Omtale: The House Bunny (Film)

House Bunny Poster

We could tie our shoes together, our tennis shoes, and we could throw them over telephone wires. Because I see that everywhere and it seems like people would have fun doing that. Like, how hard can you throw? You know what I mean?

– Natalie

En ny stor komedie fra glamorøse Hollywood, eller bare nok en film à la Scary Movie? Anna Faris er hovedrolleinnehaver. Dette lover ikke bra, eller gjør det?

Jeg må innrømme at jeg ikke er en særlig tilhenger av Scary Movie-filmene og den humoren de står for. De er greie nok, men får meg aldri til å virkelig le. Dette er ikke en parodi-film, hvor hemningsløse henvisninger til andre filmer får gjennomgå på utrolig vis, men har faktisk en historie.

Zeta-gjengen begynner å bli populære
Zeta-gjengen begynner å bli populære

Godeste Shelley Darlingson (Faris) har vokst opp i et barnehjem, og blir senere tatt hånd om, og får bo i The Playboy Mansion. Der har hun gjort det hun alltid har gjort, og det er sex og alkohol, og total ignorering av noe som kalles for «kunnskap». En dag får hun brev fra sjefen selv at hun ikke er ønsket der lengre, da hun begynner å bli gammel.

Total fremmed i den store vide verden begir hun seg på søken etter et nytt sted å bo. Hun møter motgang og er egentlig ganske likegyldig til det. Men til slutt kommer hun til et søsterskap av studenter som består av en gjeng jomfru-jenter som mangler all form for sosial intelligens og klesstil.

En ikke veldig intelligent samtale
En ikke veldig intelligent samtale

De skjønner fort at Shelley er en gutte-magnet, og gir henne en «moder»-rolle for søsterskapet. Overraskende nok så går jentene gjennom en forandring, og lærer seg hvordan de kan se vakre ut, og hva de må gjøre for å få guttene til å legge merke til dem. Shelley går også gjennom en forandring, da hun skjønner at hennes mangel på denne såkalte kunnskapen faktisk er til hinder for henne.

Dette har vi sett før! Men stort sett har det handlet om gutter i tilsvarende posisjon.
[terningkast:10]
At det nå er jenter har visst ikke gjort stort for skribentene av denne fortellingen, og både karakterer og skuespillerprestasjoner er omtrent like underholdende som å spise en banan.

Lett underholdning er nok hovedtemaet her. Den er ikke direkte kjedelig, men det er lite nytt som serveres. Denne treffer sikkert de som er litt yngre, og jeg tror ikke den er ment for et særlig modent publikum. Derfor får denne terningkast 10.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *