Nyttårsbilder

Mobilfoto nyttår til 2008
Mobilfoto natt til 2008

De som håper på en god avslutning, ønsker seg en vanskelig begynnelse.

– Emil Baschnonga

Bildet over ble tatt med min iPhone natt til 1. januar 2008, et halvt år før jeg fikk begynt med min fotointeresse. Bildet er fryktelig kornete, men det får med seg selve eksplosjonen. Men hvordan skal man ta bilder av fyrverkeri med et speilrefleks?

Jeg har ingen fasit på dette da jeg aldri har prøvd dette selv, men jeg må bruke det jeg har lært for å legge en plan for dette. Det kan vise seg å være fryktelig feil, for slik det er med månebilder, hadde jeg tatt fullstendig feil om jeg skulle brukt min kunnskap som basis for månebildene.

Det jeg kan gjøre, er å fortelle deg hva jeg forventer vil være riktige innstillinger på kameraet.

Jeg ser for meg to muligheter: lang lukkertid eller kort lukkertid? Begge har sine fordeler og ulemper. Men jeg vil anbefale stativ uansett for denne anledningen, da det er mangel på lys.

Hvorfor bruke stativ
Hvorfor bruke stativ

Lang lukkertid: Fyrverkeri varer gjerne i et par sekunder, og da vil man gjerne ha med seg hele sulamitten, og ikke bare begynnelsen. Lang lukkertid kan gi dette, men «rester» fra starten av eksplosjonen vil kanskje bli forstyrrende elementer mot slutten av eksponeringen.

+ Kan bruke lav ISO
+ Får med seg hele eksplosjonen
+ Får med seg omgivelser
– Omgivelsene kan være i bevegelse
– Eksplosjonen kan bli forstyrrende i seg selv
– Må bruke stativ

Kort lukkertid: Man får kanskje ikke med seg omgivelsene rundt. I bildet over fikk jeg med meg folket på bakken – og det er med på å skape helhet.  Man får kanskje bare med seg en del av eksplosjonen, men den vil i det minste være skarp, avhengig av blenderåpning.

+ Skarpe bilder
+ Kan kanskje unngå stativ
– Trenger høyere ISO
– Kan bli for mørkt

Jeg har som sagt ikke erfaring med dette. Så det er igrunn bare for deg å prøve deg fram. Begynn tidlig, selv på de kjedelige, mindre smellene. Se på resultatet, og se om du ble fornøyd. Prøv med lengre eller kortere lukkertid, lav eller høy ISO.

Lykke til, og gjerne kom med dine resultater i kommentarene under 🙂

Når man møter motgang av motivene

Av og til blir ikke resultatet som forventet
Av og til blir ikke resultatet som forventet

Den som venter på en anledning, taper tid.

– Giordano Bruno

Det er sant, man taper tid ved å vente. Men i fotoverdenen så er tiden noe å verdsette, og ikke minst tålmodighet. Slik som bildet over så var jeg ikke særlig heldig med lukkertiden. Det var fordi jeg var dårlig forberedt for akkurat denne situasjonen.

Jeg satt meg ned for å ta bilder av dem da de satt i rekke på kanten, og jeg gjorde kameraet klart med lav ISO og litt lav blenderåpning for å få med meg alle måkene. Men plutselig før jeg får sjans til å ta et eneste bilde, bestemmer flokken seg for å flakse sin vei.

Da tok jeg bilder i håp om det beste, men da jeg kom hjem, var ikke reslutatet i det hele tatt som ønsket. Hvorfor ble det slik? Jeg tok meg for dårlig tid! Hadde jeg brukt rolige bevegelser hadde jeg nok ikke skremt bort flokken, og jeg kunne fått bildene jeg ville ha i utgangspunktet.

Spesielt med tanke på bilder av dyr er tiden noe man ikke må tenke på. Bare la den gå, og vent til anledningen byr seg. Tålmodighet er som sagt nøkkel her sammen med forberedelser.

Jeg kunne latt vær å ta bildene da de tok på flukt, men da hadde jeg ikke lært av erfaringen hvis jeg ikke hadde tatt det. Man kan aldri ta nok bilder, spesielt ikke i dag med digitale kameraer. Det koster deg ingen ting.

Bli ikke demotivert. Bare kom tilbake en annen gang, gjerne litt bedre forberedt og kanskje med bedre lys.

Omtale: Yes Man (Film)

Yes Man Poster

I do want to take guitar lessons. I do want to learn how to fly. Yes, I would like to learn Korean.

– Carl Allen

Jim Carrey er tilbake med en komedie. Han prøvde seg tidligere på grøssersjangeren, og var ikke like heldig den gangen. Han har plassert seg innen komedie, og han bør nok holde seg akkurat der. Men kanskje hans tid i filmen er forbi?

Carl Allen (Jim) jobber innenfor bank og lån, og hans livsglød er helt borte. Han sliter med å finne på unnskyldninger for å slippe unna ting han ikke orker å være med på, bare for å sitte mutters alene i stuen sin og se på leiefilmer. Han sier med andre ord nei til alt og alle.

En dag blir han nærmest overfalt og overtalt av en eldre kamerat om å gå på et seminar; «Yes! is the new no». Under seminaret blir han nærmest vunget til å inngå en pakt – en pakt hvor han kun får lov til å si ja til alt, om alt. Og herfra begynner en ellevill ferd med overraskelser og nye vendinger på ting.

"Nooooo!"
"Nooooo!"

Selvsagt tenker du nok at ved å si ja til alt, så kan livet ditt utnyttes til det fulle? Du har rett i det, men han følger denne regelen slavisk, ellers vil det komme ulykke over livet hans (ifølge pakten). Hans venner vet hvordan de skal utnytte dette, men heldigvis vil de stort sett det beste, og ber ham bare om ting som vil hjelpe ham på ferden sin.

Han møter nye utfordringer, men møter dem med et smil. Hans liv har rett og slett blitt snudd opp-ned, men han liker hvordan livet går videre, og fortsetter selvsagt å si ja til alt. Stort sett blir han positivt overrasket, og hans liv får sakte men sikkert en liten glød i seg igjen.

"Yes!"
"Yes!"-pakten inngås.

[terningkast:16]

Dette er en hyggelig komedie med mange momenter som varmer hjertet. Og ikke minst har filmen et meget godt poeng i seg, et poeng man kan videre med seg i livet. Man visste nok om dette, men det hjelper å ha sett en slik film. Faktisk sitter jeg og tenker på at det hadde vært spennende å kunne si ja til alt, og tenker ofte tilbake på filmen rundt dette.

Jim Carrey har ikke tapt seg med tanke på komedie, han har bare blitt litt mer seriøs i sinne roller – og det er et positivt trekk i denne sammenhengen. Det er ikke et mesteverk, men jeg sitter igjen med en god følelse. Jeg kan fint anbefale denne.

Bokeh

Bokeh - hva er det?

Det kommer alltid et øyeblikk da du må handle, på tross av din frykt, og hoppe ut i det ukjente.

– Helene Lerner-Robbins

I fotoverdenen er det mengder ord uttrykk som helt sikkert virker fremmed for deg. Jeg møter også en god del uttrykk som jeg aldri har hørt om tidligere. Men da er det bare én ting å gjøre: granske.

Helt fra begynnelsen kom jeg over en Flickr-gruppe som het Bokeh. Jeg skjønte ikke helt hva det var, men en rask titt på bildene ga meg en pekepinn på hva det hele dreide seg om. For å sitere Wikipedia*: en fotografisk betegnelse som refererer til områder som er ute av fokus, i et bilde produsert ved hjelp av et fotokamera.

Et greit – men ikke spesielt bra – eksempel er bildet på toppen. Selv om bildet har fokus på pærene i forgrunnen, er det lysene som er ute av fokus i bakgrunnen som fanger blikket, og det er dette som egentlig er motivet. Lysene i bakgrunnen er nemlig kantete, og de bør være sirkulære. Et bedre eksempel på dette er følgende bilde av Espen:

Random balcony bokeh (© Espen Dalmo)

Hvordan får man til slike bilder? Man setter gjerne blenderåpningen til å bli veldig stor, og nærmer seg fysisk det man ønsker ikke skal være ufokusert. Alternativt kan en telelinse brukes for å skaffe den samme effekten uten å være fysisk nærme motivet.

Jeg har beskrevet hvordan man styrer blenderåpningen i den andre fotoguiden min. Her er det bare å prøve seg fram og se på resultatet. Men poenget er å gjøre det som er ute av fokus til å bli det som utgjør bildet.

Det er vanskelig å forklare. Men en god plass for inspirasjon er Flickr-gruppen Bokeh Wednesday. Lykke til 🙂

* Wikipedia-artikkel pr. 16.des 2008

Den viktige fotofaktoren

Av og til finner motivene deg
En alminnelig knaus ved en søppelfylling.

Tolkning er intellektets hevn over kunsten.

– Susan Sontag

Når det gjelder fotografi så hører man gjerne utsagn som du finner ikke motivene, motivene finner deg. Dette er selvsagt korrekt av og til, men ytterst sjelden så er det dette som er gjeldende. Hvis du ser på bildesamlingen til en profesjonell fotograf, så vil du se en jevn flyt av gode motiver. Tror du fotografen har hatt så mye flaks? Nei selvfølgelig ikke.

Uten å være for krass, så er det oftest de som tar bilder der og da som har slike utsagn. Men for hobbyfotografer og profesjonelle, så må man ut på jakt etter motivene, og gjerne planlegge litt. Jeg er langt fra profesjonell, men jeg begynner å bli fornøyd med enkelte av motivene mine med tanke på komposisjon.

Ofte må jeg tenke ut hvor jeg skal fange bildene, og da tenker jeg på flere faktorer som vær, lysretning og tid på døgnet i forhold til hva jeg ønsker å fange. Når jeg kjører bil, så kikker jeg på områder rundt, og prøver å se for meg hvordan det kan se ut under andre lysforhold, og noterer meg stedet i hodet. Kanskje jeg hadde dårlig tid der og da, eller at lyset rett og slett var feil.

I slike tilfeller så må man komme tilbake. Det kunne tenke seg at det stedet var godt egnet i soloppgang. Da må man sjekke værmeldingen og se om det er overskyet eller ikke den dagen man ønsker å dra ut. Neste dag står man opp tidlig, og er klar på stedet man vil ta bildet fra. Dette kan være spesielt utfordrende om motivet er langs en vei, da det ikke alltid egner seg å stoppe i nærheten for å forlate bilen.

Foto er en hobby, og hvis du ønsker å bli flinkere, så er det bare tre regler ting å huske: øve, øve og øve. Jeg syns det er gøy med foto, for man kan faktisk se progresjonen sin.

Den utvalgte har returnert

Og det var stor glede
Og det var stor glede

Jeg fikk besøk av godeste Soli i dag, akkompagnert av  selveste Tyv fra FFXI-dagene mine. Soli var innom for å si hei over en kopp Löfbergs Lila, og ikke minst få prøvd Castle Crashers når man er flere enn én. Fjolset har spilt solo, og da forsvinner jo hele gnisten ved spillet.

Mens de brukte begge kontrollene mine, prøvde jeg meg på kontrollene fra en Guitar Hero-gitar. Det var ikke fullt så vellykket, og alt ble teit, men jeg kom meg gjennom til slutt.

Vi fant en ny bug i spillet

Det ble ikke tid til å finne på så mye ellers. Nå venter en lengre togtur på meg om et par timer, men det var hyggelig å få besøk av slike positive mennesker (som forøvrig hadde glemt hvor jeg bodde) på en ellers fin dag.

Lang søndag

Nykvernet kaffe er ikke å forakte
Nykvernet kaffe er ikke å forakte

Livet er ikke det værste man har og om lidt er kaffen klar.

– Benny Andersen

Denne ferietiden har vært merkelig. Det har vært skikkelig godt med fri, og dagene har vært både produktive og ikke. Noe av tida har gått med til å stelle med bilen før jeg la den på salg, men det har vært fullt av avbrytelser på veien. Velkomne, heldigvis.

Det har vært noen fine dager, med Munchkin, Star Trek, besøk,  Castle Crashers, god mat og godt selskap. Og jeg ser fram til flere fine dager i Stavanger fram til nyttår.

Hele ferien føles som en eneste lang søndag. Alt er stengt, og alle har planer.

For at bloggen ikke skal stå tom, har jeg skrevet noen fototips hver dag fremover. Ha en fortsatt god ferie for de av dere som har det 🙂

Bil til salgs

Denne flotte bilen er til salgs
Denne flotte bilen er til salgs

Av en god begynnelse blir det en god slutt.

– John Heywood

Nyåret nærmer seg, og det er på tid å si farvel med min gode Toyota Corolla 1.3 XLi ’93. Den har bare vært med meg i to år, og den har ikke sviktet en eneste gang. Men tiden vil det jo sånn, at man går videre til noe nytt.

Så herved erklærer jeg bilen min til salgs, og jeg håper den gleder sin neste eier slik den har gjort med meg. Den har fremdeles mange år foran seg. Les mer på Finn.no.

Typisk unorsk

Sprer vingene for renhet
Sprer vingene for renhet

For de som kjenner meg kommer det ikke som stor overraskelse at jeg ikke liker pinnekjøtt. Det er rett og slett for salt. Ååh, men da har du ikke prøvd vår pinnekjøtt sier du. Jo, sier jeg. Jeg har prøvd oftere enn jeg ønsker, og vet du hva? Det smaker nøyaktig det samme! Sånn er det bare.

Også når det gjelder hel kalkun. Det er for tørt. Ja; jeg blander selvsagt kjøttet med alt det andre som er på tallerkenen og ja, jeg har prøvd deres versjon av hel kalkun. Jeg er uhelbredelig når det gjelder å like kalkun, uansett hvem som står bak.

Men det stopper ikke der. Annen norsk mat jeg ikke syns særlig om: Fårikål (godt med får, men ikke kål), brunost (!) og riskrem. Dette er veldig urnorsk når det kommer til tradisjoner, spesielt rundt disse tider. Så jeg kan kanskje ikke kalle meg for typisk norsk lengre med slike matvaner?

Pinnekjøtt
Pinnekjøtt
Hel kalkun
Hel kalkun
Fårikål
Fårikål

 

Jeg håper ikke matsansene alene er nok til å klassifisere hva som er typisk norsk eller ikke. Jeg er jo veldig glad i språket vårt, spesielt når det brukes riktig.

Oppdateringer bakover

Det er kaldt også for dyrene.
Det er kaldt også for dyrene.

I dag har jeg fått litt hjelp av pappa til å vaske bilen. Jeg lånte igrunnen bare gårdsplassen hjemme for å spare meg for innsyn fra hele nabolaget mitt, og så kom pappa hjem og insisterte på å hjelpe til.

Vi fikk vasket den greit både innvendig og utvendig, men mye gjenstår. Sånt tar tid, og jeg vil at bilen skal ta seg godt ut når jeg skal prøve å selge den. Kommer til å savne den; den har ikke sviktet meg en eneste gang, og vi har brukt mye tid sammen. Den har nok fortsatt mange år foran seg.

I kveld har jeg kjent en liten forkjølelse brygge, og jeg har vært sliten. Da holder man sofaen og setter på en god film. Labyrinth kosta med 30 kr, og den var ikke altfor dum, til tross for David Bowie i meget avslørende strømpebukser.

Hva gjør man så? Jo, man går gjennom gamle filmomtaler og oppdaterer den til å passe til det nye terningssystemet mitt. Det var ikke særlig rom for endringer på terningkastene, men måtte endre på 2 av dem. Ellers har jeg oppdatert bildene til å ligge på min egen server, og støtte for Lightbox-javascript.

Jeg vant forresten ikke 30.000kr i går. Navnet mitt ble ikke nevnt engang. Skuffet. Men jeg fikk prøve meg på Little Big Planet – endelig! Det var ikke lett, og jeg ser at jeg ikke kan spille det alene. For kjedelig for meg. Men to spillere, og kanskje flere = fantastisk.