Ekte blåmandag

Det var i det minste flott soloppgang, om ikke beinkaldt
Det var i det minste flott soloppgang, om ikke beinkaldt

Mandager har rykte på seg for å være en skikkelig drittdag hvor hyppigheten av Murphys lov-tilfeller øker hyppig. For min del merker jeg ikke store forskjeller annet enn at jeg er litt trøtt etter en helg uten normal døgnrytme.

Men i dag var et unntak. Jeg hadde flere ærend innom byen i dag, blant annet lege, bank og fysiobehandling. Jeg har byttet fastlege nå som min forrige tok siste farvel, og byttet like greit til et kontor som var nærmere. Litt usikker på om jeg hadde havnet på rett plass, og tida strakk seg ut. Etter et kvarter så henvendte jeg meg til resepsjonen; og riktig nok, jeg sto på lista. Det var bare en smule forsinkelser. Legebesøket tok meg en time, og selve konsultasjonen 5 minutt.

Så skulle jeg til banken. Tenkte jeg kunne prøve det nye parkeringshuset under Sandens senter, det skal jo være så moderne og flott. Først et par-tre runder ned gjennom spiralen av en vei, og finne en plass etter å ha blitt kvitt svimmelheten. Null problem, her var det rikelig med plass. Da var det bare å trekke kortet.

Kortautomat ute av drift. Ved betaling m/kort vennligst bruk den andre automaten i denne etasjen.
Kortautomat ute av drift. Ved betaling m/kort vennligst bruk den andre automaten i denne etasjen.

Jaja, sånt kan jo skje. I tillegg var det to til automater lenger nede, men jeg aner ikke hvor langt lenger ned i spiralen jeg vil kjøre, så jeg gikk til den andre automaten.

Displayet vekslet mellom "Ta kortet" og "Ute av drift"
Displayet vekslet mellom "Ta kortet" og "Ute av drift"

Argh! Vekslepengerevolusjonen har visst slått til i dag, og jeg har skarve 3 kronestykker i lommeboka. Da får jeg finne meg en annen plass, og finne meg i en ny snurrebassrunde ut av denne parkeringsplassen.

Banken! Den første banken jeg var hos sa bare nei til lån før jeg hadde satt meg ned i stolen. Vel, nesten, jeg satt vel i 10 sekund. Seriøst. Da prøver man en annen bank. Her fikk jeg snakket med ei dame som kort noterte ned hva kriteriene var, og skulle komme tilbake til meg.

Nesten hjemme så ringer hun, og jeg må snu. Lån innvilget. Bare kom innom og henvend deg i resepsjonen. Stress å finne parkering denne gangen, og det er nok av biler som stresser like mye eller kanskje mer enn meg. Endelig kommer jeg til banken.

Her er kølappsystemet i ustand, og folk stiller seg på rekke. Når det først har kommet noen bak meg så fikser de maskinen, og lapper blir trukket. Jeg og tre andre foran føler oss snytt, og står på vårt for å holde vår plass i køen. Endelig min tur! Løper bort til ledig konsulent, så trykker hun på knappen sin. 491 står det.

Beklager, du må vente til jeg er ferdig med denne kunden, hun er i systemet mitt nå. I mellomtiden kaprer jeg en annen konsulent, og hun har denne hyggelige nyheten: Beklager, du må snakke med våre andre konsulenter. Trekk en ny kølapp for andre henvendelser. Ja ok!

Ny lapp, ny kø, ny konsulent. Min tur! Endelig litt hjelp å få. Hun mente nok resepsjonen i 2. etasje… Ett papirkutt senere så var gjeldsbrevet i boks.

I kveld skal jeg til Sørlandssenteret og vinne 30.000 kr. Det har jeg bestemt meg for at jeg fortjener etter en sånn skitdag, og håper de som trekker er enige. Jeg var til fysiobehandling i morges, men det var jeg i det minste forberedt på at kom til å bli smertefullt. C’est La Vie!

Provisoriske kinoløsninger

Jeg sitter ikke på kinostolen
Jeg sitter ikke på kinostolen

Det var under visningen av Max Manus at jeg kom over dette. Jeg hadde plass nr. 29 på rad 10, og jeg er overlykkelig om at jeg ikke hadde plass nr. 30. Her har nemlig kinoen tatt seg friheten til å erstatte et ødelagt kinosete med sin egen finurlige løsning.

Improvisert sitteplass
Improvisert sitteplass

Slik så det altså ut etter at lyset var kommet på. Noen har klart å ødelegge det originale kinosetet, og jeg tviler på at kinoen hadde noen rømningsplan for akkurat dette scenariet. Stolen passet ikke godt inn, og kom ikke lenger bak.

Han som satt ved siden av meg ble derfor nødt til å skille seg ut en god del – og sikkert være til hodebry for de som satt bak ham.

Forstå seg på blenderåpning

Takrasets fotoskole
Takrasets fotoskole
kamerfunksjon
Trykk for større utgave

I den første delen av fotoskolen min så sa jeg at man ikke trengte å tenke noe særlig på blenderåpningen dersom man befant seg på den grønne siden (ref.: bilde til høyre) av hjulet på toppen. Siden vi skal bevege oss over til den gule siden er det viktig å forstå seg på dette, ettersom det vil påvirke lukkertiden og ikke minst sluttresultatet.

I et nøtteskall kan man si at blenderåpningen bestemmer hvor mye som kan fokuseres på på én gang. Men, dette går på bekostning av lyskvaliteten som kameraet klarer å fange opp.

Men, dette blir mye tørrprat, på tide med litt illustrasjoner. Siden mine artistiske egenskaper på datategning ikke er til å skryte av, har jeg lånt illustrasjoner fra wikipedia. For å vise deg litt av viktigheten med å forstå blenderåpningen, har jeg tatt et par bilder med forskjellige innstillinger. Jeg måtte selvsagt justere eksponeringen, men ellers er alt det samme.

Liten blenderåpning Stor blenderåpning Stor blenderåpning 2
Liten blenderåpning Stor blenderåpning 1 Stor blenderåpning 2

Eksempel på blenderåpninger - denne gangen med kamera-data

Som du ser, er det ganske stor forskjell på bildene. Det til venstre med liten blenderåpning har fokus på alt i bildet. Dette krevde lengre eksponering for å kompensere for at det var så lite lys som slapp til. Denne kontrollen er nyttig å ha, da det ikke alltid er hele bakgrunnen du vil fange.

Bildet i midten har stor blenderåpning, og jeg har fokusert på den nærmeste båten. Bildet til høyre er det samme, men med annet fokus. På det første bildet hadde det ikke betydd noe hvor jeg hadde fokus, da fokusområdet hadde dekket alt uansett.

Så hva er egentlig blenderåpning? Se på bildet under. I midten vil du se en veldig kantete sirkulær åpning. Det er blenderåpningen.

Blenderåpningen er den oktantformede sirkelen i midten
Blenderåpningen er den kantformede sirkelen i midten (CC av Christer Johansson)

Du kan sikkert tenke deg at dersom åpningen er veldig liten, vil det komme inn lite lys, og motsatt dersom stor åpning. Det er helt sant, men så kommer det en liten vri som kan være litt vanskelig å bli vant med.  Blenderåpningen går som regel fra verdiene 1.4, 2, 2.8, 4… Jo lavere tallet er, jo større er blenderåpningen.

I de tre bildene over er blenderåpningen henholdsvis f/22, f/1.4 og f/1.4 igjen. Uff, dette ble mye tall. La oss heller bruke litt bilder.

Blenderåpninger
Blenderåpninger

En tommelfingerregel når det gjelder kamera er faktisk at ting kan være motsatt av hva man tror. Når det gjelder blenderåpning, så tenk deg at du har en brøk, og at verdien er nevneren i brøken. Eksempel blenderåpning 1.4 kan tenkes det samme som 1/1.4. Blenderåpning 22 blir da 1/22. Jo større tall i nevneren, jo mindre blir blenderåpningen. Lett å huske det, siden blenderåpningen som regel skrives sånn: f/1.4 eller f/22.

Hvordan bruke

Nå som all den tørre teorien er over, er det på tide å vite litt hvordan man faktisk bruker denne innstillingen. Se på baksiden av kameraet.

EOS 350D oversikt bakside
EOS 350D oversikt bakside (CC av André Karwath)

Her er det et mangfold av knapper på kameraet og tall i displayet. Vi skal fokusere på #2, #5 og #6, samt bruke hjulet som befinner seg rett ved avtrekkerknappen.

  1. Skru på kameraet og ta av linsedekselet.
  2. Sett menyhjulet på det gule området der det står «Av».
  3. Trykk inn avtrekkeren halvveis, og merk deg tallene som står i displayet.
  4. Under strekene til #5 vil du kunne se en markør. Denne bør stå på midten for dette tilfellet. Gjør den ikke det?
    1. Hvis du ikke ser markøren, trykk inn avtrekkeren halvveis.
    2. Hold inne knapp #6 mens du skrur på hjulet ved avtrekkerknappen.
    3. Hvis markøren er til venstre for midten, skru hjulet med klokken, ellers motsatt.
    4. Stopp når den er på midten.
  5. Nå er du klar til å leke med blenderåpningen.

Av står for Aperture priority (don’t ask), altså blenderåpningsprioritet. Du skal ikke trenge å tenke på eksponering nå, selv om du kan overstyre dette som i pkt. 4 over, men det er for en annen gang.

Skru på hjulet og merk deg tallet som står i #2. Dette er blenderåpningen, altså det som står bak «f/». Jo større tall, jo mindre blenderåpning, men mer i fokus. Tallet som står i #1 vil også endre seg – dette er lukkertiden/eksponeringstiden. Også her må du tenke 1/tall. Jo høyere tall, jo kjappere vil det bli. Men! Dersom det står f.eks «1, vil det si ett sekund.

Se hvordan blenderåpningen påvirker lukkertiden. Lukkertiden blir stilt automatisk siden vi har satt den på Av. La oss gå gjennom eksemplene på nytt for å friske opp litt:

Liten blenderåpning Stor blenderåpning Stor blenderåpning 2
f/22 ISO 100 50mm f/1.4 ISO 100 50mm f/1.4 ISO 100 50mm

Eksempel på blenderåpninger

Når du kikker inn i søkeren vil du ikke merke stort forskjell. Men se foran på kameraet, rett ved modellnummeret. Der ser du en liten rund knapp. Hold denne inne mens du skrur på hjulet. Du bør høre en tikkende lyd. Se i søkeren mens du gjør dette. Du bør legge merke til at bildet blir mørkere/lysere mens du skrur, og samtidig kommer mer/mindre i fokus samtidig, avhengig av hvilken vei du skrur.

Resten er opp til deg. Prøv deg frem, og prøv å ta bilder av noe som er nært, men med ting i bakgrunnen. Bytt mellom liten og stor blenderåpning, og sammenlign bildene i etterkant.

Huskeregler

Siden det er veldig mye å tenke på bare med blenderåpning alene, skal jeg sette opp en forenklet oversikt for når man skal bruke hva.

  • Portrett: Høy blenderåpning. Da blir det personen, og ikke bakgrunnen som er i fokus.
  • Stillestående ting i dårlig lys:
    • Har du stativ? Den blenderåpningen du ønsker.
    • Ikke stativ? Høy blenderåpning og det som står om ISO i den første guiden om dette.
  • Bevegelige ting: Samme som over med tanke på lys, men høyere blenderåpning = kjappere lukkertid.
  • Landskap: Lav blenderåpning.

Utenom de få huskereglene er det din kreativitet som bestemmer. Man kan også bruke lukkertiden feil med vilje for å få en stilig effekt.

Lykke til!

Årets nettforløp

Faksimile fra db.no
Faksimile fra db.no

Mer enn noe annet var det kanskje året da nettsamfunn og sosiale medier bråmodnet.

– Jan Omdahl

Dagbladet har laget en mashup av større ting som har skjedd på nettet i løpet av dette året. Jan Omdahl er en av de journalistene som har vist seg aktiv også utenom de ellers tabloide artiklene som preger nettavisene, og han får med seg hva som skjer i de sosiale nettverkene.

Her er noen av overskriftene han har valgt ut:

  • Årets nettfenomen: Twitter.
    • Her er også jeg med, men bruker det mest til å lese, ikke så mye skrive.
  • Årets trend 1: Kampen om din identitet.
    • Her gjelder det å være tidlig ute med å registrere seg på nye tjenester. Jeg har merket at Takras ikke er så unikt kallenavn som det engang var. Selv tjenester jeg er ganske sikker kommer til å feile lager jeg konto hos. *host* qpsa *host*.
  • Årets trend 2: Farvel, anonymitet.
    • Selv om det fortsatt er fantastisk mye anonymitet i kommentarer og foraer rundt omkring om alvorlige temaer, er det merkbar forskjell i år fra i fjor på antallet som ikke er anonyme.

    Lag din egen radiokanal
    Spotify er en kjempeflott tjeneste
  • Årets program: Spotify
    • Dette er programmet jeg sikkert har brukt mest tid på i år utenom nettleseren min, til tross for at jeg fikk tilgang for bare en måned siden. Hvordan er det mulig?
    • Gratis musikk kjapt og greit, og jeg bruker det så lenge jeg er ved en data, spesielt på jobb.
    • Jeg håper de klarer å fortsette slik de gjør, og at det ikke blir for knudrete i fremtiden.
  • Årets söta bror: FRA-loven
    • Svenskene har lov til å overvåke nettverkstrafikken som kommer inn og ut av landet deres. Der havner også våre data, siden internettet er knyttet opp gjennom hele verden.

    Årets DRM-flause
    Spore - årets DRM-flause
  • Årets mest utgåtte på dato: DRM
    • For de uinnvidde: Kopibeskyttelse.
    • Større bedrifter som Electronic Arts lagde blant annet en kopisperre på Spore som var så god at man måtte piratkopiere spillet for å kunne spille det – med en tanke overdrivelse. Men det var fryktelig mange som hadde kjøpt det som lastete det ned i tillegg grunnet dette.
  • Årets comeback: Blogging
    • Nå snakker vi noe mer personlig for meg, ettersom jeg begynte med blogging for fullt i år etter lang tørketid med andre blogger.
    • Jeg har til og med startet enda en blogg med noen venner på awesomephotoblog.com som skal omhandle – ja, foto. Blir nok mer fart i den på nyåret.
    • Jeg har blitt nevnt i samme åndedrag som VG og DB 😀
  • Mine egne observarsjoner
    • Sesam lanserer kartvisning i 3D.
    • Nettjournalistene har kommet frem i det sosiale media.

Det har altså skjedd en god del på nettet i år, og det er stor mulighet for at neste år skal kunne markere seg ytterligere.

Omtale: Max Manus (Film)

Max Manus Poster

Vi skal begge dø.Men det er bare jeg som kan dø med smil over munnen, for jeg vet at vi kommer til å vinne.

– Max Manus

Om det er en film som har skapet mye forhåndsomtaler og forventninger dette året, så er det Max Manus. Historien om norske krigshelter skal gjenfortelles, og når det i tillegg er den dyreste filmen vi har budsjettert her i landet, så er det bakgrunn for forventningene. Men har den klart å levere?

Vi introduseres med aviseroverskrifter akkompagnert av tradisjonell krigsmusikk, og det gir oss mulighet til å friske opp minnet fra historietimene i skolen, eller for de som faktisk opplevde dette. Vi befinner oss så i Finland, og det foregår en dødelig kamp i snøen. Max Manus (Aksel Hennie) våkner så av denne erindringsdrømmen, og ligger skadet i en sykehusseng. Det er tydelig at hans fortid innhenter ham og har satt sine spor i ham.

Max og Gregers før det begynte å bli alvor
Max og Gregers før det begynte å bli alvor

Innføringen er fin, og ikke for dyp. Vi lærer oss ham å kjenne ved hjelp av fortellerstemme og scener som passer til det vi blir fortalt. Han er den som vil gjøre det lille ekstra for å kjempe mot okkupasjonen, og er med på distribusjon av en ulovlig avis. Men han blir kjepphøy og, tatt av tyskerne. Denne gangen slipper han unna ved å hoppe ut av vinduet. Han blir kjent blant motstandsbevegelsen som vindushopperen. Han tar lærdom av dette, og ønsker å gjøre noe mer aktivt enn å lage propagandaaviser.

Mine kunnskaper om Max Manus er dessverre ikke særlig gode, så jeg må bare godta den fremstillingen jeg mottar gjennom filmen. Og jeg sitter igjen med et godt inntrykk av det hele. Max er ingen typisk helt slik vi er vant til å se dem fra Hollywood, han er beskjeden men hevngjerrig. Han drives av å hevne sine falne kamerater, og løper når det blir fare. Han er på ingen måte en kujon – bare et menneske.

En av de farligere operasjonene
En av de farligere operasjonene

Det jeg likte spesielt godt er måten de har klart å fremstille det hele på. Man følger faktisk hvor stor fare de står ovenfor, og filmingen setter oss midt opp i det hele. Jeg kan ikke huske en annen film som har klart å vise virkelig fare på en slik måte, kanskje fordi heltene som regel er overlegne og har overdreven flaks? Dette er basert på en sann historie, så man vet også at noen kan dø – når som helst. Og det vil man ikke.

Spenning, humor og god handling er ord som beskriver dette verket godt. Kameratskapet mellom Max og Gregers Gram (Nicolai Cleve Broch) skildres godt, og kjemien mellom dem er tilnærmet perfekt. De går gjennom alt sammen på godt og vondt, og humoren passer godt inn som avbrekk fra spenningen.

Aksel Hennie (t.v.) og Max Manus
Aksel Hennie (t.v.) og Max Manus

Er det noe å sette fingeren på, så måtte det være sidehistorien om den tyske kommandøren Siegfried Fehmer (Ken Duken) og hans romanse med den norske sektretæren i hans kontor. Den lader opp til noe spesielt, men gjør aldri noe ut av seg. Det viser en mykere side av ham, men når det blir utelatt og glemt, setter spor på helhetsinntrykket.

[terningkast:18]

Forventningsbarometeret var skyhøyt for denne filmen, og jeg vil si at den innfridde. Det var god stil over hele linja, og jeg følte meg en del av handlingen til tider. Bare synd at de ikke viste bilder av de virkelige heltene fra historien sammen med tilsvarende bilder av skuespillerne når det var tid for rulletekst. Jeg satt igrunn bare og ventet på det, men det kom aldri. Jeg har bare én ting å si: denne må du se! Sjekk traileren under.

Kos i dag

Motstandsgruppen
Motstandsgruppen

19. desember, og siste arbeidsdag før jeg tar meg ferie. Neste uke skal jeg ta turen innom banken (hvis de er åpne da) og sjekke om jeg kan få et billån. Det er straks tid for lunch her på jobb, og feriemodusen er i oss alle. Lunchen består av diverse ribbemat og annet snacks som for eksempel ostekake.

I kveld skal jeg se Max Manus sammen med Aril, og jeg ser virkelig frem til denne filmen. Faktisk den første norske filmen jeg ser fram til etter det jeg kan erindre. En fin start på ferien, dette.

Det ble et kort innlegg, men jeg har vært litt fokusert på awesomephotoblog.com de siste dagene. Her skjer det ting bak kulissene, og Marianne har blitt med i gruppa 🙂

Oppdatering: Mye god mat på bordet.

[spoiler]

Den kalde delen av maten som ingen spiste
Den kalde delen av maten som ingen spiste
Det var mer enn dette også
Det var mer enn dette også

[/spoiler]

Omtale: Babylon A.D. (Film)

Babylon A.D. Poster

Look lady, I’m just a delivery boy and to me you’re just a package. I’m not your friend, I’m not your brother, I’m not your boyfriend. In six days I’m gonna deliver you and never see you again. Sister Rebecca is right, we shouldn’t even talk.

– Toorop

Jeg har kommet over en rekke med middelmådige filmer i det siste, og jeg har hele tiden håpet på at den neste filmen jeg ser blir den som bryter mønsteret. Selvsagt er ikke Vin Diesel første grunn til å ha positive forventninger til, men er dette unntaket?

Historien tar plass mange år i framtiden i Russland. Folket der er fattige, og våpen og vold er en del av hverdagen. Toorop (Diesel) er en tidligere elitesoldat som lever som mannen på gata. En dag får han muligheten/blir tvunget til et oppdrag som innebærer å passe på ei dame, og få henne ut av landet, nærmere bestemt New York. Problemet er at det finnes andre som er etter henne.

Han passer på Aurora til han er ferdig med jobben
Han passer på Aurora til han er ferdig med jobben

Det er noe spesielt med denne damen. Hun kan fryktelig mange ting som hun aldri har sett eller hørt om før, og hun klager unormalt mye; som å høre på en urytmisk dryppende kran når du prøver å sove. Jeg ble faktisk fryktelig lei av sytingen hennes – så lei at jeg ga blaffen i om hun døde eller ikke, om det så var på bekostning av å ikke finne ut hvorfor hun var så spesiell.

Diesel er også i sitt sedvanlige selv, og leverer som aldri før. Han klarer ikke å overbevise noe særlig, og plutselig midt i filmen går han fra den røffe og følelsesløse til den lattermilde og koselige. Totalkræsj mot karakteren han egentlig burde være. Det er overhodet ingen grunn til at han skal endre holdning underveis, om ikke sytingen hennes har sprengt hans normal-grenser på et vis.

Helt forhandler med en mektig skurk.
Helt forhandler med en mektig skurk.

Ferden er full av action og «spenning». Regien er ikke av den bedre jeg har sett, men det er historien som faktisk faller pladask. Menneskesmuglere skyter folk som ikke rekker å klatre opp i fartøyet sitt innen 2 minutt, men ei dame som går amok og trykker på alle knappene i fartøyet, hun lar de være i live, og gjør ikke forsøk på å stoppe henne engang annet enn å si «hey» og diverse.

[terningkast:07]
Nei, dette var ikke filmen som skulle bryte mønsteret jeg har havnet i. Historien var svak, og regien ikke særlig bedre. Men slutten kan jeg egentlig bare si én eneste ting om, og jeg bruker vanligvis ikke slike ord: What the hell?! Fryktelig ulogisk og teit.

Bekreftelse av tilstedeværelsen

I mørketider er det også lys
I mørketider er det også lys

Jeg var til behandling tidligere i dag, og det pleier å slå meg såpass ut at jeg må tilbringe resten av dagen i sofaen. Men i dag var det annerledes. Etter å ha skrevet det forrige innlegget, så kjente jeg en fryktelig lyst til å bare komme meg ut en tur. Ikke vet jeg hva som kom over meg, men jeg kom meg ut – og jeg tok faktisk med meg kameraet til tross for dårlige lysforhold.

Hele tiden var jeg i godt humør, og jeg hørte blant annet på Caroline og Gotan Project for å sette en stemning, men jeg følte aldri at jeg klarte å verdsette noe av det. Det ble nok av bilder, og jeg fikk endelig vite hvor greit det var at jeg kjøpte meg et lyssterkt objektiv til kameraet. Jeg hadde nemlig med meg Canon EF f/1.4 50mm-objektivet. Jeg orket ikke ta med meg stativet – det trenger jeg en bedre fotobag til.

Ferden gikk gjennom byens mange julelys, og jeg klarte faktisk ikke å tenke på noen ting. Jeg bare gikk. Forest Gump kommer meg i hu på hvordan det var, han løp jo gjennom de forente stater frem og tilbake. På turen tilbake så kjente jeg en smerte som vokste i nakken – og påminnelsen om behandlingen tidligere i dag kom frem. Jeg vridde hodet kraftig til den ene siden og hjalp til med hånda. Så kom det et knekk.

Alle ting har sine prioriteter i livet
Alle ting har sine prioriteter i livet

I hele 3 sekunder hadde jeg en fornemmelse av euforisk glede, og det var godt. Jeg fikk da vite hvor mye jeg hemmes av hodeplagene mine, og avkreftet at det ikke er mørketidene som er skylden; det er det samme gamle, bare i en annen form. Men takk til Aril for forslag. Jeg har rett og slett vent meg til denne tilstanden på godt og vondt. Men nå vet jeg årsaken til min ikke-tilstedeværelse-følelse, og det hjelper.

Tørketid og tilstedeværelse

Stå still da, menneske!
Stå stille da, menneske! (herfra)

I mangel på lys kommer også mangel på lyst til å fotografere. Jeg tvang meg selv ut forleden dag, og jeg tok 80 bilder til tross for de dårlige lysforholdene. Da jeg gikk gjennom bildene etter å ha kommet hjem, fant jeg ikke et eneste bilde jeg kunne tenke meg å dele med andre.

Det er rett og slett ikke alltid det er greit å ta bilder, og da må man bare godta det, og la være å prøve. Jeg ble faktisk mer skuffet over å ha brukt de timene på å ta «ubrukelige» bilder, enn om jeg ikke hadde gått ut med kamera i det hele tatt. For jeg opplevde ingen ting spektakulært på turen som var verd å fange.

Foruten dette har jeg kommet i en slags automatisk tilstand, hvor jeg ikke helt føler at jeg er tilstede. Jeg bare gjør ting helt automagisk, uten å legge noe sjel i det. Jeg legger mye av skylden på det konstant utslitte hodet mitt, for jeg orker rett og slett ikke å ta noe standpunkt for noe, hverken for det å lage god mat, eller å besvare personlige spørsmål. Jeg kommer med svar, men jeg føler ikke jeg har gjort et gjennomtenkt resonnement, bare et «hva forventes av meg»-svar.

Men jeg har fortsatt humor, og kan lett smile og le. Det er jo det jeg alltid har gjort, bare at nå så sitter jeg igjen med en tomhet etterpå. Håper det bare er mørketida som påvirker meg.