg forhindret dødsfall i naturkatastrofer eller tilsvarende? Superkrefter ligger i oss alle, men vi må gjøre det på menneskelig vis – ved å gi det lille ekstra. Men det er ikke lett.

Derfor liker jeg filmer som X-Men. Superhelter med overnaturlige krefter. De kan gjøre det ekstraordinære som ellers er umulig. De kan gjøre en betydning i denne verden. Men i seg selv er det ikke nok. Det finnes selvsagt superskurker. Denne kortfilmen tar hvordan jeg ofte tenker, helt på kornet.

[flv:nemesis_288.mp4 500 288]
Se videoen 'Nemesis' over.

Men det er litt ekstremt å gjøre som dem. Jeg vil ha superkrefter. X-Men-filmene ga meg dette. Mange forskjellige former for styrke. Noen svakheter. Og skurker med andre superkrefter. Det som gjør X-Men spesielt, er at alle mutantene egentlig er skurker – sett fra myndighetenes side. Hvem skal man heie på? De vil det samme: bli godtatt.

Men hva skjedde med superheltene? De er hverdagsfolk slik som du og jeg, men verden er ikke klar for dem. Selvsagt fordi mange har disse kreftene, og noen er uærlige. Bruker kreftene til personlig gagn. Upopulært. Dette gjør disse filmene interessante for meg.

Én av disse heltene er Logan, også kjent som Wolverine. Han er tøff, nesten udødelig, har en uforklarlig metallstruktur gjennom kroppen sin, og sin fortid er total ukjent – selv for ham. I løpet av 3 filmer er det han som bringer handlingen videre. Han hater urett, og er ikke redd for å dø – kanskje ikke så rart.

Men vi får ikke vite hvor han kom fra, hvem han er. Bare hvordan han fikk metallet i kroppen og hvordan han mistet hukommelsen. X-Men: Origins kommer for å rette opp i dette. Vi får vite bakgrunnen til Wolverine. Jeg gledet meg masse.

Se traileren til filmen over.

I forbindelse med Thomas Moens konkurranse skriver jeg ikke en filmomtale denne gangen, men en litt mer utdypende artikkel.

Filmen var underholdende. Den beholdt stilen fra X-Men-filmen. Det mener jeg var bra. Den siste i serien var jeg mindre fornøyd med, men de korrigerte det nå. Logan har den samme humoren, den samme holdningen, men ikke de samme klørne. De er annerledes, mer menneskelig.

Han har opplevd borgerkrigen i USA, første og andre verdenskrig… Vietnam. Men underveis ser han galskapen i det hele. Og hva verre er; han oppdager noe morderisk i en som betyr mye for ham. Han forlater dette, og lever øde på et fjell i Canada med sin kjæreste – som en tømmerhogger.

Fra tegneserien
Fra tegneserien

Fortiden innhenter ham, og han trenger hjelp – motvillig. Veien dit er vanskelig. Han opplever mye brutalt og hjerterått. Man kan forstå hvorfor han har blitt slik han er i X-Men-filmene. Myndigheter hater han helhjertet, med god grunn. Men rettferdighet og tilgivelse betyr fortsatt noe for ham.

Jeg kan anbefale denne filmen for de som liker de andre filmene. Full av usannsynlig action, og du ser nok et par logiske brister. Men historien om mutanter er usannsynlig i utgangspunktet – det overlever man. Det er en god actionfilm uten for mye blod og gørr som visse andre filmer. Det handler jo ikke om blod og gørr, men god underholdning.

Hvorfor fortjener jeg å vinne konkurransen? Jeg skriver filmomtaler. Tjener ikke en slant på det, men jeg gir tilbake til publikum. Å få gratis visning av film på bakgrunn av omtalene hadde vært toppen av fjellet, men effekter hadde virkelig vært inspirerende.

Ja, det hadde vært fantastisk. André, vi trenger en omtale. Kom på pressevisningen av denne filmen! eller Her har du noen effekter å leke deg med til filmen kommer.

Synd at Filmweb faktisk har en iframe for å embedde filmen andre steder. Her kan du se filmen i fullskjerm hvis du vil, akkurat den samme som ovenfor:

[flv:/media/trailere/wolverine.flv /media/trailere/wolverine.jpg 500 265]
Traileren ovenfor bare i større format

Kanskje ikke sjakktrekk å kritisere konkurranseutlyserne, men det er min blogg og min mening. Håper de hører meg og gjør det til en enda bedre tjeneste.

Nemesis-filmen fant jeg her.