TV-Seriene jeg sluttet å se på

Spot-on beskrivelse av Lost-historien
Spot-on beskrivelse av Lost-historien

Av alle TV-serier som er der ute, er det noen som helt klart har skilt seg ut fra røkla; Lost, Heroes, House, CSI og Prison Break for å nevne noen. De hadde kjempegode kriterier for å være en kassasuksess.Men eksempelvis Prison Break og Lost var aldri beregnet til å være mer enn én sesong.

Prison Break sluttet jeg å se på etter sesong 1. Hvorfor? Navnet! De klarer å flykte fra fengslet i slutten av den første sesongen. Hva nå? Jeg har sett litt fra sesong 2, og det er spennende. Men jeg klarer ikke å finne den samme interessen lengre, det er bare så motstridig av hele navnet.

Med Lost kan jeg ikke si det bedre enn Nemi, her er det bare rot, blindveier og lite som skjer.

Og så er det Heroes da. Serien med godgutten Hiro og ellers fantastisk fortellerstil og historie. Sesong 1 var knallbra, sesong 2 var ok, med noe bisarre hendelser. Sesong 3 var hei vi er fra fremtiden og er skurker, og dreper dere i nåtiden som er venner, men vi har aldri eksistert siden vi dreper dere nå, og dere må passe på at ikke verden går under – igjen. Se opp for fortiden, for den vil innhente dere i nåtiden, slik at fortiden blir påvirket i fremtiden, som egentlig aldri skjedde siden du hadde en drømmereise om en alternativ fremtid.

Ja, kjedelig og meningsløst, og man mister tråden fra første øyeblikk. Store serier som bare dreper seg selv. Gleder meg til neste sesong av 24, får håpe de klarer å lage en bedre avslutning denne gangen, dog.

Nostalgi fra de gode WoW-dagene

Da vi hadde Ragnaros på farmestatus
Da vi hadde Ragnaros på farmestatus

Ja jeg snakker om World of Warcraft. Så hvis du har null interesse av det kan du bare ignorere dette 😉 Jeg lagde nettopp en konto på Vimeo, og tenkte å laste opp noen videoer der. Problemet var at jeg ikke fant noen videoer – alt var borte fra disk. Jeg trodde jeg hadde mistet alt.

Men så sjekket jeg hjemmeserveren min, og tok et grundig søk etter videofiler på maskinen min. Og jeg fant mer enn jeg hadde forventet. Eldgamle .3gp-filer fra mine 2004-telefoner med fantastisk videokvalitet, og skjermbilder fra spill som WoW og FFXI.

Dette blir en mimre-post om World of Warcraft, da jeg enda var student, og det var virkelig gøy å spille – altså før noen av tillegspakkene kom ut.

Utforsking med min hunter
Utforsking med min hunter

Det var tider da utforsking virkelig var gøy, og man kunne få flotte øyeblikk som i bildet over. Men som du ser så er det ikke spesielt pent – men det var det den gangen. I dag er det stort sett bare å utforske for å få bragd-poeng og fylle kartet. Før kunne man utforske for nytelsens skyld.

Chrommagus - en fryktelig vanskelige fiende i BWL
Chrommagus - en fryktelig vanskelige fiende i BWL

Før utvidelsespakkene kom ut, bestod hulene av 40-manns-utfordringer. Man måtte altså være hele 40 spillere samtidig, og vi måtte koordinere ting over Ventrilo, og sørge for at alle forstod sin rolle. Enkelte ganger – som med Chrommagus – kunne én persons feil ødelegge for alle sammen.

Dansing med Kaffekoppens venner
Dansing med Kaffekoppens venner

Det gode samholdet gjorde opplevelsen ekstra god. Her med Steffen, Aril, meg, Trond og… jeg mener Morten var Touchie, eller så var han Maaten. Dere får rette på meg 🙂 Alle var i samtale ved hjelp av Ventrilo, og vi hadde det moro med å gå gjennom denne hulen.

Skjermbildet mitt som fikk æren av "screenshot of the day" hos Blizzard
Bildet mitt som fikk æren av "screenshot of the day" hos Blizzard.

Det tøffeste utstyret en druide kunne få, fikk ham til å se ut som en busk. Så jeg gjemte meg i buskaset og tok bildet ovet. Deviate fish er en fisk som hvis du spiser – så blir du om til en pirat. Yarrr!

Å beseire en sluttfiende med lauget var kjempemoro
Å beseire en sluttfiende med lauget var kjempemoro

Det var status å beseire slike fiender, spesielt når de faktisk var utfordrende. Dette er fra en 20-manns-instans, men samarbeid her var fortsatt like viktig, bare litt enklere å få til, når man har litt mer kontroll over situasjonen.

Åpningen av AQ sprengte serverkapasiteten
Åpningen av AQ sprengte serverkapasiteten

Ikke minst var det moro med den nye instansen som kom – An Quirai (?). Bildet viser et mangfold av mennesker som ville få med seg begivenheten. Det morsomme med situasjonen er at ca. ingen fikk det med seg, da serveren falt sammen.

Gode stunder, kan ikke si annet enn det. Her er et par videoer jeg mekket sammen da det fremdeles var moro.


pvc-lauget fra WoW i BWL from André Nordstrand on Vimeo.


Helnøtt – Skjelettilintergjøreren from André Nordstrand on Vimeo.

Dette ble altfor mye bilder for en enkelt post – jeg har visst en tendens for det for tida 🙂 Får heller legge til et bildegalleri under her 🙂

Omtale: Boy in the Striped Pyjamas (Film)

Boy In The Striped Pyjamas Poster

We’re not supposed to be friends, you and me. We’re meant to be enemies. Did you know that?

– Bruno

Plakaten og filmtittel sier igrunnen helt perfekt hva filmen handler om. Kanskje litt for godt om man fulgte med i historietimene på skolen. Det var vanskelig å ikke gjette til seg handlingen her, men det som gjorde det hele litt spesielt, er at alt som skjer, blir fra en 8 år gammel gutts – Brunos – perspektiv.

Settingen er altså under andre verdenskrig, og Berlin er et flott sted å bo i. Brunos far er en soldat, og blir forfremmet. Problemet er at de må flytte ut på landet, nærmere den nye arbeidsplassen. Faren har altså fått ansvaret for å drifte en arbeidsleir for jøder.

Bruno (i brunt) vil savne sine venner
Bruno (i brunt) vil savne sine venner

På landet er det ingen verdens ting å finne på, og Bruno må holde seg innenfor gjerdet til herregården de har fått tildelt. Hans eneste selskap er en rar eldre mann i pysjamas som fikser på ting i hagen, og en ung soldat som er privatsjåføren deres. Hans 4 år eldre søster er ikke særlig selskap, annet enn når han trenger trøst.

Han får absolutt ikke lov til å ferdes på baksiden av huset. Jeg er litt usikker på hvorfor, da det ikke var særlig spesielle ting som foregikk der. Selvfølgelig må han snike seg dit en dag, og finner et vindu til friheten. Han løper som et fly (ref. bildet over) gjennom skogen, og kommer plutselig til et gjerde. På andre siden av gjerdet sitter den en gutt i pysjamas.

Bruno og Shmuel på hver sin side
Bruno og Shmuel på hver sin side

Shmuel er navnet på jødegutten som sitter der, godt skjult bak bruddstein, borte fra nazistenes åsyn. De blir fort venner, spesielt siden Bruno ikke har noe annet å finne på. Men Bruno skjønner lite av hva de gjør bak det gjerdet, og hvorfor alle går med pysjamas. Shmuel vet også lite, men han vet at han har det fælt, og at det er kjedelig på innsiden.

Begge er 8 år gamle, og ingen av dem forstår egentlig hva som foregår. Ingen vet om gasskamrene, og begge tror at deres far er verdens beste. Uskyldigheten til disse to barna er det som gjør handlingen spesiell. De gjør som de blir fortalt, og alt foreldrene deres forteller dem tar de selvsagt som sannhet. Det hjelper lite når foreldrene skjermer dem fra sannheten.

Vennskapet vokser, men aktivitetene er begrenset
Vennskapet vokser, men aktivitetene er begrenset

[terningkast:11]

Problemet med alt dette er at det meste er forutsigbart og lite spennende. Jeg syns til tider filmen trakk ut til å bli noe kjedelig, men jeg samtidig følte jeg at det ble godt fremstilt.

Hvis du ønsker en krigsfilm med mindre vold og direkte fremstilling av tortur slik filmer «pleier» å gjøre, så kan denne anbefales. Men jeg sitter med en følelse av at det var en del de kunne kuttet, og noe de burde lagt mer vekt på.

Den lange natten

Eggspertene på plass. På avstand!
Eggspertene på plass. På avstand!

Den som inntar en festmiddag hver dag, får aldri et godt måltid.

– Thomas Fuller

Det er alltid en unnskyldning for å ha fest, man trenger bare nok folk som er enige den samme tiden. Og når Grimstadfolket inviterer til overdådig mye mat og drikke, må man bare bli med på det. Jeg gjør som den forrige posten i dag, og slenger med bilder fremfor tekst.

Verten for festivitetene
Verten for festivitetene
Jeg antar det var ape-pantomime.
Jeg antar det var ape-pantomime.
Prøvde å ta et bilde av Rikke uten at munnen bevegde på seg!
Prøvde å ta et bilde av Rikke uten at munnen bevegde på seg!
Jeg drakk faktisk vin - og likte det
Jeg drakk faktisk vin – og likte det

Thomas N. stod for det meste av matlagingen, og Ørjan måtte lide seg gjennom minst 30 poteter som måtte skrelles. Stakars! Thomas gjorde som sagt mesteparten, men han tok det som en mann. Etter altfor mye kalkun og tilbehør var det på tide med kaffe og sjokoladepudding/riskrem.

Etter hvert ble utvalget betraktelig nevneverdig
Etter hvert ble utvalget betraktelig nevneverdig
Ørjan er storfornøyd med Singstarprestasjonen sin
Ørjan er storfornøyd med Singstarprestasjonen sin
Husker ikke navnet på henne. Ira? Fra Hellas i hvertfall.
Husker ikke navnet på henne. Ira? Fra Hellas i hvertfall.
"Jeg har gjort dette før"-holdningen
«Jeg har gjort dette før»-holdningen
Huuligan er som en unge... som vanlig
Huuligan er som en unge… som vanlig
Jeg syns dette ble et flott flukt-bilde
Jeg syns dette ble et flott flukt-bilde
Fotografen (mæ) er... bekymret
Fotografen (mæ) er… bekymret

Det ble mildt sagt altfor mange bilder til å få plass til på én eneste post. Såklart går det, men så upraktisk. Jeg får legge de fleste ut på Facebook i stedet. Men ikke bli bekymret, her er to bonusmediasaker.

Trykk på bildet for animasjon
Trykk på bildet for animasjon

Det var en flott fest, og Grimstadfolket har igjen bevist at de er en egen liten rase – en rase som tydeligvis ikke blir moden med det første. Det kom et par folk ekstra innom utover natten. Vant jeg i Buzz egentlig? Husker ikke.

Sluttferien min i 2008

Public maintenance
Merk deg høyden grafittien grenser ved

Dagen er grenseløst lang for den som forstår å verdsette og utnytte den.

– Johann Wolfgang von Goethe

I år hadde jeg ikke stort behov for å ta ferie i slutten av året – mente jeg. Men siden jeg måtte ta ut feriedager jeg hadde tilgode, så ble det ferie likevel. Og jeg har hatt en strålende uplanlagt ferie.

I stedet for å overøse med kjedelige detaljer om hva jeg har gjort, tenker jeg bilder gjør nytten sin like så godt, fordelt på to poster. I slutten av desember tok jeg turen til Stavanger og besøkte Jørgen og Sandra. Togturen bestod av godfilmen The Departed.

Her er noen bilder av turen fra Solastranda. Veldig flott område, og været var knallbra. Jeg hadde bare med meg kit-linsa for denne turen.

Solastranda i solnedgang
Solastranda i solnedgang
Poski i halvgodt lys
Poski i halvgodt lys
Sandra på tur med rosinet i magen
Sandra på tur med rosinet i magen
Jeg var visst også med på turen. Meg foran kamera? Uhørt!
Jeg var visst også med på turen. Meg foran kamera? Uhørt!
Flott turområde - det er Solastranda det
Flott turområde – det er Solastranda det